Norge kan bli Europas «grønne hjerte» – passivitet hindrer eventyret

[Redaksjonen.]

Norge kan bli Europas «grønne hjerte» – passivitet hindrer eventyret

[aanundo]

"Selv om man bor i Norge, får man dessverre ikke automatisk tilgang på den rene, norske strømmen."

 

Vi har hatt noen debatter her på kommentarfeltet om dette tema, men svindelen med "Opprinnelsesgarantibevisene" er seiglivet.

Alle som kan elektro vet at det er ohm,s lov som bestemmer hvor strømmen tar veien og det ender opp i at tyske strømkunder betaler for strøm de ikke får.

Energiverkene er nok glad til, så får de noen kroner ekstra.

Politikerne forstår nok ikke så mye av opplegget med "Opprinnelsesgarantibeviser", men ønsker å vise handlekraft.

Resultatet er et system hvor vi i Norge får den rene strømmen i stikkontaktene våre, mens tyske strømkunder kan vis til et papir som sier at de bruker samme strømmen.

Dobbel bokføring, og de ekstra pengene som havner hos energiverkene blir ikke brukt til mer fornybar energi, kort og godt fordi de egentlig ikke ønsker mer energi og fallende priser.

Hvorfor er det blitt slik at det grønne skiftet sliter med ordninger som ikke virker?

Opprinnelsesgarantiene er bare en av flere ordninger som roter til debatten.

Handelen med CO2 kvoter er en annen, og Regnskogfondet en 3.

Det som beviselig fungerer ønsker den norske regjeringen å ta bort i 2021, nemlig El-sertifikatene.

Utbyggingen av fornybar energi i Nord Europa har ført til at vi nyter godt av billig strøm, og varmepumper til oppvarming betyr varmt hus for ca 40 øre/kWh.

Det ligger en hel industri med 5 mil. jobber og venter på de som satser på "Havrommet" i årene som kommer.

Dette er tall fra EU, men selv om Norge har det beste utgangspunktet for å nå tak i disse jobbene sitter vi med hendene i fanget og venter på ett eller annet(kanskje et nytt oljeeventyr).

[Fri diskusjon og kunnskap]

"...og erstatte produksjonen av såkalt «skitten» strøm i landene som ikke er like velsignet med så mye vær og vind som det vi er. "

INorge er vi "velsignet" med (kaldt) vær så det holder.
Og har lagt fosser i rør, og elver med kraftutnytting. ( Dette er vårt arvesølv i vinterlandet Norge.) I tillegg etterhvert både vind og sol-kraft.
Alle nasjoner er i stand til å  produsere fornybar energi til sitt samfunns  ( ikke nødvendigvis industri ) behov . Enten med vannkraft ( foss, elv, tidevann, osmose ) sol vind eller bio.
Alt etter hver nasjons geografiske muligheter og behov. Det er ingen fornuftig grunn til at forbrukskraft skal prises likt fra nasjon til nasjon.
At globalister ønsker seg  En verden/En valuta/En leder, bør vi protestere mot.
Hver nasjon burde  bruke arbeidskrefter på å dekke sitt samfunns behov . Da blir verdens nasjoner også i stand til å hjelpe hverandre ved eventuelle kriser.

[victorosbourne]

"Selv om man bor i Norge, får man dessverre ikke automatisk tilgang på den rene, norske strømmen."



Det jeg ikke fatter er selv om man kjøper disse avlatsbrevene og kan "reklamere" at forbruket er grønt endret dette ikke utslippet. Utslippet er der uansett hvor grønt man maler den. Og de produsentene som får litt ekstra penger av denne dobbel bokføringen av salg av strøm er ikke forpliktet til å øremerke denne ekstra profitten til å effektivisere eller øke sin fornybare produksjon. Greit de kan vise oss enn eller annen prosjekt, men skulle ha vært interessant å sett hvor mye som faktisk rett i lomma istedet. Så har vi meglere av opprinnelsegarantier som Stordalen og Gusevik som skummer av fløten som de gjorde verden grønnere. Jeg mener konseptet opprinnelsegarantier forvirrer forbrukere og endrer ingen utslipp. Hvorfor skal vi ha dette? Blåruss magi fungerer ikke. 

Endret 2. januar 2018 av victorosbourne

[Sturle S]

Hver nasjon burde  bruke arbeidskrefter på å dekke sitt samfunns behov . Da blir verdens nasjoner også i stand til å hjelpe hverandre ved eventuelle kriser.

 

Då kan vi byrje med å redusere innbyggjartalet i dette landet til under halvparten av dagens, elles vert vi underernærte alle mann, og mange vil svelte ihel.

 

Handel har berga Noreg gjennom tallause kriser og gjort landet rikt. Vi kan selje olje, gass, straum og andre energiprodukt, og kjøpe mat med karbohydratar og vitaminar som vi ikkje kan produsere nok av lokalt. Vi kan byte protein- og feittrik mat (fisk) mot korn, kaffi og appelsiner, og dermed få eit kosthald vi kan leve av.

 

Kvifor skal handel vere blokkert ved kunstige landegrenser? Eit latterleg konsept.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Hver nasjon burde  bruke arbeidskrefter på å dekke sitt samfunns behov . Da blir verdens nasjoner også i stand til å hjelpe hverandre ved eventuelle kriser.

Då kan vi byrje med å redusere innbyggjartalet i dette landet til under halvparten av dagens, elles vert vi underernærte alle mann, og mange vil svelte ihel.

 

Handel har berga Noreg gjennom tallause kriser og gjort landet rikt. Vi kan selje olje, gass, straum og andre energiprodukt, og kjøpe mat med karbohydratar og vitaminar som vi ikkje kan produsere nok av lokalt. Vi kan byte protein- og feittrik mat (fisk) mot korn, kaffi og appelsiner, og dermed få eit kosthald vi kan leve av.

 

Kvifor skal handel vere blokkert ved kunstige landegrenser? Eit latterleg konsept.

 

 

Men dettte er ikke konseptet.

Konseptet ser ut til å være at alt skal styres sentralt, både resurser, handel, og det økonomiske systemet.

 

 

Hver nasjon burde  bruke arbeidskrefter på å dekke sitt samfunns behov . Da blir verdens nasjoner også i stand til å hjelpe hverandre ved eventuelle kriser.

Handel, arbeidsbytte og teknologibytte er bra. Men hver nasjon ser best sin nasjons behov, og  kan /burde kunne utvikle seg i tråd med dette.

( Og all produksjon må ikke sendes verden rundt  og penge-sammenliknes med andre land for å kalles velstand.)

Endret 2. januar 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Dovreekspressen]

Hva hjelper det å bygge ut mer fornybarkraft hvis vi verken kan bruke den selv eller selge den? Er vi ikke på tett oppunder 100% fornybar allerede, tillegg til å være netto strømeksportør? Hvis vi øker vindkraft så må vi vel minske vannkraft? Kan ikke godt produsere mer strøm enn vi bruker, pluss det vi eksporterer. Ville det ikke gi mer mening å bygge ut fornybarkraft i andre land enn Norge? Eventuelt bygge større kraftlinjer til utlandet, noe som for så vidt er på vei, men det monner vel ikke så mange prosent.

Gir det i det hele tatt mening å kjøpe fornybarkraft for å stimulere til økt utbygging av fornybarkraft i et land som allerede er på 100% fornybar? Hva er det jeg ikke ser her?

[Ketill Jacobsen]

Vi har gode forutsetninger for vindkraft. Dersom vi utvikler denne i stor skala, så må det være basert på eksport av kraften. Monica Bårdsen (artikkelforfatter) må gjerne forklare fornuften i å produsere en vare der salgsverdien ikke dekker produksjonskostnaden? Den dagen utlandet er villig til å betale mer enn strømmen koster, er det bare å sette i gang. Der er vi ikke enda.

 

Artikkelforfatter mener at vi i Norge bruker "skitten" strøm. Løsningen på dette problemet er i følge artikkelforfatteren at vi skal forsyne for eksempel Polen med fornybar kraft uten å ta oss betalt for det. En bedre løsning (for Polen) vil være å bygge vind og solkraft i Polen og sende regningen til Norge. Er det noen særlig mening i at Norge skal være ansvarlig for sørge for fornybar energi i alle verdens land? Artikkelforfatteren mener tydeligvis det, dersom vi skal ta det hun skriver på alvor.

 

Opprinnelsesgarantibeviser var ment som et insitament for utbygging av fornybar energi. Å påstå at strømmen brukt i Norge bare er 28% fornybar, er demagogi og ikke i tråd med intensjonen med opprinnelsesgarantibevisordningen. Dessuten er det et faktum at vi stort sett har nettoeksport av strøm, og i den grad vi importerer strøm så er det enten overskuddskraft fra vind i Danmark og kraft fra Sverige (vind, vann og atomkraft).

[Sturle S]

 

Kvifor skal handel vere blokkert ved kunstige landegrenser? Eit latterleg konsept.

 

Men dettte er ikke konseptet.

Konseptet ser ut til å være at alt skal styres sentralt, både resurser, handel, og det økonomiske systemet.

Er det ikkje "Juche" dei kallar denne politikken i Nord-Korea?

 

Hver nasjon burde  bruke arbeidskrefter på å dekke sitt samfunns behov . Da blir verdens nasjoner også i stand til å hjelpe hverandre ved eventuelle kriser.

Handel, arbeidsbytte og teknologibytte er bra. Men hver nasjon ser best sin nasjons behov, og  kan /burde kunne utvikle seg i tråd med dette.

( Og all produksjon må ikke sendes verden rundt  og penge-sammenliknes med andre land for å kalles velstand.)

 

Verda utanom Nord-Korea optimaliserer heller sin eigen produksjon etter kva dei er best til, for so å byte til seg andre varer med andre land med andre føresetnadar. På den måten utnyttar vi dei globale ressursane optimalt, produserer meir totalt, sløsar mindre og skaper mykje meir velstand i alle land som føl desse prinsippa.

 

Jadå, vi kunne nekta å produsere meir olje enn vi brukar sjølv, og brukt alle ressursar på ineffektiv matproduksjon i staden for å byte til oss mat for varer vi har overskot på. Då hadde vi likevel hatt rasjonering og matmangel, og bilane hadde hatt tre hjul.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Hva hjelper det å bygge ut mer fornybarkraft hvis vi verken kan bruke den selv eller selge den? Er vi ikke på tett oppunder 100% fornybar allerede, tillegg til å være netto strømeksportør? Hvis vi øker vindkraft så må vi vel minske vannkraft? Kan ikke godt produsere mer strøm enn vi bruker, pluss det vi eksporterer. Ville det ikke gi mer mening å bygge ut fornybarkraft i andre land enn Norge? Eventuelt bygge større kraftlinjer til utlandet, noe som for så vidt er på vei, men det monner vel ikke så mange prosent.

Gir det i det hele tatt mening å kjøpe fornybarkraft for å stimulere til økt utbygging av fornybarkraft i et land som allerede er på 100% fornybar? Hva er det jeg ikke ser her?

 

 

Vi "De" kan godt selge ut all den fornybare energien de vil, fra sol og vind., i et eget regnskap. ( Til land som har mer sol og varme enn Norge.) Det er en eksportvare som hva som helst annet.  Men dette trengs ikke  kobles sammen med vinterlandet Norge sitt arvesølv, eller gå på bekostningen av nasjonens behov for egen oppvarming.

[Salvesen.]

"Selv om man bor i Norge, får man dessverre ikke automatisk tilgang på den rene, norske strømmen."

 

Vi har hatt noen debatter her på kommentarfeltet om dette tema, men svindelen med "Opprinnelsesgarantibevisene" er seiglivet.

Alle som kan elektro vet at det er ohm,s lov som bestemmer hvor strømmen tar veien og det ender opp i at tyske strømkunder betaler for strøm de ikke får.

Energiverkene er nok glad til, så får de noen kroner ekstra.

Politikerne forstår nok ikke så mye av opplegget med "Opprinnelsesgarantibeviser", men ønsker å vise handlekraft.

Resultatet er et system hvor vi i Norge får den rene strømmen i stikkontaktene våre, mens tyske strømkunder kan vis til et papir som sier at de bruker samme strømmen.

Dobbel bokføring, og de ekstra pengene som havner hos energiverkene blir ikke brukt til mer fornybar energi, kort og godt fordi de egentlig ikke ønsker mer energi og fallende priser.

Hvorfor er det blitt slik at det grønne skiftet sliter med ordninger som ikke virker?

Opprinnelsesgarantiene er bare en av flere ordninger som roter til debatten.

Handelen med CO2 kvoter er en annen, og Regnskogfondet en 3.

Det som beviselig fungerer ønsker den norske regjeringen å ta bort i 2021, nemlig El-sertifikatene.

Utbyggingen av fornybar energi i Nord Europa har ført til at vi nyter godt av billig strøm, og varmepumper til oppvarming betyr varmt hus for ca 40 øre/kWh.

Det ligger en hel industri med 5 mil. jobber og venter på de som satser på "Havrommet" i årene som kommer.

Dette er tall fra EU, men selv om Norge har det beste utgangspunktet for å nå tak i disse jobbene sitter vi med hendene i fanget og venter på ett eller annet(kanskje et nytt oljeeventyr).

 

Har du noe til informasjon som dekker denne påstanden? Meg bekjent må en enten åpne slusene, eller bygge nytt om innbetalt kvote overgår produsert fornybar kraft. Og det er ikke dobbel bokføring, en betaler en liten ekstra pris, for papiret. 

[Vaniman]

På grunn av vannkraft er vel strømmen såpass billig i Norge at det ikke vil lønne seg å bygge videre ut på vindkraft.

Kanskje greit å sitte på kompetanse innen vindkraft likevel. Norge har råd til å koste på seg noen vindmølleparker.

OK sålenge politikerne ikke kaster seg ut på altfor store eventyr.

Endret 2. januar 2018 av Vaniman

[Sturle S]

Vi "De" kan godt selge ut all den fornybare energien de vil, fra sol og vind., i et eget regnskap. ( Til land som har mer sol og varme enn Norge.) Det er en eksportvare som hva som helst annet.  Men dette trengs ikke  kobles sammen med vinterlandet Norge sitt arvesølv, eller gå på bekostningen av nasjonens behov for egen oppvarming.

Er du frå Bakvendtland?

 

Eit kjenneteikn ved arvesylv, er at det ikkje er fornybart. Slik som olje og gass. Vi sel no ut all den oljen og gassen som naturen har brukt hundrevis av millionar av år på å byggje opp, på nokre få tiår. Det er å lempe ut arvesylvet, og pengane vi får for det kjem ikkje til å vare i på langt nær like lenge.

 

Fornybar energi må vi derimot bruke eller selje når han vert produsert. Naturen gjev oss meir kontinuerleg. Den vi ikkje sel eller brukar, går til spille som ein uutnytta ressurs. Som å la fisken og skogen rotne, i staden for å hauste og bruke eller selje han. Det er heilt meiningslaust å berre kaste vekk verdifulle ressursar på den måten. Vi brukar det som er fornuftig og sel resten.

[aanundo]

Vi har gode forutsetninger for vindkraft. Dersom vi utvikler denne i stor skala, så må det være basert på eksport av kraften. Monica Bårdsen (artikkelforfatter) må gjerne forklare fornuften i å produsere en vare der salgsverdien ikke dekker produksjonskostnaden? Den dagen utlandet er villig til å betale mer enn strømmen koster, er det bare å sette i gang. Der er vi ikke enda.

 

Artikkelforfatter mener at vi i Norge bruker "skitten" strøm. Løsningen på dette problemet er i følge artikkelforfatteren at vi skal forsyne for eksempel Polen med fornybar kraft uten å ta oss betalt for det. En bedre løsning (for Polen) vil være å bygge vind og solkraft i Polen og sende regningen til Norge. Er det noen særlig mening i at Norge skal være ansvarlig for sørge for fornybar energi i alle verdens land? Artikkelforfatteren mener tydeligvis det, dersom vi skal ta det hun skriver på alvor.

 

Opprinnelsesgarantibeviser var ment som et insitament for utbygging av fornybar energi. Å påstå at strømmen brukt i Norge bare er 28% fornybar, er demagogi og ikke i tråd med intensjonen med opprinnelsesgarantibevisordningen. Dessuten er det et faktum at vi stort sett har nettoeksport av strøm, og i den grad vi importerer strøm så er det enten overskuddskraft fra vind i Danmark og kraft fra Sverige (vind, vann og atomkraft).

 

"Monica Bårdsen (artikkelforfatter) må gjerne forklare fornuften i å produsere en vare der salgsverdien ikke dekker produksjonskostnaden?"

 

jeg har vært med i noen debatter om tema her på forumet, og mener mange har en snever forståelse av begrepet "Produksjonskost".

Dersom Norge skal være med i kampen om de 5 mil. jobbene EU ser for seg kommer i en ny industri de kaller "Multi-use of the ocean", så misser vi muligheten dersom bare inntjeningen til f. eks. Statoil skal bestemme.

Statsministeren brukte mye av nyttårstalen sin til industribygging og nye arbeidsplasser, og lager vi regneark og ser på sammenhenger er arbeidsplasser nøkkelen til velferden i et land hvor 60% av lønnen til folk kommer tilbake til fellesskapet i form av skatter og avgifter.

Regnearket viser også at dersom noen få ører i subsidier pr. kWh gjør at en bedrift som vil satse på "Havrommet" tjener penger, så blir subsidiene en bagatell i forhold til inntektene til fellesskapet.

Det er denne type arbeidsplasser som er motoren i samfunnet og skaffer livsopphold til 5 andre.

Vi kan ikke leve av å klippe hverandre, men 1 arbeidsplass i konkurranseutsatte næringer skaffer livsopphold til 1 i offentlig sektor, 1 på NAV, 1 mellom 0-18 år, 1 pensjonist og 1 i tjenesteytende næringer.

Det er med andre ord mye fornuft i å lage arbeidsplasser som produserer fornybar energi og mat, selv om fellesskapet må trå til med litt subsidier for å få lønnsomhet i selve driften.

[Emil]

Når vi har så billig strøm.. det må da gå an å utvide f.eks. aluminiumsproduksjonen eller få opp og gå annen meget energikrevende produksjon vi har kompetanse innen som greier å kapitalisere på billig havvinds energi? Gigantiske serverhaller i fjellene våre? Batteriproduksjon? Ett eller annet? I det minste elektrifisere så mye som mulig, det bør jo kreve mer strøm men uansett være bra for miljøregnskapet? Og forhåpentligvis skape arbeidsplasser? Det tar jo allitd tid for at slike investeringer blir lønnsomme mem da sitter man i forsete da og bygger opp kompetanse og en hær av hjerner som kan finne på de neste smarte ideene og ikke brukes opp på døende industrier?

[Vaniman]

 

Vi har gode forutsetninger for vindkraft. Dersom vi utvikler denne i stor skala, så må det være basert på eksport av kraften. Monica Bårdsen (artikkelforfatter) må gjerne forklare fornuften i å produsere en vare der salgsverdien ikke dekker produksjonskostnaden? Den dagen utlandet er villig til å betale mer enn strømmen koster, er det bare å sette i gang. Der er vi ikke enda.

Artikkelforfatter mener at vi i Norge bruker "skitten" strøm. Løsningen på dette problemet er i følge artikkelforfatteren at vi skal forsyne for eksempel Polen med fornybar kraft uten å ta oss betalt for det. En bedre løsning (for Polen) vil være å bygge vind og solkraft i Polen og sende regningen til Norge. Er det noen særlig mening i at Norge skal være ansvarlig for sørge for fornybar energi i alle verdens land? Artikkelforfatteren mener tydeligvis det, dersom vi skal ta det hun skriver på alvor.

Opprinnelsesgarantibeviser var ment som et insitament for utbygging av fornybar energi. Å påstå at strømmen brukt i Norge bare er 28% fornybar, er demagogi og ikke i tråd med intensjonen med opprinnelsesgarantibevisordningen. Dessuten er det et faktum at vi stort sett har nettoeksport av strøm, og i den grad vi importerer strøm så er det enten overskuddskraft fra vind i Danmark og kraft fra Sverige (vind, vann og atomkraft).

 

 

"Monica Bårdsen (artikkelforfatter) må gjerne forklare fornuften i å produsere en vare der salgsverdien ikke dekker produksjonskostnaden?"

 

jeg har vært med i noen debatter om tema her på forumet, og mener mange har en snever forståelse av begrepet "Produksjonskost".

Dersom Norge skal være med i kampen om de 5 mil. jobbene EU ser for seg kommer i en ny industri de kaller "Multi-use of the ocean", så misser vi muligheten dersom bare inntjeningen til f. eks. Statoil skal bestemme.

Statsministeren brukte mye av nyttårstalen sin til industribygging og nye arbeidsplasser, og lager vi regneark og ser på sammenhenger er arbeidsplasser nøkkelen til velferden i et land hvor 60% av lønnen til folk kommer tilbake til fellesskapet i form av skatter og avgifter.

Regnearket viser også at dersom noen få ører i subsidier pr. kWh gjør at en bedrift som vil satse på "Havrommet" tjener penger, så blir subsidiene en bagatell i forhold til inntektene til fellesskapet.

Det er denne type arbeidsplasser som er motoren i samfunnet og skaffer livsopphold til 5 andre.

Vi kan ikke leve av å klippe hverandre, men 1 arbeidsplass i konkurranseutsatte næringer skaffer livsopphold til 1 i offentlig sektor, 1 på NAV, 1 mellom 0-18 år, 1 pensjonist og 1 i tjenesteytende næringer.

Det er med andre ord mye fornuft i å lage arbeidsplasser som produserer fornybar energi og mat, selv om fellesskapet må trå til med litt subsidier for å få lønnsomhet i selve driften.

Hvorfor trenger de subsidier, hvis man ser bort fra oppstartsfasen, hvis det de driver på med er lønnsomt? Kanskje du har rett, men jeg ser ikke dette. Forøvrig helt enig i at vi trenger flere jobber i privat sektor. Men må ikke strømmen fra vindkraft eksporteres, hvis dette skal bli lønnsomt? Hvor er markedene? Når det gjelder vårt eget hjemmemarked, sitter vi på et overskudd fra vannkraft.

[Proton1]

På Acando sin Web-side, hvor denne hjelpeløse og innsiktsløse forfatteren kommer fra, står det: "Acando har en klar målsetting. Der vi satser skal vi være 1 av de 3 beste aktørene. Er vi ikke det, eller har vi ikke en plan for å komme dit, da skal vi ikke være der". Siden energi og kraftforsyning er noe Acando og Monica Bårdsen, helt åpenbart ikke har den minste peiling på, er mitt velmente råd: Fokuser på andre ting enn energi og kraft forsyning. Og mitt råd til TU: Ikke la slike meningsløse artikler komme på trykk i det som skal være et av landets fremste, tekniske fora.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Vi "De" kan godt selge ut all den fornybare energien de vil, fra sol og vind., i et eget regnskap. ( Til land som har mer sol og varme enn Norge.) Det er en eksportvare som hva som helst annet.  Men dette trengs ikke  kobles sammen med vinterlandet Norge sitt arvesølv, eller gå på bekostningen av nasjonens behov for egen oppvarming.

Er du frå Bakvendtland?

 

Eit kjenneteikn ved arvesylv, er at det ikkje er fornybart. Slik som olje og gass. Vi sel no ut all den oljen og gassen som naturen har brukt hundrevis av millionar av år på å byggje opp, på nokre få tiår. Det er å lempe ut arvesylvet, og pengane vi får for det kjem ikkje til å vare i på langt nær like lenge.

 

Fornybar energi må vi derimot bruke eller selje når han vert produsert. Naturen gjev oss meir kontinuerleg. Den vi ikkje sel eller brukar, går til spille som ein uutnytta ressurs. Som å la fisken og skogen rotne, i staden for å hauste og bruke eller selje han. Det er heilt meiningslaust å berre kaste vekk verdifulle ressursar på den måten. Vi brukar det som er fornuftig og sel resten.

 

"

Eit kjenneteikn ved arvesylv, er at det ikkje er fornybart."

 

Tja, jeg vil vel heller si at et kjennetegn ved arve- sylvet er at det  tilhører de gærningene ("") som har tørt å bosette seg, og utvikle, de resursene som ligger i dette nasjonsområdet, for å greie å overleve.

Hvis du karakteriserer dette som å kaste bort, burde du bli politiker.

 - Som forveksler realverdier og ( skattelystige) pengeverdier.

Antagelig har du hverken frosset eller sultet.

Endret 2. januar 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Dovreekspressen]

Dessuten er det et faktum at vi stort sett har nettoeksport av strøm, og i den grad vi importerer strøm så er det enten overskuddskraft fra vind i Danmark og kraft fra Sverige (vind, vann og atomkraft).

 

Finnes det noen tall på hvor stor andel av vår importerte strøm som er hhv. vind, kull, atom osv? Å bygge ut mer vind for å erstatte import av kullkraft eller atom gir mening, men hvor mye er det snakk om? Risikerer vi å måtte ha masse ekstra kapasitet for en sjelden gang unngå import av skitten kraft?

Jeg har fulgt med litt på nettsidene til Statkraft, og det er påfallende at hver gang vi importerer strøm så viser Yr at det blåser i Danmark. Og da antar jeg at Danmark ikke øser på med kull samtidig?

 

Hva for skitten kraft har vi her i landet i dag? Gasskraft på Melkøya?

[Sturle S]

Tja, jeg vil vel heller si at et kjennetegn ved arve- sylvet er at det  tilhører de gærningene ("") som har tørt å bosette seg, og utvikle, de resursene som ligger i dette nasjonsområdet, for å greie å overleve.

Hvis du karakteriserer dette som å kaste bort, burde du bli politiker.

 

Nei, det er politikarane som er problemet. Politikarane sel oljen billig til utlandet so fort dei klarer, for å finansiere høge kortsiktige utgifter, i staden for å berre bruke det vi treng og ta vare på resten til framtidige generasjonar.

 

Vi bør heller selje fornybar energi. Den tek aldri slutt.