Hvorfor tror du?

[Antibabbel]

Veldig enig med det meste av det du skrev, bortsett fra en ting, Antibabbel:

Alle mennesker er født ateister. Religion må læres inn.

Jeg tror alle mennesker er født med ganske sterkt anlegg for religion. Via evolusjonen, har den naturlige seleksjonen vært med på å gi menneskeheten anlegg for religiøsitet. Det å finne trøst og mening ved hjelp av religion, kan ha fått både enkeltmennesker og samfunn til å overleve der de ellers ville ha gitt opp pga. kriger, sykdommer, hungersnød osv.

 

Så jeg tror simpelthen det finnes arvelige anlegg (av varierende grad) i de fleste mennesker for å søke mening i en eller annen slags religion/tro på noe større.

 

Men fra det til å tro f.eks. på kristendommen, må det jo selvsagt læres inn.

 

At vi søker årsak til ting er det ingen tvil om. Men som sagt, vi ER født ateister. Ingen mennesker fødes med en gudetro. Det ble en gang i tiden foreslått et interessant eksperiment av en eller annen glup fyr. Fjern absolutt alle spor av religion og av vitenskap. Da vil du nok se at ingen av de gamle og nåværende guder dukker opp slik de var (selv om nok noen finner opp nye), mens vitenskapen i stor grad vil bli oppdaget på akkurat den måten den er i dag (naturligvis med høyde for at en del bevis måtte graves ned igjen der de ble funnet osv).

[PrettyBoy]

 

Til dere som ikke tror, hvordan ble verden til? Gass, støvsky, hvor kom det fra? Sola? Hvor kom sola fra?

Sola er en stjerne, en stor ball med gass, og det er vel trygt å anta at den ble skapt på samme måte jorda må ha blitt skapt. Se for deg en snøball som ruller videre og blir større og større jo mer snø som fester seg til den. 

 

Hvor kommer universet fra? Finnes ikke det logiske svaret bare fordi vi ikke har funnet ut av det enda? 

 

Hvor kom de stjernene, gass fra. Energi? Hvor kom så energi fra?

[BuffyAnneSummers]

Igjen; det at du ikke har funnet svaret enda betyr ikke det ikke er der, vitenskapen er i konstant forandring og krever faktisk bevis, troen på gud hviler helt og holdent på ignoranse og håp. 

[PrettyBoy]

Da kan jeg si det samme, det at du ikke har funnet svaret på at Gud finnes, betyr ikke det at han ikke finnes.

[Larzen_91]

Korrekt. Men frem til det legges frem rasjonelle bevis for en X sin eksistens så har man ingen rasjonell grunn til å tro på X sin eksistens. 

[Foxium]

Personlig tenker jeg at tro er ikke et valg, men en tilstand gitt av graden av overbevisning kontra usikkerhet. Og foretrekker derfor 'personlig visshet' som en bedre beskrivelse for tilstanden av gudommelig erkjennelse og hengivelse. Om man setter av tid til tverrfaglige studier forstår jeg regelrett ikke hvordan man ikke kan komme til et punkt av gudommelig erkjennelse. Selv var jeg tidligere agnostiker.

Endret 6. mars 2018 av Foxium

[Imlekk]

Flyttet denne delen av samtalen over hit. Virket sånn omtrent relevant.

 

 

<...klipp...>

Et spørsmål angående dette med tro. Når du sier 'tro', tenker du da på noe a lá Heb 11:1, 2Now faith is confidence in what we hope for and assurance about what we do not see."? I så fall, er det noen andre situasjoner i livet hvor du har den typen tro?

Dette er vel en liten avsporing, men ja, tenker noe sånt.

 

Angående andre situasjoner, kommer jeg ikke på noen supre eksempler.

 

Men vi mennesker er vel ikke alltid så rasjonelle, (og noen vil vel si at min tro er et eksempel på dette ) og det er helt sikkert situasjoner der jeg i hvert fall tenker litt tilsvarende.

 

Når man står foran håpløse situasjoner, kan det noen ganger være greit å tenke slik. Selv om det ser som mørkest ut, likevel ha håp om en god løsning, og ikke gi opp. Mulig ikke dette passer helt, det er vel kanskje få situasjoner hvor jeg "tror" like sterkt. Ja, jeg har jo selvsagt også tvil angående min tro, men likevel ikke på samme måte hvor man sannsynligvis har mer "håndfaste bevis".

 

Her sitatet på norsk, Hebr 11.1-3

"Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd. Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige. "

 

Dette hører vel kanskje mer hjemme i denne, sterkt relaterte tråden:

"Hva kom før Gud? Hva kom før Big Bang? Hawking gir svar":

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1805203

Jeg er enig i at mennesker ofte ikke er særlig rasjonelle, bare for å nevne det. I mange tilfeller er vi regelrett irrasjonelle.

 

Når det gjelder dette med andre situasjoner hvor du tror på samme måten så er det jo fair at du sier du ikke kommer på noen veldig gode eksempler. Det eksempelet du trekker frem slår meg mer som en type situasjoner hvor ordet "håp" passer bedre. Eller hva tenker du?

 

Jeg får inntrykk av at måten du tenker på tro på i denne sammenhengen er det å mene at noe er sant, uten at man har gode grunner til å mene at det er sant. Har jeg forstått deg korrekt?

[KalleKanin]

Flyttet denne delen av samtalen over hit. Virket sånn omtrent relevant.

 

 

<...klipp...>

Et spørsmål angående dette med tro. Når du sier 'tro', tenker du da på noe a lá Heb 11:1, 2Now faith is confidence in what we hope for and assurance about what we do not see."? I så fall, er det noen andre situasjoner i livet hvor du har den typen tro?

Dette er vel en liten avsporing, men ja, tenker noe sånt.

 

Angående andre situasjoner, kommer jeg ikke på noen supre eksempler.

 

Men vi mennesker er vel ikke alltid så rasjonelle, (og noen vil vel si at min tro er et eksempel på dette ) og det er helt sikkert situasjoner der jeg i hvert fall tenker litt tilsvarende.

 

Når man står foran håpløse situasjoner, kan det noen ganger være greit å tenke slik. Selv om det ser som mørkest ut, likevel ha håp om en god løsning, og ikke gi opp. Mulig ikke dette passer helt, det er vel kanskje få situasjoner hvor jeg "tror" like sterkt. Ja, jeg har jo selvsagt også tvil angående min tro, men likevel ikke på samme måte hvor man sannsynligvis har mer "håndfaste bevis".

 

Her sitatet på norsk, Hebr 11.1-3

"Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd. Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige. "

 

Dette hører vel kanskje mer hjemme i denne, sterkt relaterte tråden:

"Hva kom før Gud? Hva kom før Big Bang? Hawking gir svar":

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1805203

 

Jeg er enig i at mennesker ofte ikke er særlig rasjonelle, bare for å nevne det. I mange tilfeller er vi regelrett irrasjonelle.

 

Når det gjelder dette med andre situasjoner hvor du tror på samme måten så er det jo fair at du sier du ikke kommer på noen veldig gode eksempler. Det eksempelet du trekker frem slår meg mer som en type situasjoner hvor ordet "håp" passer bedre. Eller hva tenker du?

 

Jeg får inntrykk av at måten du tenker på tro på i denne sammenhengen er det å mene at noe er sant, uten at man har gode grunner til å mene at det er sant. Har jeg forstått deg korrekt?

 

Ja, litt avhengig av hva du mener er "gode grunner", er det dette som for meg er "tro".

 

Jeg tror på Gud, men har jo ingen direkte beviser for at dette er sant. Jeg har en overbevisning som jeg har fått gjennom samtale med andre mennesker og bibelen. Men det er jo ikke noe av dette som direkte lar seg bevise. Jeg synes "det passer bra inn" i verden, men skjønner likevel hvorfor noen mener at dette er "eventyr" og "tull og tøys".

[Imlekk]

 

Flyttet denne delen av samtalen over hit. Virket sånn omtrent relevant.

 

 

<...klipp...>

Et spørsmål angående dette med tro. Når du sier 'tro', tenker du da på noe a lá Heb 11:1, 2Now faith is confidence in what we hope for and assurance about what we do not see."? I så fall, er det noen andre situasjoner i livet hvor du har den typen tro?

Dette er vel en liten avsporing, men ja, tenker noe sånt.

 

Angående andre situasjoner, kommer jeg ikke på noen supre eksempler.

 

Men vi mennesker er vel ikke alltid så rasjonelle, (og noen vil vel si at min tro er et eksempel på dette ) og det er helt sikkert situasjoner der jeg i hvert fall tenker litt tilsvarende.

 

Når man står foran håpløse situasjoner, kan det noen ganger være greit å tenke slik. Selv om det ser som mørkest ut, likevel ha håp om en god løsning, og ikke gi opp. Mulig ikke dette passer helt, det er vel kanskje få situasjoner hvor jeg "tror" like sterkt. Ja, jeg har jo selvsagt også tvil angående min tro, men likevel ikke på samme måte hvor man sannsynligvis har mer "håndfaste bevis".

 

Her sitatet på norsk, Hebr 11.1-3

"Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd. Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige. "

 

Dette hører vel kanskje mer hjemme i denne, sterkt relaterte tråden:

"Hva kom før Gud? Hva kom før Big Bang? Hawking gir svar":

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1805203

Jeg er enig i at mennesker ofte ikke er særlig rasjonelle, bare for å nevne det. I mange tilfeller er vi regelrett irrasjonelle.

 

Når det gjelder dette med andre situasjoner hvor du tror på samme måten så er det jo fair at du sier du ikke kommer på noen veldig gode eksempler. Det eksempelet du trekker frem slår meg mer som en type situasjoner hvor ordet "håp" passer bedre. Eller hva tenker du?

 

Jeg får inntrykk av at måten du tenker på tro på i denne sammenhengen er det å mene at noe er sant, uten at man har gode grunner til å mene at det er sant. Har jeg forstått deg korrekt?

Ja, litt avhengig av hva du mener er "gode grunner", er det dette som for meg er "tro".

 

Jeg tror på Gud, men har jo ingen direkte beviser for at dette er sant. Jeg har en overbevisning som jeg har fått gjennom samtale med andre mennesker og bibelen. Men det er jo ikke noe av dette som direkte lar seg bevise. Jeg synes "det passer bra inn" i verden, men skjønner likevel hvorfor noen mener at dette er "eventyr" og "tull og tøys".

La meg da prøve å gå litt i detalj på dette med gode grunner.

 

Vi kan ha gode grunner til å ønske eller være tjent med at noe er sant. For eksempel kunne jeg ønske å vinne noen millioner i lotto. Dette er da ikke hva jeg mener med gode grunner til å tro noe.

 

Det jeg heller snakker om er hvorvidt vi har gode grunner til å mene om noe stemmer overens med virkeligheten, uavhengig av våre ønsker eller preferanser. Og da er det snakk om grader av hvor gode grunner vi har for å mene noe.

 

Her er noen forskjellige måter å tro noe på, med varierende grad av gode grunner. Hvilke ligner mest på sånn du ser på din kristne tro?

 

1) Jeg tror (og vet) at det finnes uendelig mange primtall, fordi jeg kan et formelt matematisk bevis for dette. Jeg har veldig, veldig gode grunner for å tro dette.

 

2) Jeg tror at Norge er et velstående land i verden, fordi mange internasjonale undersøkelser viser dette, og mine erfaringer fra andre land støtter opp om dette. Jeg har gode grunner for å tro dette.

 

3) Jeg tror at universets utvidelse begynte for rundt 14 milliarder år siden. Dette er konsensus blant ekspertene, i praksis uten avvik. Jeg har en grei forståelse av hva som gjør at man har kommet frem til denne konklusjonen. Jeg har gode grunner til å tro dette.

 

4) Jeg tror at Norge kommer til å ta medalje på 5-mila i Kollen i helga. Det er hovedsakelig baser på prestasjonene til de norske løperne denne sesongen. Men jeg anerkjenner at det kan hende jeg tar feil, fordi det er en viss usikkerhet knyttet opp til dette, for ikke å nevne 5-mila i OL. Jeg har ganske gode grunner til å tro dette, men ikke veldig gode grunner.

 

5) Jeg tror at venstresidens politikk generelt sett gir bedre resultater enn høyresiden. Dette er basert på magefølelsen, verdivalg, og enkeltsaker som jeg kjenner til. Men jeg har egentlig ikke fullt overblikk, og anerkjenner også at det finnes unntak. Jeg har ikke særlig gode grunner for å tro dette, men det er ikke fullstendig irrasjonelt å mene det heller.

 

6) Jeg tror jeg gjorde et godt inntrykk på et jobbintervju. Men hvis jeg er ærlig så har jeg egentlig ikke noe godt grunnlag for å tro det, og kanskje det er mer at jeg håper det.

 

7) Noen stiller meg et teknisk spørsmål om kjemi. Jeg føler meg trygg på at svaret er "varmeoverføring", men det er antakeligvis fordi det er et fint ord. Egentlig så kan jeg ikke kjemi, og har ikke forutsetninger for å forstå spørsmålet. Jeg har ikke gode grunner til å tro at jeg vet hva svaret er.

[Foxium]

Atter en gang, tro er ikke er valg, men en tilstandsgrad av subjektiv overbevisning. Hebraisk har et fint ord for 'visshet', "yada", som oversatt betyr 'intimate knowing'. Denne vissheten manifesterer seg sjeldent i et arrogant sinn; det er en grunn til at hovmod er en dødssynd, ikke fordi man forbryter seg mot Gud, men fordi man forbryter seg mot seg selv ved å avskjære seg fra den gudommelige kjærligheten. Lar man derimot livet være ens kart, kjærligheten ens retning, og følger dette med et rent hjertes kompass vil man etterhvert skape rom og invitere denne kraften til seg. Dette skjer uomtvistelig med alle som velger å gjøre dette. Alle kan få erfare det, men det nytter ikke å forbanne "konseptet" før man har begynt. Det blir som å gi gjestene fingeren før de har kommet til dørstokken. Det er en grunn til at meditasjon i stillhet funker.

Et fint sitat fra Katha Upanishad går som følger; "When the five senses and the mind are stilled, when the reasoning intellect rests in silence, then begins the highest path."

Endret 9. mars 2018 av Foxium

[Imlekk]

Atter en gang, tro er ikke er valg, men en tilstandsgrad av subjektiv overbevisning. Hebraisk har et fint ord for 'visshet', "yada", som oversatt betyr 'intimate knowing'. Denne vissheten manifesterer seg sjeldent i et arrogant sinn; det er en grunn til at hovmod er en dødssynd, ikke fordi man forbryter seg mot Gud, men fordi man forbryter seg mot seg selv ved å avskjære seg fra den gudommelige kjærligheten. Lar man derimot livet være ens kart, kjærligheten ens retning, og følger dette med et rent hjertes kompass vil man etterhvert skape rom og invitere denne kraften til seg. Dette skjer uomtvistelig med alle som velger å gjøre dette. Alle kan få erfare det, men det nytter ikke å forbanne "konseptet" før man har begynt. Det blir som å gi gjestene fingeren før de har kommet til dørstokken. Det er en grunn til at meditasjon i stillhet funker.

 

Et fint sitat fra Katha Upanishad går som følger; "When the five senses and the mind are stilled, when the reasoning intellect rests in silence, then begins the highest path."

Jeg antar dette var ment til det jeg skrev rett ovenfor, men aner virkelig ikke hvorfor du i så fall anser det du skriver som relevant.

[Foxium]

At du ikke aner var da slett ingen nyhet.

[Imlekk]

Ok, si ifra når du er klar til å forsøke å kommunisere, og ikke bare forkynne.

[Foxium]

Ok, si ifra når du er klar til å forsøke å kommunisere, og ikke bare forkynne.

Er klar jeg. Finnes du?

[Imlekk]

*Sukker oppgitt*

[Foxium]

Når det kommer til stykket så feiger dere ut én etter én.

[Foxium]

Finnes du? Ja eller nei.

[Imlekk]

Har du tenkt til å forklare relevansen av din kommentar ovenfor? Hvis ikke ser jeg virkelig ikke poenget i å svare på din avsporing.