Vil en si at programmering er for teoretikere?

[Gjest bruker-378349]

Velkommen,
 
Vil en si at programmering er for teoretikere?
 
Det jeg mener med "teoretikere" kan forklares med et sitat:
 

 

Teoretiker, person som interesserer seg mer for teori enn praksis; i nedsettende betydning verdensfjern, overdrevent spekulativ og upraktisk person, som utarbeider planer uten tanke på deres praktiske verdi.

https://snl.no/teoretiker
 
 
Jeg er veldig interessert i programmering sett "utenfra", men jeg er en praktiker. 
 
Praktiker kan også forklares med et sitat:
 

 

Praktiker, en som benytter kunnskap praktisk.

https://snl.no/praktiker
 
 
Siden jeg er praktiker så er jeg veldig usikker på om programmering er noe for meg, og jeg er redd for å bli lurt av falsk motivasjon. Dersom programmering er for teoretikere, og da tror ikke jeg at jeg har de rette "genene" for å kunne bli programmerer. 
 
Jeg klarer ikke å en beslutning på om programmering er noe som passer meg. I utgangspunktet så liker jeg ikke kjedelig matematikk og fysikk (den typen du finner på forkurs til ingeniør osv), fordi det handler bare om følgende:

• lese
• skrive
• regne
• tenke
• penn
• papir
• pult
• kontorstol

Altså kjedelig skrivebords-teori. Og programmering er vell akkurat slik? selv om det er en PC med i bildet, og at det skjer noe interessant på en skjerm. 

 

Ingeniør, økonomi, jus osv er teoretisk fordi det inneholder så og si kun de 8 punktene ovenfor, mens bygg og anlegg, mekaniske fag, maritime fag er praktisk, fordi du er ute i felten og bygger/produserer/monterer/reparerer ett eller annet ved hjelp av hendene, verktøy og maskiner. Du jobber med noe fysisk som du kan se og ta på direkte. 

 

Jeg er ute etter innspill fra brukere som jobber som programmerere.

 

Takker for svar. 

 

[Marcus Halberstram]

Jeg er ingen programmerer, men bruker det allikevel litt innfor mitt fagfelt. Jeg vil si at en god programmerer i større grad har praktiske ferdigheter, enn teoretiske. Veldig mange flinke programmerere har blitt det ved "learning by doing". Du kan ikke bare lese en bok om programmering, og forvente at du forstår det, akkurat som å lese et kapittel i fysikkboka di om newtons lover. Hvert problem må tilpasses indviduelt, og nær sagt alle, eksperter som noviser, gjør småfeil hele tiden. 

 

 

 

I utgangspunktet så liker jeg ikke kjedelig matematikk og fysikk (den typen du finner på forkurs til ingeniør osv), fordi det handler bare om følgende:

• lese
• skrive
• regne
• tenke
• penn
• papir
• pult
• kontorstol

 

Hvis du har et problem med punktene ovenfor, så eliminerer du >50% av alle potensielle arbeidsplasser. 
Forøvrig virker det som at du har et litt svart-hvitt syn på teori og praksis. Som oftest er det ikke enten eller, men begge deler.  

Endret 28. januar 2018 av Marcus Halberstram

[herbiwere]

Nå tenker jeg at du overtenker dette litt mye...

 

For det første så må du ikke ha fysikk for å bli programmerer, du trenger heller ikke å være direkte god i matematikk. for det andre så er de fleste informatikk-programmering linjene godt nok med kun R1. og 3..: Så og si all høyere utdanning består som regel av den listen du skriver opp. Som med å lage noe fysisk med fingrende; du kan lære noe fort, men å mestre det tar tid.

 

Er så absolutt enig at det å være programmerer så er man mere "praktisk": Du får presentert, eller dannet din egen problemstilling, og så skal du løse denne praktisk ved å utvikle et program/system som nettopp løser det problemet.

 

Sitatet ", som utarbeider planer uten tanke på deres praktiske verdi." stemmer overhodet ikke med det å være/jobbe som ingeniør eller programmerer, for å bare ta noen eksempler.

 

"Praktisk nytteverdi" eksluderer ikke den elekstroniske nytteverdien bare fordi man ikke kan "ta/føle" på den.

 

MEN, det er klart, det er ikke alle som klarer eller har lyst til å sitte stille i timesvis foran en skjerm og ni-pilke etter nåla på havbunnen... og siden du skyr alt som har med den listen å gjøre så kan jeg med sikkerhet si at, i hvert fall utdanningen, ikke er noe for deg :-D

Endret 28. januar 2018 av herbiwere

[Gjest bruker-378349]

Jeg er ingen programmerer, men bruker det allikevel litt innfor mitt fagfelt. Jeg vil si at en god programmerer i større grad har praktiske ferdigheter, enn teoretiske. Veldig mange flinke programmerere har blitt det ved "learning by doing". Du kan ikke bare lese en bok om programmering, og forvente at du forstår det, akkurat som å lese et kapittel i fysikkboka di om newtons lover. Hvert problem må tilpasses indviduelt, og nær sagt alle, eksperter som noviser, gjør småfeil hele tiden.

 

Jeg var egentlig mest ute etter tenkemåten her. Altså for å være en god programmerer så må en ha den samme "tenkemåten" som en trenger i realfag, slik som for eksempel matematikk og fysikk. Altså når du har et komplisert matematisk problem, så må du kunne være en god problemløser for å kunne løse problemet, og den samme tankegangen trengs i programmering.

 

Hvis du har et problem med punktene ovenfor, så eliminerer du >50% av alle potensielle arbeidsplasser. 

Forøvrig virker det som at du har et litt svart-hvitt syn på teori og praksis. Som oftest er det ikke enten eller, men begge deler.

Hadde det vært svart-hvitt så hadde denne tråden vært meningsløs. Programmering ligger mellom teori og praksis, det er derfor jeg ikke klarer å beslutte om programmering er noe for meg.

Endret 28. januar 2018 av bruker-378349

[Gjest bruker-378349]

Nå tenker jeg at du overtenker dette litt mye...

 

For det første så må du ikke ha fysikk for å bli programmerer, du trenger heller ikke å være direkte god i matematikk. for det andre så er de fleste informatikk-programmering linjene godt nok med kun R1. og 3..: Så og si all høyere utdanning består som regel av den listen du skriver opp. Som med å lage noe fysisk med fingrende; du kan lære noe fort, men å mestre det tar tid.

Er klar over at fysikk ikke nødvendigvis er noe opptakskrav. Som jeg var inne på i første svar, så var jeg ute etter tenkemåten som du trenger i fysikk og matematikk, den samme problemløser tenkemåten trengs i programmering. Spesielt i vanskelige algoritmer eller kompleks objektorientert programmering. Trenger ikke å huske regneregler fra fysikk eller matematikk i generell programmering.

 

Er så absolutt enig at det å være programmerer så er man mere "praktisk": Du får presentert, eller dannet din egen problemstilling, og så skal du løse denne praktisk ved å utvikle et program/system som nettopp løser det problemet.

 

Her er jeg litt uenig at du er praktisk der. Der får du igjen behov for den teoretiske problemløser tenkemåten du trenger i fysikk og matematikk. Du må kunne løse tung teori får å kunne "implementere" eller finne ut hvordan du skal løse det problemet. Mitt inntrykk er at det er ikke bare til å sette i gang å programmere. En trenger å vite hvordan det skal programmeres. Programmeringsspråket er bare et verktøy.

 

Sitatet ", som utarbeider planer uten tanke på deres praktiske verdi." stemmer overhodet ikke med det å være/jobbe som ingeniør eller programmerer, for å bare ta noen eksempler.

 

"Praktisk nytteverdi" eksluderer ikke den elekstroniske nytteverdien bare fordi man ikke kan "ta/føle" på den.

De sitatene var ikke så viktige, deres funksjon var kun å vise til en felles forståelse for hva som menes med teoretiker / praktiker for videre bruk i denne tråden.

 

MEN, det er klart, det er ikke alle som klarer eller har lyst til å sitte stille i timesvis foran en skjerm og ni-pilke etter nåla på havbunnen... og siden du skyr alt som har med den listen å gjøre så kan jeg med sikkerhet si at, i hvert fall utdanningen, ikke er noe for deg :-D

Mulig.

 

Har forsøkt å lære programmering på egen hånd. Har faktisk greid å "sette i gang", og holde det gående i en liten periode, men så faller jeg av og det blir ikke gjort noe på en lengre tid, men da er jo syntaksen glemt og en må begynne på nytt igjen.

 

Jeg vet ikke om dette skyldes manglende interesse når det blir vanskelig og kjedelig, eller bare fordi jeg trenger noen til å dytte meg fremover (for eksempel et studie)?

Endret 28. januar 2018 av bruker-378349

[Gjest bruker-378349]

Med for eksempel et maritimt studie, der er det jo mye praksis som simulatortrening i navigasjon, radio laboratorium for GMDSS kurs, en har diverse praktiske sikkerhetskurs IMO60, IMO80 osv. Det er også annet diverse utstyr slik som sjøkart, navigasjons-passer, parallellforskyver osv. 

 

På et slikt studie så er du ikke en skrivemaskin som bare holder på med de 8 punktene ovenfor slik som en er på et forkurs til ingeniør eller et typisk ingeniør studie. Så her er problemet at hvis du har problemer med de 8 punktene og ikke har den teoretiske problemløser tankegangen så er vel kanskje ikke programmering noe for sånne som meg?

Endret 28. januar 2018 av bruker-378349

[Marcus Halberstram]

 

 

Jeg var egentlig mest ute etter tenkemåten her. Altså for å være en god programmerer så må en ha den samme "tenkemåten" som en trenger i realfag, slik som for eksempel matematikk og fysikk. Altså når du har et komplisert matematisk problem, så må du kunne være en god problemløser for å kunne løse problemet, og den samme tankegangen trengs i programmering.

 

Til en viss grad så kan du si at du trenger ferdigheter man ofte finner i andre realfag. Men det er ikke slik at alle som er gode i programmering nødvendigvis er gode i matematikk, og omvendt. Men jeg vil tro at programmeringsferdigheter til en viss grad korrelerer med intelligens, som med matematikk. 

 

Evnen til å løse problemer kan trenes opp, jo mer du arbeider med programmering, desto bedre forståelse får du. Som jeg skrev ovenfor kan man ikke bare lese en bok, man er nødt til å pusle med det på egenhånd og teste om koden faktisk funker. 

 

Det er faktisk ikke rent få av verdens "beste" programmerere som har ingen formell utdannelse, eller utdannelse fra andre fagfelter, gjerne naturvitenskaplige disipliner.

Endret 28. januar 2018 av Marcus Halberstram

[Kikert]

Å definere programmerer på måten du gjør gir ikke mening egentlig. Programmering går fra alt til å holde på med store industrielle maskiner, automasjon, roboter, lage software som f.eks. teksteditorer, nettsider, spill, etc. Det er alt fra en som drar rundt med en laptop og en kabel og fikser ting ute til en som sitter 100% foran skjermen og skriver kode. You name it.

 

Så programmerer kan være praksis eller teori og alt i mellom.

[Gjest bruker-378349]

 

Jeg var egentlig mest ute etter tenkemåten her. Altså for å være en god programmerer så må en ha den samme "tenkemåten" som en trenger i realfag, slik som for eksempel matematikk og fysikk. Altså når du har et komplisert matematisk problem, så må du kunne være en god problemløser for å kunne løse problemet, og den samme tankegangen trengs i programmering.

 

Til en viss grad så kan du si at du trenger ferdigheter man ofte finner i andre realfag. Men det er ikke slik at alle som er gode i programmering nødvendigvis er gode i matematikk, og omvendt. Men jeg vil tro at programmeringsferdigheter til en viss grad korrelerer med intelligens, som med matematikk.

 

Veldig enig der.

 

Hvis man for eksempel sliter med å være en problemløser i matematikk eller i fysikk, så vil man garantert slite med å være en problemløser i programmering. Ikke at dette automatisk betyr at det er en sammenheng mellom matematikk-fysikk-programmering.

 

Evnen til å løse problemer kan trenes opp, jo mer du arbeider med programmering, desto bedre forståelse får du. Som jeg skrev ovenfor kan man ikke bare lese en bok, man er nødt til å pusle med det på egenhånd og teste om koden faktisk funker. 

 

Det er faktisk ikke rent få av verdens "beste" programmerere som har ingen formell utdannelse, eller utdannelse fra andre fagfelter, gjerne naturvitenskaplige disipliner.

Hvordan en har lært programmering (selvlært eller utdanning) det spiller ingen rolle. En kan ha full forståelse for et programmeringsspråk og forstår all syntaks, men programmeringsspråket er bare et verktøy for å kunne løse et gitt problem.

 

På samme måte som et barn vet hvordan en bruker alle verktøyene i verktøykassen og annet elektrisk verktøy, så betyr ikke det at barnet vet hvordan han skal bygge et hus. Her må barnet ha litt praktisk problemløser tankegang for å planlegge hvordan huset skal bygges (hvordan bygges fundamentet, veggene, taket osv).

 

I det hus eksempelet så er det forskjell på problemløser tankegangen, der er den praktisk, mens i programmering så er den teoretisk.

Endret 28. januar 2018 av bruker-378349

[Gjest bruker-378349]

Å definere programmerer på måten du gjør gir ikke mening egentlig. Programmering går fra alt til å holde på med store industrielle maskiner, automasjon, roboter, lage software som f.eks. teksteditorer, nettsider, spill, etc. Det er alt fra en som drar rundt med en laptop og en kabel og fikser ting ute til en som sitter 100% foran skjermen og skriver kode. You name it.

 

Så programmerer kan være praksis eller teori og alt i mellom.

Du er jo inne på noe der. Den 8 punkts-listen var ikke ment for å være global.

[Kikert]

Det forsto jeg, måtte bare få frem at programmering er et enormt bredt felt som omfavner nesten alt som har elektronikk i seg.

 

Hvis man for eksempel sliter med å være en problemløser i matematikk eller i fysikk, så vil man garantert slite i programmering.

 

Det er feil. Matematiske og fysiske problemer er ikke det samme som kodeproblemer. Det er ikke uvanlig at folk som regelrett hater matematikk i sin rene form elsker programmering.

Endret 28. januar 2018 av Soseks

[Gjest bruker-378349]

 

Hvis man for eksempel sliter med å være en problemløser i matematikk eller i fysikk, så vil man garantert slite i programmering.

 

Det er feil. Matematiske og fysiske problemer er ikke det samme som kodeproblemer. Det er ikke uvanlig at folk som regelrett hater matematikk i sin rene form elsker programmering.

 

Virkelig?

 

Når jeg tenker på teoretisk problemløser tankegang som en får behov for i matematikk eller fysikk, da sikter jeg ikke på hvordan du skriver opp regnestykkene og regner ut uttrykkene og bruker regnereglene underveis sekvensielt.

 

Jeg er mest ute etter på å bruke den teoretiske problemløser tankegangen på å tolke oppgaven. Hva spør de om? hvordan kan jeg finne ut av hva de spør om? Tenk for eksempel noe innenfor optimering i vanskelig matematikk.

 

Eller vi har en veldig sammensatt oppgave innenfor fysikk, det finnes ingen rett frem løsning på oppgaven. Her må en bruke den teoretiske problemløser tankegangen.

 

Kort oppsummert med et enkelt eksempel fra fysikk:

1. tolk oppgaven
2. sett opp en faktaboks med alle tildelte opplysninger (direkte og indirekte gitte opplysninger)
3. tegn figur
4. sett inn opplysningene
5. finn ut hvilke lover / formler som er relevante
6. Konstruer et sammensatt uttrykk/likning (!) gjerne med faktorisering, innsettingsmetoden, kvadratsetninger osv, ved hjelp av de lovene / formlene
7. nå har vi en eller flere likninger med en ukjent
8. omform likningen, løs likningen med hensyn på den ukjente
9. fysikken er over, resten er bare matematikk, sett inn tall for alle konstanter og variabler
10. kjør det på kalkulator
11. oppgi et tekstsvar med gjeldene siffer og usikkerhet

Det er et klassisk eksempel på en sånn teoretisk problemløser tankegang i fysikk, og det som er merket med rødt er spesielt utfordrende. Det var ikke en sånn enkel oppgave en bare kunne ta på en kalkulator. Og du fikk heller ikke oppgitt et uttrykk som du måtte løse, du ble nødt til å konstruere uttrykket selv, noe som er spesielt vanlig med bevaringlover.

 

Regnereglene var bare verktøy i verktøykassa, fullstendig ubrukelig uten den "teoretiske problemløser tankegangen". 

Endret 28. januar 2018 av bruker-378349

[Vardark]

Dette handler vel ikke egentlig om teoretisk vs. praktisk. Programmering kan være både teoretisk og praktisk. En ren teoretiker med interesse for programmering, sitter på et universitet og forsker på syntaks, kompilering og språkparadigmer. Praktikere jobber i industrien og lager apper, nettsider og dataprogrammer.

 

Programmering involverer mye tenkearbeid, og det er vel det du er skeptisk til. Jeg er IT-konsulent, og kan fortelle litt om dagen min. Vi har en interaksjonsdesigner som tilbringer tid med kunden og kartlegger deres behov og ønsker for programmet vi skal lage. Designeren lager deretter skisser og definerer brukerhistorier, som jeg får. «Administrator skal kunne åpne dokumenter og se en graf over antall visninger,» kan jeg få beskjed om. Første steg for min del er å velge teknologi som kan løse oppgaven. Benytter vi noen graframmeverk i systemet fra før? Finnes det noe gratis, eller må jeg få prosjektleder til å hoste opp penger til en lisens? Kan jeg lage det fra scratch selv? Når teknologien er valgt, er det på tide å sette seg ned og kode. Det er det jeg gjør mest. Skrive. Prøve. Feile. Prøve igjen. Til slutt har vi den funksjonaliteten kunden ønsket seg. Så får jeg en ny brukerhistorie, og det er på'n igjen.

 

Vil du finne ut om dette er noe for deg, må du bare prøve. Du kan bestemme deg for at i februar skal du lage en app til mobilen din. Det er helt gratis, og koster kun tid.

[herbiwere]

Dette er hva du kan gjøre sekvensielt;

 

Optimer 11. punkts listen din.

Definer algoritme med dine egne ord.

Gjør rede for og tolk dine egne ord mtp syntax og semantikk.

Samkjør dine egne ord av algoritme med din 11. punktsliste.

Hva har du selv kommet frem til nå?

Endret 28. januar 2018 av herbiwere