Automatisering fører ikke til arbeidsledighet.

[Camlon]

 

De pengene må gå et sted. Kjøper eieren aksjer, så er det noen andre som selger. Investerer han pengene, så skaper han nye arbeidsplasser.

 

Hvilke arbeidsplasser?

 

 

Hvis et firma sparer penger og investerer en av pengene i en markedskampanje, så skaper det jobber innenfor reklameindustrien. 

[ATWindsor]

 

 

De pengene må gå et sted. Kjøper eieren aksjer, så er det noen andre som selger. Investerer han pengene, så skaper han nye arbeidsplasser.

 

Hvilke arbeidsplasser?

 

 

Hvis et firma sparer penger og investerer en av pengene i en markedskampanje, så skaper det jobber innenfor reklameindustrien. 

 

 

Ja, det er jo sånn det delvis har blitt "løst" så langt, man får flere unødvendig jobber som ikke bidrar til verdiskapning. Det er jo forsåvidt en slags løsning, men usikker på hvor god den er.

 

AtW

[Delvis]

Hørte dere professoren i Dagsnytt 18 i går? Han var inne på mye riktig. https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56010918/09-01-2018#t=2m7s

 

Thore Karlsen het han.

[Camlon]

Det virker til å gjøre det i mindre grad enn om pengene går til folk som har mindre. Men uansett, som nevnt, problemet er ikke mangel på arbeid i seg selv, men hva som er konsekvensen når det ikke er saklig arbeid å få for mange. Hvordan skal man løse det? FOrtsette som i dag, hvor kapitaleiere får stadig mer av kaka?

 

AtW

 

Egentlig ikke, fordi de rike kapitaleierene kan ikke gjemme bort pengene. Slike folk sparer penger i aksjer og andre verdifond, og når de kjøper så er det noen andre som selger. Pengene de får inn, vil bli konsum på en eller annen måte.

 

Det er generelt to årsaker til arbeidsledighet

1. Vi tillater ikke markedet til å bestemme lønningene. Dette er et spesielt stort problem i land som Spania.

2. Folk blir ikke utdannet til arbeidsoppgaver som samfunnet trenger.

3. Økonomiske bobler som kollapser.

 

Hvordan skal man løse det? FOrtsette som i dag, hvor kapitaleiere får stadig mer av kaka?

 

Løsningen er sannsynligvis globalt samarbeid som øker skatten på kapitaleiere. Idag har vi fokusert mest på lønnsmottakere, og det er etter min mening feil.

 

Selv Norge har redusert bedriftskatten og kapitalskatten, og det er fordi vi er i konkurranse med masse andre land som har lav skatt på profitt og kapitalvekst.

Endret 10. januar 2018 av Camlon

[Gavekort]

 

 

De pengene må gå et sted. Kjøper eieren aksjer, så er det noen andre som selger. Investerer han pengene, så skaper han nye arbeidsplasser.

 

Hvilke arbeidsplasser?

 

 

Hvis et firma sparer penger og investerer en av pengene i en markedskampanje, så skaper det jobber innenfor reklameindustrien. 

 

 

Så det bygger på et premiss om at eksempelvis reklameindustrien ikke vil bli automatisert da.

[Vaniman]

Ikke lett å vite om det blir aktuelt med borgerlønn i fremtiden. Sålangt har ikke ny teknologi ført til mer arbeidsledighet, defor mener jeg det er rimelig å anta at det ikke vil gjøre det i fremtiden heller. Norge bør uansett ikke vende ryggen til ny teknologi og mer effektive produksjonsmåter. Det vil bare føre til en taperplass i konkurranse med andre land.

[ATWindsor]

 

Det virker til å gjøre det i mindre grad enn om pengene går til folk som har mindre. Men uansett, som nevnt, problemet er ikke mangel på arbeid i seg selv, men hva som er konsekvensen når det ikke er saklig arbeid å få for mange. Hvordan skal man løse det? FOrtsette som i dag, hvor kapitaleiere får stadig mer av kaka?

 

AtW

 

Egentlig ikke, fordi de rike kapitaleierene kan ikke gjemme bort pengene. Slike folk sparer penger i aksjer og andre verdifond, og når de kjøper så er det noen andre som selger. Pengene de får inn, vil bli konsum på en eller annen måte.

 

Det er generelt to årsaker til arbeidsledighet

1. Vi tillater ikke markedet til å bestemme lønningene. Dette er et spesielt stort problem i land som Spania.

2. Folk blir ikke utdannet til arbeidsoppgaver som samfunnet trenger.

 

 

Det blir konsum, men det er ikke det samme som at det skaper arbeid, eller verdier for folk lenger ned på statistikken. 

 

Som sagt, problemet er ikke arbeidsledighet i seg selv. Man kan såklart tillate latterlig lave lønninger, og bare si at folk ikke er ufrivillig arbeidsløse, det finnes jobber der man kan jobbe for 10 kroner timen. Men det løser ikke det underliggende problemet, det er det underliggende problemet man må ta tak i.

 

AtW

[Camlon]

Så det bygger på et premiss om at eksempelvis reklameindustrien ikke vil bli automatisert da.

 

Da finner de noe annet å bruke pengene sine på.

[Vaniman]

 

 

Det virker til å gjøre det i mindre grad enn om pengene går til folk som har mindre. Men uansett, som nevnt, problemet er ikke mangel på arbeid i seg selv, men hva som er konsekvensen når det ikke er saklig arbeid å få for mange. Hvordan skal man løse det? FOrtsette som i dag, hvor kapitaleiere får stadig mer av kaka?

 

AtW

 

 

Egentlig ikke, fordi de rike kapitaleierene kan ikke gjemme bort pengene. Slike folk sparer penger i aksjer og andre verdifond, og når de kjøper så er det noen andre som selger. Pengene de får inn, vil bli konsum på en eller annen måte.

 

Det er generelt to årsaker til arbeidsledighet

1. Vi tillater ikke markedet til å bestemme lønningene. Dette er et spesielt stort problem i land som Spania.

2. Folk blir ikke utdannet til arbeidsoppgaver som samfunnet trenger.

 

Det blir konsum, men det er ikke det samme som at det skaper arbeid, eller verdier for folk lenger ned på statistikken. 

 

Som sagt, problemet er ikke arbeidsledighet i seg selv. Man kan såklart tillate latterlig lave lønninger, og bare si at folk ikke er ufrivillig arbeidsløse, det finnes jobber der man kan jobbe for 10 kroner timen. Men det løser ikke det underliggende problemet, det er det underliggende problemet man må ta tak i.

 

AtW

Hva mener du er det underliggende problemet?

 

Ressursene vil alltid være knappe. Det vil alltid være slik at mennesker ønsker seg flere goder enn de kan få fatt på. Det endrer seg ikke selv om produksjonen går opp og velstanden øker. Dette er underliggende i økonomien, men det er ikke et problem.

[ATWindsor]

 

 

 

Det virker til å gjøre det i mindre grad enn om pengene går til folk som har mindre. Men uansett, som nevnt, problemet er ikke mangel på arbeid i seg selv, men hva som er konsekvensen når det ikke er saklig arbeid å få for mange. Hvordan skal man løse det? FOrtsette som i dag, hvor kapitaleiere får stadig mer av kaka?

 

AtW

 

Egentlig ikke, fordi de rike kapitaleierene kan ikke gjemme bort pengene. Slike folk sparer penger i aksjer og andre verdifond, og når de kjøper så er det noen andre som selger. Pengene de får inn, vil bli konsum på en eller annen måte.

 

Det er generelt to årsaker til arbeidsledighet

1. Vi tillater ikke markedet til å bestemme lønningene. Dette er et spesielt stort problem i land som Spania.

2. Folk blir ikke utdannet til arbeidsoppgaver som samfunnet trenger.

 

Det blir konsum, men det er ikke det samme som at det skaper arbeid, eller verdier for folk lenger ned på statistikken. 

 

Som sagt, problemet er ikke arbeidsledighet i seg selv. Man kan såklart tillate latterlig lave lønninger, og bare si at folk ikke er ufrivillig arbeidsløse, det finnes jobber der man kan jobbe for 10 kroner timen. Men det løser ikke det underliggende problemet, det er det underliggende problemet man må ta tak i.

 

AtW

Hva mener du er det underliggende problemet?

 

Ressursene vil alltid være knappe. Det vil alltid være slik at mennesker ønsker seg flere goder enn de kan få fatt på. Det endrer seg ikke selv om produksjonen går opp og velstanden øker. Dette er underliggende i økonomien, men det er ikke et problem.

 

 

Det underliggende problemet er at man risikerer en enda skeivere fordeling av de tilgjengelig ressursene.

 

AtW

[Camlon]

Det blir konsum, men det er ikke det samme som at det skaper arbeid, eller verdier for folk lenger ned på statistikken.

 

Jo, all konsum fører til arbeid, men ikke alltid i Norge. Om det skaper arbeid for rike folk, så får de mer penger som vil tilslutt blir arbeid for de lenger ned på statistikken.

 

Det som egentlig fører til arbeidsledighet er en helt annen mekanisme som mange forstår dårlig. F.eks. om boligprisene faller, så vil folk føle at de har mindre penger og få vil investere i bolig. Dette fører til at firmaer slutter å bygge boliger, og mange mister jobben sin. Folk flest og bedrifter blir da redde og sparer mer i bankene. Banken tør ikke å låne ut penger fordi masse folk misligholder gjelden sin, og da stopper økonomien. Det blir litt som om et byttesamfunn slutter å bytte varer.

 

Når økonomien starter igjen, så tar det litt tid å bygge opp arbeidsplassene igjen fordi det tar tid å starte opp prosjekter og de som har vært arbeidsledige lenge er lite attraktive for arbeidsgivere. Her kommer strukturell arbeidsledighet inn. I land som Spania kan man ikke redusere lønningene eller sparke de gamle ansatte. Det er heller ikke mulig å skape en konkurrent. Firmaene får derfor ikke frigjort kapital til å ansette nye folk, og arbeidsledigheten forblir høy. Det blir litt som et byttesamfunn hvor det er bestemt at en gruppe har enerett over en vare. Da er det vanskelig for folk som ikke er i gruppen å finne varer de kan produserere og bytte bort.

 

Som sagt, problemet er ikke arbeidsledighet i seg selv. Man kan såklart tillate latterlig lave lønninger, og bare si at folk ikke er ufrivillig arbeidsløse, det finnes jobber der man kan jobbe for 10 kroner timen. Men det løser ikke det underliggende problemet, det er det underliggende problemet man må ta tak i.

 

Vi trenger ikke lave lønninger. Om kapitaleierene tok 40% av alle inntekter, noe som er ektremt høyt. Så kan fortsatt de resterende 60% av inntektene være fordelt ganske likt. Og om kapitaleierene hadde så store inntekter, så tror jeg de fleste ville vært enige om å ha høyere bedriftskatt og kapitalskatt. 

Endret 10. januar 2018 av Camlon

[Vaniman]

Det viktigste er å øke produksjonen og skape vekst, noe automatisering og ny teknologi kan gjøre. Hvis man ikke skaper vekst, har man ingenting å fordele. Velstanden kan øke for alle, selv om også klasseforskjellene øker. Bare i steinalderen var det "kommunisme", da hadde alle omtrent like mye. Hvordan skal Norge hevde seg mot lavkostland, hvis vi ikke tar i bruk ny teknologi og smartere produksjonsmåter?

 

Prioriteringen må være slik som dette:

 

1. Produsere

 

2. Fordele ressursene

[ATWindsor]

 

Det blir konsum, men det er ikke det samme som at det skaper arbeid, eller verdier for folk lenger ned på statistikken.

 

Jo, all konsum fører til arbeid, men ikke alltid i Norge. Om det skaper arbeid for rike folk, så får de mer penger som vil tilslutt blir arbeid for de lenger ned på statistikken.

 

Det som egentlig fører til arbeidsledighet er en helt annen mekanisme som mange forstår dårlig. F.eks. om boligprisene faller, så vil folk føle at de har mindre penger og få vil investere i bolig. Dette fører til at firmaer slutter å bygge boliger, og mange mister jobben sin. Folk flest og bedrifter blir da redde og sparer mer i bankene. Banken tør ikke å låne ut penger fordi masse folk misligholder gjelden sin, og da stopper økonomien. Det blir litt som om et byttesamfunn slutter å bytte varer.

 

Når økonomien starter igjen, så tar det litt tid å bygge opp arbeidsplassene igjen fordi det tar tid å starte opp prosjekter og de som har vært arbeidsledige lenge er lite attraktive for arbeidsgivere. Her kommer strukturell arbeidsledighet inn. I land som Spania kan man ikke redusere lønningene eller sparke de gamle ansatte. Det er heller ikke mulig å skape en konkurrent. Firmaene får derfor ikke frigjort kapital til å ansette nye folk, og arbeidsledigheten forblir høy. Det blir litt som et byttesamfunn hvor det er bestemt at en gruppe har enerett over en vare. Da er det vanskelig for folk som ikke er i gruppen å finne varer de kan produserere og bytte bort.

 

Som sagt, problemet er ikke arbeidsledighet i seg selv. Man kan såklart tillate latterlig lave lønninger, og bare si at folk ikke er ufrivillig arbeidsløse, det finnes jobber der man kan jobbe for 10 kroner timen. Men det løser ikke det underliggende problemet, det er det underliggende problemet man må ta tak i.

 

Vi trenger ikke lave lønninger. Om kapitaleierene tok 40% av alle inntekter, noe som er ektremt høyt. Så kan fortsatt de resterende 60% av inntektene være fordelt ganske likt. Og om kapitaleierene hadde så store inntekter, så tror jeg de fleste ville vært enige om å ha høyere bedriftskatt og kapitalskatt. 

 

 

Nei, alt konsum fører ikke til arbeid, det er forskjeller på i hvilken grad konsum medfører seg arbeid. Det er ikke irrelevant hva pengene brukes på og hvordan de fordeles. Ellers er ikke spania det eneste landet med arbiedsledighet, det er arbeidsledighet i alle land.

 

Det er jo nettopp dette som er poenget med ting som borgerlønn, man diskuterer hvordan man best skal fordele det, nettopp fordi kapitaleiere har svært høye inntekter, og mye tyder på at de kommer til å få mer. Man trenger ikke å ha lave lønninger, men man risikerer det, det er nettopp derfor man diskuterer slikt, for å ha en ok løsning. 

 

AtW

[ATWindsor]

Det viktigste er å øke produksjonen og skape vekst, noe automatisering og ny teknologi kan gjøre. Hvis man ikke skaper vekst, har man ingenting å fordele. Velstanden kan øke for alle, selv om også klasseforskjellene øker. Bare i steinalderen var det "kommunisme", da hadde alle omtrent like mye. Hvordan skal Norge hevde seg mot lavkostland, hvis vi ikke tar i bruk ny teknologi og smartere produksjonsmåter?

 

Prioriteringen må være slik som dette:

 

1. Produsere

 

2. Fordele ressursene

 

Hvorfor må den det? Hva slags forskning angående mennesker og deres lykke er det du baserer det på?

 

AtW

[Camlon]

Vil bare vise noen tall for hvordan lover og regler påvirker strukturell arbeidsledighet. 

 

Her er arbeidsledigheten til Sør Korea, og du kan se hvordan arbeidsledigheten økte under asiakrisen.

 

Og her er arbeidsledigheten til Italia. Legg merke til hvor lang tid det tar for Italia å redusere arbeidsledigheten sin.

 

Jeg tror ikke teknologisk utvikling er årsaken til denne enorme forskjellen. Årsaken er at både Spania og Italia gjør det nesten umulig å sparke gamle ansatte og redusere deres lønninger. Firmaer får ikke frigjort kapital etter kriser og da forblir arbeidsledigheten høy.

 

Endret 10. januar 2018 av Camlon

[Camlon]

Nei, alt konsum fører ikke til arbeid, det er forskjeller på i hvilken grad konsum medfører seg arbeid. Det er ikke irrelevant hva pengene brukes på og hvordan de fordeles. Ellers er ikke spania det eneste landet med arbiedsledighet, det er arbeidsledighet i alle land.

 

Ok, bevis det. I dette eksemplet har du fått 10 millioner kroner. Finn en måte å forbruke de pengene uten at det skaper arbeidsplasser.

 

Hvis du kjøper aksjer eller bolig, så har selgeren fått 10 millioner kroner, da kan du fortelle meg hva han bruker pengene sine på.

Endret 10. januar 2018 av Camlon

[Gavekort]

 

Så det bygger på et premiss om at eksempelvis reklameindustrien ikke vil bli automatisert da.

 

Da finner de noe annet å bruke pengene sine på.

 

 

Argumentet mitt er at det ikke bør være nødvendig med manuelt arbeid i den transaksjonen.

[Camlon]

Argumentet mitt er at det ikke bør være nødvendig med manuelt arbeid i den transaksjonen.

 

Hvis et firma har 1 ansatt (sjefen) og han tilbyr en automatisk markedsføringstjeneste for 1 million kroner til et stort firma. Da vil han få 500k kroner som han kan konsumere og staten får 500k. 

 

Pengene forsvinner ikke, han bruker da 500k på diverse arbeidsplasser og staten bruker sine 500k på statlige arbeidsplasser.

Endret 10. januar 2018 av Camlon

[ATWindsor]

 

Nei, alt konsum fører ikke til arbeid, det er forskjeller på i hvilken grad konsum medfører seg arbeid. Det er ikke irrelevant hva pengene brukes på og hvordan de fordeles. Ellers er ikke spania det eneste landet med arbiedsledighet, det er arbeidsledighet i alle land.

 

Ok, bevis det. I dette eksemplet har du fått 10 millioner kroner. Finn en måte å forbruke de pengene uten at det skaper arbeidsplasser.

 

Hvis du kjøper aksjer eller bolig, så har selgeren fått 10 millioner kroner, da kan du fortelle meg hva han bruker pengene sine på.

 

 

Jeg eier en bedrift, bedriften har 10 ansatte, jeg kjøper en maskin som erstatter de 10 ansatte.

 

AtW

[ATWindsor]

Vil bare vise noen tall for hvordan lover og regler påvirker strukturell arbeidsledighet. 

 

Her er arbeidsledigheten til Sør Korea, og du kan se hvordan arbeidsledigheten økte under asiakrisen.

 

Og her er arbeidsledigheten til Italia. Legg merke til hvor lang tid det tar for Italia å redusere arbeidsledigheten sin.

 

Jeg tror ikke teknologisk utvikling er årsaken til denne enorme forskjellen. Årsaken er at både Spania og Italia gjør det nesten umulig å sparke gamle ansatte og redusere deres lønninger. Firmaer får ikke frigjort kapital etter kriser og da forblir arbeidsledigheten høy.

 

 

Selvfølgelig påvirker eksterne faktorer arbeidsledigheten. Men nå er det kun en av oss som påstår "uansett hvordan pengene brukes skaper det (like mye) arbeid.

 

AtW