Tomas (36) har bygget det som trolig er verdens første elektriske sjøfly

[jannicken]

Tomas (36) har bygget det som trolig er verdens første elektriske sjøfly

[OlaML]

Rått!

[G]

Dette er ikke helt til å tro. Hvor mye krefter må man ikke ha spesiellt for take-off i fra vannet, og samtidig videre ferd i luften.. ser at den også er utstyrt med hjul.

 

Er dette opplegget å skulle bli til en bakke-take-off, men landing i vann kun?

Endret 26. januar 2018 av G

[OlaML]

Dette er ikke helt til å tro. Hvor mye krefter må man ikke ha spesiellt for take-off i fra vannet, og samtidig videre ferd i luften.. ser at den også er utstyrt med hjul.

 

Er dette opplegget å skulle bli til en bakke-take-off, men landing i vann kun?

100 hestekrefter holder plenty, elmotoren har kanskje mer. Hjulene er opptrekkbare og flyet kan lande eller ta av både på vann og land, samt takse mellom land og vann. Det finnes massevis av sjøfly av tilsvarende konstruksjon, drevet av stempelmotorer i effektorden 90-200 hk.

[G]

Ok, takk for supplerende info. Jeg tenker at det går med mye energi for å skyve vann og for å få til å slippe løs i fra vannoverflaten. Hvordan takler de det med batteritetthet/vekten?

Endret 26. januar 2018 av G

[OlaML]

Ok, takk for supplerende info. Jeg tenker at det går med mye energi for å skyve vann og for å få til å slippe løs i fra vannoverflaten. Hvordan takler de det med batteritetthet/vekten?

Antagelig ved at rekkevidden ikke er spesielt stor! Blir nok ikke mange langturer på dette flyet, men et sted må man jo begynne.

[Carpe Dam]

Tipper det lar seg gjøre å bytte batteripakke senere om/når man får lagringstetthet som den enkelte eier føler forsvarer kostnaden.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Tipper det lar seg gjøre å bytte batteripakke senere om/når man får lagringstetthet som den enkelte eier føler forsvarer kostnaden.

 

 

Eller bruke bensin eller Hydrogen som rekkevidde/tyngde-forlenger, som i hybridbiler.

[Trestein]

Eller man kan lade i lluften. Ser for meg store batterifly med ladekabler hengene ut bak flyet.

 

Ideen er faktisk god. El sjøfly er fornuftig. El motorer er effektive selv med lav belastning. Det trengs stor effekt ved take off men når det er i luften er det nok vesentlig mere effektivt enn en el båt. Når batteri er tomt er det bare å lande.

[HF-]

Der står jo ingenting i artikkelen! Kor stort batteri har det, ladetid, motorstørrelse, forventa rekkevidde?

[Ketill Jacobsen]

 

Tipper det lar seg gjøre å bytte batteripakke senere om/når man får lagringstetthet som den enkelte eier føler forsvarer kostnaden.

 

 

Eller bruke bensin eller Hydrogen som rekkevidde/tyngde-forlenger, som i hybridbiler.

Flyet er tenkt som et hybridfly (se artikkel fra 2013). Så vidt jeg kan forstå bensinmotor/generator til å lade batteriet. Men det tenkes kanskje som et rent elfly nå?

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

 

Tipper det lar seg gjøre å bytte batteripakke senere om/når man får lagringstetthet som den enkelte eier føler forsvarer kostnaden.

 

 

Eller bruke bensin eller Hydrogen som rekkevidde/tyngde-forlenger, som i hybridbiler.

Flyet er tenkt som et hybridfly (se artikkel fra 2013). Så vidt jeg kan forstå bensinmotor/generator til å lade batteriet. Men det tenkes kanskje som et rent elfly nå?

 

Ja, og det er jo bra.

Hvis rekkevidden blir for dårlig, enten det skyldes vannmotstand eller annet, kan man jo fortsatt fly det som et rent el-fly. - Med Hydrogen.

[toreae]

Vil ikke propellens plassering presse nesen ned i vannet?

[OlaML]

Vil ikke propellens plassering presse nesen ned i vannet?

Jo, det er en vanlig effekt på fly som ikke har motoren rett på lengdeaksen. En 737 f.eks. peker nese litt oppover når man gir gass, fordi motorene er under lengdeaksen. Men på dette flyet så blåser propellvinden rett på høyderoret, slik at man vil effektivt kunne motvirke dette ved å dra litt i stikka.

 

Her er et bensindrevet fly med samme konfigurasjon forresten: http://www.seawind.net/

[toreae]

Og man motvirker det med å presse bakre del ned slik at resultatet er at hele flykroppen presses ned? Vil ikke dette kreve ekstra motorkraft ved takeoff?

[OlaML]

Og man motvirker det med å presse bakre del ned slik at resultatet er at hele flykroppen presses ned? Vil ikke dette kreve ekstra motorkraft ved takeoff?

Tenk deg at du ser flykroppen rett fra siden. Den balanserer på en tenkt stang som er stukket på tvers inn i venstre vingetipp og ut av høyre vingetipp, og kan således vippe fram og tilbake som en gyngehest. Motorens skyvekraft vil vippe den litt fremover, mens å dra i stikken vil vippe den litt bakover. Resultatet blir at flykroppen holder seg i den stillingen du ønsker, ved å styre med stikken. Det er kanskje ørlite ineffektivt sammenlignet med skyvekraft rett fra senterlinjen, men det har nok svært lite å si. Det er mange praktiske fordeler med den motorløsningen - propellen går ikke i vannet og du får aktiv styrekraft veldig tidlig i takeoffen slik at du raskt får skroget i plan. Bare det sparer sikkert inn effektiviteten.

 

Når det er sagt er ikke dette noen løsning for kommersielle fly, ei eller tror jeg dette blir serieprodusert med det første. Men kanskje han publiserer tegninger for selvbygg etter hvert? En times (?) miljøvennlig koseflytid med hele kysten som flyplass kan jo være ganske morsomt, men koster sikkert flesk.

[toreae]

 

Og man motvirker det med å presse bakre del ned slik at resultatet er at hele flykroppen presses ned? Vil ikke dette kreve ekstra motorkraft ved takeoff?

Tenk deg at du ser flykroppen rett fra siden. Den balanserer på en tenkt stang som er stukket på tvers inn i venstre vingetipp og ut av høyre vingetipp, og kan således vippe fram og tilbake som en gyngehest. Motorens skyvekraft vil vippe den litt fremover, mens å dra i stikken vil vippe den litt bakover. Resultatet blir at flykroppen holder seg i den stillingen du ønsker, ved å styre med stikken. 

 

Det er slik jeg har tenkt det. Det er ikke vinkelen jeg bryr meg om. Men hvis flyet presses ned i vannet vil det kreve (mye?) mer motorkraft for å øke hastigheten for at vingene får det nødvendige løftet som trengs for å få flyet ut av vannet. (Lang setning.) Som igjen vil kreve en tyngre motor og propell, og at batteriene må være lagde for å kunne gi fra seg mer energi ved takeoff, som gir (mye?) kortere rekkevidde.

Men dette er vel kanskje det beste kompromisset?

[OlaML]

Det er slik jeg har tenkt det. Det er ikke vinkelen jeg bryr meg om. Men hvis flyet presses ned i vannet vil det kreve (mye?) mer motorkraft for å øke hastigheten for at vingene får det nødvendige løftet som trengs for å få flyet ut av vannet. (Lang setning.) Som igjen vil kreve en tyngre motor og propell, og at batteriene må være lagde for å kunne gi fra seg mer energi ved takeoff, som gir (mye?) kortere rekkevidde.

Men dette er vel kanskje det beste kompromisset?

Flyet blir nok ikke presset ned i vannet. Propellvind over høyderoret gjør at man umiddelbart kan peke nesen litt oppover slik at skyvekraften løfter en litt ut av vannet i tillegg til å skyve en fremover. I tillegg er skroget antagelig optimert for å komme tidlig opp i plan. Du kan se en tilsvarende konfigurasjon lette her:

 

 

Når det er sagt er sjøfly absolutt mindre effektive enn landfly. Et batterifly optimert for rekkevidde på bekostning av alt annet ville hatt skrog og vinger som et seilfly, små, tynne opptrekkbare hjul og kun egnet for asfalterte rullebaner. For et kosefly til fritidsbruk så spiller det ikke like stor rolle uansett.

[toreae]

 

Det er slik jeg har tenkt det. Det er ikke vinkelen jeg bryr meg om. Men hvis flyet presses ned i vannet vil det kreve (mye?) mer motorkraft for å øke hastigheten for at vingene får det nødvendige løftet som trengs for å få flyet ut av vannet. (Lang setning.) Som igjen vil kreve en tyngre motor og propell, og at batteriene må være lagde for å kunne gi fra seg mer energi ved takeoff, som gir (mye?) kortere rekkevidde.

Men dette er vel kanskje det beste kompromisset?

Flyet blir nok ikke presset ned i vannet. 

 

Det var kanskje feil talemåte. Flere krefter presser flyet ned. Propellens plassering fører til at noe av skyvekraften vil presse snuten ned. For å få rett vinkel på flyet justeres høyderoret slik at baken på flyet presses ned. Totalt tar flyet av, så jeg skjønner at kreftene som virker oppover er større en de som virker nedover.

[OlaML]

Det var kanskje feil talemåte. Flere krefter presser flyet ned. Propellens plassering fører til at noe av skyvekraften vil presse snuten ned. For å få rett vinkel på flyet justeres høyderoret slik at baken på flyet presses ned. Totalt tar flyet av, så jeg skjønner at kreftene som virker oppover er større en de som virker nedover.

Men flyet roterer rundt breddeaksen. Så hvis nesen blir presset ned, så blir halen løftet opp. Når piloten drar i stikken og halen presses ned, så løftes nesen opp. Netto press blir null. Det er kun tyngdekraften som presser flyet ned i vannet.