Mister "den gamle vitenskapen" for mange talenter til software?

[Sandy Koufax]

Satt her og funderte over dette..

 

Vi ser at det blir født færre barn per kvinne for hvert år som går og etterhvert som tiden går og kvinner kommer seg mer i arbeid, så vil dette bli enda verre.

 

Det gjør at vi har få som behersker vitenskap og med spredningen av forskjellige software som apper og slikt som ikke nødvendigvis bidrar med å forbedre menneskeheten, men heller gir mer penger for de som velger denne retningen.

 

Tradisjonell vitenskap har fortsatt svært mange gåter det må løse. Innen fysikk, kjemi, astronomi og spesielt medisin. Men studentene blir færre og av dårligere kvalitet. De få talentene velger heller å lage apper for å tjene penger.

 

Derfor; mister "den gamle vitenskapen" for mange talenter til software?

 

Er fordelingen for skjev?

Endret 11. januar 2018 av Sandy Koufax

[Flin]

 

Tradisjonell vitenskap har fortsatt svært mange gåter det må løse. Innen fysikk, kjemi, astronomi og spesielt medisin. Men studentene blir færre og av dårligere kvalitet. De få talentene velger heller å lage apper for å tjene penger.

 

 

Er dette virkelig sant? Jeg sier ikke at det er feil, men jeg vet ikke om det stemmer heller.

[-trygve]

Antall studenter har vel derimot økt kraftig de siste ti-årene. Kvaliteten er det vanskeligere å si noe om. Hvis vi ser på gjennomsnitts-studenten så er nok den vesentlig svakere enn det som var tilfellet før studenttallet begynte å øke mye. Dette er ikke unaturlig siden vi må anta at det var nesten bare de flinkeste som studerte før, mens nå er det en vesentlig større andel. Men når vi ser spesifikt på rekrutteringen til forskerstillinger så er det ikke hvor flink gjennomsnittsstudenten er som er vesentlig, siden de som velger å blir forskere (trolig) var av de flinkeste studentene. Spørsmålet er derfor om de flinkeste studentene før var bedre enn de flinkeste studentene i dag. Det aner jeg ikke svaret på.

[Kakofoni]

Det går inflasjon i høyere utdanning, og samfunnets krav tilpasser seg i takt med dette (det kan vel kanskje også argumenteres for at utdanning samtidig utvannes eller blir for næringsrettet). Vi har i tillegg et massivt reservelager med underutdannede i utviklingsland (som Gould sier "I am, somehow, less interested in the weight and convolutions of Einstein’s brain than in the near certainty that people of equal talent have lived and died in cotton fields and sweatshops.")

Endret 11. januar 2018 av Kakofoni

[Sandy Koufax]

 

Tradisjonell vitenskap har fortsatt svært mange gåter det må løse. Innen fysikk, kjemi, astronomi og spesielt medisin. Men studentene blir færre og av dårligere kvalitet. De få talentene velger heller å lage apper for å tjene penger.

 

Er dette virkelig sant? Jeg sier ikke at det er feil, men jeg vet ikke om det stemmer heller.

 

Kanskje ikke sånt rent proporsjonelt sett. Men ut i fra at antallet barn født, så blir det sånn av naturlige årsaker.

 

For ti år siden var antallet barn fødte = 58 000, det er det samme tallet i dag ti år senere. Og befolkningstallet har økt med 600 000. Det gir altså langt færre barn per kvinne.

 

Det jeg ser er at "alle" jobber med apper i dag. Og tradisjonell vitenskap lider derfor av den grunn.

[Sandy Koufax]

Antall studenter har vel derimot økt kraftig de siste ti-årene. Kvaliteten er det vanskeligere å si noe om. Hvis vi ser på gjennomsnitts-studenten så er nok den vesentlig svakere enn det som var tilfellet før studenttallet begynte å øke mye. Dette er ikke unaturlig siden vi må anta at det var nesten bare de flinkeste som studerte før, mens nå er det en vesentlig større andel. Men når vi ser spesifikt på rekrutteringen til forskerstillinger så er det ikke hvor flink gjennomsnittsstudenten er som er vesentlig, siden de som velger å blir forskere (trolig) var av de flinkeste studentene. Spørsmålet er derfor om de flinkeste studentene før var bedre enn de flinkeste studentene i dag. Det aner jeg ikke svaret på.

Det er et godt poeng, men husk at langt flere fra de lavere klassene (altså folk med færre ressurser) studerer i dag ja. Tidligere var det de mest ressurssterke som hadde muligheten til å studere og ikke nødvendigvis de smarteste.

 

Når det kommer til selve forskerstillingene, så virker det for meg som om nordmenn arbeidet mye hardere før. Det ble også født langt flere barn slik at det var langt større konkurranse om stillingene. Olje-rikdommen (for Norge spesifikt da) har ført til mer teknologisk innførsel, men samtidig også mer latskap.

[Sandy Koufax]

Det går inflasjon i høyere utdanning, og samfunnets krav tilpasser seg i takt med dette (det kan vel kanskje også argumenteres for at utdanning samtidig utvannes eller blir for næringsrettet). Vi har i tillegg et massivt reservelager med underutdannede i utviklingsland (som Gould sier "I am, somehow, less interested in the weight and convolutions of Einstein’s brain than in the near certainty that people of equal talent have lived and died in cotton fields and sweatshops.")

Man bør vurdere å importere folk fra mer underutviklede land kun med den hensikt å utdanne dem ja.