Ekspert: – Norsk biodrivstoff kan ha 25 prosent høyere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff

[Redaksjonen.]

Han tar ikke hensyn til bærekraftige råvarer, mener bransjen.

Ekspert: – Norsk biodrivstoff kan ha 25 prosent høyere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff

[FrihetensRegn]

Jeg regner med at det går en del CO2 ut i lufta når denne palmeoljen skal fraktes med skip som brenner bunkersolje, fra Sørøst Asia til Norge. Og motorsagene og lastebilene i Indonesia går vel også på bensin og totaktsolje og relativt grov dieselkvalitet. Men når politikerne tar snarveier på papiret så går det opp og de kan skryte på seg tall når de snakker med EU og FN.

[2LK70DN1]

Jeg synes TU har et altfor negativt syn på biodrivstoff, TU bør besttebe seg på å være politisk nøytrale.

 

Det er uten tvil utfordringer knyttet til biodrivstoff, men det er utfordringer knyttet til elbiler også. Elbiler lades i stor grad på kullkraft og er fulle av sjeldne metaller fra konfliktområder.

 

Istedenfor å se bakover på de negative konsekvensene med biodrivstoff, bør TU fokusere fremover på alle mulighetene som finnes til å produsere miljøvennlig og bærekraftig drivstoff fra avfall.

 

TU bør også skille klarere mellom bruk av palmeolje og bruk av avfall fra palmeoljeproduksjon. Avfall fra palmeoljeproduksjon brennes i dag på store bål og skaper enorme forurensingsproblemer både lokalt og globalt. Ved å lage drivstoff av dette avfallet fjerner man en stor forurensingskilde. Jeg ser at det vil gjøre palmeoljeproduksjon mer lukrativt hvis man kjøper det som i dag er problemavfall, og at det kan være negativt.

 

Uansett er det viktigste å fokusere på løsningene, ikke problemene. Svenskene har som mål å erstatte fossilt drivstoff med fornybart drivstoff innen 2030, og de er allerede godt i gang. Norge ligger langt etter svenskene i arbeidet med å gjøre biltrafikken miljøvennlig, selv om vi bruker mye mer penger på å subsidiere elbiler enn svenskene bruker på utvikling av miljøvennlig biodrivstoff.

[Kikert]

For at gode løsninger skal kunne fokuseres på så må tidsskrifter som TU ta det opp og være negative. Politisk vilje skapes ikke av en gladartikkel med gode løsninger, det skapes av rabalder det blir umulig for politikerne å overse.

 

TU bør ikke være politisk nøytrale, det er viktig at de etterstreber å oppnå noe og det gjør de ikke hvis de sitter der som et barn og smiler.

[55GE57GD]

Helt enig i at det viktigste er å fokusere på løsningene. Men dette biokjøret er ingen løsning. Problemet er ikke bærekraftig biodrivstoff. Det finnes. Men i helt utilstrekkelige mengder til å drive mer enn en knøttliten del av bilparken. Problemene er 1) at det er altfor mange biler, 2) virkningene av utslippene fra lytrafikken er langt større enn ellers fordi de skjer i stor høyde; 3) forbrenningsmotorer har lav virkningsgrad (oftest <35 %), uansett om drivstoffet markedsføres med forstavelsen «-bio».

Pål Jensen

[Mortenius]

Vi må bygge solcellepaneler i ørkenen som kan levere nok strøm til å dekke verdens behov x 2. Når det er gjennomført kan vi bruke elektrisitet til å pumpe opp og avsalte sjøvann og bygge ut store drivhus og gårder i ørkenen som forsyner planeten med bærekraftig mat. Så må vi rydde opp i all plasten og bosset vi har strødd rundt oss i naturen, og sørge for at kjemikalier og farlig avfall deponeres og resirkuleres forsvarlig. Så må vi la regnskogene vokse tilbake slik de var før vi begynte å ødelegge dem. Transport gjennomføres med hydrogen og batteri. All transport av personer og gods blir enten via sjø eller luft, så slipper vi veinett med utbygging, vedlikehold, salting, brøyting, vedlikehold, dekkslitasje, osv. Politikerne i verden må gå sammen og legge en slagkraftig plan for å redusere verdens befolkning ved å få ned fødselsrater. Deretter må vi terraforme og befolke Mars. Er det så vanskelig da?

[Fri diskusjon og kunnskap]

Jeg synes TU har et altfor negativt syn på biodrivstoff, TU bør besttebe seg på å være politisk nøytrale.

 

Det er uten tvil utfordringer knyttet til biodrivstoff, men det er utfordringer knyttet til elbiler også. Elbiler lades i stor grad på kullkraft og er fulle av sjeldne metaller fra konfliktområder.

 

Istedenfor å se bakover på de negative konsekvensene med biodrivstoff, bør TU fokusere fremover på alle mulighetene som finnes til å produsere miljøvennlig og bærekraftig drivstoff fra avfall.

 

TU bør også skille klarere mellom bruk av palmeolje og bruk av avfall fra palmeoljeproduksjon. Avfall fra palmeoljeproduksjon brennes i dag på store bål og skaper enorme forurensingsproblemer både lokalt og globalt. Ved å lage drivstoff av dette avfallet fjerner man en stor forurensingskilde. Jeg ser at det vil gjøre palmeoljeproduksjon mer lukrativt hvis man kjøper det som i dag er problemavfall, og at det kan være negativt.

 

Uansett er det viktigste å fokusere på løsningene, ikke problemene. Svenskene har som mål å erstatte fossilt drivstoff med fornybart drivstoff innen 2030, og de er allerede godt i gang. Norge ligger langt etter svenskene i arbeidet med å gjøre biltrafikken miljøvennlig, selv om vi bruker mye mer penger på å subsidiere elbiler enn svenskene bruker på utvikling av miljøvennlig biodrivstoff.

 

 

Gjør de det?  I Norge?

[2LK70DN1]

Helt enig i at det viktigste er å fokusere på løsningene. Men dette biokjøret er ingen løsning. Problemet er ikke bærekraftig biodrivstoff. Det finnes. Men i helt utilstrekkelige mengder til å drive mer enn en knøttliten del av bilparken. Problemene er 1) at det er altfor mange biler, 2) virkningene av utslippene fra lytrafikken er langt større enn ellers fordi de skjer i stor høyde; 3) forbrenningsmotorer har lav virkningsgrad (oftest

 

Det finnes pr i dag ikke nok miljøvennlig elektrisitet til å lade elbiler, eller nok miljøvennlig biodrivstoff. I et kortsiktig miljøperspektiv er det mye bedre at vi eksporterer norsk vannkraft til kontinentet for å fase ut kullkraft enn at vi lader norske elbiler med den.

 

I dag brennes enorme mengder avfall i forbrenningasanlegg, men i fremtiden vil vi trolig klare å lage miljøvennlig drivstoff av dette. Det er også mulig å lage syntetisk drivstoff hvis vi får et overskudd av miljøvennlig elektrisitet. Den store fordelen med forbrenningsmotoren i et miljøperspektiv er lave produksjonsutslipp og lavt innhold av sjeldne konfliktmetaller.

 

Det er fordeler og ulemper med det meste, men i Norge er vi etter min mening altfor negative til biler med forbrenningsmotor. Vi bør løfte blikket og se hva våre naboland gjør, istedenfor å tro at vi er verdensmestre fordi vi svir av enorme beløp på elbilsubsidier.

[Svein-Erik Hole]

Jeg synes TU har et altfor negativt syn på biodrivstoff, TU bør besttebe seg på å være politisk nøytrale.

 

Det er uten tvil utfordringer knyttet til biodrivstoff, men det er utfordringer knyttet til elbiler også. Elbiler lades i stor grad på kullkraft og er fulle av sjeldne metaller fra konfliktområder.

 

Istedenfor å se bakover på de negative konsekvensene med biodrivstoff, bør TU fokusere fremover på alle mulighetene som finnes til å produsere miljøvennlig og bærekraftig drivstoff fra avfall.

 

TU bør også skille klarere mellom bruk av palmeolje og bruk av avfall fra palmeoljeproduksjon. Avfall fra palmeoljeproduksjon brennes i dag på store bål og skaper enorme forurensingsproblemer både lokalt og globalt. Ved å lage drivstoff av dette avfallet fjerner man en stor forurensingskilde. Jeg ser at det vil gjøre palmeoljeproduksjon mer lukrativt hvis man kjøper det som i dag er problemavfall, og at det kan være negativt.

 

Uansett er det viktigste å fokusere på løsningene, ikke problemene. Svenskene har som mål å erstatte fossilt drivstoff med fornybart drivstoff innen 2030, og de er allerede godt i gang. Norge ligger langt etter svenskene i arbeidet med å gjøre biltrafikken miljøvennlig, selv om vi bruker mye mer penger på å subsidiere elbiler enn svenskene bruker på utvikling av miljøvennlig biodrivstoff.

Hei, 2LK70DN1

 

Her må du gjerne utdype hva du mener.

 

I nyhetssaker jobber TUs redaksjon med et mål om objektivitet og kildebalanse. Derfor er det for eksempel i denne saken kilder som taler både for og mot miljøgevinsten ved bruk av biodrivstoff. Det er viktig for oss både å belyse muligheter og konsekvenser av ulike teknologivalg. Samme tilnærming har vi også til andre temaer, som elbilene du nevner: https://www.tu.no/artikler/12-myter-og-fakta-om-elbiler-og-forurensing/367894

 

Skribentenes egne meninger, kommer fram i kommentarartikler. Jeg kan ikke huske at vi kommentert noe særlig rundt biodrivstoff spesielt, men et overordnet mål for TU er debattere de store utfordringene som kan løses ved hjelp av teknologi, herunder klima og miljø.

 

Mvh

Svein-Erik Hole

Redaktør i Teknisk Ukeblad Media

Endret 27. januar 2018 av Svein-Erik Hole
Manglet et ord

[Fri diskusjon og kunnskap]

Vi må bygge solcellepaneler i ørkenen som kan levere nok strøm til å dekke verdens behov x 2. Når det er gjennomført kan vi bruke elektrisitet til å pumpe opp og avsalte sjøvann og bygge ut store drivhus og gårder i ørkenen som forsyner planeten med bærekraftig mat. Så må vi rydde opp i all plasten og bosset vi har strødd rundt oss i naturen, og sørge for at kjemikalier og farlig avfall deponeres og resirkuleres forsvarlig. Så må vi la regnskogene vokse tilbake slik de var før vi begynte å ødelegge dem. Transport gjennomføres med hydrogen og batteri. All transport av personer og gods blir enten via sjø eller luft, så slipper vi veinett med utbygging, vedlikehold, salting, brøyting, vedlikehold, dekkslitasje, osv. Politikerne i verden må gå sammen og legge en slagkraftig plan for å redusere verdens befolkning ved å få ned fødselsrater. Deretter må vi terraforme og befolke Mars. Er det så vanskelig da?

 

Ja, mye sant.  Men når 90% av plastavfallet i havet kommer fra 9 store elver der folk kaster plast og avfall, så får vi ikke gjøre dette til et globalt eller norskt ansvar. 

Og å bygge drivhus i ørkenen virker som en underlig måte å bruke resurser og arbeidskrefter på sålenge det er dyrkbar jord innenfor nasjonens grenser.  Hver nasjon  bør, og er i stand til, å produsere mat og fornybar energi til sitt samfunns behov, hvert land etter sin geografi, behov og den befolkningen de har tenkt å ha.  (Også Norge.)

Vi bør ikke gjøre alle saker globale når de kan/bør rettes opp i den enkelte nasjon.  Da blir ikke ting gjort, da blir det bare politikk.

Endret 27. januar 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Karl Johan Grimstad]

Bare en ting å gjøre karv til selgerne av drivstoff, innholdsfortegnelse % vis innhold spesifisert på Palmeolje og annet biotisk innhold, for palmeolje spesielt uansett bærekraft eller ikke. Boykotte selskaper som bruker palmeolje i drivstoffet.

[Kikert]

*snipp*

 

Skribentenes egne meninger, kommer fram i kommentarartikler. Jeg kan ikke huske at vi kommentert noe særlig rundt biodrivstoff spesielt, men et overordnet mål for TU er debattere de store utfordringene som kan løses ved hjelp av teknologi, herunder klima og miljø.

 

Mvh

Svein-Erik Hole

Redaktør i Teknisk Ukeblad Media

 

Fortsett som dere gjør, TU er en av de få jeg faktisk respekterer

[Karstein H]

 

Det finnes pr i dag ikke nok miljøvennlig elektrisitet til å lade elbiler, eller nok miljøvennlig biodrivstoff. I et kortsiktig miljøperspektiv er det mye bedre at vi eksporterer norsk vannkraft til kontinentet for å fase ut kullkraft enn at vi lader norske elbiler med den.

 

Påstanden om at man kan erstatte europeisk kullkraft med norsk vannkraft kommer igjen og igjen, selv om den er grundig tilbakevist.

 

Vi utveksler vannkraft hovedsakelig med vindkraft i Nord-Tyskland og Danmark. Overføring videre sydover finnes ikke i særlig grad. Det er til mange tider av døgnet overskudd av billig vindkraft fra nevnte steder. Gratis vindkraft, som ingen andre kjøper, lader fint elbiler, både i Norge, Danmark og Nord-Tyskland.

Husk at bortsett fra vannmagasiner, er det lite annet enn batterier og hydrogenproduksjon man kan bruke for å lagre elektrisk kraft.

Storbritannia har stort sett på egenhånd kuttet ut kullkraft.

[Trestein]

Dersom det finnes overskuddskraft kan den like godt brukes til å lage syntetisk bensin. Prosessen er kjent og kombinerer co2 fra sjøvann med elektrolyse. I følge amerikanerne vil et hangarskip med 100 MW effekt kunne lage 177 000 liter flybensin i døgnet med denne prosessen. Er elektisiteten fra sol og vind vil denne bensinen være klimanøytral og kunne brukes på biler og fly

[Bernt2]

Jeg synes TU har et altfor negativt syn på biodrivstoff, TU bør besttebe seg på å være politisk nøytrale.

 

Det er uten tvil utfordringer knyttet til biodrivstoff, men det er utfordringer knyttet til elbiler også. Elbiler lades i stor grad på kullkraft og er fulle av sjeldne metaller fra konfliktområder.

 

Istedenfor å se bakover på de negative konsekvensene med biodrivstoff, bør TU fokusere fremover på alle mulighetene som finnes til å produsere miljøvennlig og bærekraftig drivstoff fra avfall.

 

TU bør også skille klarere mellom bruk av palmeolje og bruk av avfall fra palmeoljeproduksjon. Avfall fra palmeoljeproduksjon brennes i dag på store bål og skaper enorme forurensingsproblemer både lokalt og globalt. Ved å lage drivstoff av dette avfallet fjerner man en stor forurensingskilde. Jeg ser at det vil gjøre palmeoljeproduksjon mer lukrativt hvis man kjøper det som i dag er problemavfall, og at det kan være negativt.

 

Uansett er det viktigste å fokusere på løsningene, ikke problemene. Svenskene har som mål å erstatte fossilt drivstoff med fornybart drivstoff innen 2030, og de er allerede godt i gang. Norge ligger langt etter svenskene i arbeidet med å gjøre biltrafikken miljøvennlig, selv om vi bruker mye mer penger på å subsidiere elbiler enn svenskene bruker på utvikling av miljøvennlig biodrivstoff.

 

Elektronikken i alle biler inneholder sjeldne metaller. Og oljen kom,er også for en stor del fra konfliktområder. Oljesand og fracking har også konflikter, med beboere i nærheten av områdene, pga forurensing av elver og grunnvann.

 

Biologisk drivstoff vil enten bestå av skogmasse, eller som i dette tilfelle palmeolje tilstår del.

Dernest kommer den lokale forurensingen også inn i bildet.

 

Elbiler lades, etter myten, utelukkende av kullkraft. Dette stemmer ikke. Dersom alt går på kullkraft, så gjør også raffineriene og biodrivstofffabrikkene det...og de får da eksosutslippet i tillegg, uansett.

Så skal drivstoffet distribueres ,via tankskip og tankbiler.

[Per Øivind Næss]

Hvor lenge skal Stortinget ødelegge norsk økonomi med argumenter basert på FNs CO2 svindel? Dagens biodrivstoff er resultatet av dumme og naive politikeres grønne drømmer og jordbrukspolitikk. 40 % av mais produsert i USA går til spritproduksjon som blandes i bensin, energitapet er 10-20 %. Dette er "lønnsomt" grunnet billig naturgass og subsidier til jordbruket, mais prisen på verdensmarkedet holdes oppe.

 

 

Biodrivstoff. Fornuftig eller dumt?

 

Hvorfor ønskes biodrivstoff brukt og hva er konsekvensen? Vi må anta argumentet for bruk av biodrivstoff er et lavere utslipp av CO2 (for de som synes dette er viktig).

 

Dagens biodrivstoff lages i Brasil og USA. Her brukes mais og sukkerrør som råstoff. 40 % av USAs maisproduksjon går til biodrivstoff. I produksjonen bruker man diesel og naturgass. På grunn av subsidier og billig gass er dette «lønnsomt». Blir totalutslippet av CO2 lavere? NEI, det blir høyere. Man bruker mer energi til å produsere biodrivstoff enn den energimengden biodrivstoffet representerer når det havner på din tank. Energitapet er gjerne 10 til 20 %, bruk av biodrivstoff hever derfor utslippet av CO2. Hvorfor bruker vi da biodrivstoff i norsk bensin?

 

Norge bruker milliarder på en bevaring av regnskogen i Brasil. Bevaring av naturmangfoldet i regnskogen er det viktigste vi kan gjøre for fremtidige generasjoner, og et prisverdig tiltak. Men hvorfor hugges regnskogen ned? Fordi det er lønnsomt. Når 40 % av maisen produsert i USA brukes til biodrivstoff, da stiger prisen på mais på verdensmarkedet. Da blir det mer lønnsomt å dyrke mais og sukkerrør i Brasil, med det resultat at mer regnskog hugges. I dag er hovedårsaken til nedhugging av regnskog bruk av biodrivstoff. Hvorfor bruker vi da biodrivstoff i norsk bensin?

 

Bruk av biodrivstoff fører til høyere pris på mat i verden. Er dette en fordel? Skal biodrivstoff bli en økonomisk fornuftig energikilde, da må man kunne bruke avfall fra landbruk og skogsdrift som råstoff. I dag er dette ikke lønnsomt. Vi må bli i stand til å omdanne cellulose til sukker/alkohol på en billig og effektiv måte. Det er langt frem, mange arbeider med forskjellige løsninger som nok ligger tiår frem i tid. Pr dato er biodrivstoff tull og tøys, og brukes kun fordi mange politikere ønsker å leke miljøvennlige. Er dette fornuftig? Dagens bruk av biodrivstoff gir følgende konsekvenser: Dyrere mat, nedhugging av regnskog og økt CO2 utslipp (for de som tror dette har noen betydning).

 

Vennlig hilsen Per Øivind Næss. 04-01-2016. www.EtBedreNorge.no

.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Helt enig i at det viktigste er å fokusere på løsningene. Men dette biokjøret er ingen løsning. Problemet er ikke bærekraftig biodrivstoff. Det finnes. Men i helt utilstrekkelige mengder til å drive mer enn en knøttliten del av bilparken. Problemene er 1) at det er altfor mange biler, 2) virkningene av utslippene fra lytrafikken er langt større enn ellers fordi de skjer i stor høyde; 3) forbrenningsmotorer har lav virkningsgrad (oftest

Det finnes pr i dag ikke nok miljøvennlig elektrisitet til å lade elbiler, eller nok miljøvennlig biodrivstoff. I et kortsiktig miljøperspektiv er det mye bedre at vi eksporterer norsk vannkraft til kontinentet for å fase ut kullkraft enn at vi lader norske elbiler med den.

 

I dag brennes enorme mengder avfall i forbrenningasanlegg, men i fremtiden vil vi trolig klare å lage miljøvennlig drivstoff av dette. Det er også mulig å lage syntetisk drivstoff hvis vi får et overskudd av miljøvennlig elektrisitet. Den store fordelen med forbrenningsmotoren i et miljøperspektiv er lave produksjonsutslipp og lavt innhold av sjeldne konfliktmetaller.

 

Det er fordeler og ulemper med det meste, men i Norge er vi etter min mening altfor negative til biler med forbrenningsmotor. Vi bør løfte blikket og se hva våre naboland gjør, istedenfor å tro at vi er verdensmestre fordi vi svir av enorme beløp på elbilsubsidier.

 

I Norge gjør det det.  Og i andre land, - hvis de vil. Enten med vannkraft, sol, vind, hav, tidevann eller bio (alge) .

Hver nasjon til sin pris (forbruk av arbeidskraft). Det er ingen fornuftig grunn til at forbrukskraft skal prises likt fra nasjon til nasjon.

[Jan Guttulsrud]

Er det noen her som kan forklare hvorfor man ønsker å redusere CO2 utslipp ? Jeg trenger ikke henvisning til IPCC, me kanskje et biologisk eller et fysikk eller kjemi argument ?

[Trestein]

Er det noen her som kan forklare hvorfor man ønsker å redusere CO2 utslipp ? Jeg trenger ikke henvisning til IPCC, me kanskje et biologisk eller et fysikk eller kjemi argument ?

Om vi fortsetter å øke bruken av fossilt brennstoff vil vi etterhvert som tilgangen avtar oppleve økende priser. Går prisen over 200 dollar fatet kan økonomien i verden kollapse ved at transport bli kjempedyrt, eletrisitet blir dyrt oppvarming osv. Worst case er fullstendig samfunns kollaps. For å unngå dette er altenativer nødvendig. CO2 hysteriet er faktisk nødvendig. Vi må gjøre oss uavhengige av fossilt brennstoff på sikt.

 

Temperaturen på kloden har historisk alltid variert. Det må vi tilpasse oss. Det er også nødvendig å redusere befolkningsvekst.

Dette løser seg naturlig med økt levestandard. Alle land i dag med god økonomi har kontroll på befolkningsveks.

 

Å redusere forurensing vil gi bedre helse og økonomi på sikt. Bare se tilbake på forbud mot bly i bensin og forbud mot drivgasser som ødela osonlaget. Nå reduserer vi svovel utslipp og nox i stor skala. Vi får mindre sur nedbør og sot i luften.

 

Det går fremover og jeg er optimist. CO2 i atmosfæren er normalt og nødvendig.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

 

*snipp*

 

Skribentenes egne meninger, kommer fram i kommentarartikler. Jeg kan ikke huske at vi kommentert noe særlig rundt biodrivstoff spesielt, men et overordnet mål for TU er debattere de store utfordringene som kan løses ved hjelp av teknologi, herunder klima og miljø.

 

Mvh

Svein-Erik Hole

Redaktør i Teknisk Ukeblad Media

 

Fortsett som dere gjør, TU er en av de få jeg faktisk respekterer

Synest TU har jevnt over God orden i sysakene sine, også hva gjelder kommentarfeltet.

 

Debatten om CO2 eller skal vi si Energibruk og Levestander økning passer ikke helt inn i etablerte teorier. Dette er en stor mulighet.....

For hva er IT ? Hva er det IT har som funksjon i dagens samfunn når Ungdomen kjøper bommulsbukser med hull i. Mykje resurser og energi er fra fabrikk medgått for å øydelegge buksa, den varer ikke så lenge, og kastes likevel lenge før den er utslitt.

 

Kva er det som skjer, kem er det som ikke har styringa. Hvilke produktgrupper kan betre sin Energibruk, hva mer kan gjøres for å fremme gjenbruk og resirkulering, hva betyr hermetikk og lantidsholdbarheit for matvarer og fokus på basisvarer.

 

Kan levestander bli definert over på noe mindre Energikrevende....!

 

For en mengd å ta av i CO2, hele Alfa og Omega. Kok det bare ikke bort i kålen, her må statistikk og tabeller på plass, og ja brukes objektivt og trippel kontrolleres.

Endret 27. januar 2018 av Halvor Sølvberg- the MOV