er det hvirkelig slik at man MÅ få barn?

[Antibabbel]

Du står sjølvsagt fritt til å bestemme sjølv korleis du vil leve.

 

Samtidig kan det være greit å minne på at dersom for mange tenker som deg og ikkje vil ha barn eller kun vil ha eit barn, så er vi avhengige av å ta imot innvandrarar for å kunne drifte landet når du og din generasjon går av med pensjon (om pensjonsordninga i det heile tatt blir ståande).

Vi er per i dag avhengig av innvandring for å drifte landet. Mener du at noen bør føle en plikt til reprodusering de ikke ønsker å ta del i, for å sikre arverekke? Med tanke på populasjonsøkningen på jorden er vel det ganske pussig å kreve?

[Dubious]

Hvorfor er vi avhengig av innvandring for å drifte landet?

Mange arbeidsledige og uføre som kan jobbe, men som ikke får jobb da innvandrere/utlendinger tar jobbene

[Antibabbel]

Hvorfor er vi avhengig av innvandring for å drifte landet?

Mange arbeidsledige og uføre som kan jobbe, men som ikke får jobb da innvandrere/utlendinger tar jobbene

Så du tenker at en arbeidsledig sivilingeniør far Stavanger er keen på å stikke inn til Oslo og selge nattmaten vi spiser på vei hjem fra byen? Eller bo i brakke store deler av året mens han hiver opp nye boliger til luselønn? Den arbeidskraften vi importerer er stort sett rettet mot jobber vi ikke er så interessert i å gjøre selv.

[Pliscin]

Kvinnfolk som ikke vil ha barn er jeg skeptisk til.

Menn som ikke vil ha barn er jeg også skeptisk til.

Det stammer som regel fra en stahet og en trass imot noe som er normalt, noe som er unormalt.

Om man ikke kan få barn er det en annen sak.

Endret 6. januar 2018 av Pliscin

[Dubious]

 

Hvorfor er vi avhengig av innvandring for å drifte landet?

Mange arbeidsledige og uføre som kan jobbe, men som ikke får jobb da innvandrere/utlendinger tar jobbene

Så du tenker at en arbeidsledig sivilingeniør far Stavanger er keen på å stikke inn til Oslo og selge nattmaten vi spiser på vei hjem fra byen? Eller bo i brakke store deler av året mens han hiver opp nye boliger til luselønn? Den arbeidskraften vi importerer er stort sett rettet mot jobber vi ikke er så interessert i å gjøre selv.

 

Mange er ikke interessert i de jobbene, fordi de får mer penger av å ikke jobbe, fra staten, men mange vil jobbe, men får ikke arbeid forde det ikke legges tilrette for de

 

Hadde vært mange flere som hadde tatt på seg jobber, om de hadde fått minstetrygd, uansett hvor mye de har tjent før

Men nå går vi mye off-topic..

[Spartapus]

Kvinnfolk som ikke vil ha barn er jeg skeptisk til.

Menn som ikke vil ha barn er jeg også skeptisk til.

Det stammer som regel fra en stahet og en trass imot noe som er normalt, noe som er unormalt.

Om man ikke kan få barn er det en annen sak.

 

Å få barn er en enorm investering av tid og penger. Det virker fullstendig rasjonelt å velge det bort. En fjerdedel av alle norske menn får forøvrig ikke barn, så unormalt er det ikke.

[Red Frostraven]

Av en eller annen grunn får jeg inntrykk av at Red Frostraven er kvinne, antagelig mor...

Mann.

Med tre barn.

 

Jeg brukte 10 år av mitt voksne liv på å være sammen med min første kjæreste -- en jente som mente at hennes emosjonelle ønsker var viktigere i forholdet vårt enn mine, fordi hennes handlet om hva som ikke skulle skje.

 

Jeg angrer på hvert eneste sekund.

Hvert eneste bidige sekund jeg var sammen med en person som hadde andre emosjonelle behov enn mine egne, undertrykket jeg mine egne følelser, og jeg ble demonstrert at på samme måte som vi kan undertrykke våre følelser rasjonelt når det rasjonelle veier tyngst, så kan følelser fullstendig ødelegge vår rasjonelle dømmekraft om det emosjonelle veier tyngst.

 

Å nekte å få barn er en slik ting som virker uskyldig -- men som demmer opp følelser hos den som ønsker barn, følelser som før eller siden får utløp.

Negativt utløp; Depresjon, tiltaksløshet, sinne, irritasjon, materiell ødeleggelse

Positivt utløp; Forelskelse i andre, kjærlighet for andre

 

Evolusjonen har sikret at de fleste friske individer har instinkter som løser de fleste problemer, og rasjonalitet og etikk er bare opplærte overfladiske joller som flyter på toppen av sjøen som er livet:

De er sjanseløse mot instinkter i situasjoner som er spente og ladde nok -- når følelsene har blitt drevet så langt at man ikke lengre tror at partneren faktisk noen gang kommer til å tilfredsstille dine behov.

[Pliscin]

 

Kvinnfolk som ikke vil ha barn er jeg skeptisk til.

Menn som ikke vil ha barn er jeg også skeptisk til.

Det stammer som regel fra en stahet og en trass imot noe som er normalt, noe som er unormalt.

Om man ikke kan få barn er det en annen sak.

 

Å få barn er en enorm investering av tid og penger. Det virker fullstendig rasjonelt å velge det bort. En fjerdedel av alle norske menn får forøvrig ikke barn, så unormalt er det ikke.

 

Det er klart det koster å oppdra et barn, spesielt i et materialistisk bruk-og-kast land som Norge, hvor man er avhengig av å ha nok penger for å klare seg. At 1/4 av norske menn ikke får barn, med tanke på dagens situasjon synes jeg ikke er så rart egentlig. Vi er opplyste, har gratis prevensjon, kvinnfolk som satser på utdanning, menn er skoletapere med dagens skolesystem, kvinnfolk flytter fra bygda, høy arbeidsledighet, større avstand mellom folk når vi har mobil/internett etc etc. Og med likestillingen vi har i dag, ser ikke kvinner seg "nødt" til å stifte familie for å greie seg, og dermed blir de nok mer selektive overfor hvem de får barn med.

 

Jeg tenker mer biologisk og naturlig med mitt synspunkt. Hvis du vil ha sex, men ikke vil ha barn, så er det noe som ikke helt er riktig, på tross av at vi kan bli skremt av hvilket ansvar det er å sette barn til verden.

[Taurean]

Jeg forstår TS godt. Dette er ting man bør snakke om -før- man går inn i forhold. Kjerneverdier.

 

Med det sagt, så -kan- det jo hende det endrer seg med tiden ^^

[Corp Por]

Dette har vært oppe til grundig diskusjon før og jeg sier det samme som da; det hadde vært veldig interessant om folk kunne legge inn kjønn og alder i sine innlegg på et slikt tema.

 

Jeg sier ikke at det er noe galt om man ikke vil ha barn, men det blir litt teit å lese et anonymt innlegg på Internett hvor en tenåring freser ut av seg noe som "jeg skal aldri utvikle meg! Jeg skal være 16 hele livet!"

 

Guess what; livet forandrer seg. Mulighetene dine endrer seg og dine egne verdier og meniger er i konstant utvikling (hos de fleste).

 

Selv om du bastant mener noe når du er 25 og føler deg overmoden og voksen så kommer også for deg den tiden når du selv anser 20-åringer som knapt ute av bleier.

 

Det samme gjelder for meg

[MellomAlt]

Jeg er 32 og har absolutt ikke lyst på barn. Ikke er jeg interessert i forhold heller. Forpliktelser skremmer meg - så dette er et valg jeg har gjort. Har ikke fått en eneste negativ kommentar på noen av delene. Absolutt ingen.Eller.... bortsett fra noen Tyrkere når jeg tenker meg om, men der er de tradisjonelt litt annerledes i forhold til det med familie osv.

 

Vurderer å ta tråden i balla også, for å slippe å tenke på at jeg plutselig skulle havne i uføret. Men kan jo hendte jeg endrer innstilling om noen år. Så verger meg litt for det. Koster vel 5000 også. 

 

Men nei, du MÅ ikke ha barn. Vil du ikke skal du ikke ha barn kun fordi omgivelsene dine bestemmer at det er rett for deg.

[Spartapus]

 

 

Kvinnfolk som ikke vil ha barn er jeg skeptisk til.

Menn som ikke vil ha barn er jeg også skeptisk til.

Det stammer som regel fra en stahet og en trass imot noe som er normalt, noe som er unormalt.

Om man ikke kan få barn er det en annen sak.

 

Å få barn er en enorm investering av tid og penger. Det virker fullstendig rasjonelt å velge det bort. En fjerdedel av alle norske menn får forøvrig ikke barn, så unormalt er det ikke.

 

Det er klart det koster å oppdra et barn, spesielt i et materialistisk bruk-og-kast land som Norge, hvor man er avhengig av å ha nok penger for å klare seg. At 1/4 av norske menn ikke får barn, med tanke på dagens situasjon synes jeg ikke er så rart egentlig. Vi er opplyste, har gratis prevensjon, kvinnfolk som satser på utdanning, menn er skoletapere med dagens skolesystem, kvinnfolk flytter fra bygda, høy arbeidsledighet, større avstand mellom folk når vi har mobil/internett etc etc. Og med likestillingen vi har i dag, ser ikke kvinner seg "nødt" til å stifte familie for å greie seg, og dermed blir de nok mer selektive overfor hvem de får barn med.

 

Jeg tenker mer biologisk og naturlig med mitt synspunkt. Hvis du vil ha sex, men ikke vil ha barn, så er det noe som ikke helt er riktig, på tross av at vi kan bli skremt av hvilket ansvar det er å sette barn til verden.

 

 

Jeg vil si Norge er et av de enklere landene å få barn i. Vi har utallige statlige støtteordninger som reduserer byrden med å få barn. I de aller fleste land får man ikke penger for å få barn og barnehager er så få og dyre at de fleste ikke har mulighet til å bruke dem. Vi ser også at i utviklede land som ikke har disse ordningene så er fødselsraten langt lavere enn i de nordiske landene.

 

Hadde det ikke vært for at barn krever så mye tid og ressurser er jeg sikkert på at så og si alle menn med glede hadde laget hundrevis, så jeg tviler på at det er biologien det står på. Samtidig så er det jo ikke sånn at sterile menn ikke har lyst på sex, så det må ikke være noen kobling der.

[Corp Por]

Utallige statlige støtteordninger?

Tja.

Greia er vel at i norge er det "tilnærmet" likestilling i lønn og arbeidsliv. Dvs både mann og dame står for inntekt for å forsørge familien. I land hvor mannen står for hovedinntektskilden og er den som forsørger familien så vil det bli langt mindre press på begge forsørgerne når mor er hjemme og passer ungen i flere år.

 

Her i norge får man bare en kort periode hvor én får være hjemme. I min erfaring så er barn en forferdelig slitsom affære som sliter på både forhold og økonomi.

 

 

Nå er det jo vanskelig for meg å sammenligne med andre land siden jeg bare har bodd og hatt barn her, men i mange andre land og kulturer er det helt vanlig med stooore barnefamilier. Ikke faen at en normal person med ordinær lønning hadde klart seks unger uten å knekke sammen og havnet i nav systemet med dagens oppblåste økonomi hvor barnehager, bolig og pålagt utstyr koster titusenvis.

 

Her i norge kvalifiserer det vel snart til barnemishandling om søsken må dele rom

[SmellyJelly]

TS her igjen.
Mangen kloke svar fra begge synsvinkler her!

Men ja, jeg har ingen behov for og videreføre mine gener, som inneholder mye plager da jeg desverre har arvet mesteparten fra en av sidene, og kun utseende fra den andre siden som ikke har så mye dårlige arvelige gener.
Inntekten min er slik at jeg klarer meg alene, men hadde vært svært vanskelig med barn. Jobber litt selvom helsen min er dårlig, men sånn jeg tror så kommer jeg sikkert aldri til og klare 100% jobb pga det, selvom jeg håper jeg en dag kan det.
Har vokst opp i familie med dårlig råd selv, og i dagens samfunn virker det som at har man ikke det og det så er man ikke god nok, da tenker jeg i barnealder, eller har jeg fått helt feil inntrykk, eller er der andre som har fått det inntrykket også?
Skal ikke si jeg hater barn, det gjør jeg ikke, jeg bare missliker de, til det kommer i en alder av 10 år og oppover. Men gjelder spesielt persoden 0-6, snørr og gørr og bleier og alt det der er ikke noe for meg. 
Selfølgelig, jeg kan sikkert endre tanker med tiden som mangen andre har gjort, men mitt ståsted nå er at jeg aldri vil ha barn, likte knapt andre barn selv når jeg var barn   
Men jeg er liker og høre parter fra begge sider, hva er posetivt med og få barn, spesielt når man har dårlig råd? Er ikke alle som har mulighet for og kunne tjene masse penger, og vet der er mangen barn ute som lever under fattig grensen, noe som jeg syns er trist. Selvom jeg missliker barn så river det i sjela når jeg hører om det, da tenker jeg ikke det at de ikke får alt de peker på, men at der er familier som knapt har mat på bordet.
Beklager om det "sporer" av litt nå her, men dere skjønner forhåpentligvis poenget mitt. Der er så mangen faktorer på hvorfor jeg ikke ønsker barn, selvom jeg føler meg litt "egoist" siden jeg har mulighet og kunne få barn, mens der er mennesker som vil gjerne ha men ikke kan få.

[Corp Por]

Jeg er selv veldig splittet.

Jeg har alltid ønsket barn. Jeg har alltid visst at jeg en dag ville bli en pappa men tross flere årelange forhold møtte jeg aldri den partneren som gjorde at jeg ville ha barn med nettopp dem. Ikke før jeg traff min nåværende.

 

Jeg vokste opp med en følelsesmessig ustabil bror. Han var mye eldre enn meg og lot all sin frustrasjon gå ut over meg. Han ble plaget av andre ute og kom hjem hvorpå han tok sinne sitt ut på meg som ikke kunne forsvare meg. Dette har gjort at jeg aldri har ønsket mer enn bare ett barn.

 

Når jeg fikk førstemann ble jeg veldig overrasket over hvor vanskelig det var og hvor tøft det ble på forholdet. Vi gikk nok begge inn i en depresjon og vi hadde en gutt som ble født med plager som nok gjorde at han skrek veldig mye det første året. Han trengte en del behandling fra fysio og kiropraktor.

 

Dama derimot elsker alt med foreldrerollen. Hun får ikke nok og gråt ofte av at jeg ikke ville ha flere barn. Tilslutt gikk jeg med på ett barn til for hennes skyld og vi har da to stk.

 

Jeg vil ikke kalle oss kjærester lenger.

Vi er foreldre.

Vi har ikke tid til å pleie forholdet og det lille som er igjen av sexlivet må vanligvis gjøres unna med hast når man har anledning.

 

 

Det sagt - det er også en herlig følelse å ha barn.

Han minste er bare noen måneder gammel og etter å ha gått igjennom babygreiene med førstemann så er det ikke så spesielt interessant for meg enda men eldstemann som er noen år han er bare helt rå. Det er kjempegøy å leke med ham.

Det er ingenting som føles så godt som din egen sønn som holder rundt deg og sier "pappa passer på meg".

Jeg har sittet i timevis og bare sett på ansiktet hans mens han sover. Han er så sinnsykt fin og jeg får tårer i øynene av hvor herlig han er. Man blir også så stolt av alt han får til. Du får med deg utviklingen hans hele tiden og jeg gleder meg sånn til å hjelpe ham til å bli en selvsikker og selvstendig liten mann.

 

Jeg får nok samme følelser for lillebror når han strekker seg litt.

 

 

 

Så - bottom line... Vil jeg anbefale barn?

Nei... Jeg tror ikke det....

Hadde jeg visst alt jeg vet idag om alt man må ofre og alt det krever... Livet mitt hadde jo en mye høyere kvalitet før...

 

Men det er nok en investering.

Når guttene mine er større og vi sitter alle i kanoen og padler på camping, griller og preiker, hører på deres meninger og ser at de utvikler personligheter.... Da tror jeg det kommer til å bli verdt det.

[DirekteDemokrati]

Er vel det barnebidraget som har fått meg til og være regnfrakk nazist.

Hadde nok vært en del mini-mes rundt omkring om det ikke var for det  (Og litt hell når man har vært for full til og være ansvarlig)

Kompis av meg betaler 12000 i bidrag per måned. Den ungen må spise gull.

 

 

Drit i hva folk mener, de er ikke deg.

[Hekk-Tor]

Jeg er selv veldig splittet.

Jeg har alltid ønsket barn. Jeg har alltid visst at jeg en dag ville bli en pappa men tross flere årelange forhold møtte jeg aldri den partneren som gjorde at jeg ville ha barn med nettopp dem. Ikke før jeg traff min nåværende.

 

Jeg vokste opp med en følelsesmessig ustabil bror. Han var mye eldre enn meg og lot all sin frustrasjon gå ut over meg. Han ble plaget av andre ute og kom hjem hvorpå han tok sinne sitt ut på meg som ikke kunne forsvare meg. Dette har gjort at jeg aldri har ønsket mer enn bare ett barn.

 

Når jeg fikk førstemann ble jeg veldig overrasket over hvor vanskelig det var og hvor tøft det ble på forholdet. Vi gikk nok begge inn i en depresjon og vi hadde en gutt som ble født med plager som nok gjorde at han skrek veldig mye det første året. Han trengte en del behandling fra fysio og kiropraktor.

 

Dama derimot elsker alt med foreldrerollen. Hun får ikke nok og gråt ofte av at jeg ikke ville ha flere barn. Tilslutt gikk jeg med på ett barn til for hennes skyld og vi har da to stk.

 

Jeg vil ikke kalle oss kjærester lenger.

Vi er foreldre.

Vi har ikke tid til å pleie forholdet og det lille som er igjen av sexlivet må vanligvis gjøres unna med hast når man har anledning.

 

 

Det sagt - det er også en herlig følelse å ha barn.

Han minste er bare noen måneder gammel og etter å ha gått igjennom babygreiene med førstemann så er det ikke så spesielt interessant for meg enda men eldstemann som er noen år han er bare helt rå. Det er kjempegøy å leke med ham.

Det er ingenting som føles så godt som din egen sønn som holder rundt deg og sier "pappa passer på meg".

Jeg har sittet i timevis og bare sett på ansiktet hans mens han sover. Han er så sinnsykt fin og jeg får tårer i øynene av hvor herlig han er. Man blir også så stolt av alt han får til. Du får med deg utviklingen hans hele tiden og jeg gleder meg sånn til å hjelpe ham til å bli en selvsikker og selvstendig liten mann.

 

Jeg får nok samme følelser for lillebror når han strekker seg litt.

 

 

 

Så - bottom line... Vil jeg anbefale barn?

Nei... Jeg tror ikke det....

Hadde jeg visst alt jeg vet idag om alt man må ofre og alt det krever... Livet mitt hadde jo en mye høyere kvalitet før...

 

Men det er nok en investering.

Når guttene mine er større og vi sitter alle i kanoen og padler på camping, griller og preiker, hører på deres meninger og ser at de utvikler personligheter.... Da tror jeg det kommer til å bli verdt det.

Det var veldig godt skrevet.

[G]

 

Jeg tenker mer biologisk og naturlig med mitt synspunkt. Hvis du vil ha sex, men ikke vil ha barn, så er det noe som ikke helt er riktig, på tross av at vi kan bli skremt av hvilket ansvar det er å sette barn til verden.

 

 

Det der høres ut som har utgangspunkt i et veldig religiøst syn, tatt i fra en av de tre velkjente monoteistiske religioner. Jeg er helt uenig med deg. Man kan ha sex uten å sette barn til verden. Det er helt ålreit 

 

 

 

Endret 7. januar 2018 av G

[Løgn]

Vi er per i dag avhengig av innvandring for å drifte landet. Mener du at noen bør føle en plikt til reprodusering de ikke ønsker å ta del i, for å sikre arverekke? Med tanke på populasjonsøkningen på jorden er vel det ganske pussig å kreve?

Å bruke global populasjon som et argument for at nordmenn ikke bør få barn er en ganske pussig form for argumentasjon. Ethvert samfunn som legger sitt eget kontinuitetsansvar på global populasjon er et samfunn som selv erkjenner å ligge for døden.

 

Og fra et globalt perspektiv sier det vel også seg selv at de områdene som poduserer flest barn, med tilhørende elendighet som de deretter må flykte fra, er de områdene hvor fertilitetsratene må ned. Ikke i Norge... Det er ikke et verdensproblem at nordmenn produserer barn. Nordmenn, med sin solidariske kultur, er tvert imot et gode for hele verden. Det samme kan ikke sies om kulturene der hvor befolkningen forventes å øke mest.

 

Og ja, jeg synes det er en samfunnsplikt å få barn, og å videreføre samfunnet. Naturligvis er ikke alle egnet for å få barn. Og jeg mener heller ikke at loven bør straffe barnløse. Men samfunnsplikten bør være utgangspunktet, og bør forankres i folket. Hvis ikke sier vi fra oss retten til å leve.

 

Om norsk barnløshet:

https://www.nrk.no/norge/dramatisk-okning-i-andelen-barnlose-i-norge-1.13759502

 

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/vmOW2V/Norge-er-blitt-ungkarslandet-Forskerne-leter-etter-svaret-pa-hvorfor-farre-menn-far-barn

 

Så du tenker at en arbeidsledig sivilingeniør far Stavanger er keen på å stikke inn til Oslo og selge nattmaten vi spiser på vei hjem fra byen? Eller bo i brakke store deler av året mens han hiver opp nye boliger til luselønn? Den arbeidskraften vi importerer er stort sett rettet mot jobber vi ikke er så interessert i å gjøre selv.

Dette er en svært nedlatende holdning. Hvorfor forventer du at innvandrere skal gidde å selge gatemat hele livet? Og hvor mye gatemat trenger vi? Norge trenger mindre og mindre ufaglært arbeidskraft. Mindre. Ikke mer. Innvandringen vi bør ta imot bør utelukkende være kapable mennesker med utdanning, og fortrinnsvis fra vestlige land for å unngå integreringsproblematikk og gettoer.

 

Men det aller beste er om vi klarer å videreføre vårt eget samfunn uten å lage en Norge-replika, "made in Africa", og deretter selge det som originalen...

Endret 7. januar 2018 av Løgn

[Antibabbel]

Å bruke global populasjon som et argument for at nordmenn ikke bør få barn er en ganske pussig form for argumentasjon. Ethvert samfunn som legger sitt eget kontinuitetsansvar på global populasjon er et samfunn som selv erkjenner å ligge for døden.

 

Og fra et globalt perspektiv sier det vel også seg selv at de områdene som poduserer flest barn, med tilhørende elendighet som de deretter må flykte fra, er de områdene hvor fertilitetsratene må ned. Ikke i Norge... Det er ikke et verdensproblem at nordmenn produserer barn. Nordmenn, med sin solidariske kultur, er tvert imot et gode for hele verden. Det samme kan ikke sies om kulturene der hvor befolkningen forventes å øke mest.

 

Og ja, jeg synes det er en samfunnsplikt å få barn, og å videreføre samfunnet. Naturligvis er ikke alle egnet for å få barn. Og jeg mener heller ikke at loven bør straffe barnløse. Men samfunnsplikten bør være utgangspunktet, og bør forankres i folket. Hvis ikke sier vi fra oss retten til å leve.

 

Om norsk barnløshet:

https://www.nrk.no/norge/dramatisk-okning-i-andelen-barnlose-i-norge-1.13759502

 

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/vmOW2V/Norge-er-blitt-ungkarslandet-Forskerne-leter-etter-svaret-pa-hvorfor-farre-menn-far-barn

 

Dette er en svært nedlatende holdning. Hvorfor forventer du at innvandrere skal gidde å selge gatemat hele livet? Og hvor mye gatemat trenger vi? Norge trenger mindre og mindre ufaglært arbeidskraft. Mindre. Ikke mer. Innvandringen vi bør ta imot bør utelukkende være kapable mennesker med utdanning, og fortrinnsvis fra vestlige land for å unngå integreringsproblematikk og gettoer.

 

Men det aller beste er om vi klarer å videreføre vårt eget samfunn uten å lage en Norge-replika, "made in Africa", og deretter selge det som originalen...

 

Det er stor forskjell på "ikke bør få barn", og "ikke bør presses til å få barn". Jeg ser på ingen måte på det som noen samfunnsplikt å få barn. Det bør helt klart være opp til den enkelte om man ønsker å bringe frem barn til verden og ikke være noe press fra samfunnet. At samfunnet skal legge noe som helst press på enkeltindivider til å reprodusere synes jeg er helt feil. Uønskede barn kan fort ende opp med en oppvekst som sender dem ned helt feil spor.

 

Hvor har jeg skrevet at jeg forventer at innvandrere skal gidde å selge gatemat hele livet. Jeg viser til to yrkesgrupper der vi har stor grad av arbeidsinnvandring. Det er ikke det samme som at alle innvandrere må ta til takke med dette yrket. Det er heller ikke nødvendigvis slik at det for alle vil være noe å "ta til takke" med. Noen vil faktisk ønske å jobbe med det, akkurat som noen nordmenn ønsker å jobbe med det.

 

MEN, begge disse tingene fremstår som et godt steg bort ifra tema i tråden, så det får heller være en diskusjon for en annen tråd. Ikke motvillig mot å diskutere det videre en annen plass, ønsker bare ikke å gå for mye off-topic.