ANMELDELSE: Xenoblade Chronicles 2

[vindmølle]

Nintendos nye flaggskiprollespill passer overraskende godt til håndholdt spilling.

ANMELDELSE: Xenoblade Chronicles 2

[Spartapus]

"1. Xenogears

En av de store spillklassikerne. Et japansk rollespill fra sjangerens gullalder med en av mediumets mest ambisiøse historier. Har du ikke spilt det anbefaler jeg bare å ta ut to uker permisjon fra jobben din for det. Hva enn du driver med kan det umulig være viktigere. "

 

Helt enig, men når du i samme liste plasserer et av de beste rollespillene til sin generasjon - jeg snakker om Xenoblade Chronicles - så langt ned på listen, så blir jeg skeptisk til vurderingen av XC2.   

 

[vindmølle]

Helt enig, men når du i samme liste plasserer et av de beste rollespillene til sin generasjon - jeg snakker om Xenoblade Chronicles - så langt ned på listen, så blir jeg skeptisk til vurderingen av XC2.   

 

Har aldri forstått hvorfor så mange elsker det. Synes historien begynner bra, men raskt blir både veldig kjip og uoriginal (og jeg liker JRPG-historier og anime). Spillet er også helt vanvittig ensformig og fullt av henteoppdrag. Morsomt med alle de rare systemene det har og de svære kartene, men det synes jeg både Xenoblade Chronicles X og Xenoblade Chronicles 2 soleklart gjør bedre og mer med.

 

I fare for å virke enda mindre overbevisende legger jeg heller knapper på Lightning Returns: Final Fantasy XIII, Lost Odyssey, Resonance of Faith, Dark Souls og Nier som de beste japanske rollespillene til den generasjonen (hvis vi ikke regner med Persona 5 og et eller annet jeg sikkert har glemt). Forhåpentligvis er anmeldelsen uansett god nok til at du kan danne deg et bilde av spillet uavhengig av hva jeg mener!

[archongamer]

Fullførte dette for et par dager siden og må si det var bedre en X på samtlige områder. Jeg likte veldig godt historien og måten den ble fortalt på. Og selv om det selvsagt er ting å pirke på synes jeg de treffer en god balanse mellom det alvorlige og humoristiske. Historien blir bedre og bedre utover i spillet da jeg synes det hele starter ganske trått og kjedelig. Samme gjelder vel egentlig hele spillet, og combat blir jo først artig når man begynner å møte høyere level fiender. Men da åpner det seg også opp et spennende og artig system, og synes ikke det var noe problem å holde oversikt over hvilke elementer osv jeg hadde brukt/trengte bruke.

 

Er det en ting jeg skulle ønske de gjorde bedre så var det å gjøre blades og da spesielt common blades mer oversiktlig i menyene. Litt for mye trykking frem og tilbake bare for å holde en viss oversikt over hvilke som kunne være brukbare og hvilke man kunne forkaste. Endte ofte opp med å bare sende helt random blades ut på merc mission da jeg ikke orket å holde på med å finne de beste kandidatene å sende av gårde.   

Endret 3. januar 2018 av archongamer

[StrawhatGintaman]

Flott skrevet, er en del jeg kan være enig i her. Det er mye rart i disse spillene, men det er også noe av grunnen til at jeg liker de så godt.

 

Men jeg ble vel kanskje ikke like skuffet av historien. Jeg tenker at det er ytterst få japanske rollespill som klarer å diske opp med noe vi aldri har vært borti før, så derfor skrur jeg ofte ned forventningene. Jeg synes også alt var verdt det da jeg kom til siste kapittel og fikk se hvordan spillene henger sammen.

 

Er nok heller ikke helt enig i rangeringen av Xenoblade spillene. Jeg har nok fremdeles originalen som favoritt og X plassert "nederst". Synes historien og karakterene var mye mer fraværende i det spillet. Men jeg verdsetter det fortsatt høyt.

[......]

Lenge siden jeg har vært så usikker på et spill som med dette. Dessverre gjorde ikke denne anmeldelsen det noe lettere å bestemme seg. Har ingen tidligere erfaring med serien.

[Schreiber]

Er enig med anmelderen på mange måter. XC2 er både det beste og verste spillet jeg har til Switch pr dags dato. Det er vanvitig mye å elske her, men dessverre også vanvittig mye å hate intenst. Kartet i seg selv er en ren katastrofe. Er fortbare i slutten av Act 3, men har mistet tall på hvor mange gange jeg har gått meg fullstendig vill. "Gå dit," sier kartet. Javel, sier jeg, og trasker i vei. "Gå tilbake", sier kartet. Men jeg har jo gått rett frem hele veien? Er mange steder man må ta en U-sving og finne en knøttliten sidevei for å ta en laaang omvei kartet ikke sier en dritt om.

 

Det er viktig å bruke rett Blade på rett karakter. Kjekt nok det, men for å få en Blade må man bruke en krystall, og man får en Blade helt tilfeldig. Igjen, greit nok det. Men for å sende et Blade til en annen person trenger man en overdrivr protocol, og disse er så godt som umulig å finne. I slutten av Act 3 har jeg funnet tre, fire stykker, inkludert en eller to "hemmelige" som var gjemt i en låst kiste gjemt bort i en hule, eller noe sånt tøv. Så i praksis er det nesten umulig å sende et Blade til en annen person. Får man da en Rare Blade til "feil" person sliter man, med andre ord. Usedvanlig merkelig valg, når Blades er så viktige.

 

Å bygge opp karakterene har jeg nesten gitt opp. Å få nok Trust til å åpne opp neste skill levels tar sykt lang tid på Rare Blades, og selv da må man bruke et Rare Blade hele tiden. Har man fire, fem Blades å velge i, må man dermed mer eller mindre skrote de man ikke trenger om fire, fem timer. Eller man kan gi dem til noen som kan bruke dem... hvis man er heldig nok til å ha en overdrive protocol liggende, noe du med all sannsynlighet ikke har.

 

Men bortsett fra sånne småting er det som sagt veldig mye å elske her også. Vil si dette er et perfekt test på om glasset ditt er halvfullt eller halvtomt. Kan du overse det negative og elske det positive, eller hater du det negative så mye at du overser det postive? Selv er jeg nok litt midt i mellom. Stort setter glasset halvfullt, men enkelte ganger er det tommere enn vanlig.

[archongamer]

Er enig med anmelderen på mange måter. XC2 er både det beste og verste spillet jeg har til Switch pr dags dato. Det er vanvitig mye å elske her, men dessverre også vanvittig mye å hate intenst. Kartet i seg selv er en ren katastrofe. Er fortbare i slutten av Act 3, men har mistet tall på hvor mange gange jeg har gått meg fullstendig vill. "Gå dit," sier kartet. Javel, sier jeg, og trasker i vei. "Gå tilbake", sier kartet. Men jeg har jo gått rett frem hele veien? Er mange steder man må ta en U-sving og finne en knøttliten sidevei for å ta en laaang omvei kartet ikke sier en dritt om.

 

Det er viktig å bruke rett Blade på rett karakter. Kjekt nok det, men for å få en Blade må man bruke en krystall, og man får en Blade helt tilfeldig. Igjen, greit nok det. Men for å sende et Blade til en annen person trenger man en overdrivr protocol, og disse er så godt som umulig å finne. I slutten av Act 3 har jeg funnet tre, fire stykker, inkludert en eller to "hemmelige" som var gjemt i en låst kiste gjemt bort i en hule, eller noe sånt tøv. Så i praksis er det nesten umulig å sende et Blade til en annen person. Får man da en Rare Blade til "feil" person sliter man, med andre ord. Usedvanlig merkelig valg, når Blades er så viktige.

 

Å bygge opp karakterene har jeg nesten gitt opp. Å få nok Trust til å åpne opp neste skill levels tar sykt lang tid på Rare Blades, og selv da må man bruke et Rare Blade hele tiden. Har man fire, fem Blades å velge i, må man dermed mer eller mindre skrote de man ikke trenger om fire, fem timer. Eller man kan gi dem til noen som kan bruke dem... hvis man er heldig nok til å ha en overdrive protocol liggende, noe du med all sannsynlighet ikke har.

 

Men bortsett fra sånne småting er det som sagt veldig mye å elske her også. Vil si dette er et perfekt test på om glasset ditt er halvfullt eller halvtomt. Kan du overse det negative og elske det positive, eller hater du det negative så mye at du overser det postive? Selv er jeg nok litt midt i mellom. Stort setter glasset halvfullt, men enkelte ganger er det tommere enn vanlig.

 

Alle disse tingene du nevner er det ganske enkle måter å løse.

 

Trust er bare å legge items den karakteren liker i ryggsekken til du har fått så mye trust du ønsker. Har du pengene kan du få full trust ved å handle inn kaffe, fisk osv som du spammer i ryggsekken til karakteren du trenger høyere trust på

 

Kartet blir oppdatert så det skal bli enklere å finne frem har utvikleren sagt. Synes det kun var et par anledninger det var helt ute å kjøre, og stort sett går det greit å finne frem med litt utforskning.

 

Blades bør åpnes med andre karakterer enn Rex så lenge du har de du trenger på han. Litt lenger ut i spillet skjønner du hvorfor uten at jeg skal spoile noe nå. Du kan finne totalt 10 overdrive protocols hva jeg vet om, og dette bør være mer enn nok til å få enkelte blades flyttet om det er helt nødvendig.

 

Frem til Chapter 4 eller 5 syntes jeg veldig mye av det samme som deg var negativt og uforståelig, mens etter Chapter 5 vil ting bli betraktelig bedre. Jeg satt fast lenge på Chapter 3 fordi jeg ikke forstod hvor spillet ville jeg skulle gå, men da jeg fant det var det så enkelt at jeg ikke kunne forstå jeg fant veien tidligere.

Endret 3. januar 2018 av archongamer

[Schreiber]

Tja, kartet ble oppdatert i forrige patch, så nå kan vi zoome ut minimap. Men det løste ingenting. Quest marker er fortsatt horribel, og det er fortsatt ikke mulig å se hvor man skal gå.

 

Angående Blades tror jeg ikke du ser problemet helt. Jeg vet hva du mener med Rex, men jeg kan ikke bare fortsette å dytte Blades på Nia i håp om å få et Rare Blade hun faktisk trenger. Hva med alle de Rare Blades hun får hun ikke trenger, men som andre sårt trenger? Eller har jeg misforstått noe, og kun og hun Rex kan bruke krystallene?

[Stormwolf]

Hvordan i huleste havnet xenoblade ch x på 3 plass? Etter å ha fullført chonicles rett før så ble jeg ekstreemt skuffa. 3 ting som var bra: musikk, verden og mech combat. Resten var møkk. Du som karakter eksisterte ikke i historien engang, var så dårlig håndtert. Også uinterresante sidekarakteter og anime cliche fiender.. Mye av historien var også låst bort så du måtte grinde mye affinity for å få det med deg.

[vindmølle]

Hvordan i huleste havnet xenoblade ch x på 3 plass? Etter å ha fullført chonicles rett før så ble jeg ekstreemt skuffa. 3 ting som var bra: musikk, verden og mech combat. Resten var møkk. Du som karakter eksisterte ikke i historien engang, var så dårlig håndtert. Også uinterresante sidekarakteter og anime cliche fiender.. Mye av historien var også låst bort så du måtte grinde mye affinity for å få det med deg.

 

Vil påstå det er sære systemer, som å grinde etter affinity, som nettopp er hva disse spillene handler om. Xenoblade Chronicles X hadde den beste mixen av dem etter min mening, den største verdenen, mest innhold og de mest ambisiøse idéene (bl. a. kamprobotene). At det var lite fokus på historie i det var for min del en god ting all den tid selv japanske rollespill på lave budsjetter med årlige utgivelser, som Tales of- og Atelier-serien, etter min mening konsekvent leverer historier av høyere kvalitet.