Nordiske land er ikke på toppen når det gjelder likestilling, men langt nede

[OleNord]

Leste nettopp en sak på NrK om at islendingene vedtok en lov om at selskaper skulle bevise at de betalte menn og kvinner lik lønn for likt arbeid. Forfatteren av artikkelen skrev så litt nedenfor at menn i Norge tjente mer enn kvinnene til tross for at kvinner har mye høyere utdanning enn menn. Det fikk meg til å tenke litt.

 

Nordiske land er i følge FN og andre organ verdensledende på likestilling, men dette er kun om vi ser på kvinnene. Ja, kvinnene i Norden har høyere utdanning, flere rettigheter osv. enn kvinnene i mange andre land. Det betyr derimot ikke at nordiske land er likestilte. 

 

Om vi ser på faktiske indikasjoner på likestilling ser det slik ut:

• Kvinnene har mye høyere utdanning enn mennene i de fleste nordiske land
  
• De er lykkeligere
  
• De ser mer mening i livet
  
• De tar sjeldnere selvmord
  
• Får oftere barn, færre menn blir fedre
  
• Menn får oftere kreft, likevel blir de fleste tiltakene rettet mot kvinner
  
• Hormonforstyrrende stoff, miljøgifter og farlig stråling som oftest rammer menn har fått lite oppmerksomhet
  

 

Listen går videre og videre. Nordiske land er ikke de mest likestilte i verden, de er helt gjennomsnittlige. Det er sannsynlig at om vi tar med problemene blant menn i utregningen av likestillingsgraden, vil vi komme langt ned. Fordi kvinnene i norden og i Norge har det mye bedre enn mennene. 

 

Hele greiene er umoralsk oppgulp. Om de mente alle mennesker var like mye verdt ville de ikke holdt på med en slik ondskapsfull likestillingspolitikk, der det bare er damene som teller.

Endret 4. januar 2018 av OleNord

[Dufen]

Menn tjener mer enn kvinner i Norge fordi... De jobber mer, og VELGER høyere betalte yrker...
Norge har sann likestilling og kvinner kan selv velge hva de vil jobbe med. Kvinner er omsorgsrettede og velger i stor grad helserelaterte yrker som ikke gir like stor avlønning som eksempelvis verdipapirforvaltning gjør.
 

[The Avatar]

Eg forstår forsåvidt poenget, men i Norge har vi likestilling på lønn i den forstand at lik stilling gir lik lønn.

 

At ein arbeidstakar med fagbrev eller bachelorutdanning som jobbar innanfor helse og omsorg har lavare lønn enn ein arbeidstakar med fagbrev eller bacehlor i tekniske fag er ein anna ting. Om arbeidstakaren er mannlig sjukepleiar eller kvinnelig ingeniør har inga betydning forutsatt at dei jobbar likt.

 

Ein kan gjerne stille spørsmål om det ikkje burde være slik at ein sjukepleiar og ein ingeniør burde ha lik årslønn sidan begge to har like lang utdanning. Men svaret er ikkje så enkelt som at det eine yrket er kvinnedominert og det andre er mannsdominert.

Spørsmålet er langt meir komplekst. For det fyrste så er det ein trend at offentleg betalte jobbar har dårlegare lønn enn private, veldig mange kvinnedominerte jobbar er i det offentlege, men dette gjeld også andre stillingar. Ein offentleg ingeniør eller økonom har typisk lavare lønn dei hadde fått i det private.

 

Andre faktorar er forskjellen på grunnlønn og faktisk utbetaling. I mange stillingar innanfor helse og omsorg så går det fint med ei lavare grunnlønn fordi så mange av vaktene er lagt til kveld og natt, med dertil tilhøyrande lønnstillegg. Dersom ein samanliknar ein sjukepleiar som jobbar i helger og enkelte kveldar med ein ingeniør som kun jobbar dagtid så vil sjukepleiaren fort ha langt meir utbetalt sjølv om grunnlønna er lavare.

 

Det er også ein trend at menn ofte er villige til å ta meir risiko i arbeidslivet, og har derfor lettare for å ta på seg ledaransvar og liknande som gir betre lønn (men også risiko for å miste jobben om ein ikkje taklar ledaransvaret).

Så når ein samanliknar lønna til rørleggarar kun etter kjønn så vil statistikken vise at menn har litt høgare lønn, men det er ofte fordi det er fleire menn som er arbeidsformenn. Ei kvinnelig rørleggarformann vil ha lik lønn som ein mannleg.

 

Fysisk plassering av arbeidsplassen vil også ha betydning av lønna, sentrumsnære arbeidsplassar med høge levekostnadar vil typisk ha høgare avlønning enn arbeidsplassar ute på landsbygda der levekostnadane er lavare. Også her er det typisk at ein del offentlege tjenester må plasserast der det er behov for tjenesta, medan private virksomheiter blir plassert der kundegrunnlaget er størst.

 

 

 

I den grad dette er eit kjønnsbasert problem så er vell problemet helst at damer ofte ønsker trygge offentlege stillingar med lav lønn medan menn ofte jakter etter litt meir risikofylte arbeidsplassar med stort lønnspotensial.

[På den andre siden.]

Årsaken til forvirringen er tydelig når jeg ser NRK refererer til SSB og denne artikkelen. Grunnen er at personer ikke vet hva ord faktisk betyr. I tillegg er det nok en dose ideologi som gjør blind. Først og fremst er betydningen av ordene vi bruker viktig:

 

Inntekt er summen av alle pengene en person erverver i løpet av en periode. Være seg gjennom lønnet arbeid, trygdeytelser og annen kapital inntekt.

Lønn er godtgjørelser fra en arbeidsgiver for et stykke utført arbeid (per time, produkt og så videre). 

 

Fakta er at vi ikke har et lønnsgap i Norge. Ikke stol på meg, men et utvalg oppnevnt av Regjeringen for å undersøke om lønnsgapet eksisterer i 2008 (kilde):

 

 

I dag er det liten eller ingen lønnsforskjell mellom kvinner og menn som har samme stilling hos samme arbeidsgiver.2 Dette betyr at det vi kan kalle ren (ubegrunnet) lønnsmessig forskjellsbehandling (se kapittel 9) – at kvinner lønnes lavere enn menn selv om de utfører likt arbeid hos samme arbeidsgiver – synes å være et marginalt problem i Norge i dag..... Det betyr selvsagt ikke at enkelt tilfeller av diskriminering ikke kan forekomme, eller er av marginal betydning.

 

Altså kan det forekommer, det aksepterer jeg. Men da har vi et lovverk som dekker det. Sist nevnte gjaldt for Island også, med andre ord er den nye loven redundant. 

 

Hvis det hadde vært et stort problem burde det haglet med anmeldelser, men det gjør det ikke. Fordi lønnsgapet ikke finnes, i begge land. Derimot har vi en inntektsforskjell. Enkelte av årsakene til dette ser jeg er kommentert tidligere. 

 

Uansett stiller jeg spørsmålet om inntektsgapet er et problem? 

Endret 4. januar 2018 av På den andre siden.

[Kikert]

OleNord hater kvinner og utlendinger. Han vil at kvinnene skal holde seg hjemme og få så mange barn som mulig med etnisk norske menn. Det er grunnen til at han oppretter alle disse trådene der han vrir informasjon til å passe sitt bilde av hvor feil han synes ting er.

[Civilix]

OleNord hater kvinner og utlendinger. Han vil at kvinnene skal holde seg hjemme og få så mange barn som mulig med etnisk norske menn. Det er grunnen til at han oppretter alle disse trådene der han vrir informasjon til å passe sitt bilde av hvor feil han synes ting er.

 

Det kan så være, men det er mer konstruktivt å bryte ned argumentasjonen i innlegget enn å klage på forfatteren.

 

Selv er jeg enig i konklusjonen hans men synes det blir feil å henge seg opp i de ganske trivielle eksempla som gies, steg 1 må være å få likestilling i lovverket. At kjønn skal nevnes i en lov er helt idiotisk.

[Kikert]

Med de ørten trådene om de samme greiene så blir man litt lei rett og slett. Du får ta det som et lite rant og et ønske om en samletråd for OleNord

[OleNord]

OleNord hater kvinner og utlendinger. Han vil at kvinnene skal holde seg hjemme og få så mange barn som mulig med etnisk norske menn. Det er grunnen til at han oppretter alle disse trådene der han vrir informasjon til å passe sitt bilde av hvor feil han synes ting er.

 

Hater kvinner og utlendinger, absolutt ikke. For å komprimere det jeg er sint for inn til kjernen sin, er det at kvinner sjeldnere er barnløse og sosiale utskudd, mens de samtidig får enormt med hjelp fra staten. Når det gjelder utlendinger er det at nordmenn blir minoriteter i eget land. Jeg hater egentlig ingen, bare enkelte handlinger.

[OleNord]

Eg forstår forsåvidt poenget, men i Norge har vi likestilling på lønn i den forstand at lik stilling gir lik lønn.

 

At ein arbeidstakar med fagbrev eller bachelorutdanning som jobbar innanfor helse og omsorg har lavare lønn enn ein arbeidstakar med fagbrev eller bacehlor i tekniske fag er ein anna ting. Om arbeidstakaren er mannlig sjukepleiar eller kvinnelig ingeniør har inga betydning forutsatt at dei jobbar likt.

 

Ein kan gjerne stille spørsmål om det ikkje burde være slik at ein sjukepleiar og ein ingeniør burde ha lik årslønn sidan begge to har like lang utdanning. Men svaret er ikkje så enkelt som at det eine yrket er kvinnedominert og det andre er mannsdominert.

Spørsmålet er langt meir komplekst. For det fyrste så er det ein trend at offentleg betalte jobbar har dårlegare lønn enn private, veldig mange kvinnedominerte jobbar er i det offentlege, men dette gjeld også andre stillingar. Ein offentleg ingeniør eller økonom har typisk lavare lønn dei hadde fått i det private.

 

Andre faktorar er forskjellen på grunnlønn og faktisk utbetaling. I mange stillingar innanfor helse og omsorg så går det fint med ei lavare grunnlønn fordi så mange av vaktene er lagt til kveld og natt, med dertil tilhøyrande lønnstillegg. Dersom ein samanliknar ein sjukepleiar som jobbar i helger og enkelte kveldar med ein ingeniør som kun jobbar dagtid så vil sjukepleiaren fort ha langt meir utbetalt sjølv om grunnlønna er lavare.

 

Det er også ein trend at menn ofte er villige til å ta meir risiko i arbeidslivet, og har derfor lettare for å ta på seg ledaransvar og liknande som gir betre lønn (men også risiko for å miste jobben om ein ikkje taklar ledaransvaret).

Så når ein samanliknar lønna til rørleggarar kun etter kjønn så vil statistikken vise at menn har litt høgare lønn, men det er ofte fordi det er fleire menn som er arbeidsformenn. Ei kvinnelig rørleggarformann vil ha lik lønn som ein mannleg.

 

Fysisk plassering av arbeidsplassen vil også ha betydning av lønna, sentrumsnære arbeidsplassar med høge levekostnadar vil typisk ha høgare avlønning enn arbeidsplassar ute på landsbygda der levekostnadane er lavare. Også her er det typisk at ein del offentlege tjenester må plasserast der det er behov for tjenesta, medan private virksomheiter blir plassert der kundegrunnlaget er størst.

 

 

 

I den grad dette er eit kjønnsbasert problem så er vell problemet helst at damer ofte ønsker trygge offentlege stillingar med lav lønn medan menn ofte jakter etter litt meir risikofylte arbeidsplassar med stort lønnspotensial.

 

Absolutt, det er ganske problematisk at vi sammenligner menn og kvinners lønn når de har ulikt arbeid. Å være eksempelvis en tømrer og industriarbeider er hardt fysisk arbeid. Du kan forvente å skade deg en gang eller flere ganger i yrkeslivet. En jeg kjenner mistet en av fingrene sine på jobben. Det vil du aldri gjøre som barnehagearbeider. Du tjener godt, fordi det ødelegger kroppen din. 

 

Om kvinner hadde tjent likt som menn i dag, ville det vært ganske urettferdig. Fordi de som oftest har ganske avslappende og ufarlige offentlige jobber, som lar deg få fri med barn. Du har som oftest ikke risiko for å miste jobben, slik som i det private. 

[OleNord]

Årsaken til forvirringen er tydelig når jeg ser NRK refererer til SSB og denne artikkelen. Grunnen er at personer ikke vet hva ord faktisk betyr. I tillegg er det nok en dose ideologi som gjør blind. Først og fremst er betydningen av ordene vi bruker viktig:

 

Inntekt er summen av alle pengene en person erverver i løpet av en periode. Være seg gjennom lønnet arbeid, trygdeytelser og annen kapital inntekt.

Lønn er godtgjørelser fra en arbeidsgiver for et stykke utført arbeid (per time, produkt og så videre). 

 

Fakta er at vi ikke har et lønnsgap i Norge. Ikke stol på meg, men et utvalg oppnevnt av Regjeringen for å undersøke om lønnsgapet eksisterer i 2008 (kilde):

 

 

I dag er det liten eller ingen lønnsforskjell mellom kvinner og menn som har samme stilling hos samme arbeidsgiver.2 Dette betyr at det vi kan kalle ren (ubegrunnet) lønnsmessig forskjellsbehandling (se kapittel 9) – at kvinner lønnes lavere enn menn selv om de utfører likt arbeid hos samme arbeidsgiver – synes å være et marginalt problem i Norge i dag..... Det betyr selvsagt ikke at enkelt tilfeller av diskriminering ikke kan forekomme, eller er av marginal betydning.

 

Altså kan det forekommer, det aksepterer jeg. Men da har vi et lovverk som dekker det. Sist nevnte gjaldt for Island også, med andre ord er den nye loven redundant. 

 

Hvis det hadde vært et stort problem burde det haglet med anmeldelser, men det gjør det ikke. Fordi lønnsgapet ikke finnes, i begge land. Derimot har vi en inntektsforskjell. Enkelte av årsakene til dette ser jeg er kommentert tidligere. 

 

Uansett stiller jeg spørsmålet om inntektsgapet er et problem? 

 

Ja, vi har alt en lov om lik lønn for likt arbeid. Så at arbeidsgiverne gir dem samme lønnen, er ikke overraskende. 

[ATWindsor]

 

Eg forstår forsåvidt poenget, men i Norge har vi likestilling på lønn i den forstand at lik stilling gir lik lønn.

 

At ein arbeidstakar med fagbrev eller bachelorutdanning som jobbar innanfor helse og omsorg har lavare lønn enn ein arbeidstakar med fagbrev eller bacehlor i tekniske fag er ein anna ting. Om arbeidstakaren er mannlig sjukepleiar eller kvinnelig ingeniør har inga betydning forutsatt at dei jobbar likt.

 

Ein kan gjerne stille spørsmål om det ikkje burde være slik at ein sjukepleiar og ein ingeniør burde ha lik årslønn sidan begge to har like lang utdanning. Men svaret er ikkje så enkelt som at det eine yrket er kvinnedominert og det andre er mannsdominert.

Spørsmålet er langt meir komplekst. For det fyrste så er det ein trend at offentleg betalte jobbar har dårlegare lønn enn private, veldig mange kvinnedominerte jobbar er i det offentlege, men dette gjeld også andre stillingar. Ein offentleg ingeniør eller økonom har typisk lavare lønn dei hadde fått i det private.

 

Andre faktorar er forskjellen på grunnlønn og faktisk utbetaling. I mange stillingar innanfor helse og omsorg så går det fint med ei lavare grunnlønn fordi så mange av vaktene er lagt til kveld og natt, med dertil tilhøyrande lønnstillegg. Dersom ein samanliknar ein sjukepleiar som jobbar i helger og enkelte kveldar med ein ingeniør som kun jobbar dagtid så vil sjukepleiaren fort ha langt meir utbetalt sjølv om grunnlønna er lavare.

 

Det er også ein trend at menn ofte er villige til å ta meir risiko i arbeidslivet, og har derfor lettare for å ta på seg ledaransvar og liknande som gir betre lønn (men også risiko for å miste jobben om ein ikkje taklar ledaransvaret).

Så når ein samanliknar lønna til rørleggarar kun etter kjønn så vil statistikken vise at menn har litt høgare lønn, men det er ofte fordi det er fleire menn som er arbeidsformenn. Ei kvinnelig rørleggarformann vil ha lik lønn som ein mannleg.

 

Fysisk plassering av arbeidsplassen vil også ha betydning av lønna, sentrumsnære arbeidsplassar med høge levekostnadar vil typisk ha høgare avlønning enn arbeidsplassar ute på landsbygda der levekostnadane er lavare. Også her er det typisk at ein del offentlege tjenester må plasserast der det er behov for tjenesta, medan private virksomheiter blir plassert der kundegrunnlaget er størst.

 

 

 

I den grad dette er eit kjønnsbasert problem så er vell problemet helst at damer ofte ønsker trygge offentlege stillingar med lav lønn medan menn ofte jakter etter litt meir risikofylte arbeidsplassar med stort lønnspotensial.

 

Absolutt, det er ganske problematisk at vi sammenligner menn og kvinners lønn når de har ulikt arbeid. Å være eksempelvis en tømrer og industriarbeider er hardt fysisk arbeid. Du kan forvente å skade deg en gang eller flere ganger i yrkeslivet. En jeg kjenner mistet en av fingrene sine på jobben. Det vil du aldri gjøre som barnehagearbeider. Du tjener godt, fordi det ødelegger kroppen din. 

 

Om kvinner hadde tjent likt som menn i dag, ville det vært ganske urettferdig. Fordi de som oftest har ganske avslappende og ufarlige offentlige jobber, som lar deg få fri med barn. Du har som oftest ikke risiko for å miste jobben, slik som i det private. 

 

 

Det er litt både og, menn har både mer risikable yrker, men virker også overrepresentert i unødvendige og overbetalte yrker. Men problemet ligger nok heller i lønn mellom yrker enn lønn mellom kjønn.

 

AtW

[ATWindsor]

 

• De er lykkeligere
• De ser mer mening i livet
• Får oftere barn, færre menn blir fedre
• Menn får oftere kreft, likevel blir de fleste tiltakene rettet mot kvinner
• Hormonforstyrrende stoff, miljøgifter og farlig stråling som oftest rammer menn har fått lite oppmerksomhet

 

 

Kan du komme med litt mer data om disse påstandene?

 

AtW

[Dufen]

 

Eg forstår forsåvidt poenget, men i Norge har vi likestilling på lønn i den forstand at lik stilling gir lik lønn.

 

At ein arbeidstakar med fagbrev eller bachelorutdanning som jobbar innanfor helse og omsorg har lavare lønn enn ein arbeidstakar med fagbrev eller bacehlor i tekniske fag er ein anna ting. Om arbeidstakaren er mannlig sjukepleiar eller kvinnelig ingeniør har inga betydning forutsatt at dei jobbar likt.

 

Ein kan gjerne stille spørsmål om det ikkje burde være slik at ein sjukepleiar og ein ingeniør burde ha lik årslønn sidan begge to har like lang utdanning. Men svaret er ikkje så enkelt som at det eine yrket er kvinnedominert og det andre er mannsdominert.

Spørsmålet er langt meir komplekst. For det fyrste så er det ein trend at offentleg betalte jobbar har dårlegare lønn enn private, veldig mange kvinnedominerte jobbar er i det offentlege, men dette gjeld også andre stillingar. Ein offentleg ingeniør eller økonom har typisk lavare lønn dei hadde fått i det private.

 

Andre faktorar er forskjellen på grunnlønn og faktisk utbetaling. I mange stillingar innanfor helse og omsorg så går det fint med ei lavare grunnlønn fordi så mange av vaktene er lagt til kveld og natt, med dertil tilhøyrande lønnstillegg. Dersom ein samanliknar ein sjukepleiar som jobbar i helger og enkelte kveldar med ein ingeniør som kun jobbar dagtid så vil sjukepleiaren fort ha langt meir utbetalt sjølv om grunnlønna er lavare.

 

Det er også ein trend at menn ofte er villige til å ta meir risiko i arbeidslivet, og har derfor lettare for å ta på seg ledaransvar og liknande som gir betre lønn (men også risiko for å miste jobben om ein ikkje taklar ledaransvaret).

Så når ein samanliknar lønna til rørleggarar kun etter kjønn så vil statistikken vise at menn har litt høgare lønn, men det er ofte fordi det er fleire menn som er arbeidsformenn. Ei kvinnelig rørleggarformann vil ha lik lønn som ein mannleg.

 

Fysisk plassering av arbeidsplassen vil også ha betydning av lønna, sentrumsnære arbeidsplassar med høge levekostnadar vil typisk ha høgare avlønning enn arbeidsplassar ute på landsbygda der levekostnadane er lavare. Også her er det typisk at ein del offentlege tjenester må plasserast der det er behov for tjenesta, medan private virksomheiter blir plassert der kundegrunnlaget er størst.

 

 

 

I den grad dette er eit kjønnsbasert problem så er vell problemet helst at damer ofte ønsker trygge offentlege stillingar med lav lønn medan menn ofte jakter etter litt meir risikofylte arbeidsplassar med stort lønnspotensial.

 

Absolutt, det er ganske problematisk at vi sammenligner menn og kvinners lønn når de har ulikt arbeid. Å være eksempelvis en tømrer og industriarbeider er hardt fysisk arbeid. Du kan forvente å skade deg en gang eller flere ganger i yrkeslivet. En jeg kjenner mistet en av fingrene sine på jobben. Det vil du aldri gjøre som barnehagearbeider. Du tjener godt, fordi det ødelegger kroppen din. 

 

Om kvinner hadde tjent likt som menn i dag, ville det vært ganske urettferdig. Fordi de som oftest har ganske avslappende og ufarlige offentlige jobber, som lar deg få fri med barn. Du har som oftest ikke risiko for å miste jobben, slik som i det private. 

 

Jeg tror du misforstår. Det sutres om at i likt arbeide så tjener menn mer enn kvinner. Hvilket selvfølgelig er tull. Et eksempel er en tariffavtale, den skiller ikke på menn og kvinner og om en kvinne får mindre betalt så er det umiddelbart et kriminelt forhold.

[OleNord]

 

 

• De er lykkeligere
• De ser mer mening i livet
• Får oftere barn, færre menn blir fedre
• Menn får oftere kreft, likevel blir de fleste tiltakene rettet mot kvinner
• Hormonforstyrrende stoff, miljøgifter og farlig stråling som oftest rammer menn har fått lite oppmerksomhet

 

 

Kan du komme med litt mer data om disse påstandene?

 

AtW

 

 

Her er kilden på lykke og om du finner livet meningsfullt: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvalitet

 

Du kan særlig notere at det er store forskjeller i hvor meningsfult menn og kvinner finner livene deres. 

 

Flere menn enn kvinner er barnløse: https://www.nrk.no/norge/dramatisk-okning-i-andelen-barnlose-i-norge-1.13759502

 

Noe som i stor grad skyldes at kvinner er blitt mer selektive.

 

Kreft er mye mer utbredt blant menn: https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Fakta-om-kreft/

 

Hormonforstyrrende stoffer blir tilsett i maten vår, noe som skader gutter i fosterstadiet. Uten at staten eller noen andre har gjort noe særlig for å hindre det: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/hormonforstyrrende-stoffer/

 

Enda en kilde. Menn produserer mindre kjønnshormon og får dårligere sædkvalitet av hormonforstyrrende stoffer: https://forskning.no/2014/11/hormonforstyrrende-stoffer-gjor-menn-mer-feminine