TILBAKEBLIKK: Den mest ambisiøse og interessante Star Wars-fortellingen noensinne

[vindmølle]

Knights of the Old Republic II er ikke bare et eventyr om romriddere.

TILBAKEBLIKK: Den mest ambisiøse og interessante Star Wars-fortellingen noensinne

[radiohodet]

Fryktet at dette skulle ende opp med å bli et tilbakeblikk hvor konklusjonen ble noe ala "Bioware er best, dette er et buggy mess (men med noen positive sider)" , så jeg stod klar med slaktekniven, men dette var faktisk et veldig bra tilbakeblikk. Du har jo skjønt greia med spillet. Ser gjerne for meg flere tilbakeblikk av andre undervurderte klassikere om de fortsetter å holde så bra kvalitet.

 

KOTOR2 med "The Sith Lords Restored Content Mod" er noe absolutt alle må spille. Med den feier det eneren totalt av banen. Ja, det har fremdeles sine problemer, (mye av det skyldes den håpløse spillmotoren) men man klarer fint å ignorere dem. Du skal lete lenge etter en mer interessant karakter enn Kreia i et videospill. Synes det kjennertegner Avellone. Han er utrolig god til å skrive karakterer, og kanskje ikke så god (opptatt av?) å skrive gode historier.

Endret 24. januar 2018 av radiohodet

[Lars Isaksen]

"Yokos spill er ofte umenneskelig ensformige med en ekstremt ujevn vanskelighetsgrad, preget av melodramatiske og absurde historier som knapt er forståelige. "

 

Nå har jeg bare spilt drakengard 1, 2, 3, nier og nier automata.

Men å si de er ensformige?

På drakengard har man hundrevis av forskjellige våpen, flere spells, fire-fem followers som man kan spille som, som også har egne våpen og spells, og man kan ri på forskjellige drager, og i et jagerfly?

Man har fult av forskjellige baner, med ulike design, puslespill, man har fiender som krever ulike taktikker.

 

Nier er vel et spill som er kjent for å være så annerledes som mulig? Med miks av fps, hack and slash, twin stick, rts, etc. Du kan til og med gro fram din egen hage, ala harvest moon.

Spiller man spillet for andre gang forandres jo alt også.

 

Hva gjelder historier så er jo drakengard og nier den typiske prinsesse i nød historien.

[vindmølle]

"Yokos spill er ofte umenneskelig ensformige med en ekstremt ujevn vanskelighetsgrad, preget av melodramatiske og absurde historier som knapt er forståelige. "

 

Nå har jeg bare spilt drakengard 1, 2, 3, nier og nier automata.

Men å si de er ensformige?

På drakengard har man hundrevis av forskjellige våpen, flere spells, fire-fem followers som man kan spille som, som også har egne våpen og spells, og man kan ri på forskjellige drager, og i et jagerfly?

Man har fult av forskjellige baner, med ulike design, puslespill, man har fiender som krever ulike taktikker.

 

Nier er vel et spill som er kjent for å være så annerledes som mulig? Med miks av fps, hack and slash, twin stick, rts, etc. Du kan til og med gro fram din egen hage, ala harvest moon.

Spiller man spillet for andre gang forandres jo alt også.

 

Hva gjelder historier så er jo drakengard og nier den typiske prinsesse i nød historien.

 

Variasjonen du nevner er grei nok og noe av det som likevel gjør at jeg ved å måle Taro Yoko med Chris Avellone anser han som en av verdens nålevende beste spillskapere. Men ærlig talt, 95% av Drakengard-serien er å drepe de samme fiendene igjen og igjen på den samme måten. Det heter tross alt "Drag-On Dragoon" på japansk, som i at det dragger on for lenge.

 

Også sterkt uenig i at Drakengard og Nier er typiske "prinsesse i nød"-greier. Everything but. Drakengard 3 handler for eksempel om en lystmordende prostituert som prøver å drepe alle søstrene sine, stjele kjærestene deres og ødelegge verden.

[Lars Isaksen]

 Variasjonen du nevner er grei nok og noe av det som likevel gjør at jeg ved å måle Taro Yoko med Chris Avellone anser han som en av verdens nålevende beste spillskapere. Men ærlig talt, 95% av Drakengard-serien er å drepe de samme fiendene igjen og igjen på den samme måten. Det heter tross alt "Drag-On Dragoon" på japansk, som i at det dragger on for lenge.

 

Også sterkt uenig i at Drakengard og Nier er typiske "prinsesse i nød"-greier. Everything but. Drakengard 3 handler for eksempel om en lystmordende prostituert som prøver å drepe alle søstrene sine, stjele kjærestene deres og ødelegge verden.

 

Som sagt har du hundrevis av våpen, som alle har ulike stats, angrep, og kombinasjoner av angrep.

De påvirker fiendene annerledes.

Bare i første banen av drakengard 1 er det noe slikt som 7 forskjellige fiender, som alle reagerer forskjellig.

Du har også flere veier du kan gå i banen, som gir deg forskjellige utfall.

 

Og hva gjelder historie nevnte jeg spesifikt drakengard 1 og nier 1.

[vindmølle]

Som sagt har du hundrevis av våpen, som alle har ulike stats, angrep, og kombinasjoner av angrep.

De påvirker fiendene annerledes.

Bare i første banen av drakengard 1 er det noe slikt som 7 forskjellige fiender, som alle reagerer forskjellig.

Du har også flere veier du kan gå i banen, som gir deg forskjellige utfall.

 

Og hva gjelder historie nevnte jeg spesifikt drakengard 1 og nier 1.

 

Men ulike våpen, rollespillelementer osv. har du jo i alle spill i noelunde samme sjanger. Veldig få av dem har på den andre siden timeslange oppdrag hvor du bare skal drepe deg gjennom endeløse rekker av fiender og som du må starte helt fra ny skulle du dø. Som sagt anerkjenner selv spillets japanske tittel hvor kjedelig det er, noe disse spillene alltid har hatt et veldig bevisst forhold til og som er en av grunnene til at (i hvert fall jeg mener) de klarer slippe unna med det.

 

Kan strekke meg til at både Nier 1 og Drakengard 1 har kvinner i nød i så fall (der en av dem er en prinsesse), uten at det egentlig er hovedfokuset, men noe typisk "prinsesse i nød"-greier kan de i all rimelighet ikke kalles.

[Lars Isaksen]

 

Som sagt har du hundrevis av våpen, som alle har ulike stats, angrep, og kombinasjoner av angrep.De påvirker fiendene annerledes.

Bare i første banen av drakengard 1 er det noe slikt som 7 forskjellige fiender, som alle reagerer forskjellig.

Du har også flere veier du kan gå i banen, som gir deg forskjellige utfall.

 

Og hva gjelder historie nevnte jeg spesifikt drakengard 1 og nier 1.

 

Men ulike våpen, rollespillelementer osv. har du jo i alle spill i noelunde samme sjanger. Veldig få av dem har på den andre siden timeslange oppdrag hvor du bare skal drepe deg gjennom endeløse rekker av fiender og som du må starte helt fra ny skulle du dø. Som sagt anerkjenner selv spillets japanske tittel hvor kjedelig det er, noe disse spillene alltid har hatt et veldig bevisst forhold til og som er en av grunnene til at (i hvert fall jeg mener) de klarer slippe unna med det.

 

Kan strekke meg til at både Nier 1 og Drakengard 1 har kvinner i nød i så fall (der en av dem er en prinsesse), uten at det egentlig er hovedfokuset, men noe typisk "prinsesse i nød"-greier kan de i all rimelighet ikke kalles.

Ta dynasti warriors for eksempel.

Det har To-fire typer fiender i hele spillet.

Det har omtrent like mange våpen, men ikke noe magic system, ikke drager å ri på, fly å fly.

 

Hva gjelder navnet så har vi mer bevis på at det er en feil oversettelse av japansk kanji, som bare var en annen skrivemåte av drage. Yoko omtaler også spillene som kun "dragon"

 

Nier 1 er en fetch quest hvor du skal hjelpe søsteren din som er syk...

Drakengard er en quest hvor du som soldat i hæren til en prinsesse gir alt for å redde henne fra noen som har kidnappet henne.

[vindmølle]

Ta dynasti warriors for eksempel.

Det har To-fire typer fiender i hele spillet.

Det har omtrent like mange våpen, men ikke noe magic system, ikke drager å ri på, fly å fly.

 

Hva gjelder navnet så har vi mer bevis på at det er en feil oversettelse av japansk kanji, som bare var en annen skrivemåte av drage. Yoko omtaler også spillene som kun "dragon"

 

Nier 1 er en fetch quest hvor du skal hjelpe søsteren din som er syk...

Drakengard er en quest hvor du som soldat i hæren til en prinsesse gir alt for å redde henne fra noen som har kidnappet henne.

 

 

Hele poenget med Dynasty Warriors er at det er et ensformig spill. Der den serien dyrker sin enkelhet gjør imidlertid Drakengard/Nier (minus Automata) med overlegg alt for å gjøre opplevelsen mest mulig slitsom. Vi snakker om spill som kaster tilfeldige musikkminispill på deg det tar timesvis å lære seg hvis man ikke spiller instrumenter eller noe bare for å gjøre livet surt for deg.

 

Når det gjelder den japanske tittelen er den ikke engang skrevet på kanji (kinesiske tegn japanerne har overtatt), men katakana (en slags forenklet versjon av det grunnleggende skriftspråket hiragana opprinnelig ment for kvinner som idag brukes som kursiv og til å skrive fremmeord fonetisk). "ドラッグ オン ドラグーン" blir med det latinske alfabetet "Doraggu on doraguun" (der dobbel "u" indikerer at man holder konsonanten lengre). Med andre ord er det ikke noe oversette. Det er et engelsk ordspill som leker med at dragon og verbet "drag on" (to last unnecessarily long) nesten er det samme. Hilsen 10 studiepoeng i japansk.

 

 

Taro Yoko har alltid godtet seg over hva slags makkverk han er med på.

 

Når det gjelder historien er både Nier 1 og Drakengard 1s om ikke annet berømt for hvor merkelige og bisarre de er. Jeg oppfatter heller ikke disse kvinnene i nød som særlig sentrale for dem. De er også ganske ukonvensjonelle. Jeg husker at selv anmeldere som mislikte Nier 1, for eksempel, roste det for hvor friskt det var med et spill om en far som måtte redde sin datter.

 

 

Prinsessen i Drakengard 1 er så vidt jeg husker hovedpersonens søster som er ulykkelig forelsket i ham og et levende segl.

 

 

Er litt forvirret over denne diskusjonen for å være ærlig (i kommentarfeltet til en Star Wars-artikkel). Det er nesten som om du forsøker å overbevise meg om at Drakengard/Nier har bra gameplay, men uoriginal historiefortelling.

[Lars Isaksen]

Er litt forvirret over denne diskusjonen for å være ærlig (i kommentarfeltet til en Star Wars-artikkel). Det er nesten som om du forsøker å overbevise meg om at Drakengard/Nier har bra gameplay, men uoriginal historiefortelling.

 

Jeg er bare overrasket over at spill som lar deg gå fra å slåss med sverd mot soldater i en borg, til å fly et jagerfly i verdensrommet for å drepe flygende babyer som skyter blod på deg, blir omtalt som ensformige.

For ikke å nevne å gå fra å gro poteter til å drifte på et villsvin.

 

Hva gjelder navnet tok jeg feil mellom kanji og katakana.

Men det er altså doraguonn. Som er en omskriving av katakana for drage, for å få det til å uttales som "dragon" altså den engelske uttalen, istedenfor den japanske uttalen "doragon"

Som også forklarer hvorfor Yoko omtaler spillene som dragon (engelsk uttale)

Tittelen dragon dragoon betyr drageridder.

 

Historiene er dype, og annerledes, men de er aldri spesielt vanskelige å forstå seg på. Eller. Iallefall ikke om man spiller dem som en serie.

 

Drakengard ender med at du bryter over i vår verden, hvor det ikke finnes magi, og den magien begynner å ødelegge vår verden.

Dette gjør at en person blir syk, i nier, og man må finne medisin til personen.

 

 

 

Hovedpersonen i drakengard 1 er caim.

Han er en prins, som blir oppdratt i et fredelig lite land av sine foreldre, kongen og dronningen.

En dag blir foreldrene spist av en drage, så han og prinsessen, søsteren hans, rømmer.

Han får vite at dragen ble sendt av et naboland som ville ta over landet hans.

Han blir soldat, og reiser ut for å ta hevn.

 

 

 

Det er flere forskjellige historier man kan gå gjennom, utifra valg man gjør i spillet.

Men alle handler i begynnelsen om å sloss for hevn, og å redde prinsessen.

 

 

Spillene har både bra gameplay, og gode historier. Det er bare måten de beskrives på som forvirrer meg.

[vindmølle]

Jeg er bare overrasket over at spill som lar deg gå fra å slåss med sverd mot soldater i en borg, til å fly et jagerfly i verdensrommet for å drepe flygende babyer som skyter blod på deg, blir omtalt som ensformige.

For ikke å nevne å gå fra å gro poteter til å drifte på et villsvin.

 

Hva gjelder navnet tok jeg feil mellom kanji og katakana.

Men det er altså doraguonn. Som er en omskriving av katakana for drage, for å få det til å uttales som "dragon" altså den engelske uttalen, istedenfor den japanske uttalen "doragon"

Som også forklarer hvorfor Yoko omtaler spillene som dragon (engelsk uttale)

Tittelen dragon dragoon betyr drageridder.

 

Historiene er dype, og annerledes, men de er aldri spesielt vanskelige å forstå seg på. Eller. Iallefall ikke om man spiller dem som en serie.

 

Drakengard ender med at du bryter over i vår verden, hvor det ikke finnes magi, og den magien begynner å ødelegge vår verden.

Dette gjør at en person blir syk, i nier, og man må finne medisin til personen.

 

 

 

Hovedpersonen i drakengard 1 er caim.

Han er en prins, som blir oppdratt i et fredelig lite land av sine foreldre, kongen og dronningen.

En dag blir foreldrene spist av en drage, så han og prinsessen, søsteren hans, rømmer.

Han får vite at dragen ble sendt av et naboland som ville ta over landet hans.

Han blir soldat, og reiser ut for å ta hevn.

 

 

 

Det er flere forskjellige historier man kan gå gjennom, utifra valg man gjør i spillet.

Men alle handler i begynnelsen om å sloss for hevn, og å redde prinsessen.

 

 

Spillene har både bra gameplay, og gode historier. Det er bare måten de beskrives på som forvirrer meg.

 

 

Man skal jobbe ganske mye før man kommer til de spenstigste og mest crazy delene av disse spillene da. Og de er sjeldent godt laget heller. For eksempel flyvesekvensene i Drakengard eller når man plutselig bare spiller Nier med kameraet ovenfra som i et gammelt WRPG. På en måte synes jeg også gameplayet er bra, fordi alt i spillet jobber sånn på lag slik det for eksempel også gjør i Metal Gear Solid eller Undertale istedenfor at historien og spillet er kunstig adskilt, men jeg synes ikke mekanikkene er noe gode i seg selv.

 

Jeg er enig i at "dragoon" er "mounted infantry" og at tittelen derfor blir "drag-on rider". Merk at det er mellomrom etter "drag" og før "on" også på japansk "ドラッグ オン ドラグーン". Det kan være litt vanskelig å se siden bokstavene er fremmed, men hvis du markerer med musen ser du tydelig at det er et tomt rom mellom. Eller kikk like gjerne på det japanske coveret hvor tittelen er skrevet på engelsk uansett. Det er rett og slett et ordspill som leker med at "dragon" og "drag on" skrives nesten likt.

 

 

Det jeg reagerte på var at du kalte historiene typiske "prinsesse i nød"-historier da. Og jeg står fast på at de kan være vanskelige å forstå. Ting blir ofte fortalt veldig utydelig og rotete (som dette med replicants/gestalts i Nier slik jeg husker det), noe må man rett og slett ha ekstramaterial for engang å få forklart visse ting og bare dette med at Nier 1 plutselig blir knyttet sammen med den siste slutten i Drakengard 1 som du kanskje ikke har spilt på mange år er jo ganske drøyt i seg selv. Jeg synes egentlig ikke Taro Yoko er en særlig dyktig historieforteller i konvensjonell forstand, det er mer hvor rått og personlig og merkelig og dristig det er som fenger meg.

[Lars Isaksen]

 Man skal jobbe ganske mye før man kommer til de spenstigste og mest crazy delene av disse spillene da. Og de er sjeldent godt laget heller. For eksempel flyvesekvensene i Drakengard eller når man plutselig bare spiller Nier med kameraet ovenfra som i et gammelt WRPG.

 

Det er da flyvesekvenser i første bane på drakengard, så lenge må man ikke spille.

Og måten hvert element (hack and slash, eller flygingen) er da minst like bra som andre spill av samme type? Iallefall med tanke på årstallet.

Hack and slash delen er like finpusset som dynasti warriors og lignende.

Mens flygingen er nær zoe.

 

Hva gjelder navnet så har utviklerne aldri sagt noe om drag on. Men de insisterer alltid på å kalle det dragon (engelsk uttale) noe det da ikke heter?

 

Det kan være jeg har spilt nok japanske spill, og sett nok serier, men historiene er ikke spesielt merkelige.

Kanskje en av de senere slutten på drakengard 1?

Det er vel 5 i 1. 4 i 2. 5 i 3. 5 i nier. Og hele 26 i automata.

[vindmølle]

Det er da flyvesekvenser i første bane på drakengard, så lenge må man ikke spille.

Og måten hvert element (hack and slash, eller flygingen) er da minst like bra som andre spill av samme type? Iallefall med tanke på årstallet.

Hack and slash delen er like finpusset som dynasti warriors og lignende.

Mens flygingen er nær zoe.

 

Hva gjelder navnet så har utviklerne aldri sagt noe om drag on. Men de insisterer alltid på å kalle det dragon (engelsk uttale) noe det da ikke heter?

 

Det kan være jeg har spilt nok japanske spill, og sett nok serier, men historiene er ikke spesielt merkelige.

Kanskje en av de senere slutten på drakengard 1?

Det er vel 5 i 1. 4 i 2. 5 i 3. 5 i nier. Og hele 26 i automata.

 

 

Litt trøtt da jeg skrev det igår. Poenget med å nevne flyvesekvensene er at "variasjonen" i disse spillene holder et lavt nivå. Du må i mellomtiden spille ganske lenge for å komme til flyvende spedbarn og et par andre ting du nevnte da.

 

Ikke enig med at hvert element holder samme nivå som spill i tilsvarende sjangre i det hele tatt. Sammenligner du virkelig flyvingen med Zone of the Enders? Du nevnte også blant annet FPS og RTS i sammenheng med Nier som faktisk ikke forekommer så vidt meg bekjent.

 

Greien med "drag on" og "dragon" er at det er vanskelig å høre forskjell når man sier det høyt. Selv om de muntlig kaller det "dragon" ser man jo også tydelig hva som faktisk står på coveret/offisielt material.

 

Hvis du ikke synes Drakengard/Niers historiefortelling er merkelig så har jeg ikke ord og jeg har også spilt mye japanske spill og sett mange japanske serier! Taro Yoko har selv uttalt at han lager "weird games for weird people". Men jeg tror egentlig vi er på lag siden jeg faktisk har spilt alt Drakengard/Nier og elsker det når disse spillene generelt har fått lunken mottakelse. Vi er bare uenige om hvorfor og hvordan disse spillene er bra.

Endret 25. januar 2018 av vindmølle

[Lars Isaksen]

 

Ikke enig med at hvert element holder samme nivå som spill i tilsvarende sjangre i det hele tatt. Sammenligner du virkelig flyvingen med Zone of the Enders? Du nevnte også blant annet FPS og RTS i sammenheng med Nier som faktisk ikke forekommer så vidt meg bekjent.

 

Flyvingen, når man er i de dedikerte flyve banene, er nesten helt likt zoe. De bruker nermest samme design på angrep, og kontroll.

I nier kunne man endre på hvordan man sloss utifra hvilke magic man valgte å bruke.

 

 

Greien med "drag on" og "dragon" er at det er vanskelig å høre forskjell når man sier det høyt. Selv om de muntlig kaller det "dragon" ser man jo også tydelig hva som faktisk står på coveret/offisielt material.

 

Man ser en omskriving av ordet drage. Hvorfor skulle den japanske utgaven ha engelske ordspill, men ikke den engelske utgaven?

[vindmølle]

Flyvingen, når man er i de dedikerte flyve banene, er nesten helt likt zoe. De bruker nermest samme design på angrep, og kontroll.

I nier kunne man endre på hvordan man sloss utifra hvilke magic man valgte å bruke.

 

 

Man ser en omskriving av ordet drage. Hvorfor skulle den japanske utgaven ha engelske ordspill, men ikke den engelske utgaven?

 

Heeelt uenig. For lenge siden jeg har spilt begge til å kunne forklare i detalj hva som gjør Zoe så mye morsommere å spille, men utfordrer deg til å spille litt Zoe og så spille litt Drakengard 1 og så i all rimelighet mene opplevelsene kan sammenlignes. Det ene er et av de smidigste actionspillene fra den generasjonen, det andre ... Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det egentlig. En ubehagelig tålmodighetsøvelse.

 

 

Når det gjelder ordspillet er det ikke så uvanlig at japanske spill markedsføres med andre titler på det vestlige markedet, selv når den japanske tittelen i utgangspunktet er på engelsk. Et annet eksempel er Resident Evil som heter Biohazard i Japan. Jeg tror de i Japan har valgt å markedsføre Drakengard på at det er sprøtt og selvbevisst (ved å henvise til at det er kjedelig), som du var inne på er serien hakket mindre rar i en japansk kontekst, mens man i Vesten har gått for en mer selvhøytidelig og kultklingende tittel.

[Lars Isaksen]

 

Heeelt uenig. For lenge siden jeg har spilt begge til å kunne forklare i detalj hva som gjør Zoe så mye morsommere å spille, men utfordrer deg til å spille litt Zoe og så spille litt Drakengard 1 og så i all rimelighet mene opplevelsene kan sammenlignes. Det ene er et av de smidigste actionspillene fra den generasjonen, det andre ... Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det egentlig. En ubehagelig tålmodighetsøvelse.

 

Det der er ikke en av flyvebanene, så det blir feil sammenligning.

 

Har spilt begge så nylig som forrige uke, og mener drakengard gir en bedre opplevelse i helheten.

Zoe har lignende kontroller, og layout på missions.

Men historien er mye bedre på drakengard.

[vindmølle]

Det der er ikke en av flyvebanene, så det blir feil sammenligning.

Har spilt begge så nylig som forrige uke, og mener drakengard gir en bedre opplevelse i helheten.

Zoe har lignende kontroller, og layout på missions.

Men historien er mye bedre på drakengard.

 

 

Mener du en av de langdryge rail shooter-sekvensene da?

Litt dårlig sammenligning også all den tid Zoe lar deg fly rundt på brettene som du vil.

 

https://youtu.be/R07U1j5W89M?t=17m10s

 

Ingenting galt med å være veldig uenige om et par ting da!

[Pinny Dinny]

Fryktet at dette skulle ende opp med å bli et tilbakeblikk hvor konklusjonen ble noe ala "Bioware er best, dette er et buggy mess (men med noen positive sider)" , så jeg stod klar med slaktekniven, men dette var faktisk et veldig bra tilbakeblikk. Du har jo skjønt greia med spillet. Ser gjerne for meg flere tilbakeblikk av andre undervurderte klassikere om de fortsetter å holde så bra kvalitet.

 

KOTOR2 med "The Sith Lords Restored Content Mod" er noe absolutt alle må spille. Med den feier det eneren totalt av banen. Ja, det har fremdeles sine problemer, (mye av det skyldes den håpløse spillmotoren) men man klarer fint å ignorere dem. Du skal lete lenge etter en mer interessant karakter enn Kreia i et videospill. Synes det kjennertegner Avellone. Han er utrolig god til å skrive karakterer, og kanskje ikke så god (opptatt av?) å skrive gode historier.

 

Kotor 2 er absolutt ikke bedre enn Kotor 1. Hvordan du kommer frem til det kan jeg ikke begripe, liker begge spillene godt men den slutten på kotor 2 er håpløs, virker som de slapp opp for tid å måtte bare få ut spillet i full fart. Du kan også se på metacritic at Kotor 1 ligger mye høyere på listen enn nr 2.