Problemer med mat

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg tror jeg har noen problemer i forbindelse med spising.

 

I dag kom jeg hjem etter et to ukers besøk hos min bedre halvdel. Går alltid litt ned i vekt når vi er sammen,,, kjedespiser nok mye når jeg er alene Spiste litt lite denne dagen, en brødskive, ca 2 poteter og noe sopp. Så kom jeg hjem og skulle bare ha litt kveldsmat; samtidig som jeg var ganske så sulten (mer enn oppsamlet følelse av sult etter lite mat den tiden jeg har vært borte? muligens, enn faktisk sult). Jeg burde bare ha lagt meg. Spiste litt havregrøt, rester i kjøleskapet (1,5 potet, grønnsaker, litt karamellpudding), og 2 brødskiver. Da var det gjort, og en eller annen alarm gikk av inne i meg - jeg måtte bare kaste det opp. Det kommer ganske lett til meg og jeg trenger ikke å anstrenge meg særlig (tror det skyldtes at jeg slet litt med overspising/oppkast for noen år tilbake, kanskje ca 4-6 år siden. spiste og kastet opp sikkert 10+ ganger i løpet av en dag, noe som varte i sikkert ett år. Før det var det vel muligens mer underspising, gikk ned fra 56kg til 38 på i underkant av ett år, før denne overspisingsfasen slo inn.) Men så fikk jeg på ett eller annet vis stabilisert meg, men forholdet mitt rundt mat/kropp har vært litt turbulent.

 

Ellers vil jeg si at jeg er forholdsvis 'normal' nå for tiden... BMI rundt 19 (ikke at det har så mye å si), driver aktivt med idrett (10-15t/uka). En slik episode som det her skjedde sjeldent i 2017, kanskje 1-2 ganger, mens dette allerede er 2. gang i 2018. Det er dét som bekymrer meg. Er redd jeg skal miste kontrollen flere ganger. I dag var jo ikke særlig ille engang, egentlig... Vil bare ha et avslappet forhold til mat. (Eller, på et vis føler jeg jo at jeg har det, vanligvis, jeg vet virkelig ikke).

 

Dette er jo virkelig et luksusproblem, men samtidig ikke et problem jeg vil fortsette å bære med meg. Noen som har vært i en lignende situasjon? Hva burde jeg gjøre?

Anonymous poster hash: f5d89...a8d

[AnonymDiskusjon]

Kan sikkert legge til at jeg er 19. Det er vel egentlig ikke et veldig alvorlig 'problem', men bare er litt lei av at dette har dominert halve livet mitt snart (føler jeg)... Aldri gått i behandling eller noe. Aldri fortalt det til noen. Moren min visste jo om det litt, noe av det. Og familien min. Vanskelig å overse et slikt vekttap, og også oppkast-periodene (uansett hvor mye jeg overbeviste meg om at ingen la merke til det). Men det var jo ikke akkurat et samtaleemne.

Anonymous poster hash: f5d89...a8d

[AnonymDiskusjon]

Det åpenbare svaret er jo bare å ta seg sammen. Noe jeg også jobber med. Har jo fungert ganske så bra de siste årene. I blant skjer det bare glipper, det er helt normalt?

Anonymous poster hash: f5d89...a8d

[Taurean]

Må få kartlagt livet ditt og finne årsaken til komplekset. Har du vært hos en psykolog eller terapeut med det her, eller nevnt det for fastlegen?

[BuffyAnneSummers]

Er du ekstra stresset for tiden? Kan det hende 2018 har vært ett stressende år for deg så langt?

 

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke bare å ta seg sammen når du har spiseforstyrrelser. Den holdningen vil bare gjøre at du føler skam om da da ikke "klarer å ta deg sammen", for da er det du som feiler... og det er det ikke, det er en sykdom ikke mangel på viljestyrke.

 

Jeg syns det høres ut som du trenger hjelp med dette. Du har hatt perioder med både anoreksi og bulimi, og bruker rensing som en løsning på overspising. Noe gjør at du ikke trives i eget selskap, en tomhet du fyller med mat? Uansett er det noe du bør ta tak i nå når du er ung, det er mye lettere å endre på dette nå enn når det virkelig har blitt inngrodde handlingsmønstre. Du trenger å lære bedre mestringsteknikker så du slipper å ty til mat.

 

Dette er ikke noe du kan eller må håndtere alene. Snakk med legen din eller med helsesøster på skolen, de vet hvordan de kan hjelpe deg videre.

 

Siden du driver så aktivt med idrett som du gjør er vel det noe som er viktig for deg, å få holde på med det og prestere så godt du kan? Vel, om du ønsker å fortsette med det må du ta tak i dette. Selv om det er noe som bare skjer iblant vil det slite på kroppen din, jo oftere jo mer vil det prege deg. Du vil prestere dårligere og få dårligere kondisjon, og etterhvert vil du merke at det ikke er like moro å trene lenger. Pass også på at du trener for å ha det moro og ikke for å brenne flest mulig kalorier, det er lett å ende opp med overtrening om man allerede sliter med kropp og mat.

 

Håper virkelig du får hjelp og finner ut av dette, du er bare 19 og har så mange fine år foran deg. Du fortjener å bruke tjueårene på å utforske, lære, oppleve, elske og leve! Derfor ønsker jeg at du får hjelp med dette nå, så du kan lære deg å håndtere ting på en litt sunnere måte!

 

Hilsen spiseforstyrret førtiåring

Anonymous poster hash: a09f0...21f

[AnonymDiskusjon]

Er du ekstra stresset for tiden? Kan det hende 2018 har vært ett stressende år for deg så langt?

 

 

 

Skolen startet først i dag, så vil si mindre stressende enn vanlig. Men har kanskje en dårlig vane med å stresse meg opp for ingenting

 

Anonymous poster hash: f5d89...a8d

[mushi]

Du må legge inn faste måltider. Spis frokost, lunsj, middag, kvelds + et par mellommåltider hver dag. Da unngår du overspisingen.