En utblåsning og noen råd fra en som har tapt i kjærlighet

[AnonymDiskusjon]

Hei forum. Jeg er en mann på 25 år som har begått sin livs største feil så langt (og sannsynligvis for alltid). 

Jeg fant drømmedamen. Av ulike grunner jeg ikke selv helt er sikker på, blanding av avstandsforhold, egne usikkerheter og behov, muligens en mani som følge av bipolar lielse og at hun rett og slett var for bra (og jeg har dårlig selvbilde), slo jeg opp i sommerferien. 

 

Ganske raskt begynte jeg å få problemer men jeg klarte ikke å rette det opp igjen, og hun har nå ny type og ingen interesse av å prøve igjen med meg. 

 

Folk er forskjellig og jeg har nok en del issues som folk flest ikke har, men jeg er i alle fall nå preget av depresjon og angst og selvmordstanker. Dette er nok hovedsakelig preget av at jeg har dårlige coping skills og lavt selvbilde i utgangspunktet, men jeg føler virkelig at denne jenten ikke har noe sidestykke noe sted. 

 

Så jeg vil egentlig bare komme med noen enkle råd jeg har lært av dette, som jeg vil dele, og kanskje noen andre slipper å gå i samme smell som jeg. Dette er altså råd til folk som vurderer å slå opp, men kan også gjelde generelt for forhold. Kommunikasjon og ærlighet er nøkkelen. 
 

1.       Vær ærlig med deg selv. Sitt deg ned og skriv ned hva du ønsker å oppnå. Deretter kan du skrive ned hvorfor. Deretter kan du skrive ned konsekvensene av de ulike valgene. For/mot er greit.

2.       Diskuter med venner, lege, prest, familie og vær ærlig med dem om hvorfor du vil ta denne avgjørelsen (før du tar den). Det er mye bedre enn å bruke dem til å dempe sorgen etter en dårlig avgjørelse.

3.       Vær ærlig med partneren din. Si alt du føler når dere fortsatt er i et forhold. Få ut absolutt alt. Aldri anta at du vet hva partneren din tenker eller føler eller vil. Spør dem. Få alt på det rene.

4.       Aldri anta at partneren din vet hva du tenker, vet og føler. Fortell dem. Forsikre deg.

5.       Hvis du skal slå opp, gjør det ansikt til ansikt. Ved langdistanse, bruk skype eller til nød telefonsamtale. 

6.       Ikke prøv å komme gjennom et brudd over tekstmedier. Man tillater seg å skrive mer dritt om man skriver. 

7.       Om du først blir deprimert og ellers i ulage, oppsøk profesjonell hjelp så tidlig som mulig. Ikke isoler deg fra venner. Prøv å opprettholde de aktivitetene du vanligvis liker, som trening. 

Lykke til folkens. Jeg vet ikke om jeg kommer meg gjennom dette noen gang, men kanskje noen av dere kan slippe. Godt nyttår. 

Anonymous poster hash: 32c77...196

[ozone]

Diskuter med venner, lege, prest, familie og vær ærlig med dem om hvorfor du vil ta denne avgjørelsen (før du tar den)

Si alt du føler når dere fortsatt er i et forhold. Få ut absolutt alt.

Aldri anta at du vet hva partneren din tenker eller føler eller vil. Spør dem. Få alt på det rene.

Aldri anta at partneren din vet hva du tenker, vet og føler. Fortell dem. Forsikre deg.

 

Jeg synes dette blir i overkant manisk.

Kanskje denne overanalyseringen er mye av årsaken til problemene dine, og at du slo opp?

[AnonymDiskusjon]

Det er mulig det. Når jeg ser tilbake er det åpenbart at jeg var "manisk" i den perioden, om dette rett og slett bare var mye energi og godt humør osv eller en del av bipolar lidelse eller noe annet (som jeg utredes for disse dager) vet jeg ikke, men i mine øyne er det åpenbart at jeg oppførte meg ukritisk.

Men ja jeg overanalyserer mye og det er noe jeg sliter med. 

_TS

Anonymous poster hash: 32c77...196

[AnonymDiskusjon]

Kan legge til at en lignende situasjon skjedde for ca 5 år siden. Dette er de to store forholdene i livet mitt. Situasjonene er nesten nøyaktig lik, det er skremmende. Den gang skrev jeg en del dokumenter for å prosessere, og jeg skrev brev til henne etter bruddet, og disse tekstene sier egentlig det samme som de gjorde i prosessen jeg har hatt denne gang. 

Dette gjør meg litt forvirret. På èn måte gir det meg håp om at jeg har kommet gjennom dette før, kan gjøre det igjen etc. På den annen side forteller det meg at jeg ikke har lært noe og at jeg er den samme personen nå som jeg var for 5 år siden når det kommer til emosjonell modning. Det er primært tanker som dette som gjør at jeg føler selvhat, skam og selvmordstanker. Èn ting å miste en kjæreste, dette gjør vondt og det gir sorg. Men det å vite at man er skyld i skaden selv, og attpåtil har gjort det samme en gang før, gjør at jeg setter store tvil i mine kvaliteter som person. 

Jeg håper at jeg har lært noe denne gangen i alle fall. Har kommet frem til at eventuell lærdom er det eneste som skiller dette fra en ren tragedie.

Anonymous poster hash: 32c77...196

[ozone]

Du er brutalt ærlig med og om deg selv, og selv om du kanskje overanalyserer, så er du ordentlig god på det. Det vil forhåpentligvis hjelpe deg å endre framgangsmåte neste gang.

 

Selv om manisk er forbundet med å være "happy-fasen" i "Manisk-Depressiv", så er det ingenting positivt ved å være manisk i starten av et forhold. Ikke på den måten du skisserer iallefall.

Spørsmål og svar må komme naturlig, og etterhvert, Ellers blir den andre parten til slutt dritlei eller skremt.

 

Mitt eneste råd til deg må være å slappe mer av, nyte forelskelsen, ikke tenke gjennom alt så til de grader, bare la ting skje i sitt eget tempo, og ikke lure på om du er "god nok". Det faktum at hun er sammen med deg er bevis nok på at du er god nok.

 

Vi har alle vært hjerteknust etter et brudd! Men også senere sjeleglad for at det ble brudd når man sitter der med sin nye flamme 

Hold ut! Bedre tider venter, garantert!  

[MellomAlt]

Absolutt alle mennesker på denne kloden har et eller annet de angrer på. Du er ikke alene om det. At man får en reaksjon i etterkant av noe slikt er helt naturlig. Etter mitt syn er det sjelden behov for profesjonell hjelp som en grunnregel ved et kjærlighetsbrudd. Det skaper en naturlig nedstemthet og depressiv reaksjon som normalt sett går kjapt over. Så blir det lettere neste gang det skjer. For de fleste av oss skjer dette minst en eller flere ganger i livet. Så lærer man av det - går videre, også blir det en STOR styrke til neste gang. 

 

Syns listen din er litt vel overdrevet. Men er det første gang for deg, er det som å få en kule i bakhodet. Helt normalt. 

 

Ikke for å bagatellisere hva du går gjennom. Vet hvor tøft det er. Men det er en del av livets gang.  Så vil erfaringene bringe nyttig lærdom inn til ditt neste forhold. Og det beste med det - er at man får en mer realistisk forhold til deg (if that make sense) neste gang, slik at forhold nummer to blir lettere. Slik går livet videre. 

[AnonymDiskusjon]

Takk for tilbakemelding. Som sagt så er dette 2. gang dette skjer. Jeg har mistet håpet. Er så mye som har rast i bakken pga dette. Tipsene mine er på ingen måte overdrevet. Folk flest vil kanskje aldri ha behov for å lese dem, men for andre vil de kunne være forskjell på liv og død. 

_TS

Anonymous poster hash: 32c77...196

[AnonymDiskusjon]

ommunikasjon og ærlighet er nøkkelen. 

 

1.       Vær ærlig med deg selv. Sitt deg ned og skriv ned hva du ønsker å oppnå. Deretter kan du skrive ned hvorfor. Deretter kan du skrive ned konsekvensene av de ulike valgene. For/mot er greit.

2.       Diskuter med venner, lege, prest, familie og vær ærlig med dem om hvorfor du vil ta denne avgjørelsen (før du tar den). Det er mye bedre enn å bruke dem til å dempe sorgen etter en dårlig avgjørelse.

3.       Vær ærlig med partneren din. Si alt du føler når dere fortsatt er i et forhold. Få ut absolutt alt. Aldri anta at du vet hva partneren din tenker eller føler eller vil. Spør dem. Få alt på det rene.

4.       Aldri anta at partneren din vet hva du tenker, vet og føler. Fortell dem. Forsikre deg.

5.       Hvis du skal slå opp, gjør det ansikt til ansikt. Ved langdistanse, bruk skype eller til nød telefonsamtale. 

6.       Ikke prøv å komme gjennom et brudd over tekstmedier. Man tillater seg å skrive mer dritt om man skriver. 

7.       Om du først blir deprimert og ellers i ulage, oppsøk profesjonell hjelp så tidlig som mulig. Ikke isoler deg fra venner. Prøv å opprettholde de aktivitetene du vanligvis liker, som trening. 

 

 

Veldig gode tips ts!Det er gode råd å ta med seg, og det er absolutt noe flere kan ta til seg som ikke befinner seg i nøyaktig samme situasjon også.

 

Jeg synes innlegget tyder på at du reflekterer over egne problemstillinger og ønsker å hjelpe andre i samme problemstilling. Det er også noe jeg ser på som en god tanke som er veldig fint å kunne vitne fra utsiden. Fint valg, som sier noe om deg. Håper du kan ta det til deg, spesielt nå som ting er som de er.

 

I tillegg vil jeg nevne at det er sunt å tenke over feilstegene man gjorde i forholdet sitt som har blitt avsluttet, nesten i de aller fleste tilfeller. Jeg har personlig gjort det når jeg har opplevd brudd, og det har lært meg noe videre.

 

 

 

Anonymous poster hash: cf1de...9ac

[AnonymDiskusjon]

Jeg driter i lærdommen akkurat nå. Fint om jeg kan hjelpe noen andre men jeg er fortapt. Jeg klarer ikke å akseptere det som har skjedd, jeg klarer ikke leve i denne nye virkeligheten. Det er så fucked. Det er ingen håp.

Anonymous poster hash: 32c77...196

[AnonymDiskusjon]

Hei ts..

 

Har du fortalt henne at du tenker som du gjør og har fått hjelp osv?

 

Det er bare noen måneder siden sommeren var her og tiden går veldig fort.

 

Slik jeg har opplevd ordentlig kjærlighet så hadde man ikke funnet seg en ny kjæreste på seriøst nivå rett etter et brudd lik hun har gjort.

 

Det er hvertfall min erfaring.....at det tar tid før man kommer seg i et nytt forhold med sterke følelser (hvis det var sterke følelser for en annen for litt siden). 

 

 

Anonymous poster hash: c237f...d23

[Taurean]

Bra tips du kommer med. Sunn fornuft kommer man langt med i en sånn situasjon, men problemet er nettopp at det blir så mange følelser i sving at det kan være vanskelig å beholde den sunne fornuften. Det virker for meg som at du langt på vei har greid det.

 

Jeg var faktisk nære på å lage en tråd i samme retning som det her for en ikke så lang tid siden selv. Det dreide seg dog om en litt annen situasjon, men noe av det samme som du beskriver. Det dreier seg om ei jeg ble forelska i for lenge siden, og dette har aldri gått over.

 

Så jeg skrev et megalangt innlegg og lagret det, men postet det ikke. Jeg kom dog frem til en del ting, bare ved å skrive ned alle tankene rundt hele situasjonen. Lagde en tråd her på forumet også, rundt dette med kjærlighet og etikk. Jeg tror nemlig at den éneste måten å virkelig gå videre fra en stor forelskelse på, er å bryte temaet ned i de aller minste bitene, og forstå hvordan menneskesinne fungerer, og også det psykososiale. Så jeg fant ut at dette med forelskelse er noe som er så forankret i oss mennesker, at det er tilnærmet umulig å ikke la seg påvirke, med mindre man er psykopat. At man har følelser, og lar seg påvirke, er en styrke man bør bruke til personlig vekst. Man skal ikke la det bryte seg ned, men heller la det bygge seg opp. Glede seg over det man har hatt sammen, og gå videre. Ta med seg de styrkene man utviklet gjennom forholdet videre, og la de negative sidene bare dø ut. Alle mennesker og alle forhold går igjennom vanskelige tider. Mennesker har energier, og det er omtrent umulig å finne to mennesker hvor -alt- harmonerer. Det er bare en del av livet. Så jeg klarte til en viss grad å komme meg videre etter å ha tenkt nøye over det her.

 

Det er også det faktum at det finnes tusenvis av andre damer der ute som er single og leiter etter menn. Så det er egentlig urettferdig mot seg selv å stenge seg selv ned.

 

Jeg føler at i dagens samfunn blir man stigmatisért for å være "over"analytisk. Dette er jo en kjempestyrke! Bruk den til din fordél. Skriv ned tanker, strukturér dem, bli sterkere. Det er den eneste måten å bli sterk på. Folk som aldri har blitt dumpa eller mistet en stor kjærlighet, vil aldri gå igjennom denne prosessen. Det er en mulighet for personlig utvikling, og dermed kan man snu noe negativt til noe positivt!

 

Hva vil du gjøre annerledes neste gang du skal invitere en dame ut? Hva skal du spørre om? Hva er viktig for -deg-? Hvilke interesser bør hun ha?

 

For å finne ut hva du vil ha ut av andre, så er det viktig å vite hva du vil ha ut av livet -selv-! Så du bør begynne med deg selv. Finpusse fasaden, finne ut i hvilke interesseområder lidenskapen din ligger, så det blir lettere for deg å få i gang samtaleemner.

 

Det finnes bare muligheter, aldri begrensninger. De ilegger vi oss selv, de er aldri reelle.