Sinnatråden

[Scarvo]

Hva er det sinteste/mest irriterte du kan huske å ha vært? Hva var anledningen til ditt raseri?

 

 

For å starte med meg selv... Husker en person som plaget meg veldig ofte gjennom barneskolen. Brydde meg ikke særlig i starten men når det fortsatte og fortsatte over flere uker til tross for gjentatte beskjeder om å stoppe, endte det med at jeg tilslutt nådde kokepunktet og dyttet han hardt ned en trapp. (på bare to-tre trinn da). Jeg fikk masse kjeft både av rektor og foreldre men det var likevel verdt det. Gutten plagde meg aldri igjen etter det opptrinnet.  

[Kikert]

Jeg er alltid sint

[TheDarkSycamore - SCM]

Ble lyning på TracMania spillet jeg spilte på Pc, lagde egen bane. Og prøvde å slå personlig rekord på akkurat den banen, og så misset jeg på de siste rundene. Da kokte det i topplokket mitt så mye at jeg direkte til kjøkenet å klarte å knuse poselenglaset på stekovnen.

 

Jah, tenk så sint var jeg den gang da. Nå i dag ser jeg at det var tåpelig av meg i å bli så sint.

Endret 7. januar 2018 av TheDarkSeeds - SCM

[€uropa]

De gangene jeg har vært sintest, var nok da jeg kranglet med broren min i barndommen. Jeg husker ingen bestemt episode, men det pleide å dreie seg om bruk av spill eller TV eller ting som var blitt ødelagt. Så vokser man opp og skjønner at slikt ikke er verd å bli sint for.

 

I voksen alder kommer jeg bare på ett tilfelle der jeg har vært virkelig sint. Det var da vi var to stykker som samarbeidet om en semesteroppgave og skulle ha en muntlig eksamen i forbindelse med den oppgaven. Han trodde at vi skulle ha vår eksamen på et bestemt tidspunkt. Jeg oppdaget dagen før i en felles mail at eksamenen fant sted én time tidligere enn først antatt. Dette var 18 timer før eksamen. Grunnen til at jeg ble sint, var at han hadde sett verken meldinger på SMS eller messenger eller tapte anrop før eksamenstidspunktet - og at en oppgavepartner sjekker mobilen minst én gang før han legger seg før en viktig dag synes jeg at man bør kunne forvente.

 

Heldigvis fikk jeg møtt opp til rett tid og fikk tillatelse av eksaminatorene til å vente på ham. Og selv om jeg var sint, var jeg likevel så behersket at da han kom, gjennomførte vi eksamenen før noe annet. (Å ta den diskusjonen og gjøre oss begge distrahert rett før en eksamen, hadde vært en dårlig idé.) Så hudflettet jeg ham etterpå. Men jeg klarer også å legge ting bak meg når jeg har fått gitt uttrykk for sinnet mitt. Han beklaget og lovet at det ikke skulle skje igjen og så dro vi på trening sammen etterpå.

[MellomAlt]

Jeg blir faktisk aldri lengre sint. 

Kan ikke huske sist jeg var det. 

[Scarvo]

Jeg blir faktisk aldri lengre sint. 

Kan ikke huske sist jeg var det. 

 

Ikke en eneste gang du kan huske?

[MellomAlt]

 

Jeg blir faktisk aldri lengre sint. 

Kan ikke huske sist jeg var det. 

 

Ikke en eneste gang du kan huske?

 

 

Jeg kan bli irritert og skuffet. Men SINT, altså som i forbanna og sur. Hmmm..... husker flere ganger jeg ble skikkelig irritert. Men sint? Nei, ser på en måte aldri noen grunn for å bli sinna. Hva blir man sint på egentlig? Urett og misforståelser? Andre sine løgner, mishandlinger og misforståelser? Sjalusi? Nah... Holder meg unna sånne ting. ;p 

[BuffyAnneSummers]

Blir ganske sint av pedofili og overgrep. Hver gang jeg tenker over det. Det er absolutt ingenting man kan gjøre, det må en endring til gjennom hele samfunnet.

[Pliscin]

Har blitt skikkelig forbanna noen ganger ja, der jeg har hatt tanker og lyst til å drepe noen eller gjøre stor skade. Jeg kan bli helt vill som et uhyre, men sjelden når jeg er sammen med andre folk. Vanskelig å styre følelsene sine, men man kan holde de under kontroll og få utblåsning på andre måter enn å la det gå utover andre. Jeg har aldri vært i en ordentlig slosskamp, eller skadet andre med vilje, og de fleste vil se meg som en rolig og sindig person.

Endret 8. januar 2018 av Pliscin

[Scarvo]

Noen flere som vil dele sin frustrasjon?

[Børt-Erik]