Skal mannen stå for nesten hele inntekten ?

[AnonymDiskusjon]

Som tittelen sier.

 

Er det slik at vi skal ta oss til takke med å "alltid" stå  for inntekten ?

 

Jeg som veldig mange andre har en frue som helst vil være hjemmeværende, denne generasjonen vil helst sitte på løkka med barna og sippe kaffe og sladre om ditt eller datt 

 

Ikke ta det helt ordrett nåda ^^ men dere skjønner tegninga

 

I mitt tilfelle så tenker jeg på å tjene mest mulig nå som jeg er ung for å kunne få det lettere i de senere årene

 

Jeg tenker mye på økonomien,, altfor mye, men det er hva som motiverer meg i jobben ^^

 

Jeg streber etter bedre betalt jobb og har nå fått det, Lært meg daytrading og holder på med et par sideprosjekter som vil gi en solid inntekt et par år

 

Casen er vell, Dama har lyst å leve "kardashian livet"uten å jobbe for det

 

En jobb på butikken som gir 18k i mnd er liksom OK nok. Siden hun vet jeg står for resten som trengs

 

Jeg har en gjennomsnittlig lønn (530k året) Daytrading drar inn rundt 100k, Sideprosjektet vil i 2019 dra inn 500k i året

 

Jeg jobbet konstant for å få inn mest mulig penger, mens det er null motivasjon fra fruen sin side

Slik er det med resten av venninnegjengen og vi "typene" deres snakker om dette støtt å stadig og det viser seg det samme hos alle.

 

Nå er ikke denne posten for å kaste dritt på generasjonen vår eller jenter generelt, Det bare føles så altfor ofte at det er vi gutta som skal stå for inntekten, dersom man ønsker noe mer enn gjennomsnittet altså.

 

Har vi virkelig blitt en sånn generasjon ?  Ser en skummel økning av sløve arbeidere som vil ha alt lett og tjene mest

 

Den holdningen vil kun funke i få bransjer, som de oftest ikke befinner seg i

 

Andre som føler med meg?

Anonymous poster hash: 6fe25...9bf

[Leo_]

Jeg vil aldri ALDRI mer vurdere å involvere meg med ei som ikke tjener sine egne penger og som ikke bidrar så det monner, det er jeg ferdig med. Jeg har vært der før og det dro meg ned i dritten og la så mye begrensninger på meg at det vet jeg å ikke gjøre igjen. Økonomien var en del av grunnen til at det forholdet ikke holdt. Hun ble pisse sur fordi jeg ikke ville selge motorsykkelen for å pusse opp kjøkkenet hennes, eller "vårt" som hun kalte det. Heldigvis kjøpte jeg meg ikke inn i leiligheta hennes, da hadde jeg vært nødt til å tvinge igjennom salg og satt henne på gata da jeg flytta ut. 

Jeg sier ikke at man ikke skal hjelpe til litt, men om det er mer behagelig å sulle og gjøre minst mulig tenker jeg at det er heeelt greit å strupe inn på pengesekken og ev. sette av en betydelig andel på "gjemt" sparekonto, for det er rimelig sannsynlig at ballene tvinger seg frem til slutt og forlanger frihet...

[tigerdyr]

Nå er ikke denne posten for å kaste dritt på generasjonen vår eller jenter generelt, Det bare føles så altfor ofte at det er vi gutta som skal stå for inntekten, dersom man ønsker noe mer enn gjennomsnittet altså.

 

Personlig ville jeg ha det greit med det såfremt damen tok seg av al husholdning og matlaging.  Mitt inntrykk er at svært mange kvinner i dag hverken kan eller vil ha noe med matlaging og rengjøring å gjøre; mannen skal helst gjøre det aller meste huslige, i tillegg selvfølgelig til 100% av alt utenfor huset og være snekker og data-fikser on-demand. 

 

Jeg kan selvfølgelig ha vært uheldig, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med. 

[8DX8QO0Y]

Du har "vunnet i lotto/rykket opp en klasse" og nå vil du bytte inn dama... bare det jeg får inntrykk av...

 

Men heller ikke enig at damer skal slippe husarbeid, de vil jo ha en macho OG myk mann som "er god i senga", hva nå det betyr og en som kan pusse opp og lage mat og vaske huset og hente og levere unga i barnehagen, samtidig som han står for hele inntekten og jobber seg ihjel og har en feit livsforsikring.

[Kikert]

Historisk sett så har kvinner vært hjemmeværende og gjort den jobben det medfører. Vi har ikke blitt en slik generasjon nå plutselig.

 

Hvis kvinnen derimot ikke bidrar mer med det som trengs å gjøres hjemme så blir det feil, så sant hun ikke jobber like mange timer som mannen, da er det mer rettferdig at man bruker like mye av hjemmetiden sin på det.

 

Hva man får i lønn blir for dumt å ta med i likningen, alle har ikke utdanning som gjør at man får bra betalt jobb. Hvis det er et problem så dumper du dama og får deg ei som tjener like mye som deg.

[Dapp47]

Jeg er litt spent på investeringen din som skal gi en avkastning på 500.000 i året i 2019. Snakker vi Lyoness etc her? 

[andr3as]

hvis hun skal være hjemmeværende med 3+ barn så har du en lett jobb til sammenligning

[Rankiz]

Jeg er litt spent på investeringen din som skal gi en avkastning på 500.000 i året i 2019. Snakker vi Lyoness etc her? 

 

Det første jeg tenker er nybygg. Kjøpte selv leilighet i et nybygg prosjekt for 1,9 mill for ca 1 år siden og har fått verdivurdering (før den er ferdig) fra megler på 2,4 -2,5 mill nå nettopp. Prisvurdering er etter prisfallet i det siste, så jeg er fornøyd. Skal sies at dette er litt utenfor Oslo, så her er vi ikke like påvirket av prisfallet som har vært i Oslo (mye mindre prisfall i mitt området). 

Endret 25. januar 2018 av Rankiz

[Civilix]

Trådstarter med tanke på at damen din har jobb er det slik at hun krever ett liv langt over hva hun hadde hatt råd til på egen lønn, eller er det at hun ikke ønsker å slite for mer inntekter hele tiden og heller nyter livet?

 

Ikke alle her i verden blir motivert av penger.

 

Det finnes mange konservative mennesker fortsatt, klassiske kjønnsroller er ikke noe negativt så lenge det gjøres riktig. 

[fo2re]

Kun du som må finne ut av dette, hvis du syns du fungerer som sugerdaddy i forholdet, da er det sikkert greit å ta en vurdering om det er verdt det.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er litt spent på investeringen din som skal gi en avkastning på 500.000 i året i 2019. Snakker vi Lyoness etc her? 

 

Det er snakk om hyttekjøp med litt inside info om utviklingen som kommer på området,  Altså kjøpe billig -> selge dyrt

 

DOG hvis vi skal snakke investeringer som kan gi penger i kassa så har jeg cryptovaluta som en annen ting  ^^ Men regner ikke med noe kjapp gevinst der før jeg ser det

 

men for all del..care to explain om dette med lyoness?

 

Anonymous poster hash: 6fe25...9bf

[AnonymDiskusjon]

Trådstarter med tanke på at damen din har jobb er det slik at hun krever ett liv langt over hva hun hadde hatt råd til på egen lønn, eller er det at hun ikke ønsker å slite for mer inntekter hele tiden og heller nyter livet?

 

Ikke alle her i verden blir motivert av penger.

 

Det finnes mange konservative mennesker fortsatt, klassiske kjønnsroller er ikke noe negativt så lenge det gjøres riktig. 

 

Vi har våre egne lommepenger kan man si, 

Er mer det at jeg kun føler det er jeg som jobber mot noe.

 

Hun vil helst bare betale ned akkurat det som trengs på lån osv for å kunne kose seg med middager o.l

 

Jeg vil nedbetale mest mulig hele tiden ( spesielt med tanke på en evt rente på vei opp )

 

kort sagt.. Betale lån ned fort som fy

 

Kjøpe hus

Kjøpe leilighet -> som leies ut

 

Nedbetale lån fort som fy og ha mindre økonomiske bekymringer senere i livet

 

 

 

Anonymous poster hash: 6fe25...9bf

[learntofly]

Hos oss jobber vi begge 100% og hun tjener noe mer enn meg. Vi har ganske lik oppdragelse hjemmefra i forhold til hvordan vi håndterer penger, og det har vært en stor fordel. Kjenner til flere forhold hvor slitasjen har vært stor pga forskjellige holdninger til bruken av penger.

 

Spørsmålet du bør stille deg er om dette er noe du er villig til å satse på, eller om dette vil slite såpass på forholdet at man bør kutte før man får barn og andre forpliktelser. En annen ting hun bør tenke på er sin egen alderdom. Dersom dere går fra hverandre, evt at du faller fra tidlig, vil hun ha minimal pensjon dersom hun jobber så lite som du sier. Dette er noe alt for få tenker på, men som vil få store konsekvenser nå som vi lever lengre og skiller oss oftere.

[zeebra]

Som tittelen sier.

 

Er det slik at vi skal ta oss til takke med å "alltid" stå  for inntekten ?

 

Jeg som veldig mange andre har en frue som helst vil være hjemmeværende, denne generasjonen vil helst sitte på løkka med barna og sippe kaffe og sladre om ditt eller datt

Anonymous poster hash: 6fe25...9bf

Er det ikke positivt om man bare trenger 1 i familien som jobber?

 

En hjemmeværende frue har jo faktisk en heltidsjobb hjemme. (tar vare på barna, husholdningen osv)

 

Et samfunn som krever at begge parter i en husholdning må jobbe er iallefall i min personlige mening et fattigere samfunn enn ett som tillater at kun 1 av partene må jobbe.

[Skatteflyktning]

Arbeidsfordeling:

 

Du står for inntektene, din bedre halvdel står for utgiftene.

[Stoop kid]

Går greit at samboeren ikke bryr seg om jobb og karriere for min del, det er jo også litt feminint og koselig at hun heller vil være hjemme med de fremtidige barna. Etter noen år med aggressiv sparing og investering er det ganske få kvinner som tjener i nærheten av det samme som meg. Ville ikke merket særlig forskjell på en deltidsinntekt og en standard mastergrad offentlig sektor 500-600' inntekt mange av kvinnene har. I tillegg skal man også være fornøyd med personlighet og utseende, og så må de helst like en tilbake. Blir ikke mange å velge mellom til slutt om alt dette skal matche.

 

Jeg ville ikke gått med på delt økonomi med noen som har lavere inntektsutsikter enn meg. Jeg jobber hardt og sparer det meste av inntekten for å ha mulighet til å pensjonere meg tidlig, kommer ikke på tale å dele 50% av dette. Har derfor en løsning hvor vi betaler den budsjetterte halvparten hver av månedlige løpende utgifter til en felleskonto, og forøvrig styrer hver vår økonomi. Dersom jeg skal unne meg noe ekstravagant (f.eks dyrere anlegg eller bil enn vanlig) betaler jeg en større del av summen selv. Noen ulemper må det jo være.

Endret 26. januar 2018 av Stoop kid

[Taurean]

Først og fremst, selv om det virker kynisk av meg, så velger du å leve med ho ^^ Du kan ta noen grep i kjærlighetslivet når du vil. Hvis kjerneverdiene og energien er veldig ulik, så blir det slitsomt i lengden, uansett hvor dyp kjærligheten er.

 

Men på en mer sympatisk note, så kan jo du ta en prat med ho om ambisjoner og økonomi. Kanskje du kan få ut av ho om ho har noen ambisjoner eller drømmer å oppfylle? Og så kanskje ta grep for å helpe ho med å nå dem? Ingen ønsker å bare leve slaraffenliv hele livet uten å ha noe å vise til. Det går på kjerneverdiene løs. Mange kan godt -si- at de elsker et slikt liv, men -alle- har ambisjoner og drømmer. Hva ville ho gjort om ho vant 200 mill i vikinglotto? Både med tanke på deg og ambisjoner.

 

Om dette er en trend eller ikke i dagens samfunn? Kanskje. Det er viktig å huske på at vi nettopp begynner å få litt oversikt over menneskenes historie. Vi kommer ut av en tid av hensynsløs, beinhard jobb for å overlevelse siden tidenes morgen, siden bakteriene vi stod opp fra. Nå begynner vi å få overskudd til å slappe av. Og da må vi begynne å spørre oss selv hva vi skal gjøre hver for oss for å bedre samfunnet best mulig.

 

Når noen velger å isolére seg og leve på et "eksistensminimum" (ikke nødvendigvis rent økonomisk, men også livsmessig, med tanke på å bidra i verden/samfunnet), så er det oftere et resultat av dårlig selvtillit, personlig usikkerhet, manglende motivasjon, og også manglende støtte og lederskap fra miljøet rundt en, enn rent økonomisk overskudd. Hvis du spør folk flest hva de ville gjort om de plutselig fikk en utømmelig passiv inntektskilde, så ville de fleste svart at de ville tatt en laang ferie og levd et slaraffenliv i lang tid.

 

Men! Det er et stort men. Når tiden går, og man begynner å bli komfortabel, så kommer hverdagene krypende. Da begynner man å lure på hva -mer- det er å gjøre her i verden. Luksus og overdådighet er bare vel og greit så lenge, helt til mane begynner å tenke klart igjen. Mestringsfølelse og å følge en lidenskap i et håndverk eller et fag er viktigere enn penger. Dette må du få ho til å innsé.

 

Det kan hende ho velger å leve på denne måten på grunn av et tidligere kompleks, kanskje ho har jobba for hardt, hatt en drittdårlig tyrannisk sjef, eller andre dårlige autoritétsfigurer, og dette har blitt hennes idé om jobb og autoritéter. Så du må for all del -ikke- bli en ny slik figur, en som dominérer og begynner å kreve. Du må spørre forsiktige spørsmål og føle deg frem.

 

Det er så bra at du er en lidenskapelig person som har høyt driv! Men -ikke- projisér det på henne. Du kan jo spørre om ho vil lære seg trading? Siden du kan det så godt? Bare 1-2 timer om dagen kan kanskje bringe inn en tusenlapp ekstra i måneden? Og ho blir jo flinkere, så det blir bare lettere? Bare slenger det ut.

 

Åpne opp, ikke steng ned.

[Gjest Slettet-JWlLR8]

Personlig har jeg ingen interesse for å opprettholde forhold med noen som ikke tjener sine egne penger.

 

Selvfølgelig betyr ikke dette at en skal være gjerrig, og når tiden er inne kan felles økonomi vurderes, men på prinsipp så skal partneren min spytte like mye i potten som jeg gjør. Jeg er selvfølgelig ikke streng på om hun matcher min lønn nøyaktig, men hun skal kunne ta vare på seg selv og kontribuere like rikelig som meg til husholdet.

 

Det er selvfølgelig unntak (mistet jobb, sykdom, dårlig marked osv.), men i "millennial" generasjonen mener jeg på prinsipp at det ikke lenger er rom for 100%-husmoren.

Endret 26. januar 2018 av Slettet-JWlLR8

[Dubious]

Bedre å være lykkelig, men dårlig betalt, enn å være sur med god lønn

[Kakeshoma]

Hun tjener jo 18k i måneden? Eneste som har et problem er TS med et sykelig forhold til penger.

Greit nok å betale ned lån osv, men det er ikke sånn at du får en pokal og offentlig utmerkelse av banken for godt kundeforhold. Dere tjener nok til at det skulle være mulig å leve relativt romslig, så skjønner ikke hvorfor du skal stresse sånn.