Gå til innhold

Automatisering fører ikke til arbeidsledighet.


Anbefalte innlegg

 

Så fint, da har vi på det rene at du også mener at det vil være vesentlig mindre arbeid i slik situasjon.

 

Den totale velferden vil øke dramatisk, men hvordan sørger vi for at den blir fordelt slik at de som ikke er kapitalarbeidere, og ikke kan jobbe tar del i det på en god måte?

 

AtW

 

I en slik situasjon så er det omtrent ingen arbeid igjen.

 

Idag er våres etterspørsel kraftig begrenset av tilbud. Om dette skulle skje, så kunne vi ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. Det er ikke sikkert det noensinne vil skje, og det vil ikke skjer i nærmeste fremtid.

 

Jeg er derfor ikke interessert i å debatere hva vi skal gjøre i en slik hypotetisk scenario.

 

 

En framtid med stadig større grad av automatisering er hva tråden handler om. At du ikke er interessert i å debattere det er greit nok, men det er nå det tråden handler om, og da kan du ikke starte å debattere det, å så spille overrasket over at det er det folk snakker om.

 

AtW

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

At banker får inn penger på renter, gebyrer og avdragsinnbetaling er ikke innskudd. Du innbiller deg vel ikke at innskudd er den eneste positive kontantstrømmen til en bank?

Ja, etter den klassiske definisjonen av innskudd så er det vesentlig mindre inskudd enn utlån. Det er også riktig at lønnskostnader er lavere enn inntekter, det betyr ikke at alle bedrifter kan spare opp enorme summer hvert år.

 

Jeg er interessert i hvor mye penger som går inn og ut. Det er hva som er relevant.

 

 

Det er ingen stråmann, jeg sa "Nei, alt konsum fører ikke til arbeid, det er forskjeller på i hvilken grad konsum medfører seg arbeid. Det er ikke irrelevant hva pengene brukes på og hvordan de fordeles."

 

Ok, da lagde du en stråmann der da, fordi jeg skrev

"Jo, all konsum fører til arbeid, men ikke alltid i Norge. Om det skaper arbeid for rike folk, så får de mer penger som vil tilslutt blir arbeid for de lenger ned på statistikken." 

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

En framtid med stadig større grad av automatisering er hva tråden handler om. At du ikke er interessert i å debattere det er greit nok, men det er nå det tråden handler om, og da kan du ikke starte å debattere det, å så spille overrasket over at det er det folk snakker om.

 

AtW

 

Nok en stråmann. Trådstarter argumenterer for at ønsket etterspørsel er alltid høyere enn tilbudet vi kan gi, og dermed vil det komme nye jobber. Det er tema.

 

I andre innlegg skriver IntelAmdAti, "Det er ikke arbeidsoppgaver det skorter på men betalingsvilje, noen må være villige til å betale deg for jobben du gjør." 

 

Tema er ikke, hva skal vi gjøre om vi får så mye tilbud at vi kunne ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. 

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

 

At banker får inn penger på renter, gebyrer og avdragsinnbetaling er ikke innskudd. Du innbiller deg vel ikke at innskudd er den eneste positive kontantstrømmen til en bank?

Ja, etter den klassiske definisjonen av innskudd så er det vesentlig mindre inskudd enn utlån. Det er også riktig at lønnskostnader er lavere enn inntekter, det betyr ikke at alle bedrifter kan spare opp enorme summer hvert år.

 

Jeg er interessert i hvor mye penger som går inn og ut. Det er hva som er relevant.

 

 

Det er ingen stråmann, jeg sa "Nei, alt konsum fører ikke til arbeid, det er forskjeller på i hvilken grad konsum medfører seg arbeid. Det er ikke irrelevant hva pengene brukes på og hvordan de fordeles."

 

Ok, da lagde du en stråmann der da, fordi jeg skrev

"Jo, all konsum fører til arbeid, men ikke alltid i Norge. Om det skaper arbeid for rike folk, så får de mer penger som vil tilslutt blir arbeid for de lenger ned på statistikken." 

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

 

 

Dette var det du skrev:  Ikke helt. Kapitaleierene må spare pengene et eller annet sted. Om de kjøper aksjer er det noen som selger, så der er det ingen netto sparing. Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing.

 

Så du vil kalle det å betale gebyrer og renter å "plassere penger i banken"? Og det er "netto sparing" uansett sålenge en bank har positiv kontantstrøm, selv om de ikke har en eneste innskuddskonto og kun driver med lån? Hvordan harmonerer dette med disse krisetidene dine, som du mente hang sammen med denne netto sparingen? Banker har jo mer av din "netto sparing" utenfor krisetid.

 

Å, så når du snakke om "alt konsum fører til arbeid" så mente du ikke egentlig alt konsum, min feil, jeg burde ha skjønt at du mente noe annet enn du skrev..... Men da bikker jo hele argumentasjonsrekken din sammen, hvordan og hvem som konsumerer har noe å si, derfor er noe man bør ta hensyn til når man utarbeider politikk..

 

AtW

Lenke til kommentar

 

En framtid med stadig større grad av automatisering er hva tråden handler om. At du ikke er interessert i å debattere det er greit nok, men det er nå det tråden handler om, og da kan du ikke starte å debattere det, å så spille overrasket over at det er det folk snakker om.

 

AtW

 

Nok en stråmann. Trådstarter argumenterer for at ønsket etterspørsel er alltid høyere enn tilbudet vi kan gi, og dermed vil det komme nye jobber. Det er tema.

 

I andre innlegg skriver IntelAmdAti, "Det er ikke arbeidsoppgaver det skorter på men betalingsvilje, noen må være villige til å betale deg for jobben du gjør." 

 

Tema er ikke, hva skal vi gjøre om vi får så mye tilbud at vi kunne ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. 

 

 

For det første vil ikke varer få prisen 0 selv om det utelukkende lages av maskiner, for det andre har man tjenester. Problemet er at det er en reell fare for at tjenestene som må utføres av mennesker ikke er mange nok til å sysselsette de fleste. Så hva gjør man da for å sikre at den økte verdiskapningen fører godt med seg?

 

AtW

Lenke til kommentar

Dette var det du skrev:  Ikke helt. Kapitaleierene må spare pengene et eller annet sted. Om de kjøper aksjer er det noen som selger, så der er det ingen netto sparing. Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing.

 

Dette var tydeligvis vanskelig for deg. Jeg har et regnestykke over en måntlig balanse for en liten bank

Innskudd + Andre inntekter - Utlån = balanse

Måned 1: 100M + 1000M - 1100M = 0

Måned 2: 200M + 1000M - 1100M = -100M

 

Her økte inskudd med 100M i den måneden, og det førte til at balansen falt. Dette er penger som har blitt tatt ut av økonomien, fordi de ikke er lånt bort.

 

Så du vil kalle det å betale gebyrer og renter å "plassere penger i banken"? Og det er "netto sparing" uansett sålenge en bank har positiv kontantstrøm, selv om de ikke har en eneste innskuddskonto og kun driver med lån? Hvordan harmonerer dette med disse krisetidene dine, som du mente hang sammen med denne netto sparingen? Banker har jo mer av din "netto sparing" utenfor krisetid.

 

Nei det vil jeg ikke. En bank som bare driver med lån trenger ikke å ha netto sparing. F.eks. hvis 10 misligholder lånet sitt så vil de få mindre i inntekter. 

 

Å, så når du snakke om "alt konsum fører til arbeid" så mente du ikke egentlig alt konsum, min feil, jeg burde ha skjønt at du mente noe annet enn du skrev..... Men da bikker jo hele argumentasjonsrekken din sammen, hvordan og hvem som konsumerer har noe å si, derfor er noe man bør ta hensyn til når man utarbeider politikk..

 

Når jeg sa alt konsum fører til arbeid, så snakker jeg om kortsiktig, og det inkluderer all konsum.

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

 

Lenke til kommentar

Forestiller du deg en verden hvor det finnes ingen manuelle jobber? Da er selvfølgelig situasjonen en annen.

 

Det var derfor jeg sa, den dagen automatisering fører til arbeidsledighet så har vi ikke lenger husarbeid. Tilbudet har blitt så stort at vi kan tilby flere varer enn mennesker ønsker å kjøpe.

 

 

Jeg gjør egentlig det ja, bortsett fra en håndfull av yrker innenfor bla. helse. Det vil bli mer gunstig å skattelegge roboter til å bli bidragsytere til samfunnet istedet for privatpersoner, slik at man igjen slipper å ta de fatale konsekvensene i samfunnet med å drive foreldede arbeidere på yrkesflykt etterhvert som de blir stadig mer ubrukelige for samfunnet.

Lenke til kommentar

For det første vil ikke varer få prisen 0 selv om det utelukkende lages av maskiner

 

Irrelevant. Du sa at tema er hva skal vi gjøre om vi får så mye tilbud at vi kunne ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. Altså, Tilbudet har blitt så stort at vi kan tilby flere varer enn mennesker ønsker å kjøpe. Det er feil, det er ikke tema se innlegg #1 og #2. 

 

Og jeg er ikke interessert i å diskutere noe som ikke er tema i denne tråden, og som ikke er relevant for oss nå.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

 

Dette var det du skrev:  Ikke helt. Kapitaleierene må spare pengene et eller annet sted. Om de kjøper aksjer er det noen som selger, så der er det ingen netto sparing. Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing.

 

Dette var tydeligvis vanskelig for deg. Jeg har et regnestykke over en måntlig balanse for en liten bank

Innskudd + Andre inntekter - Utlån = balanse

Måned 1: 100M + 1000M - 1100M = 0

Måned 2: 200M + 1000M - 1100M = -100M

 

Her økte inskudd med 100M i den måneden, og det førte til at balansen falt. Dette er penger som har blitt tatt ut av økonomien, fordi de ikke er lånt bort.

 

Så du vil kalle det å betale gebyrer og renter å "plassere penger i banken"? Og det er "netto sparing" uansett sålenge en bank har positiv kontantstrøm, selv om de ikke har en eneste innskuddskonto og kun driver med lån? Hvordan harmonerer dette med disse krisetidene dine, som du mente hang sammen med denne netto sparingen? Banker har jo mer av din "netto sparing" utenfor krisetid.

 

Nei det vil jeg ikke. En bank som bare driver med lån trenger ikke å ha netto sparing. F.eks. hvis 10 misligholder lånet sitt så vil de få mindre i inntekter. 

 

Å, så når du snakke om "alt konsum fører til arbeid" så mente du ikke egentlig alt konsum, min feil, jeg burde ha skjønt at du mente noe annet enn du skrev..... Men da bikker jo hele argumentasjonsrekken din sammen, hvordan og hvem som konsumerer har noe å si, derfor er noe man bør ta hensyn til når man utarbeider politikk..

 

Når jeg sa alt konsum fører til arbeid, så snakker jeg om kortsiktig, og det inkluderer all konsum.

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

 

 

 

Det som er vanskelig er at du plutselig endrer definisjonen når det passer deg. Nå har du snakket om at "netto innskudd" fører til arbeidsledighet. Så hvordan passer det med din "alternative innskuddsdefinisjon" grafene du har presentert, og min bank som kun driver med ulån? Den har jo netto innskudd, men låner ut mye, noe du sa var positivt? Er det mer eller mindre av dine "netto innskudd" i gode tider? 

 

Ja, så du mente ikke at alt konsum førte til arbeid, skjønner. Og det er du som har dratt inn langsiktighet med å snakke om at det skjer flere ledd nedover i kjeden.

 

AtW

Lenke til kommentar

 

For det første vil ikke varer få prisen 0 selv om det utelukkende lages av maskiner

 

Irrelevant. Du sa at tema er hva skal vi gjøre om vi får så mye tilbud at vi kunne ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. Altså, Tilbudet har blitt så stort at vi kan tilby flere varer enn mennesker ønsker å kjøpe. Det er feil, det er ikke tema se innlegg #1 og #2. 

 

Og jeg er ikke interessert i å diskutere noe som ikke er tema i denne tråden, og som ikke er relevant for oss nå.

 

 

Interessant, jeg må ha gått glipp av det, kan du sitere meg på det? 

 

La oss gå litt tilbake da, ikke snakke om tilbudet, men en framtid tråden handler om, nemlig en der nesten alt manuelt arbeid er borte, hva tror du skjer da? Tror du det er sannsynlig? Dette er rett på trådens tema.

 

AtW

Lenke til kommentar

 

Forestiller du deg en verden hvor det finnes ingen manuelle jobber? Da er selvfølgelig situasjonen en annen.

 

Det var derfor jeg sa, den dagen automatisering fører til arbeidsledighet så har vi ikke lenger husarbeid. Tilbudet har blitt så stort at vi kan tilby flere varer enn mennesker ønsker å kjøpe.

 

 

Jeg gjør egentlig det ja, bortsett fra en håndfull av yrker innenfor bla. helse. Det vil bli mer gunstig å skattelegge roboter til å bli bidragsytere til samfunnet istedet for privatpersoner, slik at man igjen slipper å ta de fatale konsekvensene i samfunnet med å drive foreldede arbeidere på yrkesflykt etterhvert som de blir stadig mer ubrukelige for samfunnet.

 

 

Hvorfor skatte robottene og ikke de som eier robottene?

 

En slik utvikling vil forresten knuse kapitalistene, fordi hvis roboter kan tilby mer enn vi kan forbruke, så vil folk bruke de ekstra pengene de har på å kjøpe selvlagende robotter som driver prisen på de fleste tjenester ned til nesten null kroner.

Lenke til kommentar

Jeg tror aldri det blir en verden uten manuelle jobber :-)

Nesten alle stillinger i samfunnet i dag var utenkelige for bare hundre år siden, 

 

Om alle dagens stillinger er robotisert i fremtiden vil folk kanskje betale hverandre for å holde hverandre med selskap. En eller annen form for yrker vil det alltid være, selv om det i dag er vanskelig å vite hva.

Lenke til kommentar

Jeg tror aldri det blir en verden uten manuelle jobber :-)

 

Nesten alle stillinger i samfunnet i dag var utenkelige for bare hundre år siden, 

 

Om alle dagens stillinger er robotisert i fremtiden vil folk kanskje betale hverandre for å holde hverandre med selskap. En eller annen form for yrker vil det alltid være, selv om det i dag er vanskelig å vite hva.

 

Uten en eneste manuell jobb tror ikke jeg heller, men i praksis er det ikke så veldig vesentlig om det blir 99% færre eller 100%.

 

AtW

Lenke til kommentar

Litt tilbake i tid var nesten 100% av arbeidsstyrken opptatt med å sanke mat. Å spise seg mett var rett og slett en heltidsjobb.

I dag jobber nesten ingen med matproduksjon. 

Underholdning er blitt en enorm industri, folk har for lite å gjøre på og kjeder seg.

Det tror jeg ingen kunne se for seg på den tiden :)

Lenke til kommentar

Jeg tror aldri det blir en verden uten manuelle jobber :-)

 

Nesten alle stillinger i samfunnet i dag var utenkelige for bare hundre år siden, 

 

Om alle dagens stillinger er robotisert i fremtiden vil folk kanskje betale hverandre for å holde hverandre med selskap. En eller annen form for yrker vil det alltid være, selv om det i dag er vanskelig å vite hva.

 

Jeg godtar det argumentet når vi kan nevne hvilke jobber som vil eksistere, fordi jeg kan ikke tenke meg mange yrker der mennesker vil være bedre egnet og billigere enn maskiner.

 

Dagens automatisering er mer lik utfasingen av arbeidshester fremfor den industrielle revolusjon, fordi hestene har ikke fått nye yrker. De har blitt utkonkurrert.

 

 

Hvorfor skatte robottene og ikke de som eier robottene?

 

 

En slik utvikling vil forresten knuse kapitalistene, fordi hvis roboter kan tilby mer enn vi kan forbruke, så vil folk bruke de ekstra pengene de har på å kjøpe selvlagende robotter som driver prisen på de fleste tjenester ned til nesten null kroner.

 

Er ikke så veldig opptatt av detaljene. Poenget er at dagens kapitalistiske system blir satt i ubalanse om det kun dreier seg om en elite som eier roboter, og ingen bryr seg om de mangfoldige tusener som vil bli ubrukelige.

Lenke til kommentar

Det som er vanskelig er at du plutselig endrer definisjonen når det passer deg. Nå har du snakket om at "netto innskudd" fører til arbeidsledighet. Så hvordan passer det med din "alternative innskuddsdefinisjon" grafene du har presentert

AtW

Det var du som nevnte inskudd ført, ved å spørre meg 

"Når skjedde det sist at en bak hadde mindre totalt utlån enn innskudd?"

 

Jeg skrev da 

"Vanskelig å si, siden statistikk over totale inskudd mot totale utlån finnes ikke. Totale inskudd er pengene som blir innbetalt og normale innskudd. I tilegg må vi trekke fra alle pengene som blir trykket opp fra utlån fordi de øker pengemengden. Det skjedde ihvertfall under krisen i 2009, men det kan ha skjedd andre ganger også."

 

Det er veldig klart at jeg ikke snakket om tradisjonelle inskudd, og det hadde også vært ganske meningsløst å prate om fordi det er ikke bankens totale inntekter.

 

og min bank som kun driver med ulån? Den har jo netto innskudd, men låner ut mye, noe du sa var positivt? Er det mer eller mindre av dine "netto innskudd" i gode tider?

 

Din bank kan noen ganger ha positiv pengestøm og noen ganger negativ pengestrøm. Poenget er at når banker har positiv pengestrøm, altså de låner ut lite penger og får inn mye så blir penger tatt ut av økonomien og handel stopper opp. 

 

Det er enkelt og se hvis du gjør det ekstremt. Forestill deg en måned med null utlån, og alle sparer opp pengene sine og plasserer dem i banken. Den måneden vil ha ingen forbruk, og vil føre til enorm arbeidsledighet den måneden.

 

Ja, så du mente ikke at alt konsum førte til arbeid, skjønner. Og det er du som har dratt inn langsiktighet med å snakke om at det skjer flere ledd nedover i kjeden.

 

Jo, all konsum fører til arbeid, det har jeg hele tiden sagt. Flere ledd i kjeden betyr ikke langsiktige effekter. Når du bruker pengene dine, så vil staten få pengene iløpet av et år og andre forbrukere kan få det enda fortere. 

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

Lenke til kommentar

Interessant, jeg må ha gått glipp av det, kan du sitere meg på det? 

 

Jeg skrev 

Idag er våres etterspørsel kraftig begrenset av tilbud. Om dette skulle skje, så kunne vi ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. Det er ikke sikkert det noensinne vil skje, og det vil ikke skjer i nærmeste fremtid.
 
Jeg er derfor ikke interessert i å debatere hva vi skal gjøre i en slik hypotetisk scenario.
 
Du skrev

En framtid med stadig større grad av automatisering er hva tråden handler om. At du ikke er interessert i å debattere det er greit nok, men det er nå det tråden handler om,

 

 

Du svarer at jeg er ikke interessert i å debatere det. Hva er det jeg ikke er interessert i å debatere? Jo det er "hva skjer om vi får så mye automatisering at vi kunne satt prisene til 0, og det vil fortsatt være en overflod av varer. 

 

Jeg rettet deg da og viste at det er ikke tema.

 
La oss gå litt tilbake da, ikke snakke om tilbudet, men en framtid tråden handler om, nemlig en der nesten alt manuelt arbeid er borte, hva tror du skjer da? Tror du det er sannsynlig? Dette er rett på trådens tema.
 
AtW

 

 

Jeg tror nye jobber vil erstatte de gamle. Det er fordi pengene spart fra teknologisk utvikling vil måtte gå et sted. De blir gjort om til konsum på andre tjenester, det betyr nye arbeidsplasser.

 

BTW: Til de som er litt trege. Når jeg snakker om konsum, så snakker jeg ikke hvordan malinvestments påvirker neste krise om f.eks. 10 år. 

Lenke til kommentar

 

 

Det virker til å gjøre det i mindre grad enn om pengene går til folk som har mindre. Men uansett, som nevnt, problemet er ikke mangel på arbeid i seg selv, men hva som er konsekvensen når det ikke er saklig arbeid å få for mange. Hvordan skal man løse det? FOrtsette som i dag, hvor kapitaleiere får stadig mer av kaka?

 

AtW

 

Egentlig ikke, fordi de rike kapitaleierene kan ikke gjemme bort pengene. Slike folk sparer penger i aksjer og andre verdifond, og når de kjøper så er det noen andre som selger. Pengene de får inn, vil bli konsum på en eller annen måte.

 

Det er generelt to årsaker til arbeidsledighet

1. Vi tillater ikke markedet til å bestemme lønningene. Dette er et spesielt stort problem i land som Spania.

2. Folk blir ikke utdannet til arbeidsoppgaver som samfunnet trenger.

 

 

Det blir konsum, men det er ikke det samme som at det skaper arbeid, eller verdier for folk lenger ned på statistikken. 

 

Som sagt, problemet er ikke arbeidsledighet i seg selv. Man kan såklart tillate latterlig lave lønninger, og bare si at folk ikke er ufrivillig arbeidsløse, det finnes jobber der man kan jobbe for 10 kroner timen. Men det løser ikke det underliggende problemet, det er det underliggende problemet man må ta tak i.

 

AtW

 

Jo, det løser det underliggende problemet og det beskrev jeg i blogginnlegget.

 

Latterlig lave lønninger gir latterlig lave priser.

Lenke til kommentar

 

Det som er vanskelig er at du plutselig endrer definisjonen når det passer deg. Nå har du snakket om at "netto innskudd" fører til arbeidsledighet. Så hvordan passer det med din "alternative innskuddsdefinisjon" grafene du har presentert

AtW

Det var du som nevnte inskudd ført, ved å spørre meg 

"Når skjedde det sist at en bak hadde mindre totalt utlån enn innskudd?"

 

Jeg skrev da 

"Vanskelig å si, siden statistikk over totale inskudd mot totale utlån finnes ikke. Totale inskudd er pengene som blir innbetalt og normale innskudd. I tilegg må vi trekke fra alle pengene som blir trykket opp fra utlån fordi de øker pengemengden. Det skjedde ihvertfall under krisen i 2009, men det kan ha skjedd andre ganger også."

 

Det er veldig klart at jeg ikke snakket om tradisjonelle inskudd, og det hadde også vært ganske meningsløst å prate om fordi det er ikke bankens totale inntekter.

 

og min bank som kun driver med ulån? Den har jo netto innskudd, men låner ut mye, noe du sa var positivt? Er det mer eller mindre av dine "netto innskudd" i gode tider?

 

Din bank kan noen ganger ha positiv pengestøm og noen ganger negativ pengestrøm. Poenget er at når banker har positiv pengestrøm, altså de låner ut lite penger og får inn mye så blir penger tatt ut av økonomien og handel stopper opp. 

 

Det er enkelt og se hvis du gjør det ekstremt. Forestill deg en måned med null utlån, og alle sparer opp pengene sine og plasserer dem i banken. Den måneden vil ha ingen forbruk, og vil føre til enorm arbeidsledighet den måneden.

 

Ja, så du mente ikke at alt konsum førte til arbeid, skjønner. Og det er du som har dratt inn langsiktighet med å snakke om at det skjer flere ledd nedover i kjeden.

 

Jo, all konsum fører til arbeid, det har jeg hele tiden sagt. Flere ledd i kjeden betyr ikke langsiktige effekter. Når du bruker pengene dine, så vil staten få pengene iløpet av et år og andre forbrukere kan få det enda fortere. 

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

 

 

Her er det du skrev:

 

Ikke helt. Kapitaleierene må spare pengene et eller annet sted. Om de kjøper aksjer er det noen som selger, så der er det ingen netto sparing. Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing.

 

Under normale tider så finner bedriftene et eller annet å bruke pengene på, men i krisetider så sparer de pengene og bankene tør ikke å låne ut penger. Da stopper byttehandelen opp og vi får arbeidsledighet.

 

Så påstanden din er at i dårlige tider tjener banker mye penger? Og det er best for økonomien at banker går med unserskudd? Da får vi jo ikke denne netto sparingen? Siden du ikke snakker om tradisjonelle innskudd.

 

 

Du gjentar jo bare "jeg snakker om alt konsum" og så en eller annen variant av "jeg snakket ikke om denne type konsum", du skjønner at dette er gjensidig utelukkende?

 

AtW

Lenke til kommentar

 

Interessant, jeg må ha gått glipp av det, kan du sitere meg på det? 

 

Jeg skrev 

Idag er våres etterspørsel kraftig begrenset av tilbud. Om dette skulle skje, så kunne vi ha satt prisene til 0 på alle varer og det vil fortsatt være en overflod av varer. Det er ikke sikkert det noensinne vil skje, og det vil ikke skjer i nærmeste fremtid.
 
Jeg er derfor ikke interessert i å debatere hva vi skal gjøre i en slik hypotetisk scenario.
 
Du skrev

En framtid med stadig større grad av automatisering er hva tråden handler om. At du ikke er interessert i å debattere det er greit nok, men det er nå det tråden handler om,

 

 

Du svarer at jeg er ikke interessert i å debatere det. Hva er det jeg ikke er interessert i å debatere? Jo det er "hva skjer om vi får så mye automatisering at vi kunne satt prisene til 0, og det vil fortsatt være en overflod av varer. 

 

Jeg rettet deg da og viste at det er ikke tema.

 
La oss gå litt tilbake da, ikke snakke om tilbudet, men en framtid tråden handler om, nemlig en der nesten alt manuelt arbeid er borte, hva tror du skjer da? Tror du det er sannsynlig? Dette er rett på trådens tema.
 
AtW

 

 

Jeg tror nye jobber vil erstatte de gamle. Det er fordi pengene spart fra teknologisk utvikling vil måtte gå et sted. De blir gjort om til konsum på andre tjenester, det betyr nye arbeidsplasser.

 

BTW: Til de som er litt trege. Når jeg snakker om konsum, så snakker jeg ikke hvordan malinvestments påvirker neste krise om f.eks. 10 år. 

 

 

Ærlig talt, er det norskforståelsen som er problemet? "Det" peker åpenbart på setningen rett før, slik det normalt gjør.

 

Så du tror ikke maskiner kan gjøre de nye tjeneste bedre? Eller i det minste bedre enn mye av befolkningen?

 

AtW

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...