Hva gjør kildevern med troverdigheten?

[-Siberian-]

Jeg kom over begrepet kildevern her om dagen. Dette er altså medias rett til å ikke avsløre sine kilder, og holdes angivelig rimelig hellig blant journalister. Jeg kan forstå at visse kilder kan ha et ønske om å være anonyme, men samtidig blir jo kildevernet en kilde til tvil for meg som leser.

 

Litt av poenget med en kilde må jo være at jeg som leser skal kunne gjøre min egen vurdering av hvor pålitelig jeg synes materialet er, og hvis kilden til stoffet ikke oppgis vil jeg jo umiddelbart tenke at dette bare er noe mumbo jumbo journalisten har kokt sammen selv! Hvis dette stemmer skaper jo kildevern bare mistillit til journalisten - så hvorfor hegner de da så inderlig om dette vernet?

[DirekteDemokrati]

Vel uten kildevern hadde mye ikke sett dagens lys.

 

"Person 1" Røper noe om Støre. Personen er i AP selv, og vil ikke ha Støre som fiende og sørger for at han aldri lykkes i politikken.

 

Er opp til deg og gjøre din mening. Og hvilken tiltro du har til journalisten. En seriøs journalist vil ikke ta Giske som en kilde når det gjelder "Hvordan behandle kvinner" feks

 

Ser du en nyhet på "Nyhetsspeilet" feks vet du at det meste er bullshit og det drives plukking av fakta for og støtte artikkelen.

[Red Frostraven]

Jeg kom over begrepet kildevern her om dagen. Dette er altså medias rett til å ikke avsløre sine kilder, og holdes angivelig rimelig hellig blant journalister. Jeg kan forstå at visse kilder kan ha et ønske om å være anonyme, men samtidig blir jo kildevernet en kilde til tvil for meg som leser.

 

Litt av poenget med en kilde må jo være at jeg som leser skal kunne gjøre min egen vurdering av hvor pålitelig jeg synes materialet er, og hvis kilden til stoffet ikke oppgis vil jeg jo umiddelbart tenke at dette bare er noe mumbo jumbo journalisten har kokt sammen selv! Hvis dette stemmer skaper jo kildevern bare mistillit til journalisten - så hvorfor hegner de da så inderlig om dette vernet?

Derav kildekritikk.

 

Godt betalte journalister som jobber for seriøse publikasjoner får sparken for å finne opp historier.

 

Det å finne opp historier som aldri har hendt kan få offeret for historien til å kontakte avisens redaksjon for å kreve beklagelse og konsekvenser for journalisten, som må overbevise redaksjonen om sannhetsgestalten til historien.

 

Journalister for seriøse medier må også jobbe etter redaksjones retningslinjer, og kan ikke ta et vitne på deres ord, men må undersøke omstendighetene og få deres versjon bekreftet av andre.

 

Et konkret eksempel er Washington Post sin dekning av Moore sine overgrep mot yngre jenter.

 

Journalistene stilte ofrene kritiske spørsmål om deres versjoner, forhørte seg med vitner fra samtiden, og fikk bekreftet alle historiene ofrene for Moore fra andre kilder enn ofrene selv.

 

De avdekket også et falskt vitne, gjennom samme type undersøkelser, en kvinne som var leid inn for å sverte Washington Post nettopp for å diskreditere både vitnene mot Moore og Washington Post sin kildekritikk.

Kildekritikken til Washington Post forhindret et falskt vitne fra å ødelegge de ekte vitnemålene sin verdi -- og sikret avisens omdømme.

Dette falske vitnet ble navngitt og har fått karrièremulighetene sine begrenset for å ha løyet i ond hensikt.

Kildevernet gjelder bare for kilder som 

...

 

Falske anklager kan nemlig føre til at de som kommer med påstandene havner i trøbbel.

Grove anklager kan føre til problemer for den som kommer med anklagene -- og avisene kan fortelle den som ble anklaget om de falske anklagene og hvem som kom med dem.

 

---

 

Til sist så kommer leserene inn i bildet.

 

For kildekritiske mennesker, så er det så viktig at mediene er ærlige og redelige at én enkelt sak kan få dem til å slutte å bruke mediet, om det blir avdekket at de publiserte en grov løgn -- og mediet ikke rydder opp ordentlig.

Om redaksjonen var skyldig, så må redaksjonen byttes ut.

Om en eller flere journalister var urederlige, så må de byttes ut -- og redaksjonen bør ta et oppgjør med seg selv, ta kritikk og legge seg flate og være genuint opptatt av å forhindre at journalistene deres får muligheten til å publisere falske nyheter i fremtiden.

 

---

 

Hvorfor tro på aviser?

 

Det du må tro på -- eller ikke tro på -- er om journalistene og redaksjonen gjør jobbene sine.

Om journalistene gjør jobben sin, så forteller de stort sett bare fakta.

De undersøker kildene sin bakgrunn, verifiserer historien til kilden, sjekker med andre personer om kildens opplysninger kan stemme, spør involverte på motsatt side om kommentarer.

God journalister kan få og beholde gode jobber for seriøse aviser.

Dårlige journalister får sparken fra gode jobber for seriøse aviser.

 

Redaksjonen må så vurdere om saken skal publiseres.

De må tenke på mediets omdømme, journalistens egnethet og objektivitet, og de involverte sine rettigheter og om nyhetssakens publisering er verdt det.

De må sparke journalister som er ukritiske eller lite objektive, av hensyn til omdømme.

Gode redaksjoner lager gode aviser sammen med gode journalister.

Dårlige redaksjoner lager dårlige aviser sammen med dårlige eller gode journalister, men mister gode journalister til bedre aviser.

 

Kildevernet gjør avisene i stand til å publisere nyheter om politikk, samfunn og kriminalitet, uten å få mennesker drept eller ødelegge uskyldige mennesker sine karrièrer.

 

For gode aviser, så er ikke kildevernet et problem:

Leserene aksepterer at det avisene formidler sannsynligvis er sant, fordi journalistene og redaksjonen gjør jobben sin -- og fordi disse har alt å tape på å lyge eller jukse.

 

For dårlige aviser og medier, så er ikke kildevernet et problem:

Du kan ikke ta dårlige medier seriøst, og det er deres egen feil.

Endret 9. januar 2018 av Red Frostraven