Hvordan valgte dere utdanning?

[Kovalevskaja]

Spørsmålet sier seg selv i tittelen. Etter interesse, jobb dere ønsket dere, det som ga gode forutsetninger for jobb e.l., noe slags press fra foreldre?

 

Bare noen måneder til fristen nå. Har tatt noen frie emner ved uni etter jeg ble ferdig med vgs, men føler ikke at jeg ikke har blitt noe klokere. Heller mot å bare velge noe som gir gode utsikter til jobb - men føler at det ikke er noe som virker veldig sikkert? Om jeg skulle valgt kun ut fra interesser er det et bredt spekter av utdanninger som frister; biomedisin, farmasi (heller mest mot dette mtp fremtidig jobb osv,,,), klinisk ernæring, samfunnsøkonomi, kanskje studiet 'byggteknikk og arkitektur' (tror dette er bygg bare med en litt mer fancy tittel?). Ellers kunne jeg godt tenkt meg enten fysmat (med retning biofysikk og medisinsk teknologi) eller arkitektstudiet ved NTNU, men disse to studiene har jeg ikke godt nok snitt for (sett at snittet ikke endrer seg veldig mye fra i år vil jeg kunne komme inn om ett år).

 

 

Så. Hva gjør man egentlig når man ikke vet? Er det kanskje bedre å bare jobbe ett år? (Har dog jobbet ved siden av studiet, men er lite vakter å få). Man kan jo si 'velg med hjertet!', men så kommer problemet med at det ikke er noe konkret jeg har lyst til, at jeg rett og slett ikke har noen ønsker.

 

[Kikert]

Med tanke på at det er relativt lett å etterutdanne seg og omskolere seg her til lands så kan man si at det er litt hipp som happ. Det lureste er å gå for noe man tror man kommer til å like som arbeidsutsiktene etter utdanningen ikke er altfor dårlige. Medisin av en eller annen type er nok et godt valg.

 

Tenk også på hvordan du vil balansere jobb og fritid, noen yrker "krever" mer arbeid enn det mange liker. Kjedelig å velge noe man egentlig liker for så å hate det fordi det krever for mye. Mange synes det er bedre med litt mindre penger og mer fritid.

 

Jeg valgte mer eller mindre med et terningkast

[Vardark]

Så. Hva gjør man egentlig når man ikke vet? Er det kanskje bedre å bare jobbe ett år? (Har dog jobbet ved siden av studiet, men er lite vakter å få). Man kan jo si 'velg med hjertet!', men så kommer problemet med at det ikke er noe konkret jeg har lyst til, at jeg rett og slett ikke har noen ønsker.

Jeg har ingen erfaring med dette selv, men jeg synes ikke nødvendigvis det høres ut som noen god idé å jobbe et år. Har du ikke peiling på hva du skal bli nå, finner du det ikke ut av å stå i kassa på Rema. Et alternativ er å søke deg inn på en annen sivilingeniørlinje enn fysmat (en med lavere snitt), og melde deg opp i alle førsteklasseemnene til fysmat (alle åtte er åpne for alle som studerer ved NTNU). På den måten kan du begynne rett i andreklasse når du kommer inn neste år, eller velge arkitektstudiet hvis du fant ut at fysmat ikke er din greie.

[blured]

Du kan forsøke deg på AHO, Aarhus eller København (de to har felles opptaksprøve) om det er arkitektur du virkelig vil. Om jeg skal rangere de etter hva jeg ville valgt i dag så ville det antakelig sett slik ut: Aarhus > AHO > København (for artsy for min smak) > NTNU.

 

AHO vs NTNU: NTNU har noe mer fokus på realfag (ikke mye), og har de siste årene hatt hakket bedre lærere på de tre første årene (dog mistet litt oversikten). AHO har svært høyt arbeidspress (både positivt og negativt - kommer litt an på hva du liker), bedre masterdel, bedre lokaler (spesielt verkstedene), og befinner seg i samme by som der de fleste jobbene i Norge er.

 

""

 

Personlig så valgte jeg bare basert på interesse, og hvordan jeg liker å jobbe. Jeg er svært nysgjerrig - også for teori. Men har ikke tålmodighet til å sitte i fem år og bare lese teori. Har derfor vært interessert i fag som arkitektur, (grafisk/møbel/interaksjons) design, programmering, osv. Som har mye teori om det er av interesse. Men der en også kan velge å ta en veldig mye mer "hands-on" approach, og stort sett fokusere på det å produsere/tegne/skrive/designe ting.

[Gamle ørn]

Jeg har valgt å bli bergsprenger (skytebas), fordi det virket som et interessant yrke med lite rekruttering og stort behov for folk. På videregående gikk jeg vanlig studiespesialiserende. Etter dette tok jeg forkurs for ingeniørfag med fysikk 1, matematikk R1 og R2.

R2 blir jeg nødt til å ta opp igjen, ettersom jeg ikke bestod den gangen. 

På videregående var jeg helt uvitende om hva jeg ville bli. Tiden gikk liksom så fort, og de 3 årene som bare fløy forbi, hvor jeg ble kastet rundt mellom gymtimer, spanskundervisning, samfunnsfag og IT fikk meg ikke akkurat til å utvide horisonten min i forhold til hva jeg ville gjøre etter videregående. Jeg var vel inni en slags boble, hvor jeg var vant med at veien fra barneskolen til ungdomsskolen, og ungdomsskolen til videregående bare "gikk seg til". Jeg regnet vel med at veien etter videregående ville føre meg videre på samme måte, men det gjorde den altså ikke. Det var ikke før etter 1-2 år etter jeg var ferdig med videregående at jeg følte meg skikkelig rådvill. Da hadde jeg brukt ett år på forkurs, noe jeg egentlig synes var ganske gøy til tross for at jeg fortsatt må ta opp R2 for å bli helt ferdig.

Per dags dato er jeg veldig glad for å være i gang med bergsprengning. Det er et utfordrende yrke med mye ansvar, og man må tåle en del kjeft fra tilskuere og lignende. Men betalingen er bra, og det vil antageligvis alltid være behov i Norge for å sprenge noe.

 

 

Sett fra en annen side kan man kanskje si at jeg ikke føler meg på bølgelengde med absolutt alle jeg jobber med. Jeg har naturligvis et par kollegaer som jeg trives og jobber særdeles godt sammen med. Slik er det selvfølgelig i alle jobber, men en gjenganger i anleggsbransjen er jo at den tiltrekker seg mennesker som kanskje ikke kunne gjort så mye annet. Det er selvfølgelig å sette det litt på spissen, men i de blindes rike er den enøyede konge.

Anleggsbransjen har selvfølgelig folk med alle typer utdanningsbakgrunner. Alt fra ingen utdanning i det hele tatt, til mastergrader i ingeniørfag, økonomi, HR og ledelse mm.

 

Etterhvert vil det bli aktuelt å bygge videre på fagbrevet enten med ingeniørfag eller teknisk fagskole, for å ha litt er kjøtt på beinet. 

 

 

Med venner som er ferdig utdannet ingeniør, lege, jagerflypilot, økonom, politi og lignende, så tar jeg meg selv nesten daglig i at tankene vandrer litt avgårde, uten at jeg nødvendigvis angrer på de valgene jeg selv har tatt. "hvorfor tenkte du ikke på legestudier i polen? "kanskje det kunne vært smart å stoppe å jobbe for å gå ingeniør en stund?" Jeg vet ikke om jeg liker eller misliker at hodet vandrer sånn, fordi det er tydelige tegn på at jeg fortsatt er usikker på hva jeg "holder på med". På den andre siden er jeg glad for at jeg tørr å stille slike spørsmål til meg selv, ettersom det kan føre til at jeg faktisk tar steget med å utdanne meg videre i stedet for å føle at jeg blir "stående fast", dersom jeg ønsker det.

 

 

Det at man skal velge en jobb ut i fra sin egen interesse er helt greit, men det er ikke slik at man skal jobbe med det man liker aller best i hele verden. Det kan man dyrke som en syk liten hobby på fritiden   Man bør ha forutsetning for å kunne like jobben sin, og som med svært mange jobber så bygger interessen seg i takt med forståelsen og mestringsevnen.

Endret 14. januar 2018 av Gamle ørn

[tigerdyr]

Hva gjør man egentlig når man ikke vet? Er det kanskje bedre å bare jobbe ett år? (Har dog jobbet ved siden av studiet, men er lite vakter å få). Man kan jo si 'velg med hjertet!', men så kommer problemet med at det ikke er noe konkret jeg har lyst til, at jeg rett og slett ikke har noen ønsker.

 

Det er sjeldent sånn at det bare er én jobb som passer; det viktige er bare å finne noe det er realistisk å få, noe man tror man vil like og som betales godt så man har midlerne til å skape et godt liv også utenom jobben. 

[Kovalevskaja]

 

 

Jeg har ingen erfaring med dette selv, men jeg synes ikke nødvendigvis det høres ut som noen god idé å jobbe et år. Har du ikke peiling på hva du skal bli nå, finner du det ikke ut av å stå i kassa på Rema. Et alternativ er å søke deg inn på en annen sivilingeniørlinje enn fysmat (en med lavere snitt), og melde deg opp i alle førsteklasseemnene til fysmat (alle åtte er åpne for alle som studerer ved NTNU). På den måten kan du begynne rett i andreklasse når du kommer inn neste år, eller velge arkitektstudiet hvis du fant ut at fysmat ikke er din greie.

 

Hmm. Det var faktisk ganske godt å høre, da jeg misliker jobben min på Rema ganske sterkt,,, Skal undersøke det med å bytte mellom linjer. Har hørt at det ikke er så gjennomførbart? Men går man da ett år på en sivinglinje, for og så søke seg inn på (feks) fysmat via samordna opptak, og på en måte *bumper* opp til 2. klasse? Hmm.

 

 

Du kan forsøke deg på AHO, Aarhus eller København (de to har felles opptaksprøve) om det er arkitektur du virkelig vil. Om jeg skal rangere de etter hva jeg ville valgt i dag så ville det antakelig sett slik ut: Aarhus > AHO > København (for artsy for min smak) > NTNU.

 

AHO vs NTNU: NTNU har noe mer fokus på realfag (ikke mye), og har de siste årene hatt hakket bedre lærere på de tre første årene (dog mistet litt oversikten). AHO har svært høyt arbeidspress (både positivt og negativt - kommer litt an på hva du liker), bedre masterdel, bedre lokaler (spesielt verkstedene), og befinner seg i samme by som der de fleste jobbene i Norge er.

 

""

 

Personlig så valgte jeg bare basert på interesse, og hvordan jeg liker å jobbe. Jeg er svært nysgjerrig - også for teori. Men har ikke tålmodighet til å sitte i fem år og bare lese teori. Har derfor vært interessert i fag som arkitektur, (grafisk/møbel/interaksjons) design, programmering, osv. Som har mye teori om det er av interesse. Men der en også kan velge å ta en veldig mye mer "hands-on" approach, og stort sett fokusere på det å produsere/tegne/skrive/designe ting.

 

Hmm har vurdert AHO. Får se hvordan opptaksprøven blir i år. Skal sjekke ut Aarhus også! Takk for informativt innlegg.

 

På videregående var jeg helt uvitende om hva jeg ville bli. Tiden gikk liksom så fort, og de 3 årene som bare fløy forbi, hvor jeg ble kastet rundt mellom gymtimer, spanskundervisning, samfunnsfag og IT fikk meg ikke akkurat til å utvide horisonten min i forhold til hva jeg ville gjøre etter videregående. Jeg var vel inni en slags boble, hvor jeg var vant med at veien fra barneskolen til ungdomsskolen, og ungdomsskolen til videregående bare "gikk seg til". Jeg regnet vel med at veien etter videregående ville føre meg videre på samme måte, men det gjorde den altså ikke. 

 

Det at man skal velge en jobb ut i fra sin egen interesse er helt greit, men det er ikke slik at man skal jobbe med det man liker aller best i hele verden. Det kan man dyrke som en syk liten hobby på fritiden   Man bør ha forutsetning for å kunne like jobben sin, og som med svært mange jobber så bygger interessen seg i takt med forståelsen og mestringsevnen.

 

Det øverste avsnittet der høres ganske ut som meg...  Og det siste. Er enig; jobben skal jo ikke være hele livet? Men vet at man skal tilbringe mye tid der, så føler at det er litt viktig å velge noe som en kan trives med... Redd for å gå resten av livet og bare vente på at helgen skal komme (/arbeidsdagen skal være omme).

[€uropa]

Jeg la noe vekt på at jeg ville ha jobbmuligheter, men jeg hadde ingen tanker om hvilken jobb jeg skulle ha etter studiene. Det avgjørende for meg var at jeg alltid har vært interessert i å lære hvordan samfunnet fungerer. På søknaden min til Samordna opptak hadde jeg vel statsvitenskap, historie, rettsvitenskap, psykologi og økonomi.

[Taurean]

Velg med hodet -og- hjertet. Velg økonomi og ledelse. Alle jobber blir kjedelige før eller siden, og da blir man drittlei. Da skulle man ønske man valgte en mer nyttig utdannelse tidligst mulig. Lidenskap er én ting, men det er ingen som gidder å jobbe gratis hele livet, spise fra søppeldunken og bo i en pappeske på gata i fritiden som takk.

 

Du må også spørre deg selv hva du ville gjort om du vant 100 millioner i Viking lotto. Hvilken utdannelse ville du valgt da? Hvor er dine kjerneverdier forankret og hvordan skal de utvikle seg gjennom livet ditt? Da må du lære å investere penger, kunsten å investere, og dét lærer man ikke i et hvilket som helst fag.

 

Dette er ting staten og regjeringen, eller de som legger opp hva vi skal lære i skolen, ikke vil at vi skal tenke på. Dette skal være forbeholdt "markedskreftene", eller "skjebnen". Jeg synes det er ekstremt uetisk. Velg økonomi og ledelse, og bli en -ansvarlig- investor, en som bryr seg om penger OG folk (hodet og hjertet). Det er det beste du kan gjøre hvis du er usikker.

 

Husk å studere psykologi og etikk ved siden av, sånn at du ikke blir blind på makt og egoisme hvis og når du opplever suksess. Alltid husk at penger BARE er en "means to an end" - IKKE noe som skal brukes for å dominere og misbruke mennesker. Med mye penger og makt kommer mye ansvar. Men dét er også gleden ved det: Å kunne gjøre noe nyttig og positivt i verden. Det kan være det samme for en økonom som en som velger byggfag. Gleden er å jobbe med det hele livet. Men man må være helt sikker på at man blir happy. Hvis man kan være happy med å tjene 4-500 000 i året, og sitte igjen med bare et hus og noen hundre tusen på konto ved slutten av livet, så er jo det helt greit. Men det er viktig å tenke livslangt. Hva vil jeg ende opp som når eller hvis jeg blir 70 år gammel? Vil jeg at staten skal tvinge meg til å "gå med avisa" i tillegg til pensjon på 12 000 etter skatt? Husker den reklamen som gikk for 15 år sida hvor de sa dette.

 

Problemet er at vi ikke lærer å tenke på penger. Vi skal liksom "bare" velge med hjertet. Så, når det går galt fordi vi tjener peanøtter og ikke klarer å leve av det, så er det -vår egen- feil! Derfor presser jeg folk til å tenke med begge, men la absolutt hodet bestemme retningen. Hvis alle gjør det, så blir det samarbeid. Da vil ingen føle seg utnyttet. Man må også oppfordre de som har valgt feil, til å velge riktig i fremtiden, og hjelpe dem på vei. Aldri dømme noen for å ha valgt "feil".

Endret 23. januar 2018 av Taurean

[Vardark]

Skal undersøke det med å bytte mellom linjer. Har hørt at det ikke er så gjennomførbart? Men går man da ett år på en sivinglinje, for og så søke seg inn på (feks) fysmat via samordna opptak, og på en måte *bumper* opp til 2. klasse? Hmm.

Å søke deg inn på vanlig vis via Samordna opptak var mitt forslag, ja. Det funker så lenge du har nok poeng til å komme inn. Det du sannsynligvis har hørt om, som ikke alltid er like rett frem, er såkalt intern overgang (bytte at studieretning uten å søke via Samordna opptak). Jeg har ingen erfaring med det selv, men vet at det også går an. For de mest populære linjene er det imidlertid vanskelig.

[Kovalevskaja]

Hvor 'sikkert' er NHH, egentlig? I den grad noen utdanning kan være det.. Vurderer det og, men føler studiet i hovedsak er preget av karriereryttere? Aner ikke hva jeg vil, og spriket i interessene mine er bredt. Like økonomi, men mer i grad av samfunnsøkonomi. 

Føler at jeg ikke vil noe 'fornuftig'.

[Marcus Halberstram]

Hvor 'sikkert' er NHH, egentlig? I den grad noen utdanning kan være det.. Vurderer det og, men føler studiet i hovedsak er preget av karriereryttere? Aner ikke hva jeg vil, og spriket i interessene mine er bredt. Like økonomi, men mer i grad av samfunnsøkonomi. 

Føler at jeg ikke vil noe 'fornuftig'.

 

Personlig vil jeg si NHH er ganske sikkert, selv om jeg ikke er like optimistisk på selve utdanningens vegne. Jeg tør påstå at en Siv.Øk utdannelse med fordypning i samfunnsøkonomi står høyere i kurs hos en del arbeidsgivere, enn en ren samfunnsøkonomi master fra f.eks UiO/NTNU. Dette nettopp fordi NHH har høyere status, men ikke nødvendigvis bedre undervisning etc. Jeg valgte selv bort NHH som det første studiet jeg kvalifiserte til etter vgs, til fordel for noe annet. Selv om jeg ikke har direkte angret på den beslutningen, må jeg innrømme det er lite som slår "merkevaren" NHH. 

Endret 28. januar 2018 av Marcus Halberstram

[Kovalevskaja]

 

Endret 7. februar 2018 av Kovalevskaja

[Marcus Halberstram]

 

Hmm. Klarer ikke å finne noe særlig info om sivøk med fordypning i samføk?

 

Altså, du kan velge emner innen samfunnsøkonomi på bachelornivå, og velge "Economics" (=samf.øk) som såkalt hovedprofil på masteren. På NHH spesifikt er det 45 sp valgfag på bachelornivå og 90 sp "valgfag" på masteren. Så du kan med andre ord få en ganske stor overvekt av samfunnsøkonomiske emner om du vil, men det vil så klart være noe mindre enn om man tok en ren samf.øk grad. 

 

https://www.nhh.no/studier/okonomi-og-administrasjon/bachelor-i-okonomi-og-administrasjon/

 

https://www.nhh.no/en/study-programmes/economics-and-business-administration/msc-in-economics-and-business-administration/economics/

 

 

 

 

Inntrykket mitt er at det er langt flere Økad'ere,,, Samtidig som dette er et felt som ikke interesserer meg så veeldig. 

 

Det har du rett i, men samtidig vil jeg påstå at arbeidsmarkedet for ØK-ad er bredere. En samfunnsøkonom vil f.eks i utgangspunktet ikke ha særlig forståelse for bedriftsøkonomi, og da eliminerer man mange typer stillinger. Som siviløkonom har du jo egentlig hele det private næringsliv som potensielt arbeidsmarked. "Alle" foretak av en viss størrelse trenger kompetanse innenfor bedriftsøkonomi. 

 

 

 

Økonomi er jo muligens det feltet med flest strebere (sammen med juss?)

 

Det har du nok rett i, det er en del av den sorten på NHH, men jeg kjenner også "helt vanlige" folk som går der.

 

 

 

Synes det å skrive bachelor/master høres vanskelig ut

 

Du må huske på at innen du kommer dit har du (forhåpentligvis) tilegnet deg mye kunnskaper, samt at man får mye hjelp fra veileder. Det pleier å gå bra for de fleste. Av statistikker jeg har sett virker det som at de aller aller fleste får A og B, noen C, men veldig få får D-F. 

 

 

 

Kan jeg spørre hva du valgte bort NHH for? Og hva du gjør i dag?

 

Jeg er fortsatt student, og studerer et matematikktungt realfag :-). Men jeg har også stor interesse for finans, og vurderer eventuelt å ta MBA senere, eller master i finans. 

Endret 29. januar 2018 av Marcus Halberstram

[€uropa]

Hvor 'sikkert' er NHH, egentlig? I den grad noen utdanning kan være det.. Vurderer det og, men føler studiet i hovedsak er preget av karriereryttere? Aner ikke hva jeg vil, og spriket i interessene mine er bredt. Like økonomi, men mer i grad av samfunnsøkonomi. 

Føler at jeg ikke vil noe 'fornuftig'.

 

Noen indikasjoner fra NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse her: https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/nyheter-fra-nhh/2017/februar/tre-av-fire-far-jobb-for-studieslutt/

 

Selv om ikke alle har en jobb å gå til rett etter fullført master, er utdannelsen rimelig sikker.

 

 

 

 

 

Personlig vil jeg si NHH er ganske sikkert, selv om jeg ikke er like optimistisk på selve utdanningens vegne. Jeg tør påstå at en Siv.Øk utdannelse med fordypning i samfunnsøkonomi står høyere i kurs hos en del arbeidsgivere, enn en ren samfunnsøkonomi master fra f.eks UiO/NTNU. Dette nettopp fordi NHH har høyere status, men ikke nødvendigvis bedre undervisning etc. Jeg valgte selv bort NHH som det første studiet jeg kvalifiserte til etter vgs, til fordel for noe annet. Selv om jeg ikke har direkte angret på den beslutningen, må jeg innrømme det er lite som slår "merkevaren" NHH. 

 

 

 

Hmm. Klarer ikke å finne noe særlig info om sivøk med fordypning i samføk?

 

Inntrykket mitt er at det er langt flere Økad'ere,,, Samtidig som dette er et felt som ikke interesserer meg så veeldig. Økonomi er jo muligens det feltet med flest strebere (sammen med juss?), og samtidig en sektor hvor digitaliseringen allerede har vist seg frem... Føler man må ville det. Dette burde jo egentlig gjelde for det meste man foretar seg... Tror jeg kunne kommet meg gjennom studiet med greie karakterer. Fikk A i mikro og matte forrige semester (+tok ekstra studiepoeng. A i et jussfag og ex Phil også, men disse karakterene er jo ikke særlig relevante for samføk-studiet? muligens. har inntrykket av at man kan bygge opp graden liiiitt valgfritt).

 

Vet ikke helt hva slags jobber jeg sikter mot, men tror jeg kunne trivdes med noe ala underviser på universitet e.l. - men det er muligens å sikte litt høyt. Revisor kunne sikkert også passet. Synes det å skrive bachelor/master høres vanskelig ut... Dog har jeg det synet på en del (som jo sikkert ikke verdsettes i arbeidslivet, men altså, jeg brer ikke ut om det til alle og enhver), og det går alltid bra. Men nok om det..

 

Kan jeg spørre hva du valgte bort NHH for? Og hva du gjør i dag? (om du er ferdig utdannet).

 

 

NHH har alle typer studenter du finner igjen andre steder. Det er de som nærmest bor på lesesalen, de som liker å feste, de som liker musikk, dans og revyer, de som liker IT og PC-spill, de som er opptatt av rettferdighet og politikk, de som kommer fra velstående familier i Bærum, de som har lavt utdannede foreldre og kommer fra en bygd du ikke har hørt om, de som har et klart mål med studiet, de som synes dt er vanskelig å studere og mange som ikke aner hva de driver med eller hvorfor, men som klarer seg mer eller mindre greit. Økonomi er et bredt fag som kan brukes til mye og studentmassen reflekterer det.

 

Å skrive bachelor- og masteroppgave er definitivt krevende. Det medfører mye jobb og mye frustrasjon. Men hvis man først er kommet så langt, kommer man seg som regel gjennom med et godt eller greit resultat likevel. Det er nok helt vanlig å tvile på sine egne evner av og til. "Hvem sin dårlige vurdering skyldes det at jeg havnet her?" er i hvert fall en tanke jeg har hatt mer enn én gang i ulike sammenhenger.

[Kovalevskaja]

.

Endret 7. februar 2018 av Kovalevskaja

[Yes yes]

 

 

Jeg er fortsatt student, og studerer et matematikktungt realfag :-). Men jeg har også stor interesse for finans, og vurderer eventuelt å ta MBA senere, eller master i finans. 

 

Jeg mener at det Marcus sa her er det optimale valget. MBA er noe man tar for å komme in i ledelsen og for å knytte kontakter (jeg føler ikke lederskap er noe man lærer akkurat, min mening). EN MBA med tung faglig kompetanse skjønner hva de under ham driver med, slik ar han faktisk kan lede dem.

 

Men det er vanskelig å finne ut hva man vil bli, men samtidig så er det sannsynelig at du kommer til å bytte jobb mange ganger under livet ditt, så jeg regner med at vi alle får flere sjanser. Dermed vil jeg råde å tenke på hva som kommer til å bli "indemand" og gjør så det. Når du vel har en base (bolig, sikker inntekt) så kan du gjøre hva du vil etterpå.

Endret 30. januar 2018 av Dokinator

[Yes yes]

Klar over at de fleste utdanninger alle har et bredt utvalg av typer. Bare mente det slik at siden alle (relativt, ja,,,) er så konkurranseinnstilte - så blir det kanskje vanskeligere å få jobb? Men igjen, slik er det jo i de fleste andre felt. Tror problemet jeg føler på er at '''''alle'''' andre har så store ambisjoner; mens jeg føler at jeg ikke vil noe,,, 

 

Farmasi (master uib) er nok på førsteplass, så enten NHH/siving (EMIL/materialteknologi/fysmat ved NTNU). Biologi/biomedisin e.l. er nok egentliiig på førsteplass (skulle jeg valgt med hjertet), men føler at det ikke er et så lurt valg... Så da blir lista slik. Reflekteres muligens at jeg ikke har noe konkret ønske - har dog følelsen av det vil blir greit samme hva jeg velger? Men må undersøke litt mer først..

Moren har jobbet som bioingeniør i et laboratorium i 15 år og de kandidatene de hyrer nå har for det meste phd. Gjelder dog sikkert ikke alle stedene, men du må i hverfall lege ned tid hvis du velger å gå den vein. Ingenting galt med å ikke ha lyst til å gjøre noe heller derimot, jeg var i den samme situasjonen etter at jeg sluttet på landslaget i begynnelsen av vg2.

 

Det tokk meg 1,5 år med bare surfing på nettet for å bestemme meg hva jeg vil gå videre med, men jeg er skikkelig glad at jeg har begrenset det til to valg nå i vg3. Nå står slaget mellom å bli data scientist eller cyber ingeniør i forsvaret. 

Uansett så er det du som må bære konsekvensene av valget, så gjør det du vil.