Angst er ikke en sykdom, det er kun psykisk?

[TheKims]

Det var svaret jeg fikk av Nav når jeg skulle søke uføre.

 

Startet arbeidslivet som 17 åring med utplassering i et malerfirma. Jobbet som maler frem til 2008. Angsten ble såpass ille at jeg ble sykemeldt på det tidspunktet, å jeg har gått på AAP siden. 

 

Nå skal NAV tinge meg ut i arbeid som jeg ikke klarer. Er det bare for å trykke meg enda lengere ned i gjørma? Noen slags rettigheter må man jo ha når man er for syk til å jobbe, men for frisk til å være hjemme?

 

Tenkt lenge på å poste som anonym, men velger å gjøre det med fullt navn.

 

 

 

 

[MellomAlt]

For å få uføretrygd MÅ du har forsøkt alt annet - også tilrettelagt arbeid osv. Dette er en del av prosedyren og må oppfylles. Så nei, dette er ikke noe NAV gjør for å trykke deg ned i gjørma. Tvert i mot, er det mange som har godt utbytte av dette - og det hindrer at flere blir ufør. Norge er tross alt på trygdetoppen her i verden. Så at de "tvinger" deg ut i tiltak er bare bra. Du kan selvfølgelig nekte, men da er det vel rett ned på minsteytelser og sosialhjelp.

 

Angst er et ganske stort og vidt område - og det finnes et hav av angstrelaterte diagnoser til angst. Dersom du er utredet skal du ha fått noen diagnoser med en kode bak. Dermed kan det kategoriseres som en sykdom.

 

Ikke for å virke vrang eller noe som helst - så er det mange som fungerer godt i arbeid selv med angst. Jeg har selv jobbet to år med angst. Dette er noe de aller fleste av oss har i stor eller mindre grad. Men det finnes særdeles gode verktøy og teknikker for å meste angst. En av dem er faktisk arbeid. Følelsen av mestring, det å ha forpliktelser og rutiner i en hverdag gir forutsigbarhet og trygghet som er tusen ganger bedre enn å være ufør. Du skal få lov til å være så uenig du bare vil. Men dersom du har vært hjemmeværende siden 2008 er det jaggu på tide at du prøver deg i arbeidslivet igjen. Går det ikke - så går det ikke, men da har du i det minste prøvd.

[LarZen]

Angst er så absolutt en sykdom. Når det kommer til NAV så gjelder det å ha dokumentasjon og ha prøvd tiltak i den graden en er i stand til å klare. Om du har alvorlige angst problemer så må du gå via psykolog og få eventuell dokumentasjon om dem finner det slik at du fyller kriterier til å få en form for diagnose eller diagnoser. 

 

Dokumentasjon er alpha omega om du skal bli ufør. Jeg har vært igjennom prosessen for endel år siden. 

 

EDIT: Leste overskriften din igjen. Og om en person på NAV sier at angst ikke er en sykdom men kun psykisk. Så må jo personen være noe tett i hode da psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uføretrygd i Norge... Og psykiske lidelser ER sykdom. 

Endret 16. januar 2018 av LarZen

[TheKims]

For å få uføretrygd MÅ du har forsøkt alt annet - også tilrettelagt arbeid osv. Dette er en del av prosedyren og må oppfylles. Så nei, dette er ikke noe NAV gjør for å trykke deg ned i gjørma. Tvert i mot, er det mange som har godt utbytte av dette - og det hindrer at flere blir ufør. Norge er tross alt på trygdetoppen her i verden. Så at de "tvinger" deg ut i tiltak er bare bra. Du kan selvfølgelig nekte, men da er det vel rett ned på minsteytelser og sosialhjelp.

 

Angst er et ganske stort og vidt område - og det finnes et hav av angstrelaterte diagnoser til angst. Dersom du er utredet skal du ha fått noen diagnoser med en kode bak. Dermed kan det kategoriseres som en sykdom.

 

Ikke for å virke vrang eller noe som helst - så er det mange som fungerer godt i arbeid selv med angst. Jeg har selv jobbet to år med angst. Dette er noe de aller fleste av oss har i stor eller mindre grad. Men det finnes særdeles gode verktøy og teknikker for å meste angst. En av dem er faktisk arbeid. Følelsen av mestring, det å ha forpliktelser og rutiner i en hverdag gir forutsigbarhet og trygghet som er tusen ganger bedre enn å være ufør. Du skal få lov til å være så uenig du bare vil. Men dersom du har vært hjemmeværende siden 2008 er det jaggu på tide at du prøver deg i arbeidslivet igjen. Går det ikke - så går det ikke, men da har du i det minste prøvd.

Jeg har prøvd tro meg.Å være hjemmeværende er tøffere enn mange tror.

[AnonymDiskusjon]

Ja, det å være hjemmeværende kan bli en nedadgående spiral som leder til forfallet. Og det er spesiellt ille om man samtidig ikke klarer å komme seg forbi selvfølelsen av å føle seg mislykket.

Anonymous poster hash: 9e84b...59e

[TheKims]

 

Ja, det å være hjemmeværende kan bli en nedadgående spiral som leder til forfallet. Og det er spesiellt ille om man samtidig ikke klarer å komme seg forbi selvfølelsen av å føle seg mislykket.

 

Anonymous poster hash: 9e84b...59e

 

[AnonymDiskusjon]

Om en komme for langt nedpå, så blir vel fort denne gamle slageren realiteter? Obs! ingen vonde tanker til deg for det du sliter med 

 

https://www.letssingit.com/mods-lyrics-du-e-mislykka-du-x9n6t93

Anonymous poster hash: 9e84b...59e

[Hymenoptera]

Hvis det står det sender du kopi av brevet til den saksbehandlerens sjef..

[Taurean]

Psykolog, psykolog, psykolog. Jo tyngre fagutdannelse og autoritet du får noen til å dokumentére din historikk, og få til en diagnose som "holder vann" (og som selvsagt er reell), så øker du sjansen for ufør.

 

Dette behøver ikke å ta årevis. Du må bare gå til fastlege og be om henvisning til psykolog. Gjøre ting den rette veien.

 

Du må være ærlig om hvorfor angsten har oppstått og være oppriktig interessert i å få dokumentért hvorfor du ikke er arbeidsfør.

[Cowboystrekk]

Det er også viktig å etablere om angsten din er noe du aldri vil bli kvitt eller noe det går an å søke hjelp for. Jeg har fulgt opp flere med angst gjennom jobben min som behandler innefor rus\psykiske lidelser og noen har en angst de aldri blir kvitt, mens mange faktisk kan bli friske eller velfungerende med riktig behandling. Kombinasjonsbehandling med medikamenter, psykolog, oppfølging i kommunen etc fungerer bra for mange

[AnonymDiskusjon]

Fra rent nysgjerrig perspektiv her

 

hvordan fungerer angst for flesteparten ?

 

En god klassekamerat av meg hadde angst over en lengre periode, 

fikk en enorm støtte fra NAV som gjorde at han hadde mulighet til å leie og gjøre det som måtte for å leve

var vell snakk om 17k i mnd mener jeg han viste på utbetalinger

 

Ifjor så solgte han kryptovaluta for litt over 18 millioner som han hadde i fortjeneste

 

 

poof sa det..også var angsten borde. Nå har han hus-dame  hele pakka egentlig og han tok opp kontakten igjen og virker helt normal, gjorde forøvrig det før også, men hadde vell angst mot andre mennesker

 

 

Men anyways.. Er angst bare en psykisk blokkering for mange som er redd for livet generelt ? Skjønner at økonomi er alfa omega for 99% av nordmenn, men at det presser deg såpass ned av å tro du ikke klarer livet til at du blir for redd til å jobbe ? Jeg er veldig økonomisk opptatt, og tenker vell konstant på hvordan jeg skal klare å få råd til hus og råd til det jeg vil gjøre eller ha. Og det tærer på det, sliten, dårlig arbeidsmoral til tider. Men så er jeg fullt klar over hvor bra jeg egentlig har det.

Har jeg angst da eller ? 

 

Fascinerende for meg som står på utsiden og ser inn, men nå har jeg ikke satt meg inn i denne folkesykdommen heller

Anonymous poster hash: 3d56c...d7b

[Cowboystrekk]

Angst er ekstremt individuelt. Det finnes mange former for angst Noen kan eksponerer seg\medisinere seg bort fra angst, typisk tvangslidelser, bekymringsangst og sosial angst hvor slike behandlinger kan gi bedring eller virke kurativt for en stor andel av pasientene. Andre kan ha panikkangst som ikke alltid har noen logisk grunn, angst knytta til PTSD (traumatiske opplevelser tidligere i livet), man må da ty til traumebehandling for å bli bedre, noe mange ikke blir. Angst og depresjon henger ofte sammen, angst kommer ofte også som en tilleggslidelse ved f.eks schizofreni, bipolar lidelse etc så det er veldig komplisert. Det jeg kan si er at for mange er det mulig å bli kvitt eller kraftig redusere angsten, det er håp, men det kan ofte ta tid før man finner ut hva som hjelper Til trådstarter: Hold ut, jeg håper du får den hjelpen du trenger så du kan fungere som du ønsker!

[AnonymDiskusjon]

Nrk skal visst ha en konklusjon som de serverte en gang om at antidepressiva fungerer ikke på alle.

 

De prøver å kurrere ting med medisiner, men er så kjøpte og betalte av big farma at det lukter råttent. De kan heller ikke drive på å skrive ut ubegrensede mengder med beroligende medikamenter fordi de har en avhengighetsskapende effekt. Selv antidepressiva som folk tror er så uskyldige kan ha uønskede bivirkninger for langtidsbrukeren.

 

Jeg gikk til en psykolog en gang, som var til hjelp på det ved å dele sin mildere skepsis til antidepressiva. Det fikk meg til å teste ut Fontex for mange år siden for noen angst, panikkangst, depressjon jeg hadde etter å sitte arbeidsledig over et halvt år. Jeg har siden blitt bedre til å takle ting som arbeidsledighet, selvbilde og det å stå uten medisiner.

 

Etter å ha flyttet litt på meg, så byttet jeg fastlege, og fikk på ny noe mildere utgave av angst, men likefullt angst som var lett å gjenkjenne etter at den hadde sneket seg innpå meg. Den legen prøvde nok litt lettere fortvilet å skrive ut 3 forskjellige antidepressiva, og jeg takket høflig nei for den ene etter den andre. Noen år senere og jeg tror jeg har funnet et diagnosekriterie for meg som kan skape angst innimellom. Men, det har snudd over til å bli mer at jeg får en utbrenthetsfølelse når jeg sliter med noe og verk i muskulatur.

 

Jeg har funnet et preparat som en kan få reseptfritt. Sies å være mye lovende forskning rundt det. Kanskje det er til hjelp for sånne som oss? Men, siden det blir i eksperimentell leiren, så må man sikkert vente 30 år før det er vurdert i Norge?

 

Acetylcysteine

 

Lovende virkning på mangt. Bare sjekk alle Wikipedia utlenkene for dette selv. Det er dessuten et stoff kroppen skaper selv i mindre mengder enn det du tar inn i piller. Noen kan få anafylaktisk sjokk ved større doser, men det har kanskje noe med hvilket råstoff det er tatt i fra? Ikke vet jeg. Samtidig så selges det i mindre dosering helt uten resept selv til barn. Så det kan ikke være særlig mange som får allergiske reaksjoner vel, på et over 30 år gammelt veteranlegemiddel, som er rimelig utprøvd, som gis i enorme doser ved paracetamol-forgiftning i form av inhalasjonsvæske.

 

Jeg har en bror som har OCD (tvangsaktig oppførsel). Wikipedia utlenke hevder at dette Acetylcysteine gitt i doser over 3000 - 4000 i styrke kurerer OCD i løpet av 3 mnd. Men, kun kortsiktig fordi ingen har turt å kjøre denne dosen langsiktig, som jeg har kommet over å lese om, enda. Så de vet simpelthen ikke om en så kraftig dose er trygg i bruk langvarig.

 

Gjett hva medisin de ga ham fra big farma? Jo, det endte opp med antidepressiva. Lurer på om han sa Zoloft (zoo..ooloft)  han sier det hjelper litt, men han nevnte ingenting om alle bivirkningene han eventuellt får på kjøpet 

Anonymous poster hash: 9e84b...59e

[Kikert]

"Angst er ikke en sykdom, det er kun psykisk?"

 

Det var svaret jeg fikk av Nav når jeg skulle søke uføre.

 

Det kan være begge deler + at det er noe som heter psykisk sykdom.

 

Noen har angst i en grad det går an å jobbe vekk, det kan til en viss grad kan sammenliknes med diverse fobier. Noen har angst i så stor grad at det klasifiserer som en sykdom og det er da så alvorlig at det er nesten umulig til umulig å jobbe vekk. De fleste klarer dog å tvinge seg til å takle det bedre og jobbe det vekk til det punktet der man fungerer bedre.

 

Angående NAV så er det som nevnt over et løp alle må igjennom for å få trygd. Det pleier å inkludere å forsøke seg på arbeid, men det er noen som har så alvorlige problemer at psykolog og lege er nok.

 

Det skal være likt for alle så det er bra at du blir tvunget. Det er også bra i den forstand at det kan hende det kan hjelpe og du finner kanskje ut av at du kan arbeide f.eks. 30%.

 

Edit; Med jobbe så mener jeg jobbe med angsten selvfølgelig.

Endret 17. januar 2018 av Soseks

[AnonymDiskusjon]

Jeg glemte å nevne at det finnes et rotteeksperiment med en annen utgave av Acetycysteine (NAC), som har en ethyl ester forbindelse (NACET). Den er mye mere virkningsfull enn den man får på apoteket. Den krysser blodhjernebarrieren, og kommer seg inn i cellene, hvor det blir til NAC og Cysteine.

 

Det øker glutathione i alt vev som de undersøkte, inkludert i hjernen. Tviler på at de selger den typen på apoteket til deg, altså NACET. Dette var dessuten et rotteeksperiment, så veien å gå er kanskje lang?

 

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0006295212006417

Anonymous poster hash: 9e84b...59e

[AnonymDiskusjon]

Fikk det for meg å søke på:

 

N-Acetylcysteine ethyl ester

 

Nå etter jeg postet det foregående. Da kom det fram en interessant artikkel her

 

http://forums.phoenixrising.me/index.php?threads/will-you-get-the-nac.39134/

 

Går an å prøve få tak i det kjemiske stoffet på CAS: 59587-09-6 

 

https://www.chemicalbook.com/ProductChemicalPropertiesCB91177502_EN.htm

Anonymous poster hash: 9e84b...59e

[Blesten_i_vesten]

 

Fra rent nysgjerrig perspektiv her

 

hvordan fungerer angst for flesteparten ?

 

En god klassekamerat av meg hadde angst over en lengre periode, 

fikk en enorm støtte fra NAV som gjorde at han hadde mulighet til å leie og gjøre det som måtte for å leve

var vell snakk om 17k i mnd mener jeg han viste på utbetalinger

 

Ifjor så solgte han kryptovaluta for litt over 18 millioner som han hadde i fortjeneste

 

 

poof sa det..også var angsten borde. Nå har han hus-dame  hele pakka egentlig og han tok opp kontakten igjen og virker helt normal, gjorde forøvrig det før også, men hadde vell angst mot andre mennesker

 

 

Men anyways.. Er angst bare en psykisk blokkering for mange som er redd for livet generelt ? Skjønner at økonomi er alfa omega for 99% av nordmenn, men at det presser deg såpass ned av å tro du ikke klarer livet til at du blir for redd til å jobbe ? Jeg er veldig økonomisk opptatt, og tenker vell konstant på hvordan jeg skal klare å få råd til hus og råd til det jeg vil gjøre eller ha. Og det tærer på det, sliten, dårlig arbeidsmoral til tider. Men så er jeg fullt klar over hvor bra jeg egentlig har det.

Har jeg angst da eller ? 

 

Fascinerende for meg som står på utsiden og ser inn, men nå har jeg ikke satt meg inn i denne folkesykdommen heller

 

Anonymous poster hash: 3d56c...d7b

 

 

Jeg tenker (jeg har ingen utdannelse, men har deltatt på et 2 års mestringskurs i nettopp angst, og forbereder meg på å ta utdanning videre som hypnoterapeut) at angst, depresjon, selv-sabotasje, frykt, ikke klare å stumpe røyking, alkoholisme, +++ er alle symptomer på noe dypere. Absolutt psykisk, men ikke nødvendigvis umulig å kvitte seg med. Handler om å finne roten, og dess dypere den ligger, dess mer er det å jobbe med.

 

Har selv slitt med angst, dyp depresjon og panikkanfall fra barndom til jeg var 30 år. Da møtte jeg en livscoach og hypnoterapeut som snudde om måten jeg tenkte og handlet. Fant ut hvorfor jeg fikk angst, og ikke minst hvorfor den var der. Så klarte jeg å snu det slik at jeg ikke har slitt med det siden. Klart at jeg kan føle meg nedstemt i perioder, men når jeg tar tak i problemene før de får slå rot, så klarer jeg også å finne de rette løsningene til å komme meg ut av problemene.

 

Gjennom samme mann og kurs har jeg møtt personer som sliter med seriøse og tunge problemer som også har blitt friskmeldte når de fikk snudd tankegangen sin, og jobbet med det. Et fantastisk opplegg! Men jeg har også sett personer det ikke virker på, blant annet fordi de ikke klarer å komme seg ut av et mønster med selv-sabotasje. Om man har levd hele livet sitt der andre, eller deg selv har sabotert alt du har satt i gang, så er det veldig utfordrende å klare å stoppe det. Spesielt om det er en vane og ubevisst handling at du saboterer for deg selv. Frykten for å lykkes og feile er også to ganske store komponenter i dette.

 

De fleste får en aha opplevelse når de forstår at angsten er der for å beskytte deg, og den i grunn vil det samme som det du vil: Å ha det bra. Angst er sunt å ha i små mengder, men i store mengder kan den ødelegge veldig mye.

Se på det som en brannalarm som "fyrer løs" fordi du ser en stekepanne. Den tenker "å shit, nå kan det brenne", så begynner den å ulme. Når du lærer at brannalarmen er der for å beskytte deg, men den ikke trenger å ulme hele tiden, så kan du også lære å legge vekk angsten.

 

Virker som sagt på mange, men ikke på alle. Jeg er for øvrig ikke kvalifisert på dette, annet enn overnevnte kurs. Ta alt med en klype salt ;-)

[xDominiel]

 

hvordan fungerer angst for flesteparten ?

 

 

Som andre har skrevet er det forskjellige typer og årsaker. Jeg har ekstrem sosial angst, mest sannsynlig som en reaksjon på traumer. Så psyken min, selv om jeg logisk tenker at det ikke er sånn, ser automatisk på alle andre mennesker som en potensiell trussel, som rovdyr som det er best å holde på avstand, og er i konstant fight or flight modus når jeg er ute. Som du sikkert skjønner gjør det livet i et samfunn med mennsker overalt rundt deg ganske problematisk.

[TheKims]

Psykolog, psykolog, psykolog. Jo tyngre fagutdannelse og autoritet du får noen til å dokumentére din historikk, og få til en diagnose som "holder vann" (og som selvsagt er reell), så øker du sjansen for ufør.

 

Dette behøver ikke å ta årevis. Du må bare gå til fastlege og be om henvisning til psykolog. Gjøre ting den rette veien.

 

Du må være ærlig om hvorfor angsten har oppstått og være oppriktig interessert i å få dokumentért hvorfor du ikke er arbeidsfør.

Tror det er der problemet ligger. Sånn helt egentlig vil jeg ikke bli uføre, men på en annen side så ser jeg ingen annen løsning akkurat nå. På sikt håper jeg at jeg kommer meg i arbeid igjen, men hvor lang tid det vil ta vet jeg ikke.

[Taurean]

 

Psykolog, psykolog, psykolog. Jo tyngre fagutdannelse og autoritet du får noen til å dokumentére din historikk, og få til en diagnose som "holder vann" (og som selvsagt er reell), så øker du sjansen for ufør.

 

Dette behøver ikke å ta årevis. Du må bare gå til fastlege og be om henvisning til psykolog. Gjøre ting den rette veien.

 

Du må være ærlig om hvorfor angsten har oppstått og være oppriktig interessert i å få dokumentért hvorfor du ikke er arbeidsfør.

Tror det er der problemet ligger. Sånn helt egentlig vil jeg ikke bli uføre, men på en annen side så ser jeg ingen annen løsning akkurat nå. På sikt håper jeg at jeg kommer meg i arbeid igjen, men hvor lang tid det vil ta vet jeg ikke.

 

Vi lærer ikke om det her i skolen, å tenke på egen fremtid og økonomisk livsretning. Til tross for hva mange på forumet her tydeligvis mener, er det -overhodet ingenting galt med å ta imot hjelp når man er i en utsatt situasjon-! Så kan du begynne å nærme deg samfunnet og arbeidslivet fra en økonomisk og psykologisk trygg posisjon!

 

At psykologi og økonomi ikke er fag i skolen, er for meg et overgrep mot hele befolkningen. De som våger å prøve å tenke på denne måten møter massiv stigmatisering fra de som har vært heldige med det psykososiale, og vært heldige og funnet seg en bra arbeidsplass med god ledelse.

 

Alt går liksom bare på flaks! Når ting kunne vært gjort så utrolig mye bedre. Tar selvsagt ikke fra de som gjør planlagt suksess verdigheten deres, men selv om det er planlagt suksess eller om man har vært heldig, eller begge deler, så gir det ikke folk rett til å tråkke på andre.

 

Søk om hjelp, ta skjeen i egen hånd, bestem deg. Det er et tegn på intelligens å lene seg på samfunnet når man er i en utsatt situasjon. Det er derfor vi betaler skatt. Det er en selvdestruktiv vane å isolere seg, men det kan også være det man trenger, så lenge det brukes til selvrefleksjon på en positiv måte.

Endret 18. januar 2018 av Taurean