AnonymDiskusjon Skrevet 7. januar 2018 Del Skrevet 7. januar 2018 Halloen Har bare lyst å høre deres tanker rundt dette, sånn generelt, da jeg føler jeg er i en litt vanskelig situasjon. Altså: Jeg skal, hvis jeg kommer inn, flytte hjemmefra til høsten av. Skal søke inn på UWC, så kan komme inn i Swaziland eller i Fjaler, så man snakker i realiteten overalt. Bor alene hos moren min nå, broren min har flyttet til en annen del av landet. Faren min ønsker jeg ikke legge ut om her utenom at han ikke er tilstede. Poenget er at vi to er veldig tett, men har ikke et særlig sosialt liv. Altså, jeg har endel venner og er med de relativt ofte, men livene våre har ofte en rytme på sove-skole/jobb-dra hjem repeat. Det er en livsstil som virker umenneskelig å leve ved å bare være en. Vi ikke snakket om dette (skal det), men jeg føler altså hun ikke har mye å gå til når jeg flytter. Det er snakk om to år, og jeg for en dårlig følelse av å flytte når jeg vet hva som mest sannsynlig skjer når jeg flytter. Jeg tror hun kommer til å ha et veldig ensomt liv, og jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å prestere på et resonabelt nivå på et UWC-College hvis jeg vet hun er hjemme i den livsstilen. Samtidig er UWC drømmen min, og jeg føler for min egen personlige utvikling ville det vært fantastisk å ha gått der. Samtidig har man den litt kjipe følelsen i magen. Jeg mener selv at det er ganske sikkert at min poengsum for et eventuelt norsk universitet/høgskole studium vil være høyere ved å gått på et UWC, altså studert IB. Dette fordi jeg innehar en kompetanse innenfor få fag som er skyhøy i norsk målestokk, mens jeg er direkte elendig i noen andre fag. Ærlig sak. Uansett, det var ikke poenget mitt. Føler dere det blir feil å flytte hjemmefra nå? På generelt basis? Jeg går tross alt første året på VGS, majoriteten bor hjemme hos foreldrene sine da, mens jeg reiser halve kloden for å etterlate moren min alene. Det høres bare så sykt ut når jeg forteller det til meg selv. Allikevel er det sykt å sitte å fortelle meg selv at jeg ikke bør søke inn på UWC pga. dette, da jeg alltid har etterstrebet drømmene og målene mine. Tanker...? Anonymous poster hash: 6e05f...0e5 Lenke til kommentar
Cipher Panda Skrevet 7. januar 2018 Del Skrevet 7. januar 2018 Hvis du får ønsket ditt og kommer gjennom opptak, medfølger det en rekke perks: - Venner - Selvrealisering Er ikke dette noe du etterstreber? Du har tidligere uttrykket at det har vært lange diskusjoner om drømmen din med mor og at hun forstår at du vil gå for det her. Kanskje det er greit å komme seg inn i et annet miljø enn en liten bygd? Du avgjør, det er ikke slik at du forlater moren din for alltid. Lenke til kommentar
Taurean Skrevet 7. januar 2018 Del Skrevet 7. januar 2018 Du er ikke satt til verden for å tilfredsstille dine foreldres sosiale behov. De er ansvarlige for sin egen personlige utvikling og sosiale krets. Barn er ikke lenket til foreldre som hunder i bånd, enten emosjonelt eller fysisk. Jeg håper at hvis du tok en prat med din mor om det her, så ville hun gitt deg en klapp på skulderen og blitt sjeleglad for at du hadde ambisjoner på dette nivået. Ikke gav deg dårlig samvittighet for at hun ble "sittende aleine". Jeg håper at dette er noe du bare tenker selv. Dog det er en positiv egenskap å være empatisk! Men du er i en fase i livet nå hvor du skal bygge grunnlaget for din fremtidige suksess og utvikling, og dine foreldre burde bare støtte deg så lenge det ikke involverer kriminalitet og destruktive vaner. Uansett hvor langt vekk dette studiet er (det så forresten interessant ut), så har man hverandre i tankene. Man kan kommunisere via telefon, skype, meldinger, mails. Ord og tekst er kommunikasjon. Det er ikke sunt å henge i beina på hverandre hele livet, jeg mener i hvert fall at det ikke er sånn livet er ment til å leves. Du virker veldig selvstendig til å være så ung. Dét bør du kapitalisére på. Utnytte det i full grad. Virker som du har tenkt igjennom det her også, ikke noe du bare hopper på for å se om det passer, men at det er noe som passer deg. 1 Lenke til kommentar
Marcus Halberstram Skrevet 7. januar 2018 Del Skrevet 7. januar 2018 På et eller annet tidspunkt blir du jo nødt til å forlate moren din. Dere har vel ikke tenkt til å dele samme hus resten av livet? 3 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 8. januar 2018 Forfatter Del Skrevet 8. januar 2018 Jeg har barn i den alderen du er og vil hun studere utenlands, så skal hun få lov til det. Jeg er voksen og jeg klare meg selv. Uten stress. Lojaliteten til foreldrene er sterk, men dette er resten av ditt liv, så jeg synes ikke du skal ta så mye hensyn til moren din. Hvis hun ikke klarer seg alene, så er det i alle fall ikke din feil. Du er ikke født for å passe på at din mor ikke er ensom. Hvis hun stadig uttrykker dette eller for deg inntrykk av at det er fakta, så trenger hun nok et år eller to uten deg. Ditt liv er ditt og hennes ansvar, hennes liv er hennes ansvar. Og en eller anen gang så skal du jo ut uansett. Keg jobber med å forberede barna mine på å klare et liv uten meg. Og klarer de seg fint, så har jeg gjort jobben min. Du er ikke din mors eiendel. Du er deg og du skal følge drømmen din mens din mor skal backe deg opp og la deg gå. La henne i alle fall ikke spille på samvittigheten. Anonymous poster hash: 8e6b5...c26 1 Lenke til kommentar
Tor H. Hammer Skrevet 9. februar 2018 Del Skrevet 9. februar 2018 Dette er ditt liv også. Det må du leve slik du vil. Skjønner at du får dårlig samvittighet, men dette er bare følelser inne i deg selv. Det er ikke sikkert at din Mor føler det samme som deg. Dette løses på følgende måte: Du kan alltid snakke via Skype, sende meldinger osv. Du må leve livet ditt, og ikke la de rundt deg hindre deg i det, selv ikke nær familie. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå