BPD, PTSD iht. nære relasjoner, medisinering -Hjelp!

[anno 2018]

 BPD, PTSD  i forhold til nære relasjoner, medisinering.

 

 

Dette ble litt rotete men håper at dere forstår, spør hvis noe er uklart. 

 

Hei,

Jeg lurer på om det er noen her som har erfaring med å bruke medisiner i forhold til BPD og depresjon. Jeg vet faktisk ikke om denne "nedstemteheten" skyldes depresjon eller BPD eller PTSD  ( fikk disse diagnosene i min tidligere skilsmisse). 

 

Jeg er 32 år har et barn på fulltid (fri en dag i uken) og 100% jobb.Jeg har ikke tatt diagnosene alvorlig/seriøst tidligere. Har siden skilsmissen jobbet for å bygge meg selv opp.Trenet, lest selvutviklings -bøker, skrevet positiv dagbok, tatt selvutviklingskurs (veldig dyr en), meditasjon ja sånne type ting. Det har funket , det skal jeg si men føler nå at jeg har fått "nye utfordrende problemer". eller sikkert vært der før men ikke lagt merke til. 

 

Forelder og barn:

Jeg stresser en del og kan bli litt sånn plutselig streng og snill på kort tid ovenfor mitt barn.

Vil være mitt barns bestevenn, rolig og største solide havn. Noen her som har ovennevnte diagnoser og har barn og tipse meg om :

• Hvordan håndterer dere problemer hjemme?
• Hvordan vet man at barnet ikke arver /svakheter for å arve det?
• gikk du/dere til BUP om det?

 

 kommunikasjon og kjærlighets relasjoner: 

I ca. 1 år nå opplever jeg følgende symptomer:

• Rødmer når jeg prater med menn, særlig menn som har autoritet i samtaler en til en. Jeg klarer så vidt å se sjefen min i øynene før jeg rødmer. Det er veldig flaut fordi jeg tror at han tror jeg er forelsket.
• Redd for å se biler /de som sitter inn i bilen, som kjører forbi, føler at de stirrer på meg. Særlig i gater og det er rushtid.Må sette på musikk og gå fort forbi.
• Når jeg prater når det er flere tilstede så babler jeg i ett og da kan jeg dele for mye informasjon- det er som sløret faller av og jeg kan si ting jeg angrer på skikkelig når jeg kommer hjem og blir lei meg.
• Har en intens fokusproblem på jobb, starter å gjøre ting og plutselig sitter jeg med noe annet og noe annet og noe annet og vips så glemmer jeg hva jeg holdt på med.Bruker så lang tid på å holde fokus om gangen. Dette gjelder også lytting, ramler av og avbryter og ja full rulle (altså når det er i samtale med flere).
• Utfordringer  i nære relasjoner:
• Å så var det kjærlighet da. Blir så dratt inn emosjonelt. Jeg sliter med å kommuniserer på en selvstendig måte. Tørr ikke å være morsom og avslappet. Strammer lår, skuldre og pust- ser jo nesten ut som en våtdrakt! Blir sett som rar og morsom type av venner men i sånne date-situasjoner fremkommer jeg som en kjedelig utgave. Menn jeg vil utvikle et kjærlighetsforhold har jeg en tendens til å dra de inn på mine emosjonelle problemer- liksom "stakkars meg samtidig si at jeg er en sterk kvinne som har vært gjennom mye" . 

 

 

 

 

Tusen takk for alle svar