Arv etter min fars død

[Bruus]

Hei!

Forrige lørdag døde min far etter en tids sykdom. Problemet er at han ikke var min biologiske far, selvom jeg alltid har sett på ham som min far, og han motsatt. Vi har alltid hatt et far-sønn-forhold, men av en eller annen grunn har han aldri skrevet et testamente. Uansett har han alltid sagt til meg og min søster at vi skal arve ham den dagen han dør. Dette har han også sagt muntlig til sin søster. Han har ingen biologiske barn, så de som da arver ham etter loven er hans søsken (som er mine "tanter" og "onkler").

 

Han har en gjenlevende søster - de to andre brødrene hans er død. Han ene av de fikk ingen barn, mens han andre har to gjenlevende barn som da arver ham på samme måte som søsteren. Etter loven skal da søsteren arve halvparten, mens de to barna til broren skal dele den andre halvparten så lenge et testamente ikke er skrevet.

 

Hin dagen snakket mamma med søsteren som da sa at min far hadde sagt til henne for en del år siden at han ville at meg og min søster skulle arve ham. Hun sa da at hun skulle ikke stå i veien for det - det var helt greit for henne, og hun skulle skrive under en erklæring på det. Men idag reiste vi hjem til henne for å planlegge de siste detaljene i begravelsen. Da sa hun plutselig at de to gjenlevende barna etter broren hans ikke finner seg i at vi skal arve alt - de skal ha sin halvpart. Og etter loven er jo det riktig.

 

Men det som jeg virkelig irriterer meg over er at de knapt nok vet hvem han er. Han har vel sett de én gang de siste 30 årene - det var da boet etter han andre broren til min far skulle gjøres opp. Det er alltid vi som har stilt opp for ham, og han har alltid vært der for oss. Nå det siste halvåret når han har vært syk, er det vi som har stilt opp for ham. Opp gjennom årene har han vært en like stor del av storfamilien som om han hadde vært min biologiske far. Han har reist på ferie med oss hvert år og vært en stor del av hverdagen året rundt. Likevel er de to gjenlevende barna krystallklare på at de skal ha sin halvpart og dermed driter i at han i praksis har vært min far. 

 

Det jeg lurer på er om det finnes et smutthull i loven som kan få dette i vår favør. Jeg vet at arveloven er krystallklar på dette, men om noen likevel vet om noe, eller om noen har vært i en lignende situasjon. Og for å dele litt om hva jeg tenker om det, så er det at det er ganske rottent gjort av de når de vet at han ville at vi skulle ha arvet ham. I tillegg vet de at vi har hatt en ganske nært og tett forhold. Dette har de hørt av søsteren. Også vet jeg at det er ganske elendig av ham å ikke ha skrevet noe testamente, så det trenger ikke folk å kommentere. Takk for svar på forhånd. 

[mobile999]

Var din ikke biologiske far gift eller samboer med din mor? Evt. hvor lenge?

Endret 20. januar 2018 av mobile999

[AnonymDiskusjon]

Jeg og min bror hadde nogenlunde samme situasjon

 

Dette var snakk om betydelige millionsummer

 

Da arveoppgjøret skulle fordeles kom plutselig 22 svenske "slektninger" frem og snappet til seg  95% av arven

 

Dette var da min far sin onkel

 

Denne onkelen har en død bror som under krigen fikk et ukjent barn med en dame i sverige..denne damen har da fått unger som igjen har fått 22 stk. Ingen har verken sett eller hørt om disse..det viste seg at broren til da min far sin avdøde har holdt brevkontakt og informert om dødsfall og hva som vil skje dersom de døde

 

Alt med arv har jeg fått dårlig erfaring med. Sløve advokater som bruker opp til 1 år å fordele arv osv

 

er forøvrig jølstad begravelsesbyrå som har fikset for oss.. Hadde anbefalt å kommet deg unna de

 

Nå har ikke de noe med at de slektningene ikke har rett på arven..de er bare generelt dårlige på informasjon og trege

 

Noenganger er livet "urettferdig" sånn er det desverre

 

Anonymous poster hash: 627d4...b0b

[Bruus]

Var din ikke biologiske far gift eller samboer med din mor? Evt. hvor lenge?

 

 

De bodde sammen et par, tre år etter at jeg ble født, men det ble ikke skrevet noen samboerkontrakt eller den slags.

[Bruus]

 

Jeg og min bror hadde nogenlunde samme situasjon

 

Dette var snakk om betydelige millionsummer

 

Da arveoppgjøret skulle fordeles kom plutselig 22 svenske "slektninger" frem og snappet til seg  95% av arven

 

Dette var da min far sin onkel

 

Denne onkelen har en død bror som under krigen fikk et ukjent barn med en dame i sverige..denne damen har da fått unger som igjen har fått 22 stk. Ingen har verken sett eller hørt om disse..det viste seg at broren til da min far sin avdøde har holdt brevkontakt og informert om dødsfall og hva som vil skje dersom de døde

 

Alt med arv har jeg fått dårlig erfaring med. Sløve advokater som bruker opp til 1 år å fordele arv osv

 

er forøvrig jølstad begravelsesbyrå som har fikset for oss.. Hadde anbefalt å kommet deg unna de

 

Nå har ikke de noe med at de slektningene ikke har rett på arven..de er bare generelt dårlige på informasjon og trege

 

Noenganger er livet "urettferdig" sånn er det desverre

 

 

Anonymous poster hash: 627d4...b0b

 

 

Aiai, det høres veldig kjipt ut.. Er ganske sikker på at min far ikke har noen svenske slektninger som kan arve ham, heh. Men jeg står i den situasjonen at jeg ikke får arvet noe, utenom hva søsteren gir av sin del (noe hun har uttrykt at hun vil gjøre). Det som irriterer meg er at de som knapt vet hvem han er får arvet halvparten av arven, mens vi som har vært barna hans, i praksis, ikke får noen verdens ting. Søsteren vil, som sagt, gi oss noe av sin del. Hun har også en sønn som hun vil gi en del til også. På forhånd vet jeg at han kommer til å bruke alt opp på tull og tøys. Snakker av erfaring..

[mobile999]

Du kan i prinsippet vinke farvel til den arven du ble lovet.