Betaling av skatt

[La Menthe]

Tror jeg har funnet hvem dannyaasgard er på FINN. Selv er jeg en av de som driver med kjøp/salg av FINN, og kom nettopp i denne samtalen:

 

Endret 11. januar 2018 av La Menthe

[Gjest Slettet-BnKsB4Fg0P]

Noen moralens voktere vil man alltid finne. De gjør sikkert aldri noe selv som kan ansees som "tvilsomt" eller "gråsone". Må være fint å være så perfekt.

[Comma Chameleon]

Tror jeg har funnet hvem dannyaasgard er på FINN. Selv er jeg en av de som driver med kjøp/salg av FINN, og kom nettopp i denne samtalen:

Må være han ja. Tror vi snakker en mild hjerneskade på den fyren der. Håper noen klipper internettkabelen hans.

[Saftis]

Tja, hadde du åpenlyst annonsert at du snøt på skatten med navn og nummer hadde nok mange tipset om deg, snyte momsen ved import er jo bare en avart av dette, og blir grovere ifm. at du tilsynelatende setter opp dette som en forretningsmodell du tjener penger på.

 

Hilsen en som betaler et syvsifret beløp i skatt/moms årlig, og gjerne vil se at alle bidrar til fellesskapet iht. gjeldende lover og regler.

[La Menthe]

.

 

Hvis du betaler flere millioner i skatt, så betyr jo det også at du har flere millioner i inntekter etter skatt. Jeg er dessverre ikke like heldig som deg, og får som student ikke nok i stipend til å livnære meg. Det er heller ikke like enkelt å anskaffe seg gode jobber, og jeg må ta meg til rette med arbeidssted uten tariff, hvor det er toppen 130,- i lønn (ferske innvandrere som får jobb her blir utnyttet og får godt under 100,-, tom.) og generelt mye usikkerhet. FINN-salget er bare en ekstra sidejobb for å finansiere studietilværelsen, og jeg ender opp med ca. 4000,- i måneden fra det. Jeg har absolutt ingenting imot å betale skatt, men føler også at jeg lever i et land som for hvert år gjør det vanskeligere og vanskeligere for store deler av samfunnet å leve -- noe som også reflekteres i stadig økte forskjeller mellom fattige og rike. Stipendutdeling har for eks. både blitt kuttet og strammet inn det siste året, og jeg mistet fra i fjor Helfo-støtte til medisin som jeg er avhengig av (som koster meg 700,- månedlig).

 

Om du virkelig bryr deg om skatteinnbetaling, kan du kanskje i stedet kritisere de "store fiskene", som siden 90-tallet har klart å gjøre sin skatteunndragelse lovlig. Jeg refererer da til eliten (rike mennesker og selskaper) som skjuler hundretalls milliarder i skatteparadiser, og det med åpen støtte fra norske banker. Det er her staten mister den overveldende andelen av skattepengene sine -- ikke fra sånne som meg. Eller så kan du peke på bemanningsbyråer som henter inn utenlandsk arbeid på selv de tungt faglige yrkene og ansetter de til utrolig dårlige lønner; igjen mister staten penger i form av skatting av lavt lønnede arbeidstakere. Det er statens nyliberale politikk, i form av deregulering av arbeidsmarkedet, lovliggjøring av kapitalflukt og økte velferd for de rike, mens det for resten av befolkningen kuttes, som ødelegger velferdsstatenVelferdsstaten og dens bærekraftighet. Ikke meg. 

Endret 11. januar 2018 av La Menthe

[Saftis]

Så fordi det finnes verre eksempler, og fordi folk flest ønsker en liberalistisk, usosial, blå-brun regjering, er du unntatt fra merverdiavgiftsloven? Det er ikke sånn samfunnskontrakten fungerer, skulle alle tenkt slik hadde Norge mistet 20% av statsbudsjettet.

 

Regnestykket ditt er for øvrig feil, merk deg at jeg skrev skatt/moms, dvs. jeg selger varer som jeg må innkreve og betale moms for. Hvis en konkurrent tilbød tilsvarende vare uten å måtte betale moms, ville jeg mest sannsynlig gått konkurs.

 

Du konkurrerer i praksis med nettbutikkene som selger denne varen med lovpålagt moms, og det er dette lovbruddet som representerer avansen din.

[Espp]

Enig med Saftis her. Man kan ikke rettferdiggjøre lovbrudd! Og alle skal bidra for fellesskapet.

[Uncle Scrooge]

 

Hvis du betaler flere millioner i skatt, så betyr jo det også at du har flere millioner i inntekter etter skatt. Jeg er dessverre ikke like heldig som deg, og får som student ikke nok i stipend til å livnære meg.

 

Dette er totalt bullshit. Du lever ikke veldig godt som student på kun stipend+lån, men det er null problem å leve greit. Du kan ikke forvente å bo alene, kjøpe masse ting, spise ute og drikke ute når du er student uten jobb. Dette er "luksus"-goder som du kun burde få om du jobber. Bor du i kollektiv, kjøper mat og drikke på dagligvarebutikken og er bevist på pengebruk er det null problem å leve veldig bra.

 

Hilsen en som tidligere har vært student i mange år og levde veldig bra (jobbet riktignok igjennom hele studiet, men sparte alt dette slik at jeg kunne kjøpe bolig uten hjelp fra andre).

 

PS. om han hadde flere millioner i inntekt hadde det vært større sjanse for at han var dyktig enn heldig. 

Endret 12. januar 2018 av Uncle Scrooge

[La Menthe]

Så fordi det finnes verre eksempler, og fordi folk flest ønsker en liberalistisk, usosial, blå-brun regjering, er du unntatt fra merverdiavgiftsloven? Det er ikke sånn samfunnskontrakten fungerer, skulle alle tenkt slik hadde Norge mistet 20% av statsbudsjettet.

 

Dette har ingenting med dagens regjering å gjøre; privatisering og gradvis stagnasjon/kutting av velferdstjenester har foregått siden 90-tallet. Stoltenberg-regjeringen sto for mer privatisering i sin tid enn det Solberg-regjeringen har gjort hittil. Jeg har ikke rettferdiggjort det jeg har gjort, men forklarer at jeg føler det nødvendig for å ha noe realistisk form for inntekter gjennom studietiden min. Jeg hadde gjerne sluppet å gjort det, og det kunne ha fungert om jeg for eks. ikke fikk kuttet Helfo-støtte, fikk stipend strammet inn eller ikke jobbet et sted hvor arbeidsgiver har altfor mye makt på arbedisstedet, så lenge det ikke eksisterer noe tariff (alt fra lønn, jobbtider, overtidsbetaling, osv. går under dette, og som deltidsarbeider er man maktesløs). 

 

Det er også et faktum at hvis den samme holdningen som du har til meg hadde eksistert for de store selskapene her i Norge, så hadde vi faktisk spart hundrevis av milliarder årlig, og. I mange land i verden i dag går slik form for skatteunndragelse og kapitalflukt under definisjonen "korrupsjon". Du var nokså stille om akkurat dette, og jeg hadde gjerne hørt din mening om det. Eller er det mer interessant å fokusere sin energi på mindre rike privatpersoner?

 

PS. om han hadde flere millioner i inntekt hadde det vært større sjanse for at han var dyktig enn heldig. 

 

Det bør eksistere en takhøyde for dette og. Det fins ingen yrke eller arbeidskraft, slik jeg ser det, som rettferdiggjør en å ha årlige inntekter på mange millioner, etter skatt. Når man er på det stadiet, er det snakk om irrasjonell skjev fordeling av ressurser i samfunnet.  Det er kanskje lettere å sympatisere med en slik tankegang når man jobber på arbeidssted hvor man ser enkelte tjene 80-100,- i timen med dårlige arbeidsforhold og mye jobbusikkerhet. 

 

Dette er totalt bullshit. Du lever ikke veldig godt som student på kun stipend+lån, men det er null problem å leve greit. Du kan ikke forvente å bo alene, kjøpe masse ting, spise ute og drikke ute når du er student uten jobb. Dette er "luksus"-goder som du kun burde få om du jobber. Bor du i kollektiv, kjøper mat og drikke på dagligvarebutikken og er bevist på pengebruk er det null problem å leve veldig bra.

 

Veldig fint av deg å komme med antakelser om hvordan jeg lever. Nei, er sjelden ute og drikker, og spiser bortimot aldri ute. Kjøper knapt nye ting til meg selv her, og alt av elektronikk jeg kjøper er varer som jeg vet jeg kan selge på brukten for samme pris igjen i ettertid. Som oftest kjøper jeg slike ting på brukten. Selv skolebøker kjøpes ikke, og lånes periodevis.

 

Det er kanskje vanskelig for deg å forstå at kutting av velferdsgoder og dårlige arbeiderrettigheter fører til mindre generelle inntekter for store deler av befolkningen. Men det er sånn samfunnet fungerer. Og det at det i det hele tatt er tillatt for et arbeidssted, selv de uten tariff, å lønne personer så lavt som de gjøre på mitt arbeidssted og andre steder hvor et høy antall studenter/innvandrere er ansatt, er skammelig. Det er umulig å leve av slikt. Og jeg unnskylder derfor på ingen måter det jeg driver med, noe mindre enn at jeg unnskylder at jeg driver med piratnedlasting av filmer. 

Endret 12. januar 2018 av La Menthe

[Gjest Slettet-BnKsB4Fg0P]

Er det gøy å kaste stein i glasshus?

[La Menthe]

For en stund tilbake viste du sinne over en person som meldte inn butikker for å bryte retningslinjene til Google. Men nå kritiserer du meg for å drive med lovbrudd. Det virker for meg som jeg ikke er den eneste som kaster stein i glasshus. 

[Uncle Scrooge]

 

PS. om han hadde flere millioner i inntekt hadde det vært større sjanse for at han var dyktig enn heldig. 

 

Det bør eksistere en takhøyde for dette og. Det fins ingen yrke eller arbeidskraft, slik jeg ser det, som rettferdiggjør en å ha årlige inntekter på mange millioner, etter skatt. Når man er på det stadiet, er det snakk om irrasjonell skjev fordeling av ressurser i samfunnet.  Det er kanskje lettere å sympatisere med en slik tankegang når man jobber på arbeidssted hvor man ser enkelte tjene 80-100,- i timen med dårlige arbeidsforhold og mye jobbusikkerhet. 

 

Dette er totalt bullshit. Du lever ikke veldig godt som student på kun stipend+lån, men det er null problem å leve greit. Du kan ikke forvente å bo alene, kjøpe masse ting, spise ute og drikke ute når du er student uten jobb. Dette er "luksus"-goder som du kun burde få om du jobber. Bor du i kollektiv, kjøper mat og drikke på dagligvarebutikken og er bevist på pengebruk er det null problem å leve veldig bra.

 

Veldig fint av deg å komme med antakelser om hvordan jeg lever. Nei, er sjelden ute og drikker, og spiser bortimot aldri ute. Kjøper knapt nye ting til meg selv her, og alt av elektronikk jeg kjøper er varer som jeg vet jeg kan selge på brukten for samme pris igjen i ettertid. Som oftest kjøper jeg slike ting på brukten. Selv skolebøker kjøpes ikke, og lånes periodevis.

 

Det er kanskje vanskelig for deg å forstå at kutting av velferdsgoder og dårlige arbeiderrettigheter fører til mindre generelle inntekter for store deler av befolkningen. Men det er sånn samfunnet fungerer. Og det at det i det hele tatt er tillatt for et arbeidssted, selv de uten tariff, å lønne personer så lavt som de gjøre på mitt arbeidssted og andre steder hvor et høy antall studenter/innvandrere er ansatt, er skammelig. Det er umulig å leve av slikt. Og jeg unnskylder derfor på ingen måter det jeg driver med, noe mindre enn at jeg unnskylder at jeg driver med piratnedlasting av filmer. 

 

 

Syns definitivt en som har vært flink, fokusert og satset knallhardt, kanskje flere år uten lønn,som grunder og som har skapt et gode for befolkningen og mange arbeidsplasser fortjener millioner i lønn etter skatt. Og har slikt syn selv om jeg har jobbet på mange plasser med elendig lønn og betingelser oppigjennom. 

 

Og jeg har som sagt vært student og klart fint å leve på stipend. Dersom du ikke klarer det er det helt fair for meg å anta at du sløser penger på noe. Akkurat hva er selvfølgelig bare spekulasjoner. Syns forøvrig det er helt håpløst å være student på heltid uten å jobbe, ihvertfall i ferier.

[La Menthe]

Nok en gang kommer du med antagelser. Hvem sa jeg ikke jobber? Jeg jobber da vitterlig de dagene jeg ikke har skole. Men jobbmarkedet er ikke like attraktivt i dag som det var i din tid; man tjener langt dårligere på uutdannede jobber i dag enn før, og yngre mennesker har dårligere råd i dag enn før, om du ikke var klar over det. På mitt arbeidssted har arbeidstidene blitt stadig kuttet (fra faste 7-timer til alt fra 4 til 6 timer, og vilkårlige hjemsendinger når det er lite å gjøre), samtidig som lønnsveksten har fullstendig stagnert, og i realiteten har kjøpskraften gått kraftig ned når man sammenligner lønnsøkning i forhold til prisen på varen. Om lønnsprisen hadde fulgt kjøpskraften fra 20 år tilbake på forbruker- og boligpriser, burde lønnen vært nesten det dobbelte av det jeg tjener og. Fullstendig uvirkelig prospekt, men helt sant.

 

Slik du snakker av deg, skulle man tro du var har levd under en stein og fullstendig forbigått det faktum at fattigdom er stadig voksende i Norge, og forskjellen mellom fattige og rike har vokst kraftig de siste 20 årene, og at gapet blir større og større for hvert år som går. Jeg vet ikke om du var student for e, fem, 10 eller 20 år siden. Men det er ikke til å stikke under en stol at det for en stor andel av befolkningen blir stadig tøffere å få ting til å gå rundt, samtidig som det for en annen andel blir mye bedre å leve. Nyliberalismen begynte ikke med Solberg-regjeringen, men med høyrebølgen på 80-tallet, og deretter videre forsterket gjennom sosialdemokratenes omfavnelse av det på 90-tallet (Brundtland).

 

La meg regne det her ut for deg, hvis du ikke tror på meg. Jeg lever på de billigste studenthyblene du får der ute, og betaler 4500,- månedlig for det, med strøm og internett inkludert. Så har jeg et telefonabonnement, som koster meg 150,- månedlig. Matutgifter på sitt billigste koster meg 1500,- (med energibehov på 3000 kcal daglig). Så går det 700,- (minimum) månedlig i medisiner. Totale summen av skolebøker per semester og semesteravgift kan regnes til 450,- i måneden. Så er bussbillett, som koster opp over 300,- i måneden. Deretter kommer andre uegnede ekstra omkostninger, som tidvis bruk av felles vaskemaskin og tørketrommel (30,-), og andre forbruksvarer til hjemmet: såpe, papir, sjampo, tannkrem, osv. Alt jeg innskaffer meg av teknologiske produkter, som laptoper, smarttelefoner, hodetelefoner eller hva det nå skulle være, går i null, da jeg konstant kjøper ting til billige bruktpriser som jeg vet kan selge igjen til samme pris. Så akkurat der har jeg klart å unngå et stort forbruk.

 

Og alt dette er såkalte «basics» -- jeg inkluderer da ikke mitt Spotify-abonnement som jeg «skjemmer meg» selv med, med 35,- i måneden gjennom familieabonnement. Eller 300,- i semesteret til skolen for å kunne bruke skolens treningssenter og svømmehall i 4-5 måneder. Eller at jeg inn i mellom går i innkjøp av nye klær (som jeg isolerer til nettkjøp i butikker i utlandet, for å kjøpe så billig som mulig). Jeg går heller nesten aldri ut på byen, da priser på drikke og annet er latterlig høyt og utenomjordisk for en studen, og begrenser meg til lokale fester. Det går heller aldri penger på spill, eller på filmer (dette lastes ned). I realiteten vil alt dette, som overhode ikke omfatter noe overforbruk i levestandard, nærme seg 10,000, - i måneden. Det er ingen vei utenom dette.

 

Du sier du som student klarte å spare alt du tjente til bolig. Vel, det er akkurat det jeg gjør. Men da tjener jeg det jeg «jobber» med gjennom kjøp/salg av maskinvare og mobiltelefoner på bruktmarkedet. Det er faktisk kjempedårlig inntjening i den store sammenhengen, men er bare der for å holde meg flytende i studietiden, og å gi meg fri rom til å legge penger i BSU-kontoen min til jeg kjøper meg bolig. Uten å på ingen måter rettferdiggjøre det, er det verdt å merke seg at salg av importerte telefoner utgjør en minimal del av det jeg driver med; for det meste tjener jeg gjennom kjøp og salg av bruktvarer, i tillegg til kryptovalutaer.

 

Syns definitivt en som har vært flink, fokusert og satset knallhardt, kanskje flere år uten lønn,som grunder og som har skapt et gode for befolkningen og mange arbeidsplasser fortjener millioner i lønn etter skatt. Og har slikt syn selv om jeg har jobbet på mange plasser med elendig lønn og betingelser oppigjennom. 

 

Bortsett fra at dette overhode ikke er tilfelle. Du glemmer to ting:

 

1) den overveldende andelen av rike mennesker der ute er ikke "grundere", eller folk som har gått fra null til hundre, slik det gjerne presenteres. Lik det eller ei, men de fleste av de er mennesker som klart å få de riktige jobbene (som ikke engang en utdannelse kan lede til), eller har vært født inn i det gjennom familie eller gjennom å være en del av eliten allerede. Bare se på listen over Norges rikeste. Witzøe er en arving. Røkkes egen sønn ble ikke en "næringslivsleder" av ren tilfeldighet; han og er en arving. Trond Mohn ble født inn i sitt familieselskap. Katharina og Alexandra Andresen er begge arvinger. Alle de jeg nevnte inkluderer Norges rikeste personer, og alle av de er også, til tross for å være arvinger, tilfeldigvis suksessfulle forretningspersoner med ulike prestsjefylte stillinger. Bare ferdighet, det der ja...om bare jeg hadde vært like flink!

 

Faktisk ser man at det nærmeste man kommer "grundere" på toppen av listen av de rikeste Kjell Inge Røkke selv og Svein Støle. Men begge tjente seg også olje og shipping, en industri subsidiert, utviklet og fremmet av den norske staten. Med andre ord har de tjent seg rike på den norske statens nyvinninger og vekst i denne industrien -- akkurat slik Silicon Valley-selskapene i USA tjente seg rike på teknologi fra oppfinnelser og nyvinninger med utløp i statlige institusjoner (som prosessorer, internett, lasere, osv.). Røkke tjente riktignok sine første milliarder "på egen hånd" i USA, men sin største rikdom i ettertid kom fra norsk olje og shipping. Ikke akkurat mye imponerende fortjent "grunder-etablering"...

 

2) i enhver rasjonell verden burde lønn i noe grad være relatert til arbeidsinnsats. Dette er igjen relatert til del 2, og man kan vise til det store antallet toppjobber og såkalte "kontorjobber" i store firmaer. Selv med mindre sjefsstillinger med årslønner på 1-2 millioner, er det ofte snakk om folk som ikke har all verdens utfordrende arbeid, og sitter ofte i møterom og tjener flere millioner i året. Dette er ikke engang en overdrivelse; det er virkeligheten på toppstillingene innen den bransjen jeg studerer meg til (og som jeg tom. har flust av bekjente og familiemedlemmer som jobber i, og som stadig adresserer).

 

Toppsjefer i Norge (og andre steder) er ikke grundere, men tjener likevel vanvittige summer. De får også mye støre økning i lønnsvekst enn andre nordmenn, får bonustillegg som er større enn lønnene deres, og mye mer. For hvert år øker deres generelle lønn mer enn andre, og gapet mellom de og resten av befolkningen blir bare større. Man skal være godt indoktrinert for å tro at dette er "fortjent". Det er en myte at de rike er full av grundere. Det er like mye en myte at de "skaper arbeidsplasser"; i realiteten skaper de med sine ressurser langt færre arbeidsplasser enn for eks. staten. Mange av disse oppsparer sine formue for seg selv i enten aksjer, eiendom eller ren pengeformue i skatteparadiser. 

Endret 15. januar 2018 av La Menthe

[Uncle Scrooge]

Wall of text

 

Her var det mange ting. For det første, jeg var student for under 5 år siden. Skulle tro det var ganske sammenlignbart, bortsett fra at det har blitt litt bedre nå pga. opptrapping til 11 måneder. På de tingene du lister opp kommer du til rundt 8000,- i måneden, så legger du vel til 2000,- på drikke, kulturelle arrangement osv.

 

Man er student i ca. 10 måneder (midten av august til midten av juni), så man mottar over 10.000,- per måned nå. Med andre ord, plenty til å leve greit for. I tillegg er 40% av dette mulig å få omgjort til stipend, en gavepakke fra staten, som burde vært behovsprøvd i forhold til hvilke utdanningsløp man går, spør du meg. Ingen grunn til at staten (altså vi som er skattebetalere) skal subsidiere tullestudier hvor det utdannes langt flere enn det er jobber.

 

Ja, det er mange unge arvinger på topplisten i Norge. De har nylig arvet penger fra folk som har bygget seg opp og skapt arbeidsplasser. Det er lite "gamle penger" i Norge. Selv om jeg ikke har arvet et øre, går jeg ikke rundt og er bitter og misunnelig for at andre har gjort det. I Norge har alle mulighet til å oppnå noe, blant annet fordi vi har gratis utdanning som er bra, men om man ikke klarer det burde man slutte å klage og syte over de som faktisk får til noe.

 

Lønn burde absolutt være relatert til arbeidsinnsatsen. Men enda viktigere at den er relatert til ansvar. Har du ansvar for mange millioner/milliarder og mange arbeidsplasser skal du selvfølgelig belønnes for det (gitt at du gjør jobben på en god måte). På samme måte som man burde belønnes mer for å ta potensielle kjemperisikoer som ingeniør mot absolutt null ansvar som f.eks. lagerarbeider, vaskehjelp eller kassemedarbeider på dagligvareforretning.

 

Jeg er selvfølgelig enig i at skatteparadiser må stoppes. Men du som selv snyter på skatten, burde vel kanskje starte med deg selv, før du angriper andre? 

 

PS. Siden du har det så grusomt som student, hvorfor gikk du ikke yrkesfag på videregående? Det trenger Norge.

[La Menthe]

Lønn burde absolutt være relatert til arbeidsinnsatsen. Men enda viktigere at den er relatert til ansvar. Har du ansvar for mange millioner/milliarder og mange arbeidsplasser skal du selvfølgelig belønnes for det (gitt at du gjør jobben på en god måte). På samme måte som man burde belønnes mer for å ta potensielle kjemperisikoer som ingeniør mot absolutt null ansvar som f.eks. lagerarbeider, vaskehjelp eller kassemedarbeider på dagligvareforretning.

 

 

En typisk påstand som egentlig er helt uholdbart fra et realistisk perspektiv. Dette såkalte «ansvaret» er av ingen praktisk betydning for arbeidet en gjør. Per definisjon av denne rasjonaliteten kan en person gjøre NULL ytelse, men likevel få flere millioner i lønn på grunn av sin stilling over andre, fordi han/hun «har ansvar» over det. Det er en irrasjonell argumentasjon. 

 

For at dette såkalte «ansvaret» skal rettferdiggjøre en mye høyere lønnstilsand, må det også knyttes til risiko og konsekvenser. Dvs. at hvis forretningen går dårlig, så vil ansvaret tilfalle denne personen, og han/hun ta de negative følgene. Men slikt er jo det absolutt ikke. De som sitter på toppen er ikke bare de med høyest lønn, men også høyest jobbsikkerhet. Høyere enn de på bunnen av næringskjeden.

 

Dessuten er det nå slik at lønnene til disse personene ikke kom fra løse lufta. Lønnen som toppsjefer og de som eier firmaet får, er fastsatt av toppsjefene og de som eier firmaene selv. Det er derfor ingen substansiell og rasjonell bestemmelse som har gitt disse menneskene deres lønns- og jobbvilkår. Alle som jobbet i firmaet samlet seg ikke sammen og ble enige om dette; selskaper (slik vi kjenner de) er tyranniske strukturer. 

 

Men så vil vi sannsynligvis aldri enes om dette, da jeg som anarkist og sosialist mener at arbeiderne bør ha kontroll over produksjonen. At i f.eks. et firma så skal ledelsen av det ha innvirkning fra alle som jobber på området, og eierskapet vært fordelt på alle av de. Dvs. at jobbstillinger, ansvar, bestemmelser, lønnsvilkår til ulike stillingers, osv. avgjøres av de som jobber der. Per dags dato er det ikke slik, og lønnen til en toppsjef er, ikke overraskende, tilknyttet hans overveldende makt i firmaet. Ikke på grunn en oppfunnet ide om «ansvar». Det gjelder på ingeniørfirmaer (som selv har enorm stor skille mellom vanlige ingeniører og de som jobber langt mer på toppen  -- for å ikke snakke om den store pågangen i slike firmaer i ansettelsen av utenlandske ingeniører til drittlønn, ved hjelp av bemanningsbyråer). 

 

 

Ja, det er mange unge arvinger på topplisten i Norge. De har nylig arvet penger fra folk som har bygget seg opp og skapt arbeidsplasser. Det er lite "gamle penger" i Norge. Selv om jeg ikke har arvet et øre, går jeg ikke rundt og er bitter og misunnelig for at andre har gjort det. I Norge har alle mulighet til å oppnå noe, blant annet fordi vi har gratis utdanning som er bra, men om man ikke klarer det burde man slutte å klage og syte over de som faktisk får til noe.

 

Pek meg i retningen hvor man kan utdanne seg til stillingene disse menneskene har, er du snill.

 

Faktum er at menneskene vi snakker om er folk som enten har vært i riktig sted til riktig tid, har oppnådd sin suksess gjennom statlige innovasjoner/støtte, eller er rett og slett født og oppvokst inn i det. 

Endret 16. januar 2018 av La Menthe

[steikemeg]

 

Lønn burde absolutt være relatert til arbeidsinnsatsen. Men enda viktigere at den er relatert til ansvar. Har du ansvar for mange millioner/milliarder og mange arbeidsplasser skal du selvfølgelig belønnes for det (gitt at du gjør jobben på en god måte). På samme måte som man burde belønnes mer for å ta potensielle kjemperisikoer som ingeniør mot absolutt null ansvar som f.eks. lagerarbeider, vaskehjelp eller kassemedarbeider på dagligvareforretning.

 

En typisk påstand som egentlig er helt uholdbart fra et realistisk perspektiv. Dette såkalte «ansvaret» er av ingen praktisk betydning for arbeidet en gjør. Per definisjon av denne rasjonaliteten kan en person gjøre NULL ytelse, men likevel få flere millioner i lønn på grunn av sin stilling over andre, fordi han/hun «har ansvar» over det. Det er en irrasjonell argumentasjon.

 

For at dette såkalte «ansvaret» skal rettferdiggjøre en mye høyere lønnstilsand, må det også knyttes til risiko og konsekvenser. Dvs. at hvis forretningen går dårlig, så vil ansvaret tilfalle denne personen, og han/hun ta de negative følgene. Men slikt er jo det absolutt ikke. De som sitter på toppen er ikke bare de med høyest lønn, men også høyest jobbsikkerhet. Høyere enn de på bunnen av næringskjeden.

 

Dessuten er det nå slik at lønnene til disse personene ikke kom fra løse lufta. Lønnen som toppsjefer og de som eier firmaet får, er fastsatt av toppsjefene og de som eier firmaene selv. Det er derfor ingen substansiell og rasjonell bestemmelse som har gitt disse menneskene deres lønns- og jobbvilkår. Alle som jobbet i firmaet samlet seg ikke sammen og ble enige om dette; selskaper (slik vi kjenner de) er tyranniske strukturer.

 

Men så vil vi sannsynligvis aldri enes om dette, da jeg som anarkist og sosialist mener at arbeiderne bør ha kontroll over produksjonen. At i f.eks. et firma så skal ledelsen av det ha innvirkning fra alle som jobber på området, og eierskapet vært fordelt på alle av de. Dvs. at jobbstillinger, ansvar, bestemmelser, lønnsvilkår til ulike stillingers, osv. avgjøres av de som jobber der. Per dags dato er det ikke slik, og lønnen til en toppsjef er, ikke overraskende, tilknyttet hans overveldende makt i firmaet. Ikke på grunn en oppfunnet ide om «ansvar». Det gjelder på ingeniørfirmaer (som selv har enorm stor skille mellom vanlige ingeniører og de som jobber langt mer på toppen -- for å ikke snakke om den store pågangen i slike firmaer i ansettelsen av utenlandske ingeniører til drittlønn, ved hjelp av bemanningsbyråer).

 

 

Ja, det er mange unge arvinger på topplisten i Norge. De har nylig arvet penger fra folk som har bygget seg opp og skapt arbeidsplasser. Det er lite "gamle penger" i Norge. Selv om jeg ikke har arvet et øre, går jeg ikke rundt og er bitter og misunnelig for at andre har gjort det. I Norge har alle mulighet til å oppnå noe, blant annet fordi vi har gratis utdanning som er bra, men om man ikke klarer det burde man slutte å klage og syte over de som faktisk får til noe.

Pek meg i retningen hvor man kan ytdanne seg til stillingene disse menneskene har, er du snill.

 

Faktum er at menneskene vi snakker om er folk som enten har vært i riktig sted til riktig tid, har oppnådd sin suksess gjennom statlige innovasjoner/støtte, eller er rett og slett født og oppvokst inn i det.

Som sagt over: Fortsett denne diskusjonen en annen plass.