er det hvirkelig slik at man MÅ få barn?

[AnonymDiskusjon]

Er det hvirkelig blitt slik at alle MÅ få barn i dagens samfunn?
Det har seg slik at jeg har overhode ikke lyst på barn, jeg liker ikke barn, har ikke helse til og ta vare på et barn, men min samboer vil veldig gjerne ha barn, og fra starten av forholdet har jeg sagt at jeg aldri vil ha barn, og får bare slengt i trynet "det vil du sikkert med tiden" og bla bla bla, alle venninene hennes maser på oss om barn, og det blir ikke bedre av at alle venninene hennes spretter ut barn som kaniner.
Så mitt spørsmål, hvordan er synet på folket om det og ikke få barn egentlig? Er det hvirkelig "strengt forbudt" og ikke ha lyst på barn?

Jeg VET jeg hadde blitt en dårlig forelder, jeg har alt for dårlig helse til og ta vare på andre en meg selv og min samboer ved nødvendighet.

Anonymous poster hash: 45f2a...926

[Gavekort]

Nei. Slutt å bry deg om andre.

[Antibabbel]

Selvfølgelig er det ikke pålagt å få barn. Vil du ikke ha barn, bør du ikke få barn. Spørsmålet er jo om du og din partner kan leve sammen i lengden dersom hun har et sterkt ønske om barn, og du ikke vil ha. Har selv vært i den situasjonen (jeg var den som ville ha barn). Det ble et for stort savn for min del så jeg dro. Fant meg etter hvert ei som jeg virkelig elsker, og venter mitt andre barn med. Men det er et så viktig tema at det høres ut som dere virkelig burde sette dere ned og snakke om det. Å la det bare ligge og irritere over tid, vil bare gjøre det vanskeligere den dagen dere forstår at dere aldri blir enige. Og om hun elsker deg nok til å velge livet med deg, over muligheten for barn, så er jo det også flott. Og da har dere i alle fall avklart det.

Lykke til!

[AnonymDiskusjon]

Selvfølgelig bør du ikke få barn når du hverken har lyst eller har helse til det. Men du bør gjøre en vurdering om hvorvidt det er riktig av deg å fortsette forholdet deres når kjæresten din vil det stikk motsatte av deg, for sitt liv. Begge får det jo bedre med én partner som vil det samme som en selv.

Anonymous poster hash: 98b8e...e8e

[AnonymDiskusjon]

Takker for alle svar. Hun vet hva jeg tenker hvertfall, og sagt det fra dag en av og sa det sist i går. sa at hun har et valg, meg eller barn, det får bli opp til henne selv. Er blitt så redd får og gjør hu gravid at jeg altid bruker kondom uansett om hun bruker annen prevansjon, tror ikke hun er typen til og "droppe pillen" for og lure meg, men man vet aldri.
Men takker for svar, ser ikke på meg slev som i stand til og ta vare på ett barn. Beundrer alle dere som klarer det, skulle gjerne ha gitt det hun ønsker på en måte, men jeg vet at jeg aldri vil ha barn.

Anonymous poster hash: 45f2a...926

[Kikert]

Man må ingenting annet enn ting som gjør at man ikke dør så sant man ikke har lyst til å dø.

[Dubious]

Har heller ikke noe ønske om egne barn

Synes det er for mye ansvar

Holder at jeg er onkel og sitter ikke barnevakt, på grunn av for my ansvar

[AnonymDiskusjon]

Nei. Slutt å bry deg om andre.

 

Helt enig. Jeg har møtt samme holdning som trådstarter. Det er mulig at holdningen er spesiellt gjeldene for kvinner som føder kaninkull med barn. Jeg har selv møtt denne holdningen, som om de er helt sjokkerte over at du enten ikke har fått barn enda, eller at det er helt utenkelig at andre i det hele tatt tenker tanken om å ikke få barn.

 

Det du utviser er en sunn holdning. Du har forholdt deg til realitetene, at du ikke kjenner på deg selv som et godt foreldreemne, enten dette går på økonomi, helse og helt andre ting. Jeg har selv valgt å ikke få barn, fordi jeg tenker litt som deg. Men, alle kan nok om de går inn for det. Selv tenker jeg at man binder seg til halve livet på oppfostring om man får seg barn. Det er mange foreldre som lider under at de aldri får fri, og de ville satt stor pris på at du var barnevakt. Så muligheten på å glede seg sammen med barn forsvinner aldri.

 

Det burde heller ha vært mere kritikk av de som valgte å få barn, også viser det seg at de ikke er i stand til å være gode foreldre.

 

Anonymous poster hash: c940d...464

[Shirmah]

Jeg skal heller aldri ha barn. Ønsker overhodet ikke ansvaret, tidsbruken eller den økonomiske belastningen det medfører, i tillegg til at jeg egentlig synes barn er kjedelige og slitsomme. Noen folk synes jo dette er rart, men det får heller være. Det er veldig dumt å la seg presse til å få barn når man egentlig ikke vil, og barn skal være ønsket av begge foreldre.

 

Helt ærlig bør du droppe forholdet med denne dama her. Hun tar deg åpenbart ikke seriøst, og et forhold der den ene har et sterkt ønske om barn den andre ikke vil ha er rett og slett ikke liv laga.

 

Ta en titt på denne subredditen, så oppdager du fort at du virkelig ikke er alene. Er du over 25 bør du også vurdere å sterilisere deg.

 

https://www.reddit.com/r/childfree/

[AnonymDiskusjon]

Enig i at barn kan være slitsomme og støyende. Kjedelige er de nå ikke alltid. Det kan være at du har en negativ holdning til barn der?

Anonymous poster hash: c940d...464

[SmellyJelly]

TS her:
Kan være litt både og med forhold til barn, er veldig glad i mine nevøer (eller kalles det fille onkel når det er min fru som er tanta deres?)
Men syns ikke det er noe interesangt og være rundt andre barn, blir sliten i samvær med barna til min svigerbror. Er 25 år og tanken på og sterilisere meg har komt i tankene flere ganger. 
Og om "problemet" hadde oppstått er jeg svært redd om jeg ikke skulle blitt glad i en uønsket unge. Alle mennesker fortjener og bli elsket, men sånn jeg ser det i dette lyset her nå er det at jeg tror rett og slett jeg hadde slitt med og blitt glad i et uønsket barn.
Føler meg litt som ett monster også om jeg ikke hadde klart og blitt glad i mitt eget barn :/

edit: retting i post

Endret 6. januar 2018 av jodaaaaa

[Kikert]

Tja, problemet med det er at det er ekstremt vanskelig, vel umulig, å vite om man blir glad i et barn eller ikke. Det kan godt hende et barn hadde gjort livet ditt vesentlig bedre. Men man må jo prøve å slenge ting på vektskåla også og det er liten vits å satse på at det går bra når man er negativt innstillt, hvorfor prøve på noe man ikke vil?

 

Èn ting som skal sies er at jeg vil tro at en som ikke vil få barn fordi h*n vet hva det innebærer og dermed ikke ønsker barn antagelig blir en bedre forelder enn en som får barn bare fordi h*n har ubeskyttet sex. Mye dårlige foreldre i den store verden.

[SmellyJelly]

Tja, problemet med det er at det er ekstremt vanskelig, vel umulig, å vite om man blir glad i et barn eller ikke. Det kan godt hende et barn hadde gjort livet ditt vesentlig bedre. Men man må jo prøve å slenge ting på vektskåla også og det er liten vits å satse på at det går bra når man er negativt innstillt, hvorfor prøve på noe man ikke vil?

 

Èn ting som skal sies er at jeg vil tro at en som ikke vil få barn fordi h*n vet hva det innebærer og dermed ikke ønsker barn antagelig blir en bedre forelder enn en som får barn bare fordi h*n har ubeskyttet sex. Mye dårlige foreldre i den store verden.

Det er helt rett. Kjenner flere venner som har barn, oppfører seg mer som barn en hva deres eget barn gjør, ute og fester og drikker hele tiden, noen har blitt fratatt barna. Så selvom unger er ønsket for noen betyr det fortsatt ikke at de er egnet som gode foreldre 

[Mr_Spock]

Var selv fullstendig uinteressert i barn. Så de mest som en plage, nieser og andre barn i slekten var like uinteressante. Var fullstendig tilfreds med å planere et barnløst liv. Så meg selv også som ganske uegnet som far.

 

Så skjer det at man plutselig blir far allikevel da. Og det var jo fantastisk, overraskende nok fikset jeg alle utfordringer og det var i prinsipp ingen negative ting -  eller jo: at de vokser opp alt for fort....

 

Fremdeles bryr jeg meg lite om andres barn - og synes de stort sett er en plage.....

[SmellyJelly]

Var selv fullstendig uinteressert i barn. Så de mest som en plage, nieser og andre barn i slekten var like uinteressante. Var fullstendig tilfreds med å planere et barnløst liv. Så meg selv også som ganske uegnet som far.

 

Så skjer det at man plutselig blir far allikevel da. Og det var jo fantastisk, overraskende nok fikset jeg alle utfordringer og det var i prinsipp ingen negative ting -  eller jo: at de vokser opp alt for fort....

 

Fremdeles bryr jeg meg lite om andres barn - og synes de stort sett er en plage.....

Det er fint og høre at du har klart det hvertfall. Vet der er flere, men jeg tror desverre jeg ikke kommer til og klare et slikt ansvar, har for mye med meg selv som jeg aldri kommer til og bli kvitt, men varmer og se at det har funket for noen

[AnonymDiskusjon]

Nei, du må absolutt ikke få barn hvis du ikke vil. Jeg er en av de som ikke ønsker barn i løpet av mitt liv. Flere av mine kollegaer har barn, og det er i grunn nok. Hører ofte når de kommer på jobb om hvor slitne de er fordi ungen/ungene ikke fikk sove om natten pga ditt og datt.

 

Bare tanken på å kaste bort 18 år av livet mitt på noe jeg ikke vil ha får meg til å grøsse. I tillegg er det en sinnsyk belastning økonomisk, når mine regninger er betalt for en måned sitter jeg fortsatt igjen med en femsifret sum jeg kan bruke på hva jeg vil.

 

Den friheten jeg har når jeg kommer hjem fra jobb vil jeg ikke bytte ut mot et barn. Jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil så lenge det er greit for samboeren. Ingen unger som må hentes verken i barnehagen, på skolen eller SFO. 

 

Når middagen er inntatt kan du faktisk slappe av, ikke stresse med å få unger ut av huset til ymse fritidsaktiviteter. Etterhvert som de blir eldre kommer planleggingsdager, foreldremøter, konferansetimer etc.

 

Mangel på nattesøvn, støynivået, ansvaret, friheten både økonomisk og på fritiden er egentlig grunner nok for meg til ikke å få barn. Kall meg gjerne egoistisk, men det er opp til hver enkelt om du ønsker barn eller ikke. 

 

Min største bekymring var samboeren, hun fikk derfor streng beskjed om at jeg ikke ønsker barn hvis forholdet skulle bli seriøst, noe det også ble. Hun veit hvor døra er hen hvis tankegangen hennes skulle endre seg på det synspunktet. Jeg er forøvrig i slutten av 20-årene hvis det skulle være relevant    

Anonymous poster hash: e6d37...029

Anonymous poster hash: e6d37...029

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ikke spesielt glad i barn og jeg har 3!! Alene! 100%!

 

Er man to i et forhold, og begge vil fortsette forholdet, så er det den som ikke vil ha barn som skal bli hørt mener jeg. Det er rett og slett slemt å tvinge noen til å bli noe de ikke vil være. Dessuten er du bare 25 år og det er ikke noe som haster de første 15 årene

 

Anonymous poster hash: 6377f...58f

[Red Frostraven]

For jenter, så er det lurest å få barn mellom 20 og 30.

Jeg ville tilgitt kjæresten din om hun var utro og fikk barn med noen andre.

Å få barn er grunnen til at vi er her.
Grunnen til at sex føles annerledes enn å holde noen i hånden.
Grunnen til at utroskap i det hele tatt vekker noen som helst følelser.

Å være sammen med noen man elsker, men som ikke ønsker å få barn, er en total emosjonell katastrofe, og du kommer til å slite henne i stykker innvendig.
Hun kan komme til å føle plutselig og irrasjonell irritasjon og frustrasjon mot deg i sosiale anledninger -- som bare skjer fordi hun ønsker å signalisere konflikt mot potensielle maker, plutselig tiltrekning mot andre menn, og et intenst instinktivt ønske om å ha spotan sex med andre menn om anledningen byr seg... selv om hun elsker deg.
Det er bare noe av det du gjør mot følelseslivet hennes;
Hun må ikke bare leve med at du ikke ønsker å få barn, hun må også kjempe i mot det sterkeste instinktet som finnes i et normalt menneske:
Å gjøre ting som resulterer i barn.

[Carpe Dam]

Av en eller annen grunn får jeg inntrykk av at Red Frostraven er kvinne, antagelig mor...

[The Avatar]

Du står sjølvsagt fritt til å bestemme sjølv korleis du vil leve.

 

Samtidig kan det være greit å minne på at dersom for mange tenker som deg og ikkje vil ha barn eller kun vil ha eit barn, så er vi avhengige av å ta imot innvandrarar for å kunne drifte landet når du og din generasjon går av med pensjon (om pensjonsordninga i det heile tatt blir ståande).