Automatisering fører ikke til arbeidsledighet.

[DirekteDemokrati]

Vel 1/3 i jobb i Norge i dag er ansatt i stat eller kommune. Og med demmes tempo så skal det ikke mye automatisering til før jobbene hagler.

 

Ser bare i min jobb, var tidligere en jobb for 3 mennesker. Nå står jeg alene med den, automatisering og smart ting hjelper meg mye.

Men fortsatt må jeg løfte 3 ganger så mye som før, er allerede et tungt arbeid. Så det er ikke en jobb jeg kan holde på med for lenge før kroppen er totalt slitt ut i ledd og rygg. Ser på de som har vært der litt for mange år. Men pengene er gode og da gjør man det man må.

Sist jeg var på jobb ble det senebetennelse i begge armer, samt litt i høyre skulder..

 

Så den automatiseringa er bra, men ikke helt perfekt i overgangsfasen

Endret 8. januar 2018 av DirekteDemokrati

[Yessmann]

Det er bare folk som er hjernevasket til å være aktive uten å tenke. Dessverre er det sånn kulturen og politikken er i vestlige land, at man -skal- gjøre noe, uansett om det er riktig for en eller ikke.

 

Hvis man hadde fått inn borgerlønn, så hadde alt blitt bedre. Folk hadde fremdeles jobbet, endog kanskje litt mindre, men flere hadde hatt det bedre, jobbet med ting de hadde hatt lyst til, og livskvaliteten hadde økt betraktelig hos alle. Færre sykemeldinger, siden man ikke hadde (følt man hadde) blitt tvunget til å jobbe. Når man jobber ut fra egeninteresse- og vilje, så setter man automatisk grenser for seg selv. Når man blir tvunget, så blir det kræsj.

 

Det er på høy tid med en forandring. Vi lever jo i Vannmannens tidsalder, så dette med etikk og solidaritet kommer til å stå sterkt i de neste 2000 år. Men også radikale hendelser.

Hvem skal finansiere all denne borgerlønnen din, da når varebyttet blir stadig mindre?

 

Du roter fælt med begrepet tvang. Det er borgerlønn (eller borgertrygd) som innebærer tvang, nemlig når noen tvinges til å gi fra seg sin velstand. Det må alltid gjøres med trussel om noe fælt - nemlig å bli kastet i fengsel - noe som skjer hvis du nekter å betale skatt.

[Yessmann]

 

Men siden du kjenner til så utrolig mange bøker og artikler om dette, så er det nok den enkleste sak av verden for deg å dokumentere at jeg tar feil.

 

Jøssda, det skal jeg vel klare.  Her er noen ytterst få:

 

 

"The eternal slum: housing and social policy in Victorian London"; Anthony S. Wohl, Transaction Publishers, mars 1, 2001

 

"Recent Economic Changes and Their Effect on Production and Distribution of Wealth and Well-Being of Society";  David A. Wells, Appleton and Co. 1891.

 

"American and British Technology in the Nineteenth Century: The Search for Labour Saving Inventions"; Sir Hrothgar John Habakkuk, Cambridge University Press, 1967.

 

"Pessimism Perpetuated: Real Wages and the Standard of Living in Britain during and after the Industrial Revolution"

          - Journal og Economic History; volum 58, utgave 3, september 1998.

 

"Urbanization, Mortality, and the Standard of Living Debate: New Estimates of the Expectation of Life at Birth in Nineteenth-century British Cities"

          - The Economic History Review; volum 51, utgave 1, februar 1998

 

"Evidence Given Before the Sadler Committee"; Parliamentary Papers, 1831-1832, vol. XV.

 

"The Industrial Revolution: A History in Documents"; Laura L. Frader, Oxford University Press, 2006.

 

"The Making of the English Working Class"; E. P. Thompson, Vintage, 1966.

 

 

Så kan jeg slenge på denne:

 

"The Condition of the Working-Class in England in 1844"; Friedrich Engels, Swan Sonnenschein & Co., 1892.

 

...siden Viktoriatidens England og de ufattelig labre kårene for arbeidsfolk og arbeidsledige der var en av hovedinspirasjonene til "Manifest der kommunistischen Partei"; Karl Marx/Friedrich Engels, Communistischer Arbeiterbildungsverein, Bishopsgate, City of London 1848.

 

Og gidder du ikke å lese noen av disse (og det gjør du selvsagt ikke) så kan jeg anbefale Charles Dickens, som skildrer den viktorianske arbedierklassens lodd så godt som noen.

 

Hadde sett for meg noen linker da - slik at jeg ikke trengte å gå på biblioteket,

[Yessmann]

 

 

Men siden du kjenner til så utrolig mange bøker og artikler om dette, så er det nok den enkleste sak av verden for deg å dokumentere at jeg tar feil.

 

Jøssda, det skal jeg vel klare.  Her er noen ytterst få:

 

 

"The eternal slum: housing and social policy in Victorian London"; Anthony S. Wohl, Transaction Publishers, mars 1, 2001

 

"Recent Economic Changes and Their Effect on Production and Distribution of Wealth and Well-Being of Society";  David A. Wells, Appleton and Co. 1891.

 

"American and British Technology in the Nineteenth Century: The Search for Labour Saving Inventions"; Sir Hrothgar John Habakkuk, Cambridge University Press, 1967.

 

"Pessimism Perpetuated: Real Wages and the Standard of Living in Britain during and after the Industrial Revolution"

          - Journal og Economic History; volum 58, utgave 3, september 1998.

 

"Urbanization, Mortality, and the Standard of Living Debate: New Estimates of the Expectation of Life at Birth in Nineteenth-century British Cities"

          - The Economic History Review; volum 51, utgave 1, februar 1998

 

"Evidence Given Before the Sadler Committee"; Parliamentary Papers, 1831-1832, vol. XV.

 

"The Industrial Revolution: A History in Documents"; Laura L. Frader, Oxford University Press, 2006.

 

"The Making of the English Working Class"; E. P. Thompson, Vintage, 1966.

 

 

Så kan jeg slenge på denne:

 

"The Condition of the Working-Class in England in 1844"; Friedrich Engels, Swan Sonnenschein & Co., 1892.

 

...siden Viktoriatidens England og de ufattelig labre kårene for arbeidsfolk og arbeidsledige der var en av hovedinspirasjonene til "Manifest der kommunistischen Partei"; Karl Marx/Friedrich Engels, Communistischer Arbeiterbildungsverein, Bishopsgate, City of London 1848.

 

Og gidder du ikke å lese noen av disse (og det gjør du selvsagt ikke) så kan jeg anbefale Charles Dickens, som skildrer den viktorianske arbedierklassens lodd så godt som noen.

 

Hadde sett for meg noen linker da - slik at jeg ikke trengte å gå på biblioteket,

 

OK - OK. Var for rask der. Fant noe ved googling.

[Belfaborac]

Leser ikke historie på nettet, så linker er det jævlig dårlig med.

[ATWindsor]

 

 

 

Hva når man får humanoids, altså roboter som er som ser ut som mennesker, bare er smartere, sterkere og får alt til som mennesker kan bare bedre, hva da? Hvis vi antar fremgang i teknologi og utvikling er jo dette noe som kommer til  å skje. 

Jeg ser du ikke har lest blogginnlegget. I en fjern fremtid med ekstrem grad av automatisering tror jeg lønnsarbeidet kommer til å ha veldig liten betydning og kanskje forsvinne helt. Vi kan klare å dekke alle basisbehov selv fordi vi har så mye teknologi rundt oss.

 

 

Ja, dvs at folk er arbeidsledige, det er jo akkurat det som er poenget mitt, du er ikke spesielt uenig, du tror det ikke blir på langt nær nok arbeid til alle. Det er det andre mener også, og diskuterer hvordan man best møter det scenarioet.

 

AtW

 

"Det blir ikke nok arbeid til alle". Vi lever ikke av arbeid - vi lever av velferd og den blir enorm i et fritt, høyteknologisk samfunn.

 

Hvis man skal definere arbeidsledighet som et problem, så må man definere det som jeg har gjort. Jeg har utfordret deg til å komme med din alternative definisjon. Den har jeg ennå ikke sett noe til.

 

 

Stemmer, men du kan ikke si "folk sier det ikke vil være arbeid til alle", og argumentere mot det med "arbeid er ikke strengt tatt nødvendig", begge deler kan være riktig samtidig. Det virker ikke som du forholder deg til det de som er bekymret for trøbbel i denne forbindelse sier. De sier ikke (ihvertfall ikke nødvendigvis) at alle må ha arbeid, eller at total velferd vil gå ned, de er bekymret for at man politisk ikke vil ha noen god løsning på fordelingen av disse ressursene.

 

AtW

[Vaniman]

De beste måtene å måle menneskelig fremskritt på er ved gjennomsnittlig levealder og befolkningsvekst. Når gjennomsnittlig levealder går opp og befolkningen øker, er dette klare tegn på at leveforholdene blir bedre for folk flest. Dette skjedde under den industrielle revolusjonen i vest-Europa og USA og det skjer i dag utenfor den vestlige verden i de landene som nå blir industrialisert. Det finnes en sammenheng mellom teknologi, produksjonsmåter, økonomisk vekst og levestandard.

For 200 hundre år siden stormet arbeidere fabrikker i Storbritannia fordi de fryktet at maskinene skulle overta jobbene deres.

Vi kan prise oss lykkelige i dag for at det ikke var slike folk som fikk viljen sin.

 

Det beste er å overlate størsteparten av økonomien til de frie markedskreftene. Det handler om å stole på fremtiden og ikke forsøke å kontrollere mennesker og samfunn i for stor grad. At noen skal sitte på toppen og tro at de har oversikt over økonomien og tro at de kan styre og kontrollere den er overmot og hybris. Det er i alle tilfeller dømt til å mislykkes. Ingen har en slik oversikt og ingen burde tro det heller. Hvis noen skulle bestemme hvor mange frisørsalonger det skulle være, for eksempel, kom de garantert til å bomme. Enten ville det bli for mange, eller det ville bli for få. Men når man overlater saken til det frie markedet, regulerer det seg selv, og økonomien blir sunn. Slik er det med ny teknologi også, det beste er å ikke ha for mange reguleringer. Det er vel ikke tilfeldig at det kommer mye ny teknologi fra et land som USA, der friheten er relativt stor.

[Yessmann]

 

 

 

 

Hva når man får humanoids, altså roboter som er som ser ut som mennesker, bare er smartere, sterkere og får alt til som mennesker kan bare bedre, hva da? Hvis vi antar fremgang i teknologi og utvikling er jo dette noe som kommer til  å skje. 

Jeg ser du ikke har lest blogginnlegget. I en fjern fremtid med ekstrem grad av automatisering tror jeg lønnsarbeidet kommer til å ha veldig liten betydning og kanskje forsvinne helt. Vi kan klare å dekke alle basisbehov selv fordi vi har så mye teknologi rundt oss.

 

 

Ja, dvs at folk er arbeidsledige, det er jo akkurat det som er poenget mitt, du er ikke spesielt uenig, du tror det ikke blir på langt nær nok arbeid til alle. Det er det andre mener også, og diskuterer hvordan man best møter det scenarioet.

 

AtW

 

"Det blir ikke nok arbeid til alle". Vi lever ikke av arbeid - vi lever av velferd og den blir enorm i et fritt, høyteknologisk samfunn.

 

Hvis man skal definere arbeidsledighet som et problem, så må man definere det som jeg har gjort. Jeg har utfordret deg til å komme med din alternative definisjon. Den har jeg ennå ikke sett noe til.

 

 

Stemmer, men du kan ikke si "folk sier det ikke vil være arbeid til alle", og argumentere mot det med "arbeid er ikke strengt tatt nødvendig", begge deler kan være riktig samtidig. Det virker ikke som du forholder deg til det de som er bekymret for trøbbel i denne forbindelse sier. De sier ikke (ihvertfall ikke nødvendigvis) at alle må ha arbeid, eller at total velferd vil gå ned, de er bekymret for at man politisk ikke vil ha noen god løsning på fordelingen av disse ressursene.

 

AtW

 

OK - du insisterer på å være kverulant.

 

Greit - jeg ser poenget og tenkte faktisk på nettopp dette da jeg skrev blogginnlegget. Man kan selvsagt si at "arbeidsledighet" er et mål mennesket har strebet mot gjennom historien. Vi har brukt vår kreativitet på å minimere arbeidet som trengs for å skaffe en gitt mengde velferd. Fordi jeg var bevisst på dette da jeg skrev, bestemte jeg meg for å gi min definisjon på arbeidsledighet slik det oppfattes i den politiske debatt - altså som noe utelukkende negativt. Jeg ser du ikke bryr deg om å komme med din egen definisjon.

 

Jeg forstår bekymringen for fordeling av velferden med stor automatisering og dette svarte jeg derfor grundig på i blogginnlegget.

[Yessmann]

I nyere tid, og mest kjent, førte den industrielle revolusjonen til massiv arbeidsledighet blant landarbeidere og håndtverkere.  Den første gruppen ble tvunget inn til byene i jakt etter arbeid og begge grupper endte opp som lavtlønnede løsarbeidere som ofte måtte ta til takke med en brødskalk eller en bolle velling for en dags hardt arbeid.  Hundretusener sultet og tusener sultet ihjel.

 

Nå har jeg sett litt på den ene artikkelen din "Pessimism Perpetuated: Real Wages and the Standard of Living in Britain during and after the Industrial Revolution” av Charles H. Fernstein.

 

Kan ikke se han dokumenterer noen av dine dystre beskrivelser.

 

Faktisk dokumenterer Fernstein at reallønningene økte 15% på i den 70 år lange perioden mellom 1770 og 1850 – en økning i snitt per år på 0,2%. Det er selvsagt ikke mye, men dette var på en tid da Europa ikke var særlig  fritt og da derfor veldig mange valgte å emigrere til det mye friere USA som virkelig hadde en rekordartet vekst på den tiden og spesielt siste del av 1800-tallet som gav en etterhvert veldig velstående middelklasse.

[Yessmann]

Hvilke land er det som er vesentlig mindre regulert, men med vesentlig høyere yrkesdeltakelse da? AtW

  

Plott av lands frihet fra politisk regulering mot de samme landenes levestandard viser en klar positiv korrelasjon. Det betyr at mindre regulerte økonomier gir en bedre utnyttelse av arbeidskraften og slik skaper bedre velferd.

 

Jeg får ikke lov å linke inn url'en for den grafen. Men hvis du googler "freedom vs wealth" og trykker på Bilder, finner du slike grafer.

[Delvis]

Tror det absolutt vil føre til urovekkende stor arbeidsledighet. Fordi automitiseringen vil akselrere og komme i et voldsomt omfang de neste tiårene. Er ganske sikker på det.

Det kan bli et alvorlig problem.

Som nevnt i andre tråder før, syns jeg politikerne har en for snever innfallsvinkel  når de forfekter utviklingen. Bare måten de står og terper ensidig på "hvor mange flere hender, hvor mye lenger folk må jobbe.." som om det er den store utfordringen, sier sitt. Det er betenkelig hvor lite bevisste de framstår. De snakker ikke i det hele tatt om de virkelige utfordringene ( hvis vi ser bort fra klima da).
Om de er lite bevisste, eller snakker mot bedre vitende er jeg ikke sikker på.

Stikkord:
- Automatisering på bred front
- befolkningsvekst
- Nyvinninger innen genforskning osv, som kan komme til å gi dramatisk forlengelse av levealder.

Konsistensen av disse klare faktorene i utvikingen, vil føre til kollaps på den ene eller måten, om det ikke skjer drastiske systemendringer.
Og det blir ikke lett altså. Prioritet nr 1 over alt annet, mener jeg må være å sette alvorlige ressurser og fokus på å få redusert verdens befolkning. Veldig mye. Da vil vi gjøre menneskeheten en stor vennetjeneste.

Man må også generelt begynne å tenke i andre baner, enn at mennesker må være produktive.  Om ikke lang tid, vil det være nok med de som velger selv om/med hva/hvor lenge etc de vil bidra i samfunnets arbeidsliv.
Man må ta sikte på å endre sytemet, til feks en gangbar borgerlønn i bunn som gjør dette valget greit. Og så en passende bonus for de som velger bidra, uten at de strengt tatt behøver det.

Ikke nå med en gang, men det er på tide å planlegge i den retning, og gjøre det til et tema man seriøst snakker mer om politisk.

[ATWindsor]

 

Hvilke land er det som er vesentlig mindre regulert, men med vesentlig høyere yrkesdeltakelse da? AtW

  

Plott av lands frihet fra politisk regulering mot de samme landenes levestandard viser en klar positiv korrelasjon. Det betyr at mindre regulerte økonomier gir en bedre utnyttelse av arbeidskraften og slik skaper bedre velferd.

 

Jeg får ikke lov å linke inn url'en for den grafen. Men hvis du googler "freedom vs wealth" og trykker på Bilder, finner du slike grafer.

 

 

Levestandard etter hvilke mål? Landets BNP per innbygger? Det er ikke helt det samme.

 

AtW

[ATWindsor]

 

 

 

 

 

Hva når man får humanoids, altså roboter som er som ser ut som mennesker, bare er smartere, sterkere og får alt til som mennesker kan bare bedre, hva da? Hvis vi antar fremgang i teknologi og utvikling er jo dette noe som kommer til  å skje. 

Jeg ser du ikke har lest blogginnlegget. I en fjern fremtid med ekstrem grad av automatisering tror jeg lønnsarbeidet kommer til å ha veldig liten betydning og kanskje forsvinne helt. Vi kan klare å dekke alle basisbehov selv fordi vi har så mye teknologi rundt oss.

 

 

Ja, dvs at folk er arbeidsledige, det er jo akkurat det som er poenget mitt, du er ikke spesielt uenig, du tror det ikke blir på langt nær nok arbeid til alle. Det er det andre mener også, og diskuterer hvordan man best møter det scenarioet.

 

AtW

 

"Det blir ikke nok arbeid til alle". Vi lever ikke av arbeid - vi lever av velferd og den blir enorm i et fritt, høyteknologisk samfunn.

 

Hvis man skal definere arbeidsledighet som et problem, så må man definere det som jeg har gjort. Jeg har utfordret deg til å komme med din alternative definisjon. Den har jeg ennå ikke sett noe til.

 

 

Stemmer, men du kan ikke si "folk sier det ikke vil være arbeid til alle", og argumentere mot det med "arbeid er ikke strengt tatt nødvendig", begge deler kan være riktig samtidig. Det virker ikke som du forholder deg til det de som er bekymret for trøbbel i denne forbindelse sier. De sier ikke (ihvertfall ikke nødvendigvis) at alle må ha arbeid, eller at total velferd vil gå ned, de er bekymret for at man politisk ikke vil ha noen god løsning på fordelingen av disse ressursene.

 

AtW

 

OK - du insisterer på å være kverulant.

 

Greit - jeg ser poenget og tenkte faktisk på nettopp dette da jeg skrev blogginnlegget. Man kan selvsagt si at "arbeidsledighet" er et mål mennesket har strebet mot gjennom historien. Vi har brukt vår kreativitet på å minimere arbeidet som trengs for å skaffe en gitt mengde velferd. Fordi jeg var bevisst på dette da jeg skrev, bestemte jeg meg for å gi min definisjon på arbeidsledighet slik det oppfattes i den politiske debatt - altså som noe utelukkende negativt. Jeg ser du ikke bryr deg om å komme med din egen definisjon.

 

Jeg forstår bekymringen for fordeling av velferden med stor automatisering og dette svarte jeg derfor grundig på i blogginnlegget.

 

 

Det er ikke kverulerende å be noen la være å omdefinere ord, og så bruke det omdefinerte ordet for å vise at folk "tar feil". Hvem er det som er noenlunde saklig som har deltatt i slike debatter om automatisering er det du mener framstiller arbeidsledighet som "utelukkende negativt". 

 

Joa, du svarte forsåvidt på det, svaret ditt har tynn dekning i empiri dog, tvert om kan man allerede nå se trekk i utviklingen folk er bekymret for, en vesentlig omfordeling av velstand mot de rikeste kapitaleierene. Det er mangelen på styring mot et bedre samfunn som gjør folk bekymret for arbeidsledigheten, ikke arbeidsledigheten i seg selv. Man er redd at en konsekvens av arbeidsledigeten er vesentlig skjevere fordeling og sosial uro, en redsel som ikke er ubegrunnet.

 

AtW

[Taurean]

 

Det er bare folk som er hjernevasket til å være aktive uten å tenke. Dessverre er det sånn kulturen og politikken er i vestlige land, at man -skal- gjøre noe, uansett om det er riktig for en eller ikke.

 

Hvis man hadde fått inn borgerlønn, så hadde alt blitt bedre. Folk hadde fremdeles jobbet, endog kanskje litt mindre, men flere hadde hatt det bedre, jobbet med ting de hadde hatt lyst til, og livskvaliteten hadde økt betraktelig hos alle. Færre sykemeldinger, siden man ikke hadde (følt man hadde) blitt tvunget til å jobbe. Når man jobber ut fra egeninteresse- og vilje, så setter man automatisk grenser for seg selv. Når man blir tvunget, så blir det kræsj.

 

Det er på høy tid med en forandring. Vi lever jo i Vannmannens tidsalder, så dette med etikk og solidaritet kommer til å stå sterkt i de neste 2000 år. Men også radikale hendelser.

Hvem skal finansiere all denne borgerlønnen din, da når varebyttet blir stadig mindre?

 

Du roter fælt med begrepet tvang. Det er borgerlønn (eller borgertrygd) som innebærer tvang, nemlig når noen tvinges til å gi fra seg sin velstand. Det må alltid gjøres med trussel om noe fælt - nemlig å bli kastet i fengsel - noe som skjer hvis du nekter å betale skatt.

 

Hvordan fungerer det i dag da? Da jeg handlet sist lørdag, hadde gjennomsnittsprisene gått opp med ca 20% på varene jeg handlet. Jeg vil heller ha balanse enn destruktivitet. Likeverd enn ekstreme forskjeller. Demokrati og sosialisme fremfor diktatur og kapitalisme, hvor vi er på god vei. Kapitalisme kan ha sin rett, men ikke i den graden den råder i verden i dag. De rike eier mer og mer av verdens ressurser. Da blir det diktatur til slutt.

 

Rike kjøper seg fri fra loven via advokater og korrupte politikere.

 

Verdens stater må få inn borgerlønn for å utjevne forskjellene. Så må man få inn økonomi og psykologi som fag i skolene, for å øke forståelsen av disse fagene hos den jevne borger.

 

Psykologisk, så ønsker alle mennesker å gjøre noe godt for seg selv og andre. Vi ønsker å utvikle oss. Det er når vi ser andre får urettferdige fordeler at dritten begynner. Det er kun ved å innføre systemer som er basert på fullstendig likevekt at dette kan motvirkes. Så må man gi den jevne borger de mentale verktøyene til å håndtere pengene på en riktig måte. I dag lærer vi ingenting.

 

Dette er ganske avansert, så jeg forventer egentlig ikke at noen skal forstå.

Endret 8. januar 2018 av Taurean

[QS4MO8J3]

... Demokrati og sosialisme fremfor diktatur og kapitalisme ...

Hvorfor ikke 'Demokrati og kapitalisme'? Hva om demokratiet ikke ønsker sosialisme?

[lada1]

 

Når en fabrikk med 300 ufaglærte erstatter disse med 10 roboter, 1 automatiker og 1 ingeniør så går arbeidsplasser i minus. Dette skjer allerede i dag. Produksjon går oppover, så det blir samfunnet sitt ansvar å fordele godene fra økt produksjon fra roboteiere/fabrikkeiere, til de nå arbeidsløse ufaglærte.

Feil. Det blir da skapt flere jobber. Det viser historien.

 

 

Ja vi har en lang historie med roboter. Hadde ikke de gamle grekerne en maskin som vant over mennesker i sjakk? 

 

Smartis :-)

[lada1]

Men *trenger* vi å jobbe 38 timer om 100 år? Er ikke det et interessant spørsmål? 

 

Greia her er at en har logistiske utfordringer knyttet til at menneskelig arbeidskraft i tradisjonell forstand ikke behøves. Men dette kan løses (gjerne med teknologi). En annen utfordring er politisk "mindset". Man klarer ikke å tenke seg et samfunn som ikke kretser rundt "arbeid" og økonomi/forbruk. Man forsøker da å finne utveier der en kan fortsette i det gamle sporet. Man aksepterer store ofre for å bevare dette "arbeid-forbruk samfunnet":

 

Man godtar stor kriminalitet, menneskelig kostbar global migrering, meningsløshet, sløseri etc.

 

Usikkerheten som et fremtidig samfunn uten sosial sikkerhet (borgerlønn) skaper vil føre til at svært mange setter livet sitt på vent til en får en ordnet personlig økonomi. Dette kan bli permanent for mange. Bare "hardhauser" fra uland får barn under stor sosial usikkerhet. Vi andre vil forbli barnløse i stor grad. Merkelig at ikke "høyre-orienterte", som vil bevare trekk ved det nåværende samfunnet, ser denne sammenhengen. Og under AP's falske "alle skal med" blir vi kolonisert. Et falskt "alle skal med" betyr ikke integrering (men altså kolonisering). Enkelte (under religiøst dekke) arbeider jo allerede for at ungdom i Norge ikke skal integreres :-) 

Endret 9. januar 2018 av lada1

[DirekteDemokrati]

 

... Demokrati og sosialisme fremfor diktatur og kapitalisme ...

Hvorfor ikke 'Demokrati og kapitalisme'? Hva om demokratiet ikke ønsker sosialisme?

 

Jeg tror et folk som ikke er proppet fulle av propaganda vil ønske sosialisme over kapitalisme.

Jeg har aldri forstått hvorfor banker er privat i Norge.  Så mye penger rett i lomma på de som har mye alt.

 

Men og ha statlig monopol på ting som pantelåning, tog, vin/sprit og sykehus skal de ha...

[Vaniman]

Tror det absolutt vil føre til urovekkende stor arbeidsledighet. Fordi automitiseringen vil akselrere og komme i et voldsomt omfang de neste tiårene. Er ganske sikker på det.

Det kan bli et alvorlig problem.

Som nevnt i andre tråder før, syns jeg politikerne har en for snever innfallsvinkel  når de forfekter utviklingen. Bare måten de står og terper ensidig på "hvor mange flere hender, hvor mye lenger folk må jobbe.." som om det er den store utfordringen, sier sitt. Det er betenkelig hvor lite bevisste de framstår. De snakker ikke i det hele tatt om de virkelige utfordringene ( hvis vi ser bort fra klima da).

Om de er lite bevisste, eller snakker mot bedre vitende er jeg ikke sikker på.

Stikkord:

- Automatisering på bred front

- befolkningsvekst

- Nyvinninger innen genforskning osv, som kan komme til å gi dramatisk forlengelse av levealder.

Konsistensen av disse klare faktorene i utvikingen, vil føre til kollaps på den ene eller måten, om det ikke skjer drastiske systemendringer.

Og det blir ikke lett altså. Prioritet nr 1 over alt annet, mener jeg må være å sette alvorlige ressurser og fokus på å få redusert verdens befolkning. Veldig mye. Da vil vi gjøre menneskeheten en stor vennetjeneste.

Man må også generelt begynne å tenke i andre baner, enn at mennesker må være produktive.  Om ikke lang tid, vil det være nok med de som velger selv om/med hva/hvor lenge etc de vil bidra i samfunnets arbeidsliv.

Man må ta sikte på å endre sytemet, til feks en gangbar borgerlønn i bunn som gjør dette valget greit. Og så en passende bonus for de som velger bidra, uten at de strengt tatt behøver det.

Ikke nå med en gang, men det er på tide å planlegge i den retning, og gjøre det til et tema man seriøst snakker mer om politisk.

Det er ikke antall mennesker som skaper overbefolkning, så mye som tilgang på ressurser. I vikingtiden var Norge overbefolket med 170 000 mennesker, noe som førte til utvandring, i dag er vi over 5 000 000 og det er plass til mange flere. Hvorfor skulle verden være overbefolket? Fattigdommen blir stadig mindre og vi får stadig bedre tilgang på ressurser.

[Delvis]

Absurd logikk Vanmannen.

Har ikke menneskene bredt seg nok ut, hvorfor må vi oppta alt på jorden. Alle er interessert i de beste områdene vet du, og det der er bare en relativ forskyvning i større format. Det ser vi på dagens folkevandringer.

Men det andre hovedproblemet, er dagens system for å opprettholde velstand. Både for enkeltindivid og samfunn. Man både drar seg selv opp etter håret, og forskanser seg mot resten av menenskeflommen.