Kenneth Henrik Olsen Skrevet 27. januar 2018 Del Skrevet 27. januar 2018 Det positive er at det er enighet om at CO2 må reduseres. Og at det belyses årsaker, også i biodrivstoff som har negativ påvirkning på atmosfæren . Palmeolje er et meget omstridt produkt . Er det virkelig slik at man må hugge skogen for å nå fruktene ? Da er det i praksis ikke en "Fornybar Ressurs" som forsås å høste avlinger hver sesong . Å gro en skog tar en mannsalder. Det er mange andre kilder til Bio drivstoff. Raps, som kan høstes hvert år, derfor fornybart. og WVO, Waste Vegetabile Oil fra storkjøkken . Artikkelens kritikk retter seg med rette til Palme olje. Produsentene av Palmeolje Malaysia og Indonesia har rykte av å korrupt karakter, har jeg hørt av folk som har vært der på ferie. Burma og Thailand inkludert . Det er relevant for kjøperen . 1 Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV Skrevet 27. januar 2018 Del Skrevet 27. januar 2018 (endret) Det positive er at det er enighet om at CO2 må reduseres. Og at det belyses årsaker, også i biodrivstoff som har negativ påvirkning på atmosfæren . Palmeolje er et meget omstridt produkt . Er det virkelig slik at man må hugge skogen for å nå fruktene ? Da er det i praksis ikke en "Fornybar Ressurs" som forsås å høste avlinger hver sesong . Å gro en skog tar en mannsalder. Det er mange andre kilder til Bio drivstoff. Raps, som kan høstes hvert år, derfor fornybart. og WVO, Waste Vegetabile Oil fra storkjøkken . Artikkelens kritikk retter seg med rette til Palme olje. Produsentene av Palmeolje Malaysia og Indonesia har rykte av å korrupt karakter, har jeg hørt av folk som har vært der på ferie. Burma og Thailand inkludert . Det er relevant for kjøperen . Eg synest det virker noe skeivt og snevert å dra inn deise pingle økonomiene hva angår temaet "korrupt karakter", vi har da andre å ty til i denne suppen av makt og avmakt. USA har sin NASA, NSA, CIA og FBI, deise har et budsjett på ca 500 000 000 000 NOK pr år og noke over 100 000 ansatte. Militæret og Diplomatiet kommer i tillegg med sine resurser, så har vi media og andre underleverandører. Og så vidt eg forstår har sågar China, Russland, EU avdelinger og Merkele 1 telefon, sågar Telenord i mindre skala ad sine India avdelinger "outsorser" vår sikkerhet og bakkenett. Bølingen der prater om 0 utslipps biler er ikke stort betre. Både interesseorganisasjoner og folkevalgte organer er litt ute å kjøre. Og mange merker det litt hver dag, får sin dritt. Endret 27. januar 2018 av Halvor Sølvberg- the MOV Lenke til kommentar
GU6YMXDM Skrevet 27. januar 2018 Del Skrevet 27. januar 2018 Bra artikkel, greit en får fokus på alle miljøutfordringer. - bio er ikke nullutslipp, ved, pellets osv. Forurenser enormt og krever mye transport, frakt, tørking - vind raserer natur, for å produsere en vare vi ikke har behov for - med solceller tror en er energinøytral når en produsere for mye energi sommeren og ingenting vinter - el-bil er klimanøytral, momsfri,. Utstyrt med to tonn batteri, dekk som det spruter mikroplast fra. Hydrogen blir og akseptert som klimanøytral, energitap over 50% Felles for alle disse produktene og lobbyistene er: få ut mest mulig subsidier, de har ingenting med miljø å gjøre. Hvor tid skal politikere forstå? Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV Skrevet 27. januar 2018 Del Skrevet 27. januar 2018 (endret) Bra artikkel, greit en får fokus på alle miljøutfordringer. - bio er ikke nullutslipp, ved, pellets osv. Forurenser enormt og krever mye transport, frakt, tørking - vind raserer natur, for å produsere en vare vi ikke har behov for - med solceller tror en er energinøytral når en produsere for mye energi sommeren og ingenting vinter - el-bil er klimanøytral, momsfri,. Utstyrt med to tonn batteri, dekk som det spruter mikroplast fra. Hydrogen blir og akseptert som klimanøytral, energitap over 50% Felles for alle disse produktene og lobbyistene er: få ut mest mulig subsidier, de har ingenting med miljø å gjøre. Hvor tid skal politikere forstå? Politikerne som styrer med dette forstår nok dette alle som en, hva dei seier er mer slik som vi kaller "foredlet prat" en slags Diplomatspråk. Det er noe som heiter "å gi en sukkerbit til grisen for så å syge til man kjenner søtsmaken", like vanskeleg er det nok å få en politiker til å tegne og forklare på en tavle kva han seier og meiner. Poletikk er en eigen sjanger, godt bakket opp av lobbyister og VG. Ein dag har vi fokus og en artikkel som går på person, neste dag en lengre artikkel om for mykje personfokus. Med mykje trykksverte på forside og store bilder en fotograf verdig, men neppe med mer enn en relevant setning. Det er en slags tombola med bilder, ord og meininger, og reklame plassert me en nensom hånd. Vi er jo praktisk talt på veg inn i den postmoderne kommunismen med definisjonsmakt til de få utvalgte og etablerte, eller "gubbevelde" på godt norsk. Endret 28. januar 2018 av Halvor Sølvberg- the MOV 1 Lenke til kommentar
0AAVKDA1 Skrevet 28. januar 2018 Del Skrevet 28. januar 2018 Vi må bygge solcellepaneler i ørkenen som kan levere nok strøm til å dekke verdens behov x 2. Når det er gjennomført kan vi bruke elektrisitet til å pumpe opp og avsalte sjøvann og bygge ut store drivhus og gårder i ørkenen som forsyner planeten med bærekraftig mat. Så må vi rydde opp i all plasten og bosset vi har strødd rundt oss i naturen, og sørge for at kjemikalier og farlig avfall deponeres og resirkuleres forsvarlig. Så må vi la regnskogene vokse tilbake slik de var før vi begynte å ødelegge dem. Transport gjennomføres med hydrogen og batteri. All transport av personer og gods blir enten via sjø eller luft, så slipper vi veinett med utbygging, vedlikehold, salting, brøyting, vedlikehold, dekkslitasje, osv. Politikerne i verden må gå sammen og legge en slagkraftig plan for å redusere verdens befolkning ved å få ned fødselsrater. Deretter må vi terraforme og befolke Mars. Er det så vanskelig da? Hvorfor bygge ut i ørkenen? Vi kan begynne med å legge solceller på takene våre, produsere tropisk frukt i drivhusene våre som står og forfaller og vi kan slutte å legge ned jordbruket i dette landet i stor stil! Kortreist og ureist mat bidrar til mindre forsøpling og mindre forurensning! Dersom hvert land løser sine problemer, kan de med de beste løsningene og best økonomi hjelpe dem som sliter! Problemet er at denne løsningen ikke passer gigakonsernene som lever av internasjonal transport og handel, eller de private bankene (som FED) som tjener på å ødelegge planeten vår! 2 Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 28. januar 2018 Del Skrevet 28. januar 2018 (endret) Dette har man jo visst helt siden biodrivstoff kom på banen, det må vel være minst 10 år sida? Det er noe riv ruskende galt når politikere opprettholder et så ødeleggende prosjekt år etter år. Endret 28. januar 2018 av Aiven 3 Lenke til kommentar
likferd Skrevet 29. januar 2018 Del Skrevet 29. januar 2018 (endret) Hvordan den norske staten kan mene det er mer miljøvennlig å importere palmeolje fra Asia for å blande ut bensinen enn å bruke vår egenproduserte olje fremfor å eksportere den, er mer enn jeg noensinne vil forstå i hvert fall. Endret 29. januar 2018 av likferd 3 Lenke til kommentar
knutinh Skrevet 29. januar 2018 Del Skrevet 29. januar 2018 (endret) Hvorfor bygge ut i ørkenen? Vi kan begynne med å legge solceller på takene våre, produsere tropisk frukt i drivhusene våre som står og forfaller og vi kan slutte å legge ned jordbruket i dette landet i stor stil! Kortreist og ureist mat bidrar til mindre forsøpling og mindre forurensning! Dersom hvert land løser sine problemer, kan de med de beste løsningene og best økonomi hjelpe dem som sliter! Problemet er at denne løsningen ikke passer gigakonsernene som lever av internasjonal transport og handel, eller de private bankene (som FED) som tjener på å ødelegge planeten vår!Hvis du virkelig primært brydde deg om miljøet så ville du vel omfavne løsninger som bedrer miljøet. Hvis den primære motivasjonen din er å få opp Norsk matproduksjon og å straffe gigakonserner så hadde det vært greit å flagge det tydelig, heller enn å seile under et «miljø-verner»-flagg. Stikk i strid med intuisjon og magefølelse så _kan_ transport med skip på tvers av jorda utgjøre en forsvinnende liten del av energibruk og utslipp forbundet med mat produksjon og distribusjon. Dette gjelder spesielt varer som har lang holdbarhet og ikke trenger kjøling, så som ris. Langt viktigere er produksjonsmåte og produksjonsklima. Hvis forbrukerne hadde vært villige til å konsumere etter sesong (tomat og agurker på sensommeren, rotgrønnsaker på vinteren) og å slutte å kaste så innmari mye så kunne imidlertid utslippene ha gått ned og produksjonen ha blitt flyttet nærmere bruken. -k Endret 29. januar 2018 av knutinh 2 Lenke til kommentar
trikola Skrevet 29. januar 2018 Del Skrevet 29. januar 2018 Dersom hvert land løser sine problemer, kan de med de beste løsningene og best økonomi hjelpe dem som sliter! Motsier du ikke deg selv? Skal de som sliter ikke løse sine egne problemer? Skal de likevel importere løsninger? Og hva er slit i denne forbindelse? Lenke til kommentar
KalleKanin Skrevet 29. januar 2018 Del Skrevet 29. januar 2018 Det positive er at det er enighet om at CO2 må reduseres. Og at det belyses årsaker, også i biodrivstoff som har negativ påvirkning på atmosfæren . Palmeolje er et meget omstridt produkt . Er det virkelig slik at man må hugge skogen for å nå fruktene ? Da er det i praksis ikke en "Fornybar Ressurs" som forsås å høste avlinger hver sesong . Å gro en skog tar en mannsalder. Det er mange andre kilder til Bio drivstoff. Raps, som kan høstes hvert år, derfor fornybart. og WVO, Waste Vegetabile Oil fra storkjøkken . Artikkelens kritikk retter seg med rette til Palme olje. Produsentene av Palmeolje Malaysia og Indonesia har rykte av å korrupt karakter, har jeg hørt av folk som har vært der på ferie. Burma og Thailand inkludert . Det er relevant for kjøperen . Ja, man skal være skeptisk til palmeolje. Men samtidig kan også rapsolje være MER skadelig. Som det står over: "...kan palmeolje gi større avskoging av regnskog, og dermed bidra til større CO2-utslipp." Det viktige ordet her er _KAN_ Her gjelder det å sammenligne epler med epler. Jeg synes diskusjonen rundt palmeolje er velidg unyansert. Alternativene kan ofte være minst like skadelige, og dyrkes palmeolje riktig er det et veldig bra produkt grunnet behov for lite areal per liter produsert olje. Slik jeg leser denne artikkelen, er palmeolje det beste hvis det produseres ordentlig: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0960148114001657 (Og det eneste som faktisk kan gi negativt CO2-avtrykk?) Hvor er den balanserte debatten om palmeolje? Lenke til kommentar
KalleKanin Skrevet 29. januar 2018 Del Skrevet 29. januar 2018 Det positive er at det er enighet om at CO2 må reduseres. Og at det belyses årsaker, også i biodrivstoff som har negativ påvirkning på atmosfæren . Palmeolje er et meget omstridt produkt . Er det virkelig slik at man må hugge skogen for å nå fruktene ? Da er det i praksis ikke en "Fornybar Ressurs" som forsås å høste avlinger hver sesong . Å gro en skog tar en mannsalder. Det er mange andre kilder til Bio drivstoff. Raps, som kan høstes hvert år, derfor fornybart. og WVO, Waste Vegetabile Oil fra storkjøkken . Artikkelens kritikk retter seg med rette til Palme olje. Produsentene av Palmeolje Malaysia og Indonesia har rykte av å korrupt karakter, har jeg hørt av folk som har vært der på ferie. Burma og Thailand inkludert . Det er relevant for kjøperen . Nei, man må ikke dyrke palmeolje på regnskog-jord. Litt om mulighetene: https://www.ucsusa.org/publications/ask/2014/sustainable-palm-oil.html eller http://www.abc.net.au/news/2016-07-29/palm-oil-what-you-need-to-know-about-push-to-make-it-sustainable/7672312 Som Per Øivind Næss er inne på, kan alternativene være dårligere, hvis man i stedet bruker mais eller sukkerrør. Da vil sannsynligvis MER regnskog bli hugget ned, grunnet behov for mer areal per liter produsert biodrivstoff. Som det står i den andre artikkelen jeg linket til: "replacing palm oil production and use in manufacturing with another vegetable will reportedly create similar — if not worse — environmental and social problems." Lenke til kommentar
KalleKanin Skrevet 29. januar 2018 Del Skrevet 29. januar 2018 (endret) ..... Stikk i strid med intuisjon og magefølelse så _kan_ transport med skip på tvers av jorda utgjøre en forsvinnende liten del av energibruk og utslipp forbundet med mat produksjon og distribusjon. Dette gjelder spesielt varer som har lang holdbarhet og ikke trenger kjøling, så som ris. Langt viktigere er produksjonsmåte og produksjonsklima. ..... Gode poenger. Transport er på tross av "skitne skip" billig, og noen ganger en marginal del av det totale "miljøregnskapet" for et produkt. Matvarer belaster i mange sammenhenger miljøet mye, avhengig av dyrkemåte, bruk av land etc, etc. Å produsere noen varer her lokalt i Norge, kan i mange sammenhenger være dårligere med tanke på et totalregnskap, ofte grunnet dårlig klima etc. Helthetlig tankegang er igjen viktig. (Det samme er årsaken til at matvarer i plast mange ganger er lurt, fordi miljøkostnadene ved plasten ofte er små mot en eventuell økning i matsvinn hvis man ikke bruker plast. Men man bør uansett fokusere på å redusere plast der dette er nyttig, og ikke minst fokusere på resirkulering og bruk av riktig type plast) EDIT: Det står litt om dette her: http://shrinkthatfootprint.com/food-miles Endret 29. januar 2018 av KalleKanin 2 Lenke til kommentar
Jan Gunnar Garshol Skrevet 3. februar 2018 Del Skrevet 3. februar 2018 TU formidler det som anses for å være politisk korrekt, dvs. meninger som samsvarer med FNs klimapanel. Selv er jeg overbevist om at menneskeskapt CO2 er uten betydning for klimaet (400 ppm CO2, herav 16 ppm menneskeskapt?). Klimaet har alltid variert på kloden vår, og det vil det fortsette med uavhengig av de såkalte klimatiltakene. Altså, for klimaet spiller det ingen rolle om biodrifstoff totalt fører til mer eller mindre CO2. Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 3. februar 2018 Del Skrevet 3. februar 2018 (endret) Det positive er at det er enighet om at CO2 må reduseres. Og at det belyses årsaker, også i biodrivstoff som har negativ påvirkning på atmosfæren . Palmeolje er et meget omstridt produkt . Er det virkelig slik at man må hugge skogen for å nå fruktene ? Da er det i praksis ikke en "Fornybar Ressurs" som forsås å høste avlinger hver sesong . Å gro en skog tar en mannsalder. Det er mange andre kilder til Bio drivstoff. Raps, som kan høstes hvert år, derfor fornybart. og WVO, Waste Vegetabile Oil fra storkjøkken . Artikkelens kritikk retter seg med rette til Palme olje. Produsentene av Palmeolje Malaysia og Indonesia har rykte av å korrupt karakter, har jeg hørt av folk som har vært der på ferie. Burma og Thailand inkludert . Det er relevant for kjøperen . Nei, man må ikke dyrke palmeolje på regnskog-jord. Litt om mulighetene: https://www.ucsusa.org/publications/ask/2014/sustainable-palm-oil.html eller http://www.abc.net.au/news/2016-07-29/palm-oil-what-you-need-to-know-about-push-to-make-it-sustainable/7672312 Som Per Øivind Næss er inne på, kan alternativene være dårligere, hvis man i stedet bruker mais eller sukkerrør. Da vil sannsynligvis MER regnskog bli hugget ned, grunnet behov for mer areal per liter produsert biodrivstoff. Som det står i den andre artikkelen jeg linket til: "replacing palm oil production and use in manufacturing with another vegetable will reportedly create similar — if not worse — environmental and social problems." Nå forholder det seg vel slik at palmeoljefremstilling i praksis har ført til omfattende nedhugging av regnskog de siste 20 åra. Det at palmeolje "kan dyrkes miljøvennlig" er irrelevant i problemstillingen, om man forholder seg til at massiv etterspørsel etter palmeolje fra biodrivstoff øker markedsprisen og gir incentiver til å dyrke mer og dermed hugge ned regnskog. Derfor er det ikke relevant nøyaktig hvor drivstoffet i min bil ble dyrket, det har uansett direkte bidratt til å øke markedsprisen på palmeolje, som er det største (og eneste?) incentivet til å hugge ned enda mer regnskog og produsere enda mer palmeolje. Dessuten, med tanke på hvor mye juks og fanteri om påstått etisk/miljøvennlig/høykvalitets produksjon som blir avslørt i ulike industrier, fisk og olivenolje eksempelvis, så er det liten grunn til å regne med at informasjonen påstemplet den "etiske" palmeoljen vi kjøper er 100% å stole på. Endret 3. februar 2018 av Aiven 2 Lenke til kommentar
Knut Bråtane Skrevet 15. mai 2018 Del Skrevet 15. mai 2018 Helt enig i at det viktigste er å fokusere på løsningene. Men dette biokjøret er ingen løsning. Problemet er ikke bærekraftig biodrivstoff. Det finnes. Men i helt utilstrekkelige mengder til å drive mer enn en knøttliten del av bilparken. Problemene er 1) at det er altfor mange biler, 2) virkningene av utslippene fra lytrafikken er langt større enn ellers fordi de skjer i stor høyde; 3) forbrenningsmotorer har lav virkningsgrad (oftest Det finnes pr i dag ikke nok miljøvennlig elektrisitet til å lade elbiler, eller nok miljøvennlig biodrivstoff. I et kortsiktig miljøperspektiv er det mye bedre at vi eksporterer norsk vannkraft til kontinentet for å fase ut kullkraft enn at vi lader norske elbiler med den. I dag brennes enorme mengder avfall i forbrenningasanlegg, men i fremtiden vil vi trolig klare å lage miljøvennlig drivstoff av dette. Det er også mulig å lage syntetisk drivstoff hvis vi får et overskudd av miljøvennlig elektrisitet. Den store fordelen med forbrenningsmotoren i et miljøperspektiv er lave produksjonsutslipp og lavt innhold av sjeldne konfliktmetaller. Det er fordeler og ulemper med det meste, men i Norge er vi etter min mening altfor negative til biler med forbrenningsmotor. Vi bør løfte blikket og se hva våre naboland gjør, istedenfor å tro at vi er verdensmestre fordi vi svir av enorme beløp på elbilsubsidier. Uffda - den påstanden om at norske El-biler kjører på kullkraft fra Europa er 99% tull. Antagelig skapt opprinnelig av klimafornektere for å forvirre. Så lenge man ikke kan følge elektronenes vei går det an å lage rare resonnement om hvilken strøm som går til hva. 1. Strømkablene til Europa fører til store reduksjoner i CO2-utslipp fra fossilkraft totalt sett. Ikke urimelig om Norske Elbiler fikk bruke en liten del av den innsparingen. 2. Strømkablene er ikke primært for eksport, men for utveksling av strøm. 5 av årene siden 2000 var importen større enn eksporten. Siden 1990 har strømprisen blitt bestemt gjennom auksjoner hver eneste time året rundt. På dagtid med lite sol og vind er strømprisen høy i Europa og Norge eksporterer og tjener gode penger. Når det er mye vind, om natta, og i helger blir strømprisen lav, noen timer til og med negativ. Kull kraftverkene går da på laveste belastning (uten å stoppe). Da importerer Norge billig strøm og beholder vannet i magasinene. Hvis dette kan kalles kullkraft er det "overflødig" kullkraft som ellers ville gått til spille. 3. Norge er en utmerket pilot for global overgang til El-biler. Vi har nok strøm, selv med alle personbiler på batteri vil de bare trenge omkring 5% av vårt strømforbruk. Vårt teknologiske samfunn egner seg for å utvikle og teste de utfordringene en slik overgang gir. 4. Etter alt å dømme vil batteridrevne personbiler på sikt vise seg totalt overlegne fossilbiler. De blir billigere å produsere, de bruker mye mindre energi, de krever langt mindre vedlikehold og reparasjoner, og de er nesten en forutsetning for selvkjørende funksjoner. Vi gjør derfor verden en stor tjeneste ved å bidra til å aksellerere denne overgangen. 1 Lenke til kommentar
Knut Bråtane Skrevet 15. mai 2018 Del Skrevet 15. mai 2018 TU formidler det som anses for å være politisk korrekt, dvs. meninger som samsvarer med FNs klimapanel. Selv er jeg overbevist om at menneskeskapt CO2 er uten betydning for klimaet (400 ppm CO2, herav 16 ppm menneskeskapt?). Klimaet har alltid variert på kloden vår, og det vil det fortsette med uavhengig av de såkalte klimatiltakene. Altså, for klimaet spiller det ingen rolle om biodrifstoff totalt fører til mer eller mindre CO2. Skal ikke tro at alt som er"politisk ukorrekt" er korrekt heller. At bare 16 ppm av økningen på ca 120+ ppm er menneskeskapt er tull. Hvor kommer så resten fra? En klimafornekter uttalte at ingen vet hvor mye CO2 som siver opp fra jordens indre (Ref. en pensjonert meteorolog i Australia). Vel - det er jo forsket ganske mye på dette da og det later til å være enighet om at det som siver opp slik er omkring 1% av det menneskeskapte. Hadde 16 ppm vært riktig måtte alle disse forskerne ha bommet med en faktor på 2000 ganger. https://www.youtube.com/watch?v=Tq1xdgPRI3A Lenke til kommentar
55GE57GD Skrevet 19. mai 2018 Del Skrevet 19. mai 2018 Helt enig i at det viktigste er å fokusere på løsningene. Men dette biokjøret er ingen løsning. Problemet er ikke bærekraftig biodrivstoff. Det finnes. Men i helt utilstrekkelige mengder til å drive mer enn en knøttliten del av bilparken. Problemene er 1) at det er altfor mange biler, 2) virkningene av utslippene fra lytrafikken er langt større enn ellers fordi de skjer i stor høyde; 3) forbrenningsmotorer har lav virkningsgrad (oftestDet finnes pr i dag ikke nok miljøvennlig elektrisitet til å lade elbiler, eller nok miljøvennlig biodrivstoff. I et kortsiktig miljøperspektiv er det mye bedre at vi eksporterer norsk vannkraft til kontinentet for å fase ut kullkraft enn at vi lader norske elbiler med den. I dag brennes enorme mengder avfall i forbrenningasanlegg, men i fremtiden vil vi trolig klare å lage miljøvennlig drivstoff av dette. Det er også mulig å lage syntetisk drivstoff hvis vi får et overskudd av miljøvennlig elektrisitet. Den store fordelen med forbrenningsmotoren i et miljøperspektiv er lave produksjonsutslipp og lavt innhold av sjeldne konfliktmetaller. Det er fordeler og ulemper med det meste, men i Norge er vi etter min mening altfor negative til biler med forbrenningsmotor. Vi bør løfte blikket og se hva våre naboland gjør, istedenfor å tro at vi er verdensmestre fordi vi svir av enorme beløp på elbilsubsidier. Uffda - den påstanden om at norske El-biler kjører på kullkraft fra Europa er 99% tull. Antagelig skapt opprinnelig av klimafornektere for å forvirre. Så lenge man ikke kan følge elektronenes vei går det an å lage rare resonnement om hvilken strøm som går til hva. 1. Strømkablene til Europa fører til store reduksjoner i CO2-utslipp fra fossilkraft totalt sett. Ikke urimelig om Norske Elbiler fikk bruke en liten del av den innsparingen. 2. Strømkablene er ikke primært for eksport, men for utveksling av strøm. 5 av årene siden 2000 var importen større enn eksporten. Siden 1990 har strømprisen blitt bestemt gjennom auksjoner hver eneste time året rundt. På dagtid med lite sol og vind er strømprisen høy i Europa og Norge eksporterer og tjener gode penger. Når det er mye vind, om natta, og i helger blir strømprisen lav, noen timer til og med negativ. Kull kraftverkene går da på laveste belastning (uten å stoppe). Da importerer Norge billig strøm og beholder vannet i magasinene. Hvis dette kan kalles kullkraft er det "overflødig" kullkraft som ellers ville gått til spille. 3. Norge er en utmerket pilot for global overgang til El-biler. Vi har nok strøm, selv med alle personbiler på batteri vil de bare trenge omkring 5% av vårt strømforbruk. Vårt teknologiske samfunn egner seg for å utvikle og teste de utfordringene en slik overgang gir. 4. Etter alt å dømme vil batteridrevne personbiler på sikt vise seg totalt overlegne fossilbiler. De blir billigere å produsere, de bruker mye mindre energi, de krever langt mindre vedlikehold og reparasjoner, og de er nesten en forutsetning for selvkjørende funksjoner. Vi gjør derfor verden en stor tjeneste ved å bidra til å aksellerere denne overgangen. Enig i at vi ikke bør svi av enorme beløp på elbilsubsidier, selv om de bør ha lavere avgifter enn eksosbiler. Men dette bør ikke reduseres til en debatt bare om elbiler vs eksosbiler. Spørsmålet er ikke minst hvor mye bil- og flytrafikk som er nødvendig, og hvordan vi kan redusere transportbehovet. Pål Jensen Lenke til kommentar
knutinh Skrevet 22. mai 2018 Del Skrevet 22. mai 2018 (endret) Enig i at vi ikke bør svi av enorme beløp på elbilsubsidier, selv om de bør ha lavere avgifter enn eksosbiler. Men dette bør ikke reduseres til en debatt bare om elbiler vs eksosbiler. Spørsmålet er ikke minst hvor mye bil- og flytrafikk som er nødvendig, og hvordan vi kan redusere transportbehovet. Pål Jensen Det ideelle (fra et miljøståsted) ville antagelig være 2 former for regulering: 1. Teknologi-nøytrale nybilavgifter som prøver å ta inn over seg miljøkostnader ved produksjon av bilen. 2. Teknologi-nøytrale bruksavgifter (drivstoff, bompenger, årsavgift,...) som prøver å ta inn over seg miljøkostnader ved bruk av bilen. Jeg antar at en Tesla ville få økte nybil-avgifter, siden det er en stor og tung og kompleks bil som krever mye energi, omfattende prosesser og mange arbeidere, men fortsatt lave bruksavgifter. En stor SUV med stor motor ville potensielt få lavere nybilavgifter, men høyere bruksavgifter. En Nissan Leaf eller en VW Polo ville potensielt få lave avgifter både ved kjøp og bruk. En stor, gammel dieselbil som kjører innenfor ring 1 vil få vesentlig høyere utgifter enn en dieselbil som kjører på landsbygda. Ekstreme eksempel: En som ønsker seg en Ferrari eller Porsche som stort sett står i garasjen, men som tas fram på 17. mai og noen helger på sommeren ville muligens få vesentlig lavere nybil avgift. På lik linje med andre luksusartikler. Og hvorfor skulle det være noe annerledes? En som daglig kjører rundt i Oslo sentrum i en Toyota Hiace fra 1986 som bruker like mye olje som diesel ville måtte betale betydelig mer enn i dag. Og hvorfor skulle han ikke det? Da vil man overføre ansvaret direkte til oss bilister. Noen kjører mye, noen kjører lite. Noen trenger mye plass, noen mindre. Vi ville bli premiert (mer presist: unngå ubehag) ved å velge og bruke bil på en slik måte at vi reduserer miljø-belastningen. Selvsagt vil avgiftene gjelde personbiler, lastebiler, busser, traktorer og cruise-skip - alle skal med. Hvis man velger å gå for proveny-nøytral avgiftsendring (som ikke er et absolutt krav men gjør det enklere å diskutere saken) så vil det gjennomsnittlige avgiftstrykket være uendret, men for den enkelte kan det gi vesentlig utslag som motiverer til ønsket endring i oppførsel. Det høres fornuftig ut i mine ører. -k Endret 22. mai 2018 av knutinh Lenke til kommentar
trikola Skrevet 22. mai 2018 Del Skrevet 22. mai 2018 Det ideelle (fra et miljøståsted) ville antagelig være 2 former for regulering: 1. Teknologi-nøytrale nybilavgifter som prøver å ta inn over seg miljøkostnader ved produksjon av bilen. 2. ... Det ideelle og logiske ville vært om produsentene betaler miljøavgiftene der hvor bilene produseres og ta de inn igjen gjennom salgsprisen. Men da kan ikke Norge få et bidrag til statsbudsjettet og det er jo dumt... Lenke til kommentar
knutinh Skrevet 22. mai 2018 Del Skrevet 22. mai 2018 Det ideelle (fra et miljøståsted) ville antagelig være 2 former for regulering: 1. Teknologi-nøytrale nybilavgifter som prøver å ta inn over seg miljøkostnader ved produksjon av bilen. 2. ... Det ideelle og logiske ville vært om produsentene betaler miljøavgiftene der hvor bilene produseres og ta de inn igjen gjennom salgsprisen. Men da kan ikke Norge få et bidrag til statsbudsjettet og det er jo dumt... Internasjonal regulering har vist seg å være uhyre vanskelig. Jeg tror ikke at det er noe enklere med dagens politiske klima over dammen. -k Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå