Jenter vil ikke være sammen med meg pga. jeg ikke har noen venner.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er 25 år og mistet alle vennene mine for noen år siden i en sak hvor jeg ble dømt for noe ang. penger. Alle mistet tillitt til meg og mange visste ikke hvem jeg egentlig var etter at nyheten kom ut, derfor distanserte de seg fra meg. Jeg ble bitter fordi ingen av de såkalte vennene mine støttet meg i perioden etter når jeg var depressiv og suicidal. Så jeg slettet de fra alt og fjernet meg helt fra dem.

 

 

Da endte jeg opp totalt venneløs og har kun min bror og foreldrene mine som jeg har kontakt med.

Har blitt kjent med noen jenter via datingapp og møtt dem, etterhvert som vi blir kjent skjønner de jo at jeg faktisk ikke har noen venner, og det er tydeligvis veldig turn off for de. Når de har spurt hvorfor har jeg sagt sannheten, men det hjelper lite fordi de tydeligvis vil ha en utadvendt fyr med stort nettverk. Jeg er også i utgangspunktet litt rolig og sjenert.

 

 

Er dette noe dere jenter kjenner dere igjen i? Vil dere helst være sammen med en fyr som har et bra liv med mye folk rundt seg?

Anonymous poster hash: b319e...87e

[LabWeiler]

Sier litt om de jentene du har møtt, i mine øyne...

[Taurean]

...

Endret 28. januar 2018 av Taurean

[Emancipate]

[AnonymDiskusjon]

Det nytter ikke å sitte inne og kope… Kom deg ut, vær sosial og omgjengelig; bli en person som er interessant å være med.

 

For å snu litt på det: ville du vært interessert i å tilbringe tid med en Viggo Venneløs som bor hos foreldrene sine og som attpåtil har en dom på seg?

 

Rolig og sjenert er ikke noe problem; asosial og/eller manglende antenner er et problem. Fiks det.

Anonymous poster hash: 0e3b0...28e

[AnonymDiskusjon]

Det jeg synes er utfordrende med menn som ikke har noen venner, er at jeg aldri får være alene hjemme fordi han alltid er hjemme og har aldri noen planer, med mindre jeg legger avtaler om noe eller hvis jeg tar han med på sosialt sprell med mine venner.

Anonymous poster hash: cedbe...ad8

[oscrue10]

Dette er ikke kvalitetsdamer, så egentlig ikke noe stort tap. Men skjønner jo at du blir usikker på om dette vil gjøre det veldig vanskelig for deg.

[Gjest Slettet-376f9]

Du må finne ut hva som egentlig er problemet ditt. At du ikke har noen venner, eller at du har en dom for «noe ang penger».

[galmorth]

Å være i et forhold med en partner som ikke har noe form for sosialt nettverk kan være veldig krevende for den andre parten.

Min erfaring var veldig negativ og kommer nok til å tenke meg om fem ganger før jeg begir meg ut på lignende igjen.

[toth]

Er du sikker på det er mangelen på venner, og ikke det at du er straffedømt som skremmer dem vekk?

[Northcool]

Hei.

 

Kjenner meg litt igjen her da jeg er introvert og dermed lite sosial. Over tid har det resultert i litt skrantent nettverk, men det plager meg ikke og jeg har faktisk ikke opplevd at det har vært uttalt som noen stor utfordring for kvinnene i mitt liv. Dvs det er en sannhet med modifikasjoner for det er EN som har trukket frem nettopp det poenget at jeg blir litt krevende og får jeg for store forventninger til partner pga denne ''ubalansen'' i mitt liv. 

 

Har ikke hørt noe om det verken før eller siden, men ser at det blir ekstra viktig å sysselsette seg med egenaktiviteter hvis man har lite nettverk og litt mye fritid. Heldigvis er jeg av typen som er praktisk anlagt og bruker mye tid på restaurering av hus o.l. så jeg har knapt tid til kvinnfolk  

 

Begynn på treningssenter er min anbefaling. Da kommer du deg ut, møter nye folk og kommer i bedre form med dertil bedre selvtillit etc  

[AnonymDiskusjon]

Jeg har ingen venner,

 

Min samboer er min beste venn, selv om vi har lite til felles utenom syn på hvordan vi vil leve og tilbringe livet så har vi hver våre hobbyer 

 

Hun undres ofte hvorfor jeg ikke har venner. Når alle hennes venner og kjærester liker meg og vil omgås meg ofte

 

Men jeg anser ikke de som "mine" venner da jeg ikke møter de utenom med min samboer, gode bekjente går de for meg

Det at jenter sier de sliter fordi de ikke får "huset" for seg selv er en sløv grunn for å innse og godta problemene de har i forholdet sitt

 

 

Jeg var egentlig klar for å leve livet alene.. Tanken om det gjorde meg bare litt ukomfortabel med tanke på hvordan det vil se ut fra utsiden og fra min familie sitt ståsted, 

 

Så jeg dro på en ferie alene faktisk..Var der en ukes tid og en av dagene satt jeg i en bar og en norsk jentegjeng kom valsende inn, da kom jeg i snakk med en av jentene og derfra startet vår reise sammen,

 

Hun skjønte ikke at jeg hadde venner siden jeg sa jeg hadde "mistet " de der nede den dagen, og i Norge så møtte jeg henne alene på byen frem til vi ble bedre kjent

 

Når jeg da kom ut med at jeg ikke har venner ble hun nok forfjamset og litt sjokkert hun har jo selv en vennegjeng på over 10 stk, Jeg virker så absolutt ikke som en introvert, men jeg er nok det.  Jeg behøver ikke venner for å ha det bra i livet mitt, men skal ikke se bortifra hvis jeg hadde møtt noen som hadde samme interesser som meg og tar livet med ro slik jeg gjør.. så hadde det sikkert vært fint å kunne ha noen å prate med,, men igjen  ikke noe jeg føler jeg trenger ^^

 

Så saken er vel den, Du møter nok en dame som vil akseptere deg for den du er

Nå vet jeg ikke hva dommen dreide seg om, men må vell nesten være rimelig alvorlig ettersom ingen ville ha kontakt med deg igjen.  Noe som er forståelig for mange, jeg ville heller ikke omgåts med en "venn" som potensielt stjeler penger fra meg eller prøver å lure meg. Da er man ikke en venn i mine øyne

 

Så du har nok litt å lære av dine feil, aksepter deg selv før du ønsker å bli akseptert av andre

 

 

Anonymous poster hash: c4442...01c

[Northcool]

 

Jeg har ingen venner,

 

Min samboer er min beste venn, selv om vi har lite til felles utenom syn på hvordan vi vil leve og tilbringe livet så har vi hver våre hobbyer 

 

Hun undres ofte hvorfor jeg ikke har venner. Når alle hennes venner og kjærester liker meg og vil omgås meg ofte

 

Men jeg anser ikke de som "mine" venner da jeg ikke møter de utenom med min samboer, gode bekjente går de for meg

Det at jenter sier de sliter fordi de ikke får "huset" for seg selv er en sløv grunn for å innse og godta problemene de har i forholdet sitt

 

 

Jeg var egentlig klar for å leve livet alene.. Tanken om det gjorde meg bare litt ukomfortabel med tanke på hvordan det vil se ut fra utsiden og fra min familie sitt ståsted, 

 

Så jeg dro på en ferie alene faktisk..Var der en ukes tid og en av dagene satt jeg i en bar og en norsk jentegjeng kom valsende inn, da kom jeg i snakk med en av jentene og derfra startet vår reise sammen,

 

Hun skjønte ikke at jeg hadde venner siden jeg sa jeg hadde "mistet " de der nede den dagen, og i Norge så møtte jeg henne alene på byen frem til vi ble bedre kjent

 

Når jeg da kom ut med at jeg ikke har venner ble hun nok forfjamset og litt sjokkert hun har jo selv en vennegjeng på over 10 stk, Jeg virker så absolutt ikke som en introvert, men jeg er nok det.  Jeg behøver ikke venner for å ha det bra i livet mitt, men skal ikke se bortifra hvis jeg hadde møtt noen som hadde samme interesser som meg og tar livet med ro slik jeg gjør.. så hadde det sikkert vært fint å kunne ha noen å prate med,, men igjen  ikke noe jeg føler jeg trenger ^^

 

Så saken er vel den, Du møter nok en dame som vil akseptere deg for den du er

Nå vet jeg ikke hva dommen dreide seg om, men må vell nesten være rimelig alvorlig ettersom ingen ville ha kontakt med deg igjen.  Noe som er forståelig for mange, jeg ville heller ikke omgåts med en "venn" som potensielt stjeler penger fra meg eller prøver å lure meg. Da er man ikke en venn i mine øyne

 

Så du har nok litt å lære av dine feil, aksepter deg selv før du ønsker å bli akseptert av andre

 

 

 

Anonymous poster hash: c4442...01c

 

Hvor i landet holder du til og hvor gammel er du? 

[LMH1]

Vel finnes jo jenter\damer som ikke gidder å snakke med menn som ikke har høyskole eller fremstår som kranglete eller har lite peiling.

 

Så man må vel bare leve livet, finnes sikkert noen som vil være venner med deg også.

Det som er mest irriterende syns jeg folk ikke er ærlige, greit man kan ha dårlig bakgrunn i livet, men betyr ikke man er dårlig person av den grunn. Hvis man vil være ærlig og åpen er man mye bedre en folk som ikke er det. Som liksom må pynte på sannheten eller lyve for å bli likt. Og man finner senere ut personen lyver ekstremt mye.

 

Noen kutter kontakt hvis man spør litt for mye privat spørsmål i starten eller er litt irriterende.

Det sier litt om folk, de folkene som er gode prøver å bli venn med alle og gjør et forsøk å prøve å bli kjent med andre, de som ikke gjør det er det mest synd på. Kanskje man ikke trenger å bli venn med tiggere og slikt, men ellers. For er jo gøy å vite hvordan andre har det?

 

Men jeg innrømmer selv har truffet en del drittunger som er kun tar igjen og irriter tilbake.

Spør man dem hva man skal snakke om sier de bare de vil kun irrritere tilbake. Er bare å styre unna slike.

 

Selv ser jeg ikke grunn for du må være anonym, men det er ditt valg.

 

Men jeg syns selv det er vanskelig å skaffe damer selv, menn er lettere å bli venner med.

kanskje jeg heller skal satse på robot:

 

 

For da blir det lite følelser og lite problemer. godt mulig det blir fremtiden?

For slike roboter kan vaske klær\vaske huset uten å irritere seg over det, damer\jenter vil nok mene menn bør også gjøre det.

Endret 31. januar 2018 av LMH1

[kjetilkl]

Vel finnes jo jenter\damer som ikke gidder å snakke med menn som ikke har høyskole eller fremstår som kranglete eller har lite peiling.

 

Noen kutter kontakt hvis man spør litt for mye privat spørsmål i starten eller er litt irriterende.

Så du synes egentlig det er litt rart at jenter ikke vil være sammen med menn som fremstår som kranglete og/eller er litt irriterende?

[gulpetter]

 

For å snu litt på det: ville du vært interessert i å tilbringe tid med en Viggo Venneløs som bor hos foreldrene sine og som attpåtil har en dom på seg?

 

 

Kjem an på dommen, men ja, kvifor ikkje? 

[LMH1]

Så du synes egentlig det er litt rart at jenter ikke vil være sammen med menn som fremstår som kranglete og/eller er litt irriterende?

Vel det handler vel å godta litt, og si fra på en god måte. Enkelte er barnslige tilbake det blir noe annet?

 

Men tråden handler vel mest om å prøve å være ærlig og samtidig prøve å bli kjent\bygge vennskap.

Fleste vil styre unna folk som begynner å si det mest negative om seg selv. Og tro forstempelet er mye verre en det det egentlig er.

Så enkelte ganger kanskje greit å bli litt kjent først før man sier ting som er litt personlig også.

[Løgn]

Alle mistet tillitt til meg og mange visste ikke hvem jeg egentlig var etter at nyheten kom ut, derfor distanserte de seg fra meg. Jeg ble bitter fordi ingen av de såkalte vennene mine støttet meg i perioden etter når jeg var depressiv og suicidal. Så jeg slettet de fra alt og fjernet meg helt fra dem.

Det var du som førte dem bak lyset, ikke omvendt. Du sier selv at de ikke visste hvem du var. Det var fordi du skjulte hvem du var fra dem.

 

Deretter fornektet du sannheten, la skylda på dem, og isolerte deg.

 

Rent objektivt sett er ikke dette gode egenskaper. Det er ikke sikkert at jentene analyserer deg på denne måten, men det er sikkert at utfallet ville blitt det samme. En person uten venner er som regel dysfunksjonell på et eller annet nivå. Det er ikke nettverket som er det viktigste. Det er å finne en forholdsvis normal person som ikke lever et kriminelt liv i hemmelighet, og som ikke er sosialt utstøtt.

 

Er dette noe dere jenter kjenner dere igjen i? Vil dere helst være sammen med en fyr som har et bra liv med mye folk rundt seg?

Svaret på dette er "ja, fordi det er en enkel måte å forsikre seg om at fyren er omgjengelig og normal".

[AnonymDiskusjon]

Hvor i landet holder du til og hvor gammel er du? 

 

 

 

Holder til i Oslo og er 25 ^^

 

 

 

Anonymous poster hash: c4442...01c

[valen]

jeg trodde man i begynnelsen av dating prøvde å bli kjent med hverandre. skjønner ikke helt hvorfor dere fokusere på hverandres venner.

ser poenget til personene over her at det kan bli litt mye dersom man ender opp med å alltid være sammen men dette kan enkelt justeres på ved å skaffe seg en hobby eller to. trenger ikke være hjemme sammen bare fordi man ikke har venner.