Still spørsmål til en troende

[Audi s4 q]

Hei

 

 

      Jeg er vokst opp med barne tro, kristne foreldre osv, men var ikke kristen i ungdomsårene. Nå er jeg 25 år, har gått på bibelskole, og opplever Gud i hverdagen. Jeg bruker tid i helgene på kristne møter og ei så kalt "bønnegruppe" 1 gang annenhver uke. Jeg har mange kristne venner, men også mange venner som ikke tror på noe spesielt. 

 

Jeg jobber i anleggsbransjen, og har gjort meg mange interessante erfaringer. Norge er svært sekularisert og ekstremt lite åpen for åndelige forklaringer sammenlignet med resten av verden, som feks USA. Men har gjort meg den erfaringen på min arbeidsplass, da mange har lite kunnskap, men mange fordommer mot mennesker som tror på noe større enn seg selv. Men når jeg forteller dem om mitt liv med Gud, hvorfor jeg har en tro, opplever jeg å bli møtt med mer forståelse og respekt. Noen blir til og med litt nyskjerrige.

 

Så med den introduksjonen håper jeg noen her inne har noen spørsmål, teorier eller påstander som vi dele og bli bedre kjent med de ulike tankene  vi har gjort oss om livet  

[Imlekk]

Bra tiltak!

 

La meg begynne med et bredt spørsmål, og så noen veldig kjappe spørsmål. Først...

 

Hvis du skulle trekke frem årsakene til at du er kristen, hva er de?

 

Deretter, noen spørsmål for å finne ut hva slags andre ting du kobler opp til kristendommen.

 

1) Hva må til for å komme til himmelen? Troen på Jesus, gode handlinger, eller begge deler?

2) Mener du at Big Bang-modellen gir en omtrentlig korrekt skildring av universets utvikling?

3) Mener du at evolusjonsteorien er tilstrekkelig for å forklare det biologiske mangfoldet på jorda?

4) Hvem skrev evangeliene; Ukjente forfattere, eller de personene som de har blitt tilegnet? (Matteus, Lukas, etc.)

5) Er homofili medfødt/en biologisk betinget greie?

6) Er ikke-kristne mindre moralske enn kristne? (I det store og det hele, med avvik og variasjon.)

 

Disse er bare ment for å avklare hva du mener, da det er kristne som vil svare begge veier på samtlige spørsmål.

[Gamle ørn]

Godt initiativ, egentlig. Jeg er ikke døpt, har ikke vokst opp i et hjem hvor kristendommen, eller noen annen religion, har vært spesielt fremtredende. Mine foreldre har alltid vært svært forsiktige med å mene noe som helst om temaet religion, noe jeg er svært takknemmelig for den dag i dag. Dette med religion, kanskje uavhengig av om det er kristendom eller ikke, er noe som melder sitt nærvær hos meg med ujevne mellomrom. Det kan gå lange perioder hvor jeg ikke tenker på dette i det hele tatt, mens andre perioder tenker jeg ganske mye på døden, meningen med livet og alt som hører dertil. 

 

Som yngre dro jeg alltid på skuldrene rundt temaet religion og livet etter døden. Ikke var jeg spesielt interessert, og etter døden sa jeg vel alltid "det var det, lyset skrus av"

Med årene har dette endret seg ganske mye. Jeg kaller meg ikke troende, og går heller ikke kirken. Jeg er altså verken troende eller ateist, men noe midt i mellom et sted. Min instilling er at jeg rett og slett ikke vet noe som helst, og har ingen forutsetning for å vite heller.

Hva grunnen til at jeg har blitt mer mottagelig for tanker om krefter som vi ikke ser, vet jeg faktisk ikke. Kanskje er det fordi jeg tenker mer på døden, eller fordi jeg blir eldre og utvider synet for hver nye livserfaring jeg opparbeider meg. Jeg har vanskeligheter for å svelge kristendommen slik den står i bibelen, men kan abolsutt være enig i at det mye ved kristendommen som er veldig bra.

 

For meg har det alltid falt seg naturlig å hjelpe andre, og jeg nyter stor gleder av å føle at jeg er til nytte for noen uten at jeg nødvendigvis får noe tilbake. Men når kristne mennesker snakker om å hjelpe andre mennesker, nestekjærlighet osv, så lurer jeg alltid på om disse menneskene kun hjelper andre for egen vinning? Dersom du er helt overbevist om at himmelen slik den beskrives i bibelen er ekte og at de gjerningene du gjør her på jorden avgjør om du slipper inn gjennom himmelporten, er ikke da alle dine gjerninger svært selvsentrerte og egoistiske? Du gjør altså ikke gode gjerninger fordi det faller seg naturlig å gjøre andre godt, men for å score poeng for deg selv som skal brukes i etterlivet...

 

Som deg jobber jeg selv i anleggsbransjen, og vet veldig godt hva du snakker om når du sier at åpenheten rundt dette temaet er en "no-go zone" Jeg har vel egentlig aldri dratt frem dette temaet på jobb selv, men vet jo godt hva slags reaksjon jeg ville fått dersom jeg ville forsøkt å starte en samtale rundt religion og livssyn.

 

Det er noen dager hvor jeg er mer mottagelig for disse temaene enn andre, avhengig av stress og andre faktorer. På mange måter skulle jeg ønske jeg var mer mottagelig for å motta den gaven som tro faktisk er, fordi det å hengi seg til noe større enn seg selv gir en slags "beroligende" følelse. Man føler plutselig at bitene faller litt på plass, at man finner meningen med livet, og at man slutter å bruke så uhyre mye krefter på de materealistiske tingene. Jeg skulle ønske at jeg kunne føle denne tryggheten hele tiden, men den kommer og går like ofte som jeg klipper håret.

 

Imlekk stilte forsåvidt mange av spørsmålene jeg ønsker å stille (selvom det finnes dager hvor selv ikke jeg som er troende vet om jeg vil høre andre menneskers svar på dem  )

 

For min egen del føler jeg kanskje at et verdenssyn fra et vitenskapelig ståsted, svakt krydret med noe av visdommen fra kristendommen er det som gir mest mening. Men som tidligere nevnt, så har jeg ingen forutsetning for å mene noe som helst ettersom jeg heller ikke vet noe. Det er jo forsåvidt det som gjør tro til nettopp tro.

 

 

I tillegg er jeg av den oppfattning at det eneste som kan redde tungt narkomane mennesker eller mennesker som opplever å være lenger ned psykisk enn den dypeste kjeller, er å finne troen på noe større enn seg selv.

Endret 21. januar 2018 av Gamle ørn

[kvakse]

Spørsmål: Har du gjort deg noen tanker om det faktum at det finnes veldig mange ulike religioner rundt om kring i verden. Tusener av religioner og tusener av guder opp i gjennom menneskets historie. Presumptivt er disse andre gudene menneskeskapt. Er det ikke naïvt å tro at akkurat din Gud er den ene som ikke er menneskeskapt?

[Audi s4 q]

Bra tiltak!

 

La meg begynne med et bredt spørsmål, og så noen veldig kjappe spørsmål. Først...

 

Hvis du skulle trekke frem årsakene til at du er kristen, hva er de?

 

Deretter, noen spørsmål for å finne ut hva slags andre ting du kobler opp til kristendommen.

 

1) Hva må til for å komme til himmelen? Troen på Jesus, gode handlinger, eller begge deler?

2) Mener du at Big Bang-modellen gir en omtrentlig korrekt skildring av universets utvikling?

3) Mener du at evolusjonsteorien er tilstrekkelig for å forklare det biologiske mangfoldet på jorda?

4) Hvem skrev evangeliene; Ukjente forfattere, eller de personene som de har blitt tilegnet? (Matteus, Lukas, etc.)

5) Er homofili medfødt/en biologisk betinget greie?

6) Er ikke-kristne mindre moralske enn kristne? (I det store og det hele, med avvik og variasjon.)

 

Disse er bare ment for å avklare hva du mener, da det er kristne som vil svare begge veier på samtlige spørsmål.

Fine spørsmål du kommer med! Det første spørsmålet kunne jeg skrevet en bok om, men skal prøve å svare så konkret og enkelt som mulig.

 

Årsakene til at jeg tror på Jesus, og velger å leve i et liv med tro på han? 

 

Det mest konkrete svaret er rett og slett at jeg har opplevd Jesus i livet mitt, noe som gjør det umulig å velge å ikke tro. Tro meg, jeg har prøvd. I hverdagens syssler er det lett å bli veldig opphengt i det man gjør, om det så er å gå på ski, dra på kino, brøyte snø henge med venner osv... Dette er ting som er lett å forstå, noe som gir mening og man føler man får noe igjen for å gjøre disse aktivitetene. Men hever jeg perspektivet mitt til et nærmest universielt perspektiv, blir fort ting litt meningsløst og hver enkelt handling mister sin verdi. Selvsagt er det kjekt å se en bra film, eller dra på en joggetur, men feks den gode opplevelsen jeg hadde på kino er glemt nesten samme kveld. Alle materialistiske ting, eller aktiviteter mister etterhvert sin "glans". Et eksempel i mitt tilfelle er bil. Jeg er veldig bilinteressert. Og en bil gir veldig glede, spesielt de første dagene, men etterhvert så mister den mer og mer verdi i mitt liv. Og det er fordi "ting" ikke forandrer seg, og vi mennesker søker ALLTID etter noe nytt og gjerne ting vi ikke kan få, det er slik vi er. Så en matrialistisk ting vil aldri gjøre meg fredfull og glad til sins for resten av mitt liv. 

 

Ting gir kortvarig glede, og kan bli tatt fra meg når som helst. Rikdom er på ingen måte en sikker vei til lykke og tilfredshet, man har rett og slett bare mye penger og kan kjøpe dyrere ting. Jeg er kristen fordi jeg har opplevd en fred i livet som ingen ting eller relasjon kan erstatte. Tro handler ikke om å vite. Jeg er ikke 100% sikker på at Gud finnes, da jeg ikke kan peke på noen konkrete bevis. Hvorfor er jeg her på jorden, endten er alt dette helt sinnsykt tilfeldig, eller så er det en skaper bak det hele. Og jeg mener begge deler er ganske vilt å forestille seg, ingenting gir mening i vår forstand. Men hva hadde gitt mening? Hvilken grunn til at vi bor på jorden, har moralske holdninger innebygd i oss, føler på kjærlighet, kjenner på glede ved å se gleden i andres øyne, hvilken grunn til alt dette hadde gitt mening i våre øyne? Folk sier at det er vilt og sykt å tro på en Gud, ja det er crazy, men å tro på at alt dette er tilfeldig, tja det er litt crazy det også. Så jeg finner det først og fremst mer logisk at Gud finnes. Så da begynte valget mitt med å tro. Og tror jeg på at en allmektig Gud finnes, så må jo det ha en viss betydning i livet mitt, jeg kan ikke si jeg tror på noe så stort, og ikke leve etter det.

 

Livet med Jesus handler om en relasjon, ikke en religion!! Jo mer jeg bruker tid med Jesus, jo mer jeg blir kjent med han, erfarer han, jo mer erfarer jeg han i mitt liv. Kan jo sammenlignes med en kompis, hvordan skal jeg kunne bli kjent med han uten å bruke tid med han, det går naturligvis ikke. Samme med Gud, ønsker jeg at han tar del i mitt liv, så må jeg bli mer kjent med han og bruke mer tid med han. Og det har jeg gjort de siste årene. Og du verden så deilig det er. Jeg har opplevd så sinnsykt mye rått og helt uforklarelige ting som ingen kan argumentere i mot. Jeg har vært i Kenya og sett helbredelse, bedt for syke, bedt for forskjellige mennesker. Men det sterkeste vitnesbyrdet er fra mitt eget liv. Jeg har opplevd profetier om mitt eget liv bli åpenbart for meg, ting som folk umulig kan ha vist om. Jeg har følt på en fred og en uforklarelig kjærlighet i hjertet, tross at livet mitt var et levende helvete og mye mye mer. Folk kan kalle det plasebo eller ønsketenkting eller hva de vil. Alt dette for å bortforklare at Jesus er levende og tar del i vårt liv så lenge vi ønsker det oppriktig selv. Senest før helgen var jeg fortvilet over noe jeg har slitt med en stund, og var dritt lei. Følte Gud var fraværende og ba om han fikk rævva i gir og gjorde noe, ett eller annet. Og ikke lenge etter fikk jeg en melding fra en kompis, der han bare fortalte meg hvor bra jeg var og masse andre oppmuntrende ting. Og samme dag fikk jeg en melding fra en fyr jeg ikke kjenner engang, og han ønsket meg en velsignet helg. 

 

Beklager om dette var rotete, men når jeg opplever slike ting i livet som gjør at man gir slipp på seg selv og merker at man helt naturlig elsker andre mennesker av et helt og ubetinget hjerte, gjør at man får mer og mer lyst til å bli bedre kjent med Gud og hva han kan gjøre i mitt liv

 

1: Handlinger har ingenting med frelse å gjøre, så lenge man TROR på Jesus kristus, og at han døde for deg på korset, tok på seg alle sine synder, så kommer man til himmelen.

 

2: Har lite kunnskap om astrofysikk, men big bang strider på ingen måte mot bibelen. Jeg mener det er en kul måte Gud kunne skapt verden på. Tenk, vi har fantastiske sol opp og nedganger, heftig rått torden vær, fantastiske fjell og daler, Gud er kreativ!

 

3: Her kan jeg ikke gi deg et godt svar dessverre, annet enn at jeg tror Gud skapte mennesket slik det står skrevet i Bibelen. 

 

4:Jeg tror evangeliene ble skrevet av de som ble tillegnet forfatterskapet.

 

5: Bibelen sier ingenting om dette, men siden bibelen mener ekteskapet er for mann og kvinne, kan jeg ikke se for meg at mennesker er født homofile. Det ville gjøre det håpløst for de å leve slik vi er skapt for å leve. Men jeg forstår selvsagt ikke alt, det står i bibelen at Herrens veier er uransakelige. Så her er jeg forsiktig med hva jeg skriver. Har forøvrig homofile venner og har like stor respekt for de som alle andre, er ikke min oppgave å dømme de. 

 

6: Du blir ikke nødvendigvis mer moralsk av å være kristen, finnes utrolig mange mennesker som utretter og ofrer så mye av sitt liv for andre uten å tro. Men jeg tror moral og kjærlighet kommer fra Gud og ligger i alle mennesker, uavhengig av man tror eller ikke. Tro er ikke et krav for å være moralsk riktig. 

 

Er noe uklart så bare grav videre

[frohmage]

6: Du blir ikke nødvendigvis mer moralsk av å være kristen, finnes utrolig mange mennesker som utretter og ofrer så mye av sitt liv for andre uten å tro. Men jeg tror moral og kjærlighet kommer fra Gud og ligger i alle mennesker, uavhengig av man tror eller ikke. Tro er ikke et krav for å være moralsk riktig. 

 

Er noe uklart så bare grav videre

 

Men om man ikke tror så kommer man altså til helvete, uansett hvor mye man har "ofret og utrettet"? Uavhengig av hvorvidt man engang har hørt om kristendommen?

Endret 21. januar 2018 av frohmage

[Imlekk]

 

Bra tiltak!

 

La meg begynne med et bredt spørsmål, og så noen veldig kjappe spørsmål. Først...

 

Hvis du skulle trekke frem årsakene til at du er kristen, hva er de?

 

Deretter, noen spørsmål for å finne ut hva slags andre ting du kobler opp til kristendommen.

 

1) Hva må til for å komme til himmelen? Troen på Jesus, gode handlinger, eller begge deler?

2) Mener du at Big Bang-modellen gir en omtrentlig korrekt skildring av universets utvikling?

3) Mener du at evolusjonsteorien er tilstrekkelig for å forklare det biologiske mangfoldet på jorda?

4) Hvem skrev evangeliene; Ukjente forfattere, eller de personene som de har blitt tilegnet? (Matteus, Lukas, etc.)

5) Er homofili medfødt/en biologisk betinget greie?

6) Er ikke-kristne mindre moralske enn kristne? (I det store og det hele, med avvik og variasjon.)

 

Disse er bare ment for å avklare hva du mener, da det er kristne som vil svare begge veier på samtlige spørsmål.

Fine spørsmål du kommer med! Det første spørsmålet kunne jeg skrevet en bok om, men skal prøve å svare så konkret og enkelt som mulig.

 

Årsakene til at jeg tror på Jesus, og velger å leve i et liv med tro på han?

 

Det mest konkrete svaret er rett og slett at jeg har opplevd Jesus i livet mitt, noe som gjør det umulig å velge å ikke tro. Tro meg, jeg har prøvd. I hverdagens syssler er det lett å bli veldig opphengt i det man gjør, om det så er å gå på ski, dra på kino, brøyte snø henge med venner osv... Dette er ting som er lett å forstå, noe som gir mening og man føler man får noe igjen for å gjøre disse aktivitetene. Men hever jeg perspektivet mitt til et nærmest universielt perspektiv, blir fort ting litt meningsløst og hver enkelt handling mister sin verdi. Selvsagt er det kjekt å se en bra film, eller dra på en joggetur, men feks den gode opplevelsen jeg hadde på kino er glemt nesten samme kveld. Alle materialistiske ting, eller aktiviteter mister etterhvert sin "glans". Et eksempel i mitt tilfelle er bil. Jeg er veldig bilinteressert. Og en bil gir veldig glede, spesielt de første dagene, men etterhvert så mister den mer og mer verdi i mitt liv. Og det er fordi "ting" ikke forandrer seg, og vi mennesker søker ALLTID etter noe nytt og gjerne ting vi ikke kan få, det er slik vi er. Så en matrialistisk ting vil aldri gjøre meg fredfull og glad til sins for resten av mitt liv.

 

Ting gir kortvarig glede, og kan bli tatt fra meg når som helst. Rikdom er på ingen måte en sikker vei til lykke og tilfredshet, man har rett og slett bare mye penger og kan kjøpe dyrere ting. Jeg er kristen fordi jeg har opplevd en fred i livet som ingen ting eller relasjon kan erstatte. Tro handler ikke om å vite. Jeg er ikke 100% sikker på at Gud finnes, da jeg ikke kan peke på noen konkrete bevis. Hvorfor er jeg her på jorden, endten er alt dette helt sinnsykt tilfeldig, eller så er det en skaper bak det hele. Og jeg mener begge deler er ganske vilt å forestille seg, ingenting gir mening i vår forstand. Men hva hadde gitt mening? Hvilken grunn til at vi bor på jorden, har moralske holdninger innebygd i oss, føler på kjærlighet, kjenner på glede ved å se gleden i andres øyne, hvilken grunn til alt dette hadde gitt mening i våre øyne? Folk sier at det er vilt og sykt å tro på en Gud, ja det er crazy, men å tro på at alt dette er tilfeldig, tja det er litt crazy det også. Så jeg finner det først og fremst mer logisk at Gud finnes. Så da begynte valget mitt med å tro. Og tror jeg på at en allmektig Gud finnes, så må jo det ha en viss betydning i livet mitt, jeg kan ikke si jeg tror på noe så stort, og ikke leve etter det.

 

Livet med Jesus handler om en relasjon, ikke en religion!! Jo mer jeg bruker tid med Jesus, jo mer jeg blir kjent med han, erfarer han, jo mer erfarer jeg han i mitt liv. Kan jo sammenlignes med en kompis, hvordan skal jeg kunne bli kjent med han uten å bruke tid med han, det går naturligvis ikke. Samme med Gud, ønsker jeg at han tar del i mitt liv, så må jeg bli mer kjent med han og bruke mer tid med han. Og det har jeg gjort de siste årene. Og du verden så deilig det er. Jeg har opplevd så sinnsykt mye rått og helt uforklarelige ting som ingen kan argumentere i mot. Jeg har vært i Kenya og sett helbredelse, bedt for syke, bedt for forskjellige mennesker. Men det sterkeste vitnesbyrdet er fra mitt eget liv. Jeg har opplevd profetier om mitt eget liv bli åpenbart for meg, ting som folk umulig kan ha vist om. Jeg har følt på en fred og en uforklarelig kjærlighet i hjertet, tross at livet mitt var et levende helvete og mye mye mer. Folk kan kalle det plasebo eller ønsketenkting eller hva de vil. Alt dette for å bortforklare at Jesus er levende og tar del i vårt liv så lenge vi ønsker det oppriktig selv. Senest før helgen var jeg fortvilet over noe jeg har slitt med en stund, og var dritt lei. Følte Gud var fraværende og ba om han fikk rævva i gir og gjorde noe, ett eller annet. Og ikke lenge etter fikk jeg en melding fra en kompis, der han bare fortalte meg hvor bra jeg var og masse andre oppmuntrende ting. Og samme dag fikk jeg en melding fra en fyr jeg ikke kjenner engang, og han ønsket meg en velsignet helg.

 

Beklager om dette var rotete, men når jeg opplever slike ting i livet som gjør at man gir slipp på seg selv og merker at man helt naturlig elsker andre mennesker av et helt og ubetinget hjerte, gjør at man får mer og mer lyst til å bli bedre kjent med Gud og hva han kan gjøre i mitt liv

 

1: Handlinger har ingenting med frelse å gjøre, så lenge man TROR på Jesus kristus, og at han døde for deg på korset, tok på seg alle sine synder, så kommer man til himmelen.

 

2: Har lite kunnskap om astrofysikk, men big bang strider på ingen måte mot bibelen. Jeg mener det er en kul måte Gud kunne skapt verden på. Tenk, vi har fantastiske sol opp og nedganger, heftig rått torden vær, fantastiske fjell og daler, Gud er kreativ!

 

3: Her kan jeg ikke gi deg et godt svar dessverre, annet enn at jeg tror Gud skapte mennesket slik det står skrevet i Bibelen.

 

4:Jeg tror evangeliene ble skrevet av de som ble tillegnet forfatterskapet.

 

5: Bibelen sier ingenting om dette, men siden bibelen mener ekteskapet er for mann og kvinne, kan jeg ikke se for meg at mennesker er født homofile. Det ville gjøre det håpløst for de å leve slik vi er skapt for å leve. Men jeg forstår selvsagt ikke alt, det står i bibelen at Herrens veier er uransakelige. Så her er jeg forsiktig med hva jeg skriver. Har forøvrig homofile venner og har like stor respekt for de som alle andre, er ikke min oppgave å dømme de.

 

6: Du blir ikke nødvendigvis mer moralsk av å være kristen, finnes utrolig mange mennesker som utretter og ofrer så mye av sitt liv for andre uten å tro. Men jeg tror moral og kjærlighet kommer fra Gud og ligger i alle mennesker, uavhengig av man tror eller ikke. Tro er ikke et krav for å være moralsk riktig.

 

Er noe uklart så bare grav videre

Hei, takk for grundige svar! Jeg graver litt videre jeg, ikke fordi det var uklart, men fordi svarene gjør meg nysgjerrig på andre ting. Hvis du føler at dette blir veldig ensidig, så har jeg en lignende tråd for å stille meg (en ateist) spørsmål. (Det er på ingen måte nødvendig å lese noen av de tidligere svarene i den tråden først.)

 

Først noen oppfølggingsspørsmål til ditt lange svar.

 

A) Blir det riktig å trekke frem noen punkt som du mener at peker i retning av en gud? Slik som,

- Medfødt moral,

- At vi i det hele tatt er her, og du føler at det krever en forklaring som inkluderer ekstern meninh/intensjon?

 

B) Du sier at det du har ikke er en religion, men en personlig relasjon. Merk dog at Wikipedia definerer en religion som følger,

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest en overbevisning om at det finnes en eller flere guder eller andre overnaturlige vesener. Dette skiller religion fra livssyn som ikke nødvendigvis innebærer en tro på noe ikke-fysisk.

Dette ser for meg ut som nøyaktig det du beskriver. Hvorfor ønsker du ikke å kalle det du tror på for en religion?

 

C) Du sier at du har sterke personlige erfaringer. Mens samtidig så vil en buddhist kunne si at han/hun har sterke opplevelser som bekreftes dens syn. Det samme kan en Baha'i si, eller en hinduistisk person. Andre har sterke opplevelser med å føle at de er en del av et sammenhengende univers. Andre igjen er overbevist om at de opplevde å bli bortført av romvesen. Spørsmålet mitt er følgende. Burde jeg, som ikke har noen lignende erfaringer, legge vekt på noen av disse erfaringene og ta dem til inntekt for troverdigheten til livssynet eller religion som disse erfaringene faller inn under?

 

--

 

Deretter, oppfølging til de andre spørsmålene.

 

1) Dette har Frohmage allerede fulgt opp.

 

2) Du trekker her frem positive aspekt ved verden. Kan du trekke frem noen negative aspekt ved verden slik den er/har vært?

 

3) I Genesis 1 så skaper Gud mennesket på følgende vis, etter at han har skapt dyr og planter:

 

26 Then God said, “Let us make mankind in our image, in our likeness, so that they may rule over the fish in the sea and the birds in the sky, over the livestock and all the wild animals,[a] and over all the creatures that move along the ground.”

 

27 So God created mankind in his own image,

in the image of God he created them;

male and female he created them.

Mens i Genesis 2 skjer det slik, før planter og dyr blir skapt:

 

5 Now no shrub had yet appeared on the earth[a] and no plant had yet sprung up, for the Lord God had not sent rain on the earth and there was no one to work the ground, 6 but streams came up from the earth and watered the whole surface of the ground. 7 Then the Lord God formed a man[c] from the dust of the ground and breathed into his nostrils the breath of life, and the man became a living being.

Så når du sier at mennesket ble skapt som det står i Bibelen... hvilken av historiene sikter du til?

 

4a) Det er gode grunner til å være skeptisk til at de navngitte forfatterne av evangeliene faktisk var forfatterne. Hvorfor er det slik tror du?

 

4b) Du sa du gikk på Bibelskole. I hvilken grad ble dere der gjort kjent med grunner til å tvile på de forfatternes identitet?

 

5) Det virker ganske klart at biologi spiller en stor rolle for å avgjøre seksuelle preferanser. Dette kan virke som et tilfelle hvor mange kristne ignorerer eller forsøker å unngå vitenskapelige resultat. Gitt dette, synes du det er rart at den er en oppfatning om at vitenskapen og kristendommen er i en konflikt?

 

6) Okay.

[gravypressure]

 

1: Handlinger har ingenting med frelse å gjøre, så lenge man TROR på Jesus kristus, og at han døde for deg på korset, tok på seg alle sine synder, så kommer man til himmelen.

 

2: Har lite kunnskap om astrofysikk, men big bang strider på ingen måte mot bibelen. Jeg mener det er en kul måte Gud kunne skapt verden på. Tenk, vi har fantastiske sol opp og nedganger, heftig rått torden vær, fantastiske fjell og daler, Gud er kreativ!

 

3: Her kan jeg ikke gi deg et godt svar dessverre, annet enn at jeg tror Gud skapte mennesket slik det står skrevet i Bibelen. 

 

4:Jeg tror evangeliene ble skrevet av de som ble tillegnet forfatterskapet.

 

5: Bibelen sier ingenting om dette, men siden bibelen mener ekteskapet er for mann og kvinne, kan jeg ikke se for meg at mennesker er født homofile. Det ville gjøre det håpløst for de å leve slik vi er skapt for å leve. Men jeg forstår selvsagt ikke alt, det står i bibelen at Herrens veier er uransakelige. Så her er jeg forsiktig med hva jeg skriver. Har forøvrig homofile venner og har like stor respekt for de som alle andre, er ikke min oppgave å dømme de. 

 

6: Du blir ikke nødvendigvis mer moralsk av å være kristen, finnes utrolig mange mennesker som utretter og ofrer så mye av sitt liv for andre uten å tro. Men jeg tror moral og kjærlighet kommer fra Gud og ligger i alle mennesker, uavhengig av man tror eller ikke. Tro er ikke et krav for å være moralsk riktig. 

 

Er noe uklart så bare grav videre

 

 

 

Oppføgingsspørsmål til nr. 1:

Hva skjer med alle som ikke tror? Er det slik at det er enten eller, altså himmel eller helvetet? Hva med de 5 milliardene som ikke er kristne i verden, er de dømt til å brenne evig?

Hva så med jødene, som altså var Guds utvalgte folk? Kommer de til helvete fordi de ikke tror på Jesus. Hvordan skjedde denne overgangen? Umiddelbart i det øyeblikket at Jesus døde på korset? Var det slik at før denne hendelsen så endte alle i Helvete, men umiddelbart etter påsken kom alle troende til himmelen?

 

Her er det mye som skurrer for min del, og som ikke henger på greip. Etter min mening er konseptet med Helvete og skjærsild bare et vertøy for å kue befolkningen og drive skremselspropaganda i middelalderen.

 

Spørsmål til Bibelen generelt:

I motsetning til f.eks. Koranen, som sies å være Guds ord, så er Bibelen bare en generell samling med "guddommelige" skrifter. Er du klar over at disse tekstene bare er diverse notatet fra en haug med uavhengige forfattere? Redigert, oversatt og tolket gjennom tusen år. Til slutt vurdert, selektert og satt sammen av paven for lenge siden.

 

Grunnen til jeg spør er at du i svarene dine refererer gjentatte ganger til Bibelen, f.eks. til spørsmålet om homofili. Akuurat som om den var en ordrett fasit til alt. På hvilken måte holder den alle svar, når det er mektige menn i Roma som har valgt ut innholdet?

[Thoto79]

Jeg er også med i en "bønnegruppe" men tror vi putter forskjellige ting i pipa

 

Uansett, godt initiativ på tross av at jeg personlig for lengst har fått alle "svar" jeg trenger ifra de religiøse.

[Audi s4 q]

Godt initiativ, egentlig. Jeg er ikke døpt, har ikke vokst opp i et hjem hvor kristendommen, eller noen annen religion, har vært spesielt fremtredende. Mine foreldre har alltid vært svært forsiktige med å mene noe som helst om temaet religion, noe jeg er svært takknemmelig for den dag i dag. Dette med religion, kanskje uavhengig av om det er kristendom eller ikke, er noe som melder sitt nærvær hos meg med ujevne mellomrom. Det kan gå lange perioder hvor jeg ikke tenker på dette i det hele tatt, mens andre perioder tenker jeg ganske mye på døden, meningen med livet og alt som hører dertil. 

 

Som yngre dro jeg alltid på skuldrene rundt temaet religion og livet etter døden. Ikke var jeg spesielt interessert, og etter døden sa jeg vel alltid "det var det, lyset skrus av"

Med årene har dette endret seg ganske mye. Jeg kaller meg ikke troende, og går heller ikke kirken. Jeg er altså verken troende eller ateist, men noe midt i mellom et sted. Min instilling er at jeg rett og slett ikke vet noe som helst, og har ingen forutsetning for å vite heller.

Hva grunnen til at jeg har blitt mer mottagelig for tanker om krefter som vi ikke ser, vet jeg faktisk ikke. Kanskje er det fordi jeg tenker mer på døden, eller fordi jeg blir eldre og utvider synet for hver nye livserfaring jeg opparbeider meg. Jeg har vanskeligheter for å svelge kristendommen slik den står i bibelen, men kan abolsutt være enig i at det mye ved kristendommen som er veldig bra.

 

For meg har det alltid falt seg naturlig å hjelpe andre, og jeg nyter stor gleder av å føle at jeg er til nytte for noen uten at jeg nødvendigvis får noe tilbake. Men når kristne mennesker snakker om å hjelpe andre mennesker, nestekjærlighet osv, så lurer jeg alltid på om disse menneskene kun hjelper andre for egen vinning? Dersom du er helt overbevist om at himmelen slik den beskrives i bibelen er ekte og at de gjerningene du gjør her på jorden avgjør om du slipper inn gjennom himmelporten, er ikke da alle dine gjerninger svært selvsentrerte og egoistiske? Du gjør altså ikke gode gjerninger fordi det faller seg naturlig å gjøre andre godt, men for å score poeng for deg selv som skal brukes i etterlivet...

 

Som deg jobber jeg selv i anleggsbransjen, og vet veldig godt hva du snakker om når du sier at åpenheten rundt dette temaet er en "no-go zone" Jeg har vel egentlig aldri dratt frem dette temaet på jobb selv, men vet jo godt hva slags reaksjon jeg ville fått dersom jeg ville forsøkt å starte en samtale rundt religion og livssyn.

 

Det er noen dager hvor jeg er mer mottagelig for disse temaene enn andre, avhengig av stress og andre faktorer. På mange måter skulle jeg ønske jeg var mer mottagelig for å motta den gaven som tro faktisk er, fordi det å hengi seg til noe større enn seg selv gir en slags "beroligende" følelse. Man føler plutselig at bitene faller litt på plass, at man finner meningen med livet, og at man slutter å bruke så uhyre mye krefter på de materealistiske tingene. Jeg skulle ønske at jeg kunne føle denne tryggheten hele tiden, men den kommer og går like ofte som jeg klipper håret.

 

Imlekk stilte forsåvidt mange av spørsmålene jeg ønsker å stille (selvom det finnes dager hvor selv ikke jeg som er troende vet om jeg vil høre andre menneskers svar på dem  )

 

For min egen del føler jeg kanskje at et verdenssyn fra et vitenskapelig ståsted, svakt krydret med noe av visdommen fra kristendommen er det som gir mest mening. Men som tidligere nevnt, så har jeg ingen forutsetning for å mene noe som helst ettersom jeg heller ikke vet noe. Det er jo forsåvidt det som gjør tro til nettopp tro.

 

 

I tillegg er jeg av den oppfattning at det eneste som kan redde tungt narkomane mennesker eller mennesker som opplever å være lenger ned psykisk enn den dypeste kjeller, er å finne troen på noe større enn seg selv.

Hei. 

 

Du virker virkelig som en oppegående og reflektert type. Får inntrykket av at du har tenkt og fundert mye, og fått mange kloke tanker. Det står det respekt av. Og så nevner du at man ikke kan vite, det er helt sant. Jeg vet ikke jeg heller, men som jeg skrev til han over her, så handler det om å gå i tro, og jo mer overgitt man blir, jo mer skjønner man hva som er sannheten. 

 

Du stiller ikke mange spørsmål her, men la meg stille deg et par: Du sier du ikke kan finne ut 100% sikkert hvorfor vi er her, og hva sørget for at vi kom hit, og du har helt sikkert TENKT mye rundt dette. Men har du tatt en sjans og "testet" Gud? Dratt på et kristent møte, hørt på kristen lovsangsmusikk? (anbefaler hillsong worship og jesus culture, helt rå musikk ) bedt, lest i bibelen med et åpent sinn? Gi livet ditt til Gud, og det med en forventing om at han åpenbarer seg for deg, noe han helt sikkert vil gjøre! 

 

elevationcurch.org har noen fantastiske taler, som er veldig givende og faktisk ganske morsomme. Tror også de som ikke har noen tro kan få noe ut av de!

 

og til slutt; for min egen del kan jeg til tider bli utrolig sliten av å tenke på om hva som er faktisk sant. Det er virkelig en kamp å tro, en kamp jeg VELGER nesten hver dag! Det er ikke noe som kommer av seg selv, men etterhvert så mister man det behovet for å være sikker, og lar seg overbevise. Det er en deilig befriende følelse. Jeg har dager der jeg tenker på om alt dette er ønsketenkning og om jeg er helt hjernevasket, men da kommer jeg på alle de opplevelsene/miraklene jeg har sett/vært med på, og det gir en bekreftelse på at jeg ikke er en idiot som tror

[Audi s4 q]

Jeg er også med i en "bønnegruppe" men tror vi putter forskjellige ting i pipa

 

Uansett, godt initiativ på tross av at jeg personlig for lengst har fått alle "svar" jeg trenger ifra de religiøse.

Bruker tobakk med wiskey-smak av og til, særlig dager med fint vær og bål i skogen

 

Jasså, det at du assosierer alle kristne med "religion" forteller meg at ikke alle svarene er riktig, hehe. Jeg skulle gjerne hørt mer hva du tenker, men jeg er ikke den kristne som masser på folk og prakker på dem noe dem ikke vil høre. Jeg stiller meg til rådighet for spm, så får de som kjenner en indre lengsel fyre løs  

[Audi s4 q]

 

6: Du blir ikke nødvendigvis mer moralsk av å være kristen, finnes utrolig mange mennesker som utretter og ofrer så mye av sitt liv for andre uten å tro. Men jeg tror moral og kjærlighet kommer fra Gud og ligger i alle mennesker, uavhengig av man tror eller ikke. Tro er ikke et krav for å være moralsk riktig. 

 

Er noe uklart så bare grav videre

 

Men om man ikke tror så kommer man altså til helvete, uansett hvor mye man har "ofret og utrettet"? Uavhengig av hvorvidt man engang har hørt om kristendommen?

 

Frelse er uavhengig av handlinger, både positive og negative. Men ikke uavhengig av om man har hørt om kristendommen eller ikke, står i bibelen at alle skal få en sjanse til å endten velge Gud, eller velge Gud bort. Så jeg tenker at alle mennesker kommer til å få et valg, der de endten selv må velge han, eller velge han bort. Hvordan dette skjer i praksis er vanskelig å se for seg.

 

Eneste veien til himmelen er å tro på Jesus, og det han gjorde på korset!

[Thoto79]

 

 

6: Du blir ikke nødvendigvis mer moralsk av å være kristen, finnes utrolig mange mennesker som utretter og ofrer så mye av sitt liv for andre uten å tro. Men jeg tror moral og kjærlighet kommer fra Gud og ligger i alle mennesker, uavhengig av man tror eller ikke. Tro er ikke et krav for å være moralsk riktig. 

 

Er noe uklart så bare grav videre

 

Men om man ikke tror så kommer man altså til helvete, uansett hvor mye man har "ofret og utrettet"? Uavhengig av hvorvidt man engang har hørt om kristendommen?

 

Frelse er uavhengig av handlinger, både positive og negative. Men ikke uavhengig av om man har hørt om kristendommen eller ikke, står i bibelen at alle skal få en sjanse til å endten velge Gud, eller velge Gud bort. Så jeg tenker at alle mennesker kommer til å få et valg, der de endten selv må velge han, eller velge han bort. Hvordan dette skjer i praksis er vanskelig å se for seg.

 

Eneste veien til himmelen er å tro på Jesus, og det han gjorde på korset!

 

 

Om man kunne ha fått velge bort troen på grunnlag av dens manglende beviser for seg selv og da helt uten noen form for trusler eller andre represalier som en naturlig følge, så hadde det hele også vært helt greit. Det er når dette utvikler seg videre, for eksempel i retning av en Pascal`s Wager, at det hele både blir ekstremt feigt og ugreit for oss vanlige dødelige. Det er også der, når religionen røver til seg autoritet og deler ut trusler om straff for å ikke være med, at den blir uakseptabelt umoralsk for en sekulær.

 

Det ser ikke ut til at vi kommer så mye videre før de religiøse selv reformerer dette til å bli ett rent belønningssystem og får fjernet alle absurde straffereaksjoner, men igjen, hva er vel Gud uten truslene om en Satan? Den ene kan ikke eksistere uten den andre, og med det så er håp ute og vi drar dette med oss inn i det 21 århundre. For meg så blir det å kjempe imot ett slikt tankegods det eneste rasjonelle. Verbalt, vel og merke 

[frohmage]

For meg så blir det å kjempe imot ett slikt tankegods det eneste rasjonelle. Verbalt, vel og merke 

 

For den smileyen er jo skriftlig, hehe (men det var kanskje poenget med glorien)..

[Thoto79]

 

For meg så blir det å kjempe imot ett slikt tankegods det eneste rasjonelle. Verbalt, vel og merke 

 

For den smileyen er jo skriftlig, hehe (men det var kanskje poenget med glorien)..

 

 

Ja glorien benåder alle tidligere skriftlige bommerter

[Imlekk]

@Audi: Har du hatt tid til å se på disse ennå?

 

 

[...]

 

Er noe uklart så bare grav videre

Hei, takk for grundige svar! Jeg graver litt videre jeg, ikke fordi det var uklart, men fordi svarene gjør meg nysgjerrig på andre ting. Hvis du føler at dette blir veldig ensidig, så har jeg en lignende tråd for å stille meg (en ateist) spørsmål. (Det er på ingen måte nødvendig å lese noen av de tidligere svarene i den tråden først.)

 

Først noen oppfølggingsspørsmål til ditt lange svar.

 

A) Blir det riktig å trekke frem noen punkt som du mener at peker i retning av en gud? Slik som,

- Medfødt moral,

- At vi i det hele tatt er her, og du føler at det krever en forklaring som inkluderer ekstern meninh/intensjon?

 

B) Du sier at det du har ikke er en religion, men en personlig relasjon. Merk dog at Wikipedia definerer en religion som følger,

 

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest en overbevisning om at det finnes en eller flere guder eller andre overnaturlige vesener. Dette skiller religion fra livssyn som ikke nødvendigvis innebærer en tro på noe ikke-fysisk.

Dette ser for meg ut som nøyaktig det du beskriver. Hvorfor ønsker du ikke å kalle det du tror på for en religion?

 

C) Du sier at du har sterke personlige erfaringer. Mens samtidig så vil en buddhist kunne si at han/hun har sterke opplevelser som bekreftes dens syn. Det samme kan en Baha'i si, eller en hinduistisk person. Andre har sterke opplevelser med å føle at de er en del av et sammenhengende univers. Andre igjen er overbevist om at de opplevde å bli bortført av romvesen. Spørsmålet mitt er følgende. Burde jeg, som ikke har noen lignende erfaringer, legge vekt på noen av disse erfaringene og ta dem til inntekt for troverdigheten til livssynet eller religion som disse erfaringene faller inn under?

 

--

 

Deretter, oppfølging til de andre spørsmålene.

 

1) Dette har Frohmage allerede fulgt opp.

 

2) Du trekker her frem positive aspekt ved verden. Kan du trekke frem noen negative aspekt ved verden slik den er/har vært?

 

3) I Genesis 1 så skaper Gud mennesket på følgende vis, etter at han har skapt dyr og planter:

 

 

26 Then God said, “Let us make mankind in our image, in our likeness, so that they may rule over the fish in the sea and the birds in the sky, over the livestock and all the wild animals,[a] and over all the creatures that move along the ground.”

 

27 So God created mankind in his own image,

in the image of God he created them;

male and female he created them.

Mens i Genesis 2 skjer det slik, før planter og dyr blir skapt:

 

 

5 Now no shrub had yet appeared on the earth[a] and no plant had yet sprung up, for the Lord God had not sent rain on the earth and there was no one to work the ground, 6 but streams came up from the earth and watered the whole surface of the ground. 7 Then the Lord God formed a man[c] from the dust of the ground and breathed into his nostrils the breath of life, and the man became a living being.

Så når du sier at mennesket ble skapt som det står i Bibelen... hvilken av historiene sikter du til?

 

4a) Det er gode grunner til å være skeptisk til at de navngitte forfatterne av evangeliene faktisk var forfatterne. Hvorfor er det slik tror du?

 

4b) Du sa du gikk på Bibelskole. I hvilken grad ble dere der gjort kjent med grunner til å tvile på de forfatternes identitet?

 

5) Det virker ganske klart at biologi spiller en stor rolle for å avgjøre seksuelle preferanser. Dette kan virke som et tilfelle hvor mange kristne ignorerer eller forsøker å unngå vitenskapelige resultat. Gitt dette, synes du det er rart at den er en oppfatning om at vitenskapen og kristendommen er i en konflikt?

 

6) Okay.

[gravypressure]

 

 

1: Handlinger har ingenting med frelse å gjøre, så lenge man TROR på Jesus kristus, og at han døde for deg på korset, tok på seg alle sine synder, så kommer man til himmelen.

 

2: Har lite kunnskap om astrofysikk, men big bang strider på ingen måte mot bibelen. Jeg mener det er en kul måte Gud kunne skapt verden på. Tenk, vi har fantastiske sol opp og nedganger, heftig rått torden vær, fantastiske fjell og daler, Gud er kreativ!

 

3: Her kan jeg ikke gi deg et godt svar dessverre, annet enn at jeg tror Gud skapte mennesket slik det står skrevet i Bibelen. 

 

4:Jeg tror evangeliene ble skrevet av de som ble tillegnet forfatterskapet.

 

5: Bibelen sier ingenting om dette, men siden bibelen mener ekteskapet er for mann og kvinne, kan jeg ikke se for meg at mennesker er født homofile. Det ville gjøre det håpløst for de å leve slik vi er skapt for å leve. Men jeg forstår selvsagt ikke alt, det står i bibelen at Herrens veier er uransakelige. Så her er jeg forsiktig med hva jeg skriver. Har forøvrig homofile venner og har like stor respekt for de som alle andre, er ikke min oppgave å dømme de. 

 

6: Du blir ikke nødvendigvis mer moralsk av å være kristen, finnes utrolig mange mennesker som utretter og ofrer så mye av sitt liv for andre uten å tro. Men jeg tror moral og kjærlighet kommer fra Gud og ligger i alle mennesker, uavhengig av man tror eller ikke. Tro er ikke et krav for å være moralsk riktig. 

 

Er noe uklart så bare grav videre

 

 

 

Oppføgingsspørsmål til nr. 1:

Hva skjer med alle som ikke tror? Er det slik at det er enten eller, altså himmel eller helvetet? Hva med de 5 milliardene som ikke er kristne i verden, er de dømt til å brenne evig?

Hva så med jødene, som altså var Guds utvalgte folk? Kommer de til helvete fordi de ikke tror på Jesus. Hvordan skjedde denne overgangen? Umiddelbart i det øyeblikket at Jesus døde på korset? Var det slik at før denne hendelsen så endte alle i Helvete, men umiddelbart etter påsken kom alle troende til himmelen?

 

Her er det mye som skurrer for min del, og som ikke henger på greip. Etter min mening er konseptet med Helvete og skjærsild bare et vertøy for å kue befolkningen og drive skremselspropaganda i middelalderen.

 

Spørsmål til Bibelen generelt:

I motsetning til f.eks. Koranen, som sies å være Guds ord, så er Bibelen bare en generell samling med "guddommelige" skrifter. Er du klar over at disse tekstene bare er diverse notatet fra en haug med uavhengige forfattere? Redigert, oversatt og tolket gjennom tusen år. Til slutt vurdert, selektert og satt sammen av paven for lenge siden.

 

Grunnen til jeg spør er at du i svarene dine refererer gjentatte ganger til Bibelen, f.eks. til spørsmålet om homofili. Akuurat som om den var en ordrett fasit til alt. På hvilken måte holder den alle svar, når det er mektige menn i Roma som har valgt ut innholdet?

 

 

Bump!

Venter ennå på svar fra TS...

[Thoto79]

Mye tyder på at TS endte opp som ateist tilslutt her han også 

[Imlekk]

Mye tyder på at TS endte opp som ateist tilslutt her han også

Alternativt at vi stiller mange spørsmål som det tar tid å svare skikkelig på.

Endret 30. januar 2018 av Imlekk

[Thoto79]

Eventuelt blir de vel vanskelig å svare på når man må forholde seg på godfot med guden sin samtidig, så hold ikke pusten.