Still spørsmål til en troende

[leweeknd]

 

 

Men skapte Gud det onde? Skapelsesberetningen oppsummerer jo slik: "Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!".

Ikke sikker på hva du mener her. Mener du at alt i verden som ikke er godt (f.eks. kreft) IKKE ble skapt av Gud, eller mener du at også det at et lite barn får kreft er godt, siden Gud skapte det?

 

Det første. Jeg tror ikke Gud skapte det onde, men en verden der det onde er mulig og kan ta en plass.

 

 

I forlengelsen av dette er tanken om at "Gud skapte meg slik". Om det gjelder alt og alle kan vi jo spørre om hvorfor vi da trenger frelse? Om alt er slik Gud ville ha det?

Ja, og det er en av de sentrale spørsmålene som gjør at jeg ikke er en kristen lenger.

 

Kan du si mer om det, hvordan du tenker da?

 

 

Det motsatte er at både natur og mennesker ikke er slik Gud opprinnelig ville det. Da får frelsen og forløsningen en tydeligere mening - tenker jeg -

Så du sier at Gud IKKE er allmektig, at all lidelse og ondskap kom inn i verden MOT Guds ønske, og at han ikke er i stand til f.eks. å hindre små barn i å få ødeleggende sykdommer? Det stiller jo i så fall Gud i et bedre lys: Han vil kanskje godt, men har ikke evnene til det. Men det er jo ikke dette vi lærer om den kristne guden.

 

Jo, han er allmektig, men han bruker ikke all sin makt nå. Det henger sammen med det jeg sa før - i en verden som har gitt plass for det onde - i alle avskygninger - venter Gud med å sette foten ned. Grunnen er at mennesker fortsatt skal få svare på kallet til tro og erkjenne sin egen synd. Det er jo dette som er hele grunnlaget for evangeliet og kristen tro.

 

Så gjelder dette "på makronivå" - verden sett under ett. For den enkelte kan Gud fortsatt helbrede og endre liv, men da først og fremst som tegn på at han er til og det som skal komme, som en oppmuntring i troen. Det er og slik undrene fungerer i bibelen, ikke alle ble helbredet, men alle fikk se Guds makt.

 

Men, ja, det er nok mange som helst så at han tok bort all lidelse med en gang.

 

 

Sånne utsagn som det der gjør at det koker over for meg, for å ta et enkelt eksempel - når man hver dag kan se små barn dø fordi de blir bombet og lemlestet, så er det helt OK for Gud, fordi de jævlene som gjør dette skal ha muligheten til å kunne "erkjenne sin synd"? Virkelig?

Endret 22. mars 2018 av leweeknd

[Romeren]

Sånne utsagn som det der gjør at det koker over for meg, for å ta et enkelt eksempel - når man hver dag kan se små barn dø fordi de blir bombet og lemlestet, så er det helt OK for Gud, fordi de jævlene som gjør dette skal ha muligheten til å kunne "erkjenne sin synd"? Virkelig?

Helt ok for Gud tror jeg ikke det er, tvert om. I bibelen finner jeg en gud som identifiserer seg sterkt med de svake. "Det du har gjort mot en av mine minste har du gjort mot meg". Men den setningen legger og ansvaret på oss, hva vi gjør og ikke gjør mot våre medmennesker.

 

Det diskusjonen over derimot går på er om eller når Gud selv konkret bør gripe inn i hendelsesforløp, stoppe noen fra å gjøre en handling. I eksempelet med barn som blir bombet er jeg helt enig med deg, det hadde vært fint.

 

Når vi mener han bør gjøre det - hvilke handlinger bør han da stoppe og hvilke ikke? Hvor går grensen for intervensjon? Det er mer et prinsipielt spørsmål som jeg tror - når vi tenker gjennom det - og får følger for den enkelte av oss.

Endret 23. mars 2018 av Romeren

[Imlekk]

 

Hmm, ok. Oppfølgingsspørsmål for å se om jeg har forstått seg rett: Historier om folk som dør for noe de verdsetter, men som ikke er kristne, det vil da ikke ha samme effekt?

Det kommer vel an på hva det gjelder? Historiene fra krigen som tungtvannsaksjonen, englandsfarere og andre viser jo at de var villige til å sette livet på spill for land og frihet. Jeg skal ikke si det satt lang fremme under verneplikten, men helt umulig var det jo heller ikke.

 

Jeg vil tro dagens profesjonelle soldater og må tenke gjennom alle mulige utganger av en slik tjenester. De må i hvertfall skrive testamente før utenlandsoppdrag, mener jeg.

 

Så hva gjør jeg om landet blir angrepet?

Hmm, var for så vidt ikke helt slike historier jeg tenkte på, men greit nok.

 

Det jeg vil frem til er om det er det at kristendommen er det man går i martyrdøden for som er inspirerende, eller det at man går i martyrdøden i det hele tatt?

[kingpig]

 

 

Så vidt jeg har forstått, handler Onskapens problem vel så mye om hvorfor Gud har skapt så mye i verden som er ondt for uskyldige mennesker. Hvorfor får barn kreft eller andre smertefulle og dødelige sykdommer som ødelegger livene deres? Hvorfor kommer det naturkatastrofer? osv.

 

En ting er om menneskers frie vilje er en god forklaring på hvorfor Gud ikke skal stoppe menneskeskapt ondskap, men hva med all annen smerte og urettferdighet her i verden, som IKKE er menneskeskapt? Hvorfor har en god gud skapt dette?

Hvorfor tillater gud det som er ondt?

 (....masse bibelsitater fjernet)

 

kingpig, jeg kan ikke se hvordan noen av disse bibelsitatene svarer på spørsmålene mine: Hvorfor får barn kreft eller andre smertefulle og dødelige sykdommer som ødelegger livene deres? Hvorfor har en god gud skapt dette.

 

Prøv gjerne igjen, men nå med egne ord i stedet for tilsynelatende irrelevante bibelsitater.

 

 

Det jeg forsøkte å få frem med bibel sitatene var at Jesus omtalte satan som denne verdens hersker ikke gud.

så da er det også denne verdens hersker som er skyld i all ondskapen ikke gud.

 

 

Johannes 14: 30Jeg skal ikke si mye mer til dere, for verdens hersker+ kommer. Og han har ikke noe tak på meg.+

1. Johannes 5: 19.Vi vet at vi lar oss lede av Gud, men hele verden er i den ondes makt.+

Åpenbaringen 12: 12Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.

 

Jesus ble jo også fristet av Satan:

Djevelen tok ham også med seg til et veldig høyt fjell og viste ham alle rikene i verden og deres prakt.+ 9 Og han sa til ham: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller på kne og tilber meg én gang.»

[Capitan Fracassa]

Det jeg forsøkte å få frem med bibel sitatene var at Jesus omtalte satan som denne verdens hersker ikke gud.

så da er det også denne verdens hersker som er skyld i all ondskapen ikke gud.

Så du sier altså at du tror at Gud IKKE er allmektig og at Satan (for tiden) har større makt enn Gud her på jorda, og at all urettferdig lidelse vi ser er mot Guds vilje, men at Gud ikke er i stand til å gjøre noe med det?

 

Eller misforstår jeg?

[Antibabbel]

Så du sier altså at du tror at Gud IKKE er allmektig og at Satan (for tiden) har større makt enn Gud her på jorda, og at all urettferdig lidelse vi ser er mot Guds vilje, men at Gud ikke er i stand til å gjøre noe med det?

 

Eller misforstår jeg?

 

Begrepet Allmektig er egentlig litt interessant. Dersom det skal tolkes til at man har en absolutt makt til å gjøre hva som helst, så er det et paradox. Det er bare ikke mulig. Ofte bevist med det enkle spørsmålet: Kan Gud lage en stein som er så tung at han ikke kan løfte den. Det gir to muligheter:

A - Gud kan ikke lage steinen. Konklusjon: Gud er ikke allmektig

B - Gud kan lage steinen, og ikke løfte den. Konklusjon: Gud er ikke allmektig

Så når noen sier at Gud er allmektig, lurer jeg alltid på hva de legger i begrepet.

[ildsint]

 

 

kingpig, jeg kan ikke se hvordan noen av disse bibelsitatene svarer på spørsmålene mine: Hvorfor får barn kreft eller andre smertefulle og dødelige sykdommer som ødelegger livene deres? Hvorfor har en god gud skapt dette.

 

Prøv gjerne igjen, men nå med egne ord i stedet for tilsynelatende irrelevante bibelsitater.

 

Kan du se for deg en verden hvor folk samarbeider, ikke konkurrerer, en verden hvor folk behandler hverandre slik de selv ønsker å bli behandlet? Slik vil en verden uten griskhet være. For en fantastisk verden det vill ha vært. Vil det noen gang bli slik? Ja, det vil det.

(...fjernet resten av ildsints inlegg)

 

Jeg aner ikke hvorfor du siterte meg ildsint, for du gjorde jo ikke det minste forsøk på å følge opp eller besvare mitt innlegg. Som sagt, så har jeg store problemer med å tro at det finnes en god og allmektig gud når hen har skapt og tillater så mye urettferdighet og lidelse i verden - og for å forenkle debatten har jeg holdt meg til den type lidelse og urettferdighet som ikke kan bortforklares med menneskers frie vilje.

 

Så jeg gjentar vel egentlig spørsmålet på nytt jeg, hvordan kan en gud være både god og allmektig og samtidig ha skapt og tillatt så mye lidelse i verden, som f.eks. en alvorlig, smertefull og dødelig sykdom hos et barn?

 

 

Teokrati betyr Guds styre. Å underkaste seg et teokrati innebærer å anerkjenne Jehovas myndighet og følge hans retningslinjer og veiledning i de små og store avgjørelsene man treffer i livet. Menigheten i det første århundre var et virkelig teokrati. De kristne på den tiden kunne i oppriktighet si: Jehova er vår Dommer, Jehova er vår Lovgiver, Jehova er vår konge. Jehova Guds organisasjon i vår tid, med den salvede rest som kjerne, er på samme måte et virkelig teokrati. Hvordan kan vi si at Jehovas jordiske organisasjon er et teokrati. Det kan vi fordi de som tilhører den, faktisk underkaster seg Jehovas styre. De lar seg også lede av Jesus Kristus, som Jehova har innsatt som konge. Jesus får i endens tid følgende direkte befaling fra den store Teokrat: Sving din sigd og høst inn, ettersom timen er kommet til å høste for jordens høst er fullmoden. Jesus adlyder og begynner innhøstingen på jorden. De kristne støtter sin konge i dette store arbeidet ved at de iherdig forkynner det gode budskap og gjør disipler.

 

Også ved sin atferd innordner de kristne seg under Guds styre. Jesus sa: Den som gjør det som er sant, kommer til lyset for at det skal bli gjort kjent at hans gjerninger er blitt gjort i harmoni med Gud. I vår tid føres det endeløse diskusjoner om moralnormer, men disse diskusjoner finner ikke sted blant de kristne. Det Jehova sier er umoralsk, anser de for å være umoralsk og de skyr det som pesten. De tar seg også av sin familie, adlyder sine foreldre og er påpasselige med å underordne seg under de myndigheter som er over dem. Derved handler de på en teokratisk måte, i harmoni med Gud. Adam og Eva tapte paradiset fordi de ville treffe sine avgjørelser om hva som var rett og hva som var galt. Jesus ville akkurat det motsatte. Han sa: Jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.

[Romeren]

Hmm, var for så vidt ikke helt slike historier jeg tenkte på, men greit nok.

 

Det jeg vil frem til er om det er det at kristendommen er det man går i martyrdøden for som er inspirerende, eller det at man går i martyrdøden i det hele tatt?

Jeg har vel hørt at en forklaring på de mange martyrene i første århundre var at de så det som en ære å dø på samme måte som Jesus. Men om de faktisk prøvde å bli martyrer er ikke godt å si. Andre skiftet nok og religion for å slippe unna tortur og forfølgelse for så evt å bytte tilbake.

 

Det skjer jo og i dag, world wide, at folk blir stilt overfor valget mellom å avsverge kristendommen til fordel for en annen religion, eller å dø - og så velger det siste.

 

Jeg vet ikke hva jeg ville valgt om jeg kom i den situasjonen, men troen betyr jo mye for meg. Å da skulle avsverge troen for å redde seg selv der og da ville nok sitte langt inne. Men inspirerende å dø slik vil jeg nok ikke kalle det.

[Imlekk]

 

Hmm, var for så vidt ikke helt slike historier jeg tenkte på, men greit nok.

 

Det jeg vil frem til er om det er det at kristendommen er det man går i martyrdøden for som er inspirerende, eller det at man går i martyrdøden i det hele tatt?

Jeg har vel hørt at en forklaring på de mange martyrene i første århundre var at de så det som en ære å dø på samme måte som Jesus. Men om de faktisk prøvde å bli martyrer er ikke godt å si. Andre skiftet nok og religion for å slippe unna tortur og forfølgelse for så evt å bytte tilbake.

 

Det skjer jo og i dag, world wide, at folk blir stilt overfor valget mellom å avsverge kristendommen til fordel for en annen religion, eller å dø - og så velger det siste.

 

Jeg vet ikke hva jeg ville valgt om jeg kom i den situasjonen, men troen betyr jo mye for meg. Å da skulle avsverge troen for å redde seg selv der og da ville nok sitte langt inne. Men inspirerende å dø slik vil jeg nok ikke kalle det.

 

Nå henger jeg ikke helt med her. I begynnelsen av denne utvekslingen så sa du at martyrhistoriene var inspirerende, i den forstanden at det satte den kristne troen opp som det største gode.

 

Hvis jeg skal prøve å tolke ditt syn, så er tenker du at martyrhistoriene er en god måte å formidle noe du mener at er et faktum, nemlig at den kristne troen er det største gode man kan ha. Men at det å dø på et slikt vis [1] i seg selv ikke er noe det er verdt å ønske?

 

[1] Altså, hvem vil vel ikke bli drept ved å bli halshugd, for så å ha melk sprutende ut av nakken? Kilde.

 

And when the executioner (speculator) struck off [Paul's] head, milk spurted upon the cloak of the soldier. And the soldier and all that were there present when they saw it marvelled and glorified God which had given such glory unto Paul: and they went and told Caesar what was done.

[NoirNow93]

1) Hva må til for å komme til himmelen? Troen på Jesus, gode handlinger, eller begge deler?

2) Mener du at Big Bang-modellen gir en omtrentlig korrekt skildring av universets utvikling?

3) Mener du at evolusjonsteorien er tilstrekkelig for å forklare det biologiske mangfoldet på jorda?

4) Hvem skrev evangeliene; Ukjente forfattere, eller de personene som de har blitt tilegnet? (Matteus, Lukas, etc.)

5) Er homofili medfødt/en biologisk betinget greie?

6) Er ikke-kristne mindre moralske enn kristne? (I det store og det hele, med avvik og variasjon.)

 

1: Omvendelse, tro og innrømme dine synder

4: De ble skrevet av de de er oppkalt etter. Men ifølge Kristendommen, ble disse mennene guidet av Gud i skrivingen

5: Nå er ikke jeg psykolog, men jeg vil si det har noe med biologi å gjøre. De kan ikke noe for det

6: I min mening så er de ikke det. Kanskje langt langt tilbake i tid men ikke i moderne tider

 

2 og 3 klarte jeg ikke svare på fordi du formulerte deg på en litt forvirrende måte.

Jeg er Norsk, men ironisk nok bruker jeg morsmålet mitt svært sjeldent pga jobben min.

Nå, føles egentlig Norsk ganske fjernt ut

Endret 23. mars 2018 av Mark22

[Imlekk]

 

1) Hva må til for å komme til himmelen? Troen på Jesus, gode handlinger, eller begge deler?

2) Mener du at Big Bang-modellen gir en omtrentlig korrekt skildring av universets utvikling?

3) Mener du at evolusjonsteorien er tilstrekkelig for å forklare det biologiske mangfoldet på jorda?

4) Hvem skrev evangeliene; Ukjente forfattere, eller de personene som de har blitt tilegnet? (Matteus, Lukas, etc.)

5) Er homofili medfødt/en biologisk betinget greie?

6) Er ikke-kristne mindre moralske enn kristne? (I det store og det hele, med avvik og variasjon.)

 

1: Omvendelse, tro og innrømme dine synder

4: De ble skrevet av de de er oppkalt etter. Men ifølge Kristendommen, ble disse mennene guidet av Gud i skrivingen

5: Nå er ikke jeg psykolog, men jeg vil si det har noe med biologi å gjøre. De kan ikke noe for det

6: I min mening så er de ikke det. Kanskje langt langt tilbake i tid men ikke i moderne tider

 

2 og 3 klarte jeg ikke svare på fordi du formulerte deg på en litt forvirrende måte.

Jeg er Norsk, men ironisk nok bruker jeg morsmålet mitt svært sjeldent pga jobben min.

Nå, føles egentlig Norsk ganske fjernt ut

 

Takk for interessante svar. Jeg kjører på med noen oppfølgingsspørsmål/omformuleringer.

 

1) Er det mulig å tvinge seg selv til å tro at noe er sant?

 

2) Big Bang-modellen beskriver hvordan universet har utviklet seg over rundt 14 milliarder år, fra en tilstand hvor all materien som vi kan se var samlet i et veldig lite punkt. Mener du at dette stemmer? / The Big Bang model describes the expansion of our universe for the last 14 billion years or so. According to this model, all the matter ("stuff") that we can observe were collected in a very, very small area, before expanding. Do you believe that this model describes our universe?

 

3) Evolusjonsteorien er en forklaringsmodell for hvordan livet har utviklet seg. (Men den har ikke noe med hvordan det første livet oppsto.) Dette er en modell som ikke krever at noen gud er involvert for å forklare alt det imponerende og komplekse livet vi ser her på jorda. Er du enig i at denne modellen stemmer? / The theory of evolution is an explanatory model for how life has developed. (Though it has nothing to say on the subject of how life first originated.) In short, it explains the varied and complex life that we observe all around us, without any reference to a god or supernatural force. Do you agree that this theory is solid?

 

4) Hva får deg til å mene at forfatterne av evangeliene er de som de er oppkalt etter?

 

5 & 6) Okay, kult.

[Capitan Fracassa]

 

Jeg aner ikke hvorfor du siterte meg ildsint, for du gjorde jo ikke det minste forsøk på å følge opp eller besvare mitt innlegg. Som sagt, så har jeg store problemer med å tro at det finnes en god og allmektig gud når hen har skapt og tillater så mye urettferdighet og lidelse i verden - og for å forenkle debatten har jeg holdt meg til den type lidelse og urettferdighet som ikke kan bortforklares med menneskers frie vilje.

 

Så jeg gjentar vel egentlig spørsmålet på nytt jeg, hvordan kan en gud være både god og allmektig og samtidig ha skapt og tillatt så mye lidelse i verden, som f.eks. en alvorlig, smertefull og dødelig sykdom hos et barn?

 

Teokrati betyr Guds styre. Å underkaste seg et teokrati innebærer å anerkjenne Jehovas myndighet og følge hans retningslinjer og veiledning i de små og store avgjørelsene man treffer i livet.

 

...

 

ildsint, hvorfor siterer du meg og spørsmålet mitt, når du vil skrive om ting som ikke har en døyt med spørsmålet mitt å gjøre? Jeg lurte på det forrige gang, og synes det er enda merkeligere at du gjentar det.

 

Det er helt greit at du ikke ønsker å diskutere spørsmålet mitt, og heller skrive om helt andre ting i tråden her, men da hadde det vært fint om du lot være å sitere meg, siden jeg da inbiller meg at det er relevant.

 

Hvis du mot all formodning mener at din utlegning om Teokrati, svarer på spørsmålet om hvorfor Gud har skapt og tillater så mye urettferdig lidelse så går det meg hus forbi. Men i så fall hadde det vært fint om du forklarte på hvilken måte svaret ditt er relevant for spørsmålet mitt, for jeg ser ingen sammenheng.

[Romeren]

Nå henger jeg ikke helt med her. I begynnelsen av denne utvekslingen så sa du at martyrhistoriene var inspirerende, i den forstanden at det satte den kristne troen opp som det største gode.

 

Hvis jeg skal prøve å tolke ditt syn, så er tenker du at martyrhistoriene er en god måte å formidle noe du mener at er et faktum, nemlig at den kristne troen er det største gode man kan ha. Men at det å dø på et slikt vis [1] i seg selv ikke er noe det er verdt å ønske?

 

[1] Altså, hvem vil vel ikke bli drept ved å bli halshugd, for så å ha melk sprutende ut av nakken? Kilde.

 

And when the executioner (speculator) struck off [Paul's] head, milk spurted upon the cloak of the soldier. And the soldier and all that were there present when they saw it marvelled and glorified God which had given such glory unto Paul: and they went and told Caesar what was done.

 

Jeg sa vel at martyrhistoriene viser alvoret andre la i troen. Det er det som er inspirerende, ikke selve martyriet. Meg bekjent er det heller ikke en kristen tradisjon å aktivt søke martyriet, slik vi kan se i andre religioner.

[Imlekk]

 

Nå henger jeg ikke helt med her. I begynnelsen av denne utvekslingen så sa du at martyrhistoriene var inspirerende, i den forstanden at det satte den kristne troen opp som det største gode.

 

Hvis jeg skal prøve å tolke ditt syn, så er tenker du at martyrhistoriene er en god måte å formidle noe du mener at er et faktum, nemlig at den kristne troen er det største gode man kan ha. Men at det å dø på et slikt vis [1] i seg selv ikke er noe det er verdt å ønske?

 

[1] Altså, hvem vil vel ikke bli drept ved å bli halshugd, for så å ha melk sprutende ut av nakken? Kilde.

 

And when the executioner (speculator) struck off [Paul's] head, milk spurted upon the cloak of the soldier. And the soldier and all that were there present when they saw it marvelled and glorified God which had given such glory unto Paul: and they went and told Caesar what was done.

 

Jeg sa vel at martyrhistoriene viser alvoret andre la i troen. Det er det som er inspirerende, ikke selve martyriet. Meg bekjent er det heller ikke en kristen tradisjon å aktivt søke martyriet, slik vi kan se i andre religioner.

 

Hmm, okay. Tror jeg skjønner hva du mener.

 

Forresten... Det har vært en lang tradisjon innen kristendommen å aktivt søkt å bli martyrer. (To av de tre kildene for artikkelen er fra University of Notre Dame, et katolsk universitet i USA.)

[Romeren]

Hmm, okay. Tror jeg skjønner hva du mener.

 

Forresten... Det har vært en lang tradisjon innen kristendommen å aktivt søkt å bli martyrer. (To av de tre kildene for artikkelen er fra University of Notre Dame, et katolsk universitet i USA.)

Interessant, noe av det var vel omtrent det jeg var inne på her..:

 

Jeg har vel hørt at en forklaring på de mange martyrene i første århundre var at de så det som en ære å dø på samme måte som Jesus. Men om de faktisk prøvde å bli martyrer er ikke godt å si. Andre skiftet nok og religion for å slippe unna tortur og forfølgelse for så evt å bytte tilbake.

.. uten at jeg har dykket så mye i det.

[Imlekk]

 

Hmm, okay. Tror jeg skjønner hva du mener.

 

Forresten... Det har vært en lang tradisjon innen kristendommen å aktivt søkt å bli martyrer. (To av de tre kildene for artikkelen er fra University of Notre Dame, et katolsk universitet i USA.)

Interessant, noe av det var vel omtrent det jeg var inne på her..:

 

Jeg har vel hørt at en forklaring på de mange martyrene i første århundre var at de så det som en ære å dø på samme måte som Jesus. Men om de faktisk prøvde å bli martyrer er ikke godt å si. Andre skiftet nok og religion for å slippe unna tortur og forfølgelse for så evt å bytte tilbake.

.. uten at jeg har dykket så mye i det.

 

Jupp. Jeg vurderte å kommentere det når du skrev det, men tenkte jeg skulle prøve å holde meg til ett emne.

 

Jeg vil dog presisere denne setningen din:

 

[...] de mange martyrene i første århundre [...]

Til dette:

 

[...] de mange historiene om martyrer i første århundre [...]

Det er en forskjell på historier og faktisk hendelser. Noen ganger sammenfaller de, andre ikke. Som vi jo har diskutert så er jo martyrhistoriene gode for å kommunisere et budskap, og dette budskapet trenger ikke være avhengig av at historiene stemmer.

[Romeren]

Begrepet Allmektig er egentlig litt interessant. Dersom det skal tolkes til at man har en absolutt makt til å gjøre hva som helst, så er det et paradox. Det er bare ikke mulig. Ofte bevist med det enkle spørsmålet: Kan Gud lage en stein som er så tung at han ikke kan løfte den. Det gir to muligheter:

A - Gud kan ikke lage steinen. Konklusjon: Gud er ikke allmektig

B - Gud kan lage steinen, og ikke løfte den. Konklusjon: Gud er ikke allmektig

Så når noen sier at Gud er allmektig, lurer jeg alltid på hva de legger i begrepet.

"Makt og myndighet" ble ofte nevnt sammen før, og det er kanskje poenget - Gud som øverste myndighet for alt og alle. Som skaper, opprettholder og endelig dommer over sitt skaperverk. Der mennesker har myndighet på jorden gjør de det i siste instans på forvalteransvaret som ble gitt under skapelsen. Over menneskers myndighet står fortsatt Gud, sånn og enevoldstidens konger sa det: "Vi, Christian xx, Konge over yy av Guds nåde".

 

Da blir det og litt rart når enkelte gjør et stort poeng av hvordan Guds navn skal uttales, når "navn" i bibelsk sammenheng nettopp står for myndighet. Som politiet i Olsenbanden - "Stopp i lovens navn". "Å komme i Herrens navn" betyr å komme med Guds myndighet.

 

Kan Gud lage en stein han ikke kan løfte? Spørsmålet er langt utenfor bibelens problemstillinger og fokus. Allmektig i bibelsk sammenheng går på Gud som gud og verden - alt vi kjenner som fysisk - som hans skaperverk. Gud allmakt er hans herredømme over skaperverket fra start til slutt.

 

Så er det og slik at allmakt ikke nødvendigvis må brukes til en hver tid, det er situasjonsavhengig. En stat benytter ikke sin hær til en hver tid mot alt og alle, selv om den kunne ha gjort det. Resultatet ville ikke blitt bra. Tilbakeholdenhet er og en del av klok maktutøvelse, jeg tror det er en vesentlig del av bildet når vi diskuterer Guds allmakt.

Endret 24. mars 2018 av Romeren

[Romeren]

Det er en forskjell på historier og faktisk hendelser. Noen ganger sammenfaller de, andre ikke. Som vi jo har diskutert så er jo martyrhistoriene gode for å kommunisere et budskap, og dette budskapet trenger ikke være avhengig av at historiene stemmer.

Joda, nå tenkte jeg mest på hva historieforskningen kan fortelle om dette.

[Imlekk]

 

Det er en forskjell på historier og faktisk hendelser. Noen ganger sammenfaller de, andre ikke. Som vi jo har diskutert så er jo martyrhistoriene gode for å kommunisere et budskap, og dette budskapet trenger ikke være avhengig av at historiene stemmer.

Joda, nå tenkte jeg mest på hva historieforskningen kan fortelle om dette.

 

Nettopp derfor mente jeg det var på sin plass med en presisering. Jeg kan anbefale The Myth of Persecution: How Christians Invented a Story of Martyrdom av teologiprofessor Candida Moss.

[Antibabbel]

 

Begrepet Allmektig er egentlig litt interessant. Dersom det skal tolkes til at man har en absolutt makt til å gjøre hva som helst, så er det et paradox. Det er bare ikke mulig. Ofte bevist med det enkle spørsmålet: Kan Gud lage en stein som er så tung at han ikke kan løfte den. Det gir to muligheter:

A - Gud kan ikke lage steinen. Konklusjon: Gud er ikke allmektig

B - Gud kan lage steinen, og ikke løfte den. Konklusjon: Gud er ikke allmektig

Så når noen sier at Gud er allmektig, lurer jeg alltid på hva de legger i begrepet.

"Makt og myndighet" ble ofte nevnt sammen før, og det er kanskje poenget - Gud som øverste myndighet for alt og alle. Som skaper, opprettholder og endelig dommer over sitt skaperverk. Der mennesker har myndighet på jorden gjør de det i siste instans på forvalteransvaret som ble gitt under skapelsen. Over menneskers myndighet står fortsatt Gud, sånn og enevoldstidens konger sa det: "Vi, Christian xx, Konge over yy av Guds nåde".

 

Da blir det og litt rart når enkelte gjør et stort poeng av hvordan Guds navn skal uttales, når "navn" i bibelsk sammenheng nettopp står for myndighet. Som politiet i Olsenbanden - "Stopp i lovens navn". "Å komme i Herrens navn" betyr å komme med Guds myndighet.

 

Kan Gud lage en stein han ikke kan løfte? Spørsmålet er langt utenfor bibelens problemstillinger og fokus. Allmektig i bibelsk sammenheng går på Gud som gud og verden - alt vi kjenner som fysisk - som hans skaperverk. Gud allmakt er hans herredømme over skaperverket fra start til slutt.

 

Så er det og slik at allmakt ikke nødvendigvis må brukes til en hver tid, det er situasjonsavhengig. En stat benytter ikke sin hær til en hver tid mot alt og alle, selv om den kunne ha gjort det. Resultatet ville ikke blitt bra. Tilbakeholdenhet er og en del av klok maktutøvelse, jeg tror det er en vesentlig del av bildet når vi diskuterer Guds allmakt.

 

Allmakt, forstått som at det ikke finnes noe man ikke har makt itl å gjøe, er og vil alltid være et umulig begrep. Det at du kommer med masse bortforklaringer her om egne tolkninger og hva det skal bety, endrer ikke det faktum at begrepet allmektig er og forblir umulig, uansett hvordan man snur og vender på det. Så en ev. gud, vil ikke kunne være allmektig.