Den store Idé

[Rune48]

Det var en liten landsby hvor folk levde i fred og ro, de drev gårdsbruket sitt og levde lykkelige. De var svært gjestfrie og gavmilde med hverandre.

 

Så kom det en mann på besøk til de, han hadde hvite klær på seg. På kroppen sin hadde han et belte hvor det hang en stor bok, på siden hang det bjeller som klang når han gikk, på den andre siden hang det små dingser som tilhørte "Den store ide", det var mange ting som hang på beltet.

 

Så kom mannen i de hvite klærne inn på gården og spurte de som var der om ikke de hadde lyst til å lære om "Den store idé". Menneskene var stille og ydmyke.

 

Så sa mannen i de hvite klærne: "Vil dere lære mer om den store ide om å bli et godt menneske?"

 

Menneskene var ydmyke og stille og var bittelitt skeptiske til hva det skulle være for noe, de var jo allerede gode og behøvde ikke en ide om å bli god.

 

Så sa mannen i de hvite klærne "Dersom dere tar imot min ide, min store bok og alle de små ting som tilhører alt det, så vil dere lære dere å bli gode mennesker, i form av en idé"

 

Menneskene bestemte seg for å ikke ta imot den store ide og den store boken og de små ting som fulgte med, de var allerede gode og hadde ikke behov for det.

 

Mannen i de hvite klærne sa: "Dersom du tar imot godhet som en idé så kan vi utføre mirakler innvendig"

 

Noen av folkene tok imot godhet som en idé og de begynte å våkne opp til ideen. Da noen av de begynte å synde, så kom de tilbake til ideen om godhet, og de tok da frem teppet og begynte å be, fem minutter senere la de ideen bak seg for en stund.

 

De hadde også blitt meddelt en "formel" for å komme tilbake fra synden, formelen var del av den store idé og var en godt bevart hemmelighet i tusener av år.

 

Mannen i de hvite klærne hadde personlig utviklet formelen for å bli god igjen.

Endret 28. januar 2018 av Rune48