Tomas (36) har bygget det som trolig er verdens første elektriske sjøfly

[Trestein]

 

 

Det er slik jeg har tenkt det. Det er ikke vinkelen jeg bryr meg om. Men hvis flyet presses ned i vannet vil det kreve (mye?) mer motorkraft for å øke hastigheten for at vingene får det nødvendige løftet som trengs for å få flyet ut av vannet. (Lang setning.) Som igjen vil kreve en tyngre motor og propell, og at batteriene må være lagde for å kunne gi fra seg mer energi ved takeoff, som gir (mye?) kortere rekkevidde.

Men dette er vel kanskje det beste kompromisset?

Flyet blir nok ikke presset ned i vannet. 

 

Det var kanskje feil talemåte. Flere krefter presser flyet ned. Propellens plassering fører til at noe av skyvekraften vil presse snuten ned. For å få rett vinkel på flyet justeres høyderoret slik at baken på flyet presses ned. Totalt tar flyet av, så jeg skjønner at kreftene som virker oppover er større en de som virker nedover.

Propeller hjelper flyet å komme opp på plan som man sier på båt språket. Det betyr overgangen mellom hydrostatis oppdrift og hydrodynamisk. Det er den overgangen som krever størst kraft. Når flyet planer har det nok større muligheter for å kontrollere vind krefter slik at nesen kommer opp.

[OlaML]

Her er et litt ekstremt eksempel på hvor mye kontroll man har med styreflatene på halen når propellvinden blåser over dem.

 

[aanundo]

Stusser litt over sikkerheten når en lander/letter fra vann.

Flyet skal ikke vippe mye sideveis før vingen kommer ned i vannet, som kan være fatalt.

Det er ingen i kommentarfeltet som nevner dette, så kanskje jeg er mer skeptisk enn nødvendig.

[toreae]

 

Det var kanskje feil talemåte. Flere krefter presser flyet ned. Propellens plassering fører til at noe av skyvekraften vil presse snuten ned. For å få rett vinkel på flyet justeres høyderoret slik at baken på flyet presses ned. Totalt tar flyet av, så jeg skjønner at kreftene som virker oppover er større en de som virker nedover.

Propeller hjelper flyet å komme opp på plan som man sier på båt språket. Det betyr overgangen mellom hydrostatis oppdrift og hydrodynamisk. Det er den overgangen som krever størst kraft. Når flyet planer har det nok større muligheter for å kontrollere vind krefter slik at nesen kommer opp.

 

Tviler ikke på at flyet kan fly! Det er mengden med energi det trenger for å ta av som jeg tror blir større på grunn av propellens plassering. Selvfølgelig går ikke flyet fra fullt deplasement til flyging. Da ville det vært et helikopter.

[Odd Solberg]

Ser for meg at vi i fremtiden bruker autonome batteri-droner som drar batteri-flyene opp i luften. Når flyene er i marsfart kobles dronen av moderflyet og flyr tilbake til flyplassen for lading. Da slipper moderflyet å bruke strøm fra batteriene til å lette og klatre til marsfart og høyde.Flyet vil da også kunne være lettere under landing en det ellers hadde vært.

Trenger det å bli enda lettere under landing kan det kanskje dele seg opp på nytt ved behov.

[0AAVKDA1]

Stusser litt over sikkerheten når en lander/letter fra vann.

Flyet skal ikke vippe mye sideveis før vingen kommer ned i vannet, som kan være fatalt.

Det er ingen i kommentarfeltet som nevner dette, så kanskje jeg er mer skeptisk enn nødvendig.

 

Så på en av de vedlagte videosnuttene av tilsvarende fly med stempelmotor og det virker som det er nedfellbare flotører ytterst på vingene. Mener at Catalina hadde samme konsept og når de fellles på plass utgjør de i realiteten vingetippene!

[18QNHMTV]

-besparelsene for samfunnet ved å bruke luften i stedet for å bygge dyr infrastruktur på land er enorm.

Infrastrukturen bygges for person og godstransport. Løsningen det vises til her kunne dekke en veldig liten del av persontransporten.

Verden har ikke stått stille siden 2009, prototyper av autonome droner flyr allerede og vil snart dekke behovet for persontransporten som sjøflyet var tiltenkt.

Tro kan flytte fjell, stå på. Mange vi gjerne se om flyet letter.