Sliter som f. Rusavhengige eller tidl. rusmisb. her som kan hjelpe

[shady_America]

Jeg har kjørt livet mitt i dass, og har toppa hele greia nå og drukket på meg et usunt forhold til alkohol. Det har gått heftig for seg de siste par år kan du si. I jula bestemte jeg meg for at nok er nok, og har holdt meg edru siden. Men jeg har problemer. Jeg er deprimert, noier helt av å ikke ha alkohol i hus sånn at jeg kan ta meg en slurk eller tyve før jeg går ut døra for å møte hverdagen og jobb. I helgene føles det trist og tungt å være edru når alle andre drikker. Har holdt på å sprekke flere ganger, men jeg er streng mot meg selv. Og om jeg skulle sprekke vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Den tanken skremmer meg, hvis jeg sprekker, hva da. Har vurdert Anonyme Alkoholikere, men jeg vet at ingenting er anonymt på dette stedet jeg bor. Skravla går. Jeg vil ikke at noen skal vite. Men jeg skulle så gjerne ha snakket med noen som forstår og som vet hvor vanskelig det er. Noen her?? Ta kontakt med meg

Endret 21. januar 2018 av shady_America

[Gjest Slettet+921324]

Det går an å dra til Anonyme Alkoholikere, lodde stemninga i starten og ikke dele så alt for mye av seg selv. Stor sjanse for at du møter folk som er i samme situasjon som deg, og som vil komme seg ut av rusmisbruk. Når det er sagt, kan du alltids konsolidere med fastlegen din og høre om hva som kan være lurt for deg. Det fins noen behandlingstilbud for mennesker med lidelser knyttet til rus. På noen klinikker vil du møte en blanding av folk; noen er dømt til behandling i stedet for soning, mens andre er der av fri vilje for å fikse opp i seg selv. Det er forskjellige private stiftelser som driver sånt også, og de kan ha egne retningslinjer/krav for å få behandling (f. eks at klienten har et ønske om å bli rusfri).

Har du frynsete nerver nå som du er edru, at hverdagen er veldig utfordrende, har nok alkoholen fått et sterkt fotfeste i deg. Du må vite at folk blir sykmeldt for mindre. Å takle abstinenser på toppen av en utfordrende hverdag, enten de har manifestert seg i kroppen eller psyken, det kan fort bli for mye for en. Jeg håper du finner hjelp, enten det er gjennom å møte riktige mennesker eller oppleve gode ting. Sjøl er jeg fan av å gå i skogen, der får jeg knapt lyst på tobakk.

 

[Diskusjonist]

Jeg har kjørt livet mitt i dass, og har toppa hele greia nå og drukket på meg et usunt forhold til alkohol. Det har gått heftig for seg de siste par år kan du si. I jula bestemte jeg meg for at nok er nok, og har holdt meg edru siden. Men jeg har problemer. Jeg er deprimert, noier helt av å ikke ha alkohol i hus sånn at jeg kan ta meg en slurk eller tyve før jeg går ut døra for å møte hverdagen og jobb. I helgene føles det trist og tungt å være edru når alle andre drikker. Har holdt på å sprekke flere ganger, men jeg er streng mot meg selv. Og om jeg skulle sprekke vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Den tanken skremmer meg, hvis jeg sprekker, hva da. Har vurdert Anonyme Alkoholikere, men jeg vet at ingenting er anonymt på dette stedet jeg bor. Skravla går. Jeg vil ikke at noen skal vite. Men jeg skulle så gjerne ha snakket med noen som forstår og som vet hvor vanskelig det er. Noen her?? Ta kontakt med meg

Har vært i akkurat samme situasjon selv. Du sier jo selv at du har problemer, og det er bra du er klar over det. Langt ifra alle innrømmer det, ikke for seg selv engang. Når du sier dette så er du jo også villig til forandring. Du må finne noe annet å gjøre en tid framover, istedenfor å drikke. Ikke vær lei deg for at vennene dine er ute på byen og drikker og spyr, gjør noe annet istedenfor! Hva liker du å gjøre? Vennene dine kan du treffe under andre omstendigheter. For å vinne noe må man også ofte være villig til å ofre noe. En kveld på puben kan jo umulig være verdt et tilbakefall!

Alkoholsuget vil gå over etterhvert, det er en prosess som kan ta litt tid. Du sliter med abstinenser, men det går over. For hver dag som går blir du sterkere.

Lag 2 lister! En liste over negative ting og en liste med positive ting som drikkinga fører til. Sammenlign og se hvilken som betyr mest for deg.

Selv så har jeg sløset bort så mange år på drikking, får rett og slett vondt i meg når jeg tenker på det...Har vært alkoholfri i snart 2 år nå. Jeg var på avrusning flere ganger, både tvangsinnleggelse og frivillig, jeg gikk på Antabus men drakk uansett. Drikkingen min ebbet faktiskt gradvis ut helt av seg selv når jeg begynte å røyke hasj. Men jeg anbefaler ikke deg å prøve det samme! Å være avhengig av hasj er også noe hærk, men langt ifra like ødeleggende som alkoholavhengighet. Jeg klarer ikke å drikke lenger, har prøvd å drikke noen øl for å være sosial men jeg blir bare kvalm og klarer ikke drikke mer. Heldigvis.

Endret 25. januar 2018 av Diskusjonist

[Taurean]

Jobb med å få klarhet i livet ditt. Skriv ned livshistorien din og kartlegg hva som leder til misbruket. Du skriver du er streng mot deg selv. Kanskje tiden er inne for å være snill mot deg selv? Gi slipp på dritten, ta en hvileperiode, bare fokusére på deg selv. Det er en -grunn- til den selvdestruktive adferden. Du kan gå til fastlege og høre om det er mulig å få psykologtimer på egenandél også, ett eller annet tiltak, hvis du vil sykemelde deg selv for en stund. Det er vel ikke akkurat forsvarlig å drikke før man skal på jobb. Arbeidsgiveren har ingenting med hvorfor du sykemelder deg. Bare si at det er personlige ting.