trolig funnet filosofisk indikasjon på at "jeg"(ego) er en løgn..

[t_o_m_m_y]

jeg trenger hjelp til å få en tilbakemelding på en resonnering jeg har skrevet.
resonneringen gjelder "finnes det noe 'jeg?",
---
har stilt meg følgende spm i det siste;"finnes egentlig noe jeg?",
 og jeg tro'r å ha funnet det filosofiske bevis.
 

Hva man får ut av fakta er jo nettopp «det 'jeg' vil vite»,
og «jeg» vil vite «hva tanker jeg består av»,
nettopp fordi «jeg» er tanker satt i system.
 Men dette tanke system behandler seg som en ting/objekter,
 fordi «jeg» forholder seg til tanker som egentlig er bilder/ligninger på tingelige tilstander.
 For at ens «jeg» skal føle seg virkelig så må «jeg» assosiere seg med «tanker om 'jeg'»,
ergo visse definisjoner og begreper og bevisste tanker blir det som definerer om ditt «jeg» lever.
 et foto bilde føles virleig fordi man er "jeg" i en tingelig tilstand.
 All erfaring som ikke blir omgjort til «jeg» erfaring blir til intet og føles ikke ekte for ens «jeg».
 .
man kan med rette stille seg spm
 "er 'jeg' kun en tanke satt i system av andre tanker?"
 den største "jeg" løgn som driver frem religion og forfengelighet og separasjons tanker.
----

noe innvendinger i dette resonnement som kan utfylle og/eller korrigere noe som kan skape en helhet?

jeg setter pris på om det er en samarbeids villig ånd som utfyller i vennlighet,
slik 2 eller flere venner hjelper hverandre til å bli klokere.
 

 

[ex-jordbærplukker]

siamesiske tvilinnger vil nok si at vi er samme person, men det er hjernen vår som tror vi er forskjellige

Endret 22. januar 2018 av Anonimofied

[Aiven]

jeg trenger hjelp til å få en tilbakemelding på en resonnering jeg har skrevet.

resonneringen gjelder "finnes det noe 'jeg?",

---

har stilt meg følgende spm i det siste;"finnes egentlig noe jeg?",

 og jeg tro'r å ha funnet det filosofiske bevis.

 

Hva man får ut av fakta er jo nettopp «det 'jeg' vil vite»,

og «jeg» vil vite «hva tanker jeg består av»,

nettopp fordi «jeg» er tanker satt i system.

 Men dette tanke system behandler seg som en ting/objekter,

 fordi «jeg» forholder seg til tanker som egentlig er bilder/ligninger på tingelige tilstander.

 For at ens «jeg» skal føle seg virkelig så må «jeg» assosiere seg med «tanker om 'jeg'»,

ergo visse definisjoner og begreper og bevisste tanker blir det som definerer om ditt «jeg» lever.

 et foto bilde føles virleig fordi man er "jeg" i en tingelig tilstand.

 All erfaring som ikke blir omgjort til «jeg» erfaring blir til intet og føles ikke ekte for ens «jeg».

 .

man kan med rette stille seg spm

 "er 'jeg' kun en tanke satt i system av andre tanker?"

 den største "jeg" løgn som driver frem religion og forfengelighet og separasjons tanker.

----

 

noe innvendinger i dette resonnement som kan utfylle og/eller korrigere noe som kan skape en helhet?

 

jeg setter pris på om det er en samarbeids villig ånd som utfyller i vennlighet,

slik 2 eller flere venner hjelper hverandre til å bli klokere.

 

 

 

 

Jeg regner med at du kjenner litt til Descartes, det gjør jeg. Noe av problemet med denne måten å tenke på er vel at vi ikke kan vite noe som helst. Eksempelvis, hvordan vet du at du er i stand til å komme fram til logiske konklusjoner, kanskje din evne til å resonnere er en illusjon?

 

Som Sokrates sa: «Den som vet at han ingenting vet, er vis». Jeg har grunnet mye på lignende idéer som deg. Du havner i Agrippas trilemma med en gang. Og det er en labyrint som jeg tror man kan tilbringe uendelig med tid i. Den beste løsningen jeg har funnet på dette så langt er fallibilisme (anbefaler denne artikkelen, dersom du leser engelsk godt).

Endret 22. januar 2018 av Aiven

[ex-jordbærplukker]

det er en 10 år gammel video der folk diskuterer dette teoriet som heter kymatica:

 

Endret 22. januar 2018 av Anonimofied

[t_o_m_m_y]

Aiven, den 23 Jan 2018 - 00:10, sa:Aiven, den 23 Jan 2018 - 00:10, sa:Aiven, den 23 Jan 2018 - 00:10, sa:Aiven, den 23 Jan 2018 - 00:10, sa:Aiven, den 23 Jan 2018 - 00:10, sa:

 

t_o_m_m_y, den 22 Jan 2018 - 22:44, sa:t_o_m_m_y, den 22 Jan 2018 - 22:44, sa:t_o_m_m_y, den 22 Jan 2018 - 22:44, sa:t_o_m_m_y, den 22 Jan 2018 - 22:44, sa:t_o_m_m_y, den 22 Jan 2018 - 22:44, sa:

jeg trenger hjelp til å få en tilbakemelding på en resonnering jeg har skrevet.

resonneringen gjelder "finnes det noe 'jeg?",

---

har stilt meg følgende spm i det siste;"finnes egentlig noe jeg?",

 og jeg tro'r å ha funnet det filosofiske bevis.

 

Hva man får ut av fakta er jo nettopp «det 'jeg' vil vite»,

og «jeg» vil vite «hva tanker jeg består av»,

nettopp fordi «jeg» er tanker satt i system.

 Men dette tanke system behandler seg som en ting/objekter,

 fordi «jeg» forholder seg til tanker som egentlig er bilder/ligninger på tingelige tilstander.

 For at ens «jeg» skal føle seg virkelig så må «jeg» assosiere seg med «tanker om 'jeg'»,

ergo visse definisjoner og begreper og bevisste tanker blir det som definerer om ditt «jeg» lever.

 et foto bilde føles virleig fordi man er "jeg" i en tingelig tilstand.

 All erfaring som ikke blir omgjort til «jeg» erfaring blir til intet og føles ikke ekte for ens «jeg».

 .

man kan med rette stille seg spm

 "er 'jeg' kun en tanke satt i system av andre tanker?"

 den største "jeg" løgn som driver frem religion og forfengelighet og separasjons tanker.

----

 

noe innvendinger i dette resonnement som kan utfylle og/eller korrigere noe som kan skape en helhet?

 

jeg setter pris på om det er en samarbeids villig ånd som utfyller i vennlighet,

slik 2 eller flere venner hjelper hverandre til å bli klokere.

 

 

 

 

Jeg regner med at du kjenner litt til Descartes, det gjør jeg. Noe av problemet med denne måten å tenke på er vel at vi ikke kan vite noe som helst. Eksempelvis, hvordan vet du at du er i stand til å komme fram til logiske konklusjoner, kanskje din evne til å resonnere er en illusjon?

 

Som Sokrates sa: «Den som vet at han ingenting vet, er vis». Jeg har grunnet mye på lignende idéer som deg. Du havner i Agrippas trilemma med en gang. Og det er en labyrint som jeg tror man kan tilbringe uendelig med tid i. Den beste løsningen jeg har funnet på dette så langt er fallibilisme (anbefaler denne artikkelen, dersom du leser engelsk godt).

 

takk for interessant svar.

, jeg forstår litt av Descartes,

og dette med "vi vet ikke noe for sikkert" er mulig dog ikke mulig å bygge videre på.

så man må bygge på det som kan prøves ut,

da man ikke kan hoppe ut av systemet slik som i Matrix.

 

nå skal det videre sies at som støtte for min resonnement så har jeg følgende,

(skrevet et 28 sider langt kapittel så kunne ikke skrive alt her);

- alt er ikke-separat fra hverandre.

 

jeg har inntatt en buddhistisk holdning der alt er avhengig av hverandre for å eksistere,

dog at vårt "jeg" er kun ekte for tankene våre som en ide,

der tanken spinner rundt sin egen akse som assosiasjoner.

vi går da til dels inn på Platon/Sokrates sin ide lære.

 

mekanikk og kvante fysikk og atom spalting osv mener jeg å ha bekreftet denne "inget er separat fra annet".

 

forslaget om "jeg' som ikke finnes" kom da jeg plutselig kom inn i en tilstand av å ikke ha noe "jeg" lenger,

kun et individ som ikke var separert fra min virkelighet.

tro'r de kaller denne erfaring for "satori" og "moksha".

 

kort fortalt så begynte jeg med en "ikke-separat" ide(inget er separat fra noe som helst).

 jeg da senere studerte nærmere hvordan begreper kan suggerere til å intellektuelt skape seg en fantasi verden som ikke er sann.

her igjen inspirert at buddhismens ikke-dualisme holdning.

 

jo mer jeg studerte hvordan alt henger sammen med alt,

så kom jeg fram til at det er ens ego følelse("jeg") som segregerer og separerer seg fra livet,

og da bruker intellektet til å dele alt opp i biter,-kun virkelig for intellektet.

 

ut i fra koherens i logikk så fant jeg dette "jeg" for overflødig,

fordi "jeg" separerer seg fra alt.

det måtte da være mer sannsynlig med en bevissthet som styrer alt og som er alt uten å separere seg fra noe som helst.

mennesker må da mer være individer som smelter inn i alt annet dog vet det ikke fullt ut.

 

man må gå ut ifra vitenskapen sitt ideal om at "hvis ikke alt passer sammens så må man begynne på nytt", og ens "jeg" har liksom ingen funksjon, nettopp fordi kroppen klarer seg meget godt uten den,

slik øyne ser best når ikke prøver å tvinge øynene til å se.

kroppen er jo tross alt en bevissthet som fungerer utmerket når man ikke tvinger den i ego ignoranse.

"tao te ching" snakker meget om dette temaet.

 

 

Endret 22. januar 2018 av t_o_m_m_y

[t_o_m_m_y]

Anonimofied, den 23 Jan 2018 - 00:18, sa:

det er en 10 år gammel video der folk diskuterer dette teoriet som heter kymatica:

...

takk, skal sjekke den ut senere i dag.

virket interessant ut i fra introen.

Endret 22. januar 2018 av t_o_m_m_y

[ex-jordbærplukker]

siamesiske tvillinger vil verifisere det du tror er riktig mens det finnes sterk egositiske mennesker som vil være uenig fordi ifølge newton så vil det altid være en reaksjon på hver aksjon, dvs hver teori, hver mening er det alltid en mot mening. hvilket svar man får kommer ann på hvem man kommuniserer med

[t_o_m_m_y]

Anonimofied, den 23 Jan 2018 - 01:11, sa:Anonimofied, den 23 Jan 2018 - 01:11, sa:

siamesiske tvillinger vil verifisere det du tror er riktig mens det finnes sterk egositiske mennesker som vil være uenig fordi ifølge newton så vil det altid være en reaksjon på hver aksjon, dvs hver teori, hver mening er det alltid en mot mening. hvilket svar man får kommer ann på hvem man kommuniserer med

men da vil de som har motreaksjonen måtte bekrefte at blir påvirket av noe annet,

nettopp slik krefter og mot-krefter utfyller hverandre.

+ og -

 

uansett hvor mye den egoistiske mener å være separat fra annet via et ego,

så vil de bekrefte deres ikke-separate eksistens ved å stadig forholde seg til en motsetning som metter en helhet.

jo mer de gir motstand,

jo mer bekrefter de å ikke være en øde øy.

 

spesielt på slike forumer så oppdager man hvordan noen er i opposisjon bare for å være i opposisjon,

og da egentlig bekrefter at "jeg trenger en motstand for å føle min mening for hel",

Eller "mitt ego trenger andre egoer for å føle meg som et helt ego".

 

så er da spm "hvem er det som er hvem?

hvis jeg er del av din påvirkning,

og du er del av min påvirkning,

så må vårt "jeg" være fordelt i veldig mye samtidig,

og da er det tydeligvis ikke lenger separate "jeg".

 

 

 

Endret 23. januar 2018 av t_o_m_m_y

[Kikert]

For min del så virker det heller som at du har funnet en indikasjon på at "jeg" er ekte. Du beskriver at opplevelser og tanker og mer til er det som definerer jeg'et og vi er alle på en måte "låst" i vårt eget hode. Min opplevelse av X er ikke identisk med din opplevelse av X og dermed så er vi individuelle som jo er det "jeg" og "jeg'et" betyr.

 

Kanskje jeg misforstår, men hvis jeg misforstår så er jo det et bevis på at "jeg'et" er en ting

[ex-jordbærplukker]

jeg tror virkelighet og menneksers observasjon av virkelighet er forskjellige ting

[Løgn]

jeg trenger hjelp til å få en tilbakemelding på en resonnering jeg har skrevet.

resonneringen gjelder "finnes det noe 'jeg?",

---

har stilt meg følgende spm i det siste;"finnes egentlig noe jeg?",

 og jeg tro'r å ha funnet det filosofiske bevis.

 

Hva man får ut av fakta er jo nettopp «det 'jeg' vil vite»,

og «jeg» vil vite «hva tanker jeg består av»,

nettopp fordi «jeg» er tanker satt i system.

 Men dette tanke system behandler seg som en ting/objekter,

 fordi «jeg» forholder seg til tanker som egentlig er bilder/ligninger på tingelige tilstander.

 For at ens «jeg» skal føle seg virkelig så må «jeg» assosiere seg med «tanker om 'jeg'»,

ergo visse definisjoner og begreper og bevisste tanker blir det som definerer om ditt «jeg» lever.

 et foto bilde føles virleig fordi man er "jeg" i en tingelig tilstand.

 All erfaring som ikke blir omgjort til «jeg» erfaring blir til intet og føles ikke ekte for ens «jeg».

 .

man kan med rette stille seg spm

 "er 'jeg' kun en tanke satt i system av andre tanker?"

 den største "jeg" løgn som driver frem religion og forfengelighet og separasjons tanker.

----

 

noe innvendinger i dette resonnement som kan utfylle og/eller korrigere noe som kan skape en helhet?

 

jeg setter pris på om det er en samarbeids villig ånd som utfyller i vennlighet,

slik 2 eller flere venner hjelper hverandre til å bli klokere.

Det er påfallende at dette resonnementet, som jeg antar at du har skrevet i forkant av innlegget, er langt, langt dårligere formulert enn selve innledningen og avslutningen av innlegget... Jeg anbefaler deg å lese gjennom hva du skriver, rette skrivefeil og knotete formuleringer, og gjøre deg mer forståelig. Inntil videre mener jeg at du sannsynligvis tar feil fordi du sannsynligvis har misforstått dine egne tanker gjennom din mangelfulle konseptualisering av dem.

[Red Frostraven]

Noen relevante fakta:

Du kan dele hjernen din i to -- høyre og venstre hjernehalvdel -- og gå fra å være en person, til å bli til to separate personer, som fungerer uavhengig av hverandre.

https://en.wikipedia.org/wiki/Split-brain

Det er også tilfeller hvor de må fjerne halve hjernen til barn på grunn av alvorlige anfall;
Da spiller det ingen rolle hvilken side de fjerner;
Resultatet blir noenlunde det samme.

Høyre hjernehalvdel fjernet:

...
 

The operation known as hemispherectomy—where half the brain is removed—sounds too radical to ever consider, much less perform. In the last century, however, surgeons have performed it hundreds of times for disorders uncontrollable in any other way. Unbelievably, the surgery has no apparent effect on personality or memory.

 

 

 

Neurosurgeons have performed the operation on children as young as three months old. Astonishingly, memory and personality develop normally. A recent study found that 86 percent of the 111 children who underwent hemispherectomy at Hopkins between 1975 and 2001 are either seizure-free or have nondisabling seizures that do not require medication. The patients who still suffer seizures usually have congenital defects or developmental abnormalities, where brain damage is often not confined to just one hemisphere, Freeman explains.
 

Another study found that children that underwent hemispherectomies often improved academically once their seizures stopped. "One was champion bowler of her class, one was chess champion of his state, and others are in college doing very nicely," Freeman says.

Of course, the operation has its downside: "You can walk, run—some dance or skip—but you lose use of the hand opposite of the hemisphere that was removed. You have little function in that arm and vision on that side is lost," Freeman says.

Remarkably, few other impacts are seen. If the left side of the brain is taken out, "most people have problems with their speech, but it used to be thought that if you took that side out after age two, you'd never talk again, and we've proven that untrue," Freeman says. "The younger a person is when they undergo hemispherectomy, the less disability you have in talking. Where on the right side of the brain speech is transferred to and what it displaces is something nobody has really worked out."

 

...

...

Så.
Hjernen er modulær.
Vi kan fjerne og legge til, uten at bevisstheten påvirkes nevneverdig.

Egoet -- inn til separasjon av selv fra resten av verden -- er ikke nødvendig for liv eller bevissthet.
Å klare å skille seg selv fra verden er ikke nødvendig for bevissthet, og kan være unødvendig for å leve;
Så lenge du kan orientere deg og unngå farer, og bryr deg om å bevare bevissthet, kan du leve totalt uten ego.

Observasjoner jeg har gjort meg:
Sitt og stirr på en vegg.
Hva gjør du?
Du hører etter lyder. Prøver å oppta deg med noe.
Hva skjer om du ikke hører noe relevant?
Du begynner å tenke.
Hva skjer om du blokkerer tankene -- lar være å svare på dem, bevisst lar være å følge opp tankene, og bare sklir ut?
Etter en stund, circa like lang som evnen din til å konsentrere deg om oppgaver er, vil du uunngåelig oppleve utenkte ønsker om å foreta deg noe.

Likeledes er de fleste komponentene av hjernen ikke nødvendige.
Syn, hørsel, teoretiske sanser som maskiner kan legge til vår eksisterende hjerne.

Til sist.
Vi kan koble om andre mennesker sine sanser til vår egne hjerne, og motsatt.
Vi ville vært i stand til å transplantere halve hjerner mellom mennesker, om det ikke var for komplisert å holde dem i live og binde nervene sammen.
Så den andre halvdelen.
Transplantere deler av hjernen fra hverandre, til hverandre.

Hjernen vår startet svært liten, og vokste seg større: Vi kan legge til, og vi kan trekke fra.

Så.

Hva skiller, til syvende og sist, to personer fra hverandre?

Minner, nåværende sanseopplevelser, idéer -- egne eller lærte, og fysisk avstand eller avstand i tid -- samt separasjonen av prosessene som behandler og sammenligner sansedata med erfaringer, som gir forskjellige resultater fordi de fungerer annerledes og har forskjellige erfaringer.

---

De siste filosofiske spørsmålene jeg sitter igjen med:
HVOR kommer opplevelsen av 'jeg', selve identiteten som separerer meg fra verden og andre individer fra;
Elektromagnetisme -- altså avgrenset av rom og tid?

Det virker umulig.
Alle elektronene, alle atomene, alle cellene, kan byttes ut, uten at du slutter å oppleve eksistens.
Alt annet ville vært absurd:
Hvis du byttet ut en og en hjernecelle, så kunne ikke opplevelsen av å leve forsvinne gradvis -- fordi det er summen som utgjør opplevelsen av livet, ikke cellene.

Hvis det er en enkelt celle som utgjør eksistensen vår, så gir heller ikke det noen mening.
Det eneste som gir mening er at opplevelsen vår av eksistens skapes av hjernen.
Samtidig som at en vanlig hjerne kan skape minst to fullverdige opplevelser av eksistens.

Så.
Eksistensen vår er altså skapt av hjernen, men uavhengig av komponentene;
hver bestanddel kan erstattes, altså separat fra hjernen.
Et produkt.
En kvalitet.

Noe som fører til det absurde:
Identitet, hvorfor vi er oss selv og aldri noen andre.

Hvis hjernen skrudde seg totalt av i ett halvt sekund, ville det vært deg som kom tilbake?
Hvis hjernen kunne stoppes og startes fullstendig, ville det vært deg som kom tilbake om du var borte i 5 minutter?
Hvis hjernen ble byttet ut en celle om gangen mens du var bevisst -- ville du bare plutselig dødd og en annen kommet til eksistens når en spesifikk celle ble erstattet, om utbyttet var sømløst?
Hvis hjernen kunne stoppes og startes fullstendig, og hver celle ble byttet ut mens du var borte, og det bare tok 5 minutter å bytte ut hver enkelt celle, ville det vært deg som kom tilbake?


Og der er det bare å gi opp.
Hodet mitt takler ikke mer akkurat nå:
Opplevelsen av eksistens virker å være umulig, en illusjon, eller utenfor konvensjonell fysikk.

Endret 28. januar 2018 av Red Frostraven

[t_o_m_m_y]

For min del så virker det heller som at du har funnet en indikasjon på at "jeg" er ekte. Du beskriver at opplevelser og tanker og mer til er det som definerer jeg'et og vi er alle på en måte "låst" i vårt eget hode. Min opplevelse av X er ikke identisk med din opplevelse av X og dermed så er vi individuelle som jo er det "jeg" og "jeg'et" betyr.

 

Kanskje jeg misforstår, men hvis jeg misforstår så er jo det et bevis på at "jeg'et" er en ting

en av grunnen til at jeg stilte kritisk spm til "jeg" er fordi av å til eksisterer "jeg" men av å til ikke.

 

en enkel test beviser min påstand;

 

gå inn i en observerende mentalitet,

kun observere men ikke prøve å forklare eller beskrive.

tankene vil da ikke bli aktive, og dette "jeg" glemmes i øyeblikket(som om det ikke eksisterer).

man føler seg som å være ikke-separat fra alt rundt seg,

og inget "jeg" kan intellektuelt dele opp alt i "jeg" og "deg" osv.

 

med det samme man går ut av sin observerende mentalitet,

så kan man begynne å "snakke til seg selv" men da aktiverer tankene seg for at dett "jeg" skal tenke som et "jeg".

 

man kan tenke uten "jeg", men da blir tenkingen mer intuitiv som et barn,

eller mer følende som en telepatisk erfaring hvor tankene ikke skal fremheve "jeg" separat fra alt annet.

 

jeg har også merket meg hvordan det å flytte sin bevissthet ned til magen forhindrer et "jeg" fra å uttrykke seg eller være til,

men hvis jeg flytter bevisstheten opp til hode området så er "jeg" aktivt i tankene.

 

man kan prøve ut selv;

prøv å "snakk til deg selv" via et "jeg"(ego).

merk hvor aktiviteten er mest i kroppen.

 

videre så flytter man bevisstheten ned til mage området,

og min erfaring er at da er det umulig å snakke til seg selv der nede.

 

let me know hvis du har en annen erfaring

 

 

[t_o_m_m_y]

Red Frostraven, den 28 Jan 2018 - 23:31, sa:

Noen relevante fakta:

 

...

 

 

 

jeg tro'r at 2 enkelt spm kan svare på ganske mange spm,;

 

trenger man tanken for å være til?

 

er et "jeg" nødvendig for å være til levende i en hverdag?

 

min erfaring er at kroppen vet hva den gjør,

og så lenge et "jeg" ikke bryter inn med sin kontroll,

så oppdager man plutselig at "å slippe kontroll er å få kontroll",

i den forstand at kroppen samarbeider mer når kontrollen ikke er nødvendig,

og man oppdager sin kropp som en helhetlig organisme i konstant påvirkning med alt utenfor seg selv.

 

fra et sosiologisk standpunkt er religion og Freudianisme mye å skylde denne "jeg" besettelse,

fordi moderne mennesker i kristelige land blir opplært til å konstant vise mistillit til kroppen,(vi er syndere, libido bla bla),

og må derfor kontrollere og temme alt med et "jeg".

derfor er "jeg" uunnværlig for mennesker plutselig,

og det er via "jeg" vi må "bevise vår verdi som menneske".

som igjen forklarer en del av disse ekstreme grupper terrorister og religiøse fanatikere.

 

 

 

Endret 29. januar 2018 av t_o_m_m_y

[t_o_m_m_y]

 

 

Det er påfallende at dette resonnementet, som jeg antar at du har skrevet i forkant av innlegget, er langt, langt dårligere formulert enn selve innledningen og avslutningen av innlegget... Jeg anbefaler deg å lese gjennom hva du skriver, rette skrivefeil og knotete formuleringer, og gjøre deg mer forståelig. Inntil videre mener jeg at du sannsynligvis tar feil fordi du sannsynligvis har misforstått dine egne tanker gjennom din mangelfulle konseptualisering av dem.

 

trikset er å "lese mellom linjene".

 

la oss ta en analyse;

 

Hva man får ut av fakta er jo nettopp «det 'jeg' vil vite»,

(mennesker søker kunnskap fordi tanken søker å forstå tanken pga selvbevissthet)

 

og «jeg» vil vite «hva tanker jeg består av»,

(tanken gjør seg til et "jeg" som består av tanker og grammatikk).

 

nettopp fordi «jeg» er tanker satt i system.

(tankene er satt i en assosiasjons nettverk av tanker danner et "jeg").

 

 Men dette tanke system behandler seg som en ting/objekter,

(fordi tanken definerer noe utenfor seg og det abstrakte som "ting" eller "objekter å realisere seg via)

 

fordi «jeg» forholder seg til tanker som egentlig er bilder/ligninger på tingelige tilstander.

(forklart ovenfor).

 

 For at ens «jeg» skal føle seg virkelig så må «jeg» assosiere seg med «tanker om 'jeg'»,

(fordi "jeg" klarer ikke være til uten å være assosiert med tanker)

 

ergo visse definisjoner og begreper og bevisste tanker blir det som definerer om ditt «jeg» lever.

(fordi definisjoner og begreper setter standard på hva man skal måle og ikke rent grammatisk i språk).

 

et foto bilde føles virkelig fordi man er "jeg" i en tingelig tilstand.

(som forklart ovenfor)

 

All erfaring som ikke blir omgjort til «jeg» erfaring blir til intet og føles ikke ekte for ens «jeg».

(fordi "jeg" er avhengig av å føle seg levende i den intellektuelle tanke).

 .

 

 

[t_o_m_m_y]