Gå til innhold

NHO vil ha koding som obligatorisk fag på timeplanen


Anbefalte innlegg

 

"Almlid framholder at høykostlandet Norge trenger 20.000 nye arbeidsplasser i året i flere tiår framover."

 

Vi hadde koding(programmering) for elever i 1. klasse på elektro i v.g. skole på 80-tallet.

I denne sammenheng hadde koding en viss relevans til automatiske prosesser i industrien, men så dukker det opp noen "som har sett lyset" og mye av digitalundervisningen ble tatt bort med "Kunnskapsløftet".

I elektroundervisning på v.g. skole har koding relevans, men ellers er det bruken av avanserte programmer som andre har kodet skolene bør bruke tid på.

Egentlig bare tull å finne ut hva som får en kalkulator til å beregne matematiske problem, og på samme måte er det med en datamaskin.

Bruken av avanserte tegneprogrammer er viktig for å skaffe landet nye arbeidsplasser, men hvorfor skal de som tegner vite hvordan tegneprogrammet er kodet?

Jeg tror du og mange med deg tenker for snevert. Programmering eller koding er så mye. Makroer i tekstbehandling og regneark er et eksempel som kunne gavnet svært mange her i landet. Ikke at det genererer arbeidsplasser, men det vil i alle fall effektivisere mye arbeid slik at mere tid kan benyttes til kreative aktiviteter.

 

At alle får en grunnleggende forståelse for programmering og at det tas med i andre fag å bruke det er etter min mening en riktig vei. I hvilket klassetrinn en skal starte er vanskelig. Kanskje 7.?

 

 

"Jeg tror du og mange med deg tenker for snevert."

 

Dersom "Makroer" også defineres som koding, er det på tide å definere hva vi egentlig mener med koding.

I digitalundervisningen på elektro laget vi tjuverialarmer ved å lodde digitale kretser, men vi kunne også kode(programmere) en microprosessor(PC) for å få samme resultatet i et dataspråk som het "Forth".

Dette er min forståelse av koding, men har inntrykk av at mange legger helt andre meninger i begrepet "Koding".

Koding eller programmering med et språk en datamaskin forstår er ganske avansert, og det finnes mange språk å velge mellom.

Vi burde konsentrere oss om å bruke det andre har kodet, f. eks. "Makroer" i skrive- eller regneprogram.

PC er et godt hjelpemiddel i de fleste fag, men de som tegner har mer enn nok med å lære alle funksjonene i "Inventor" f. eks.

Kanskje politikerne har fått en forståelse av at "Koding" er bruken av avanserte funksjoner i et ferdig kodet PC-program, og at det egentlig er en missforståelse når "Koding" brukes i læreplaner for grunnskolen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det kan det neppe være, en undersøkelse på ungdomsskolenivå konkluderte med at over 40% ante ikke hva renter er engang.

Selvfølgelig har de ikke noen anelse om hva renter er når de ikke kan prosentregning.

Gå inn på en hvilken som helst butikk der ungdom under 30 jobber og spør om de kan prosentregning, det er sjokkerende få som vet hvordan de skal regne ut f. eks. 13% av 10 000 kr.

Lenke til kommentar
Jeg tror du og mange med deg tenker for snevert. Programmering eller koding er så mye. Makroer i tekstbehandling og regneark er et eksempel som kunne gavnet svært mange her i landet. Ikke at det genererer arbeidsplasser, men det vil i alle fall effektivisere mye arbeid slik at mere tid kan benyttes til kreative aktiviteter.

 

At alle får en grunnleggende forståelse for programmering og at det tas med i andre fag å bruke det er etter min mening en riktig vei. I hvilket klassetrinn en skal starte er vanskelig. Kanskje 7.?

"Jeg tror du og mange med deg tenker for snevert."

 

Dersom "Makroer" også defineres som koding, er det på tide å definere hva vi egentlig mener med koding.

 

...

VBA?

Endret av QS4MO8J3
Lenke til kommentar

 

 

....men er det egentlig prioritert?

 

Det kan det neppe være, en undersøkelse på ungdomsskolenivå konkluderte med at over 40% ante ikke hva renter er engang.

Det er vel ganske få voksne også som kjenner den egentlige kostnaden ved å bytte bank 5 år inne i et annuitetslån. Er ikke så sikker på om finansnæringen er ivrige på at vi skal vite det heller ;o)

 

God poeng, litt kunnskap hadde vel gjort at Luksusfellen ikke hadde eksistert...

Lenke til kommentar

Lær å uttrykke seg skriftlig og muntlig i norsk, engelsk og ett til språk på et sånt nivå at man kan komme helskinnet ut av en opphetet diskusjon.

 

Lær om statistikk, den vitenskaplige metode og kildekritikk. Hva er fake news og wikipedia, hvordan kan vi stole på noe som helst, hvordan skiller vitenskap seg fra religion.

 

Lær om hvordan samfunnet vårt fungerer, hvordan andre samfunn fungerer, hvordan samfunn har fungert opp igjennom historien. Lær nøytrale fakta om religion.

 

Lær realfag. Matte, fysikk, logikk, programmering i den grad det bygger opp under realfagene.

 

Lær minst et estetisk fag (musikk, sløyd, håndarbeid).

 

Legg opp til en sunn fysisk aktivitet.

 

Skolen bør prøve å forme «hele individer», ikke spy ut arbeiderdroner for hva enn industrien etterspør akkurat i år. Dvs psykisk og fysisk sunne unge mennesker som har et bredt register av interesser og kunnskap som gjør dem i stand til å fungere «godt» i samfunnet, ha en meningsfylt karriere, delta i samfunnsdebatten, ha en grunnleggende forståelse og respekt for de som tar andre valg i karrie, religion og politikk.

 

Dropp velmenende «arbeidstrening» så som «hvordan bruke MS Office». Det er utdatert innen få år og relativt lett å tilegne seg privat, i høyere utdanning eller i jobb.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Bruken av avanserte tegneprogrammer er viktig for å skaffe landet nye arbeidsplasser, men hvorfor skal de som tegner vite hvordan tegneprogrammet er kodet?

 

 

Du har kanskje ikke lagt merke til det, men det fins andre programmer enn tegneprogrammer hvor du kan tegne kruseduller også. Faktisk er det blitt så mange av dem at de styrer livet ditt 100% Riktig at vi fortsatt trenger noen til å bruke programmene også, men de styrer seg selv mer og mer (AI).

Lenke til kommentar

Det bør inn, men timetallet totalt bør ikke økes. Da må noe ut. Ikke noe av det man lærer i skolen er unyttig, så da må det minst nyttige ut. Jeg foreslår at programering regnes som et språk og kan velges i stedet for tysk, fransk og lignende, for de som ønsker programering.

Lenke til kommentar

Det bør inn, men timetallet totalt bør ikke økes. Da må noe ut. Ikke noe av det man lærer i skolen er unyttig, så da må det minst nyttige ut. Jeg foreslår at programering regnes som et språk og kan velges i stedet for tysk, fransk og lignende, for de som ønsker programering.

 

Nynorsk da ;) 

Lenke til kommentar

 

 

Hvis du skal ha inn flere til å kode er det ekstremt viktig. Vi har da haugevis av programmere nå

 

 

 

Men hvor gjemmer de seg? Markedet er støvsugd ...

De sitter i gode jobber som de trives i, skal du ha tak i de så må du vise dem $$$$

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534
Derfor foreslår vi at koding blir obligatorisk for elever i grunnskolen, sier viseadministrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, til NTB.

Man må huske å se på hvem det er som kommer med dette utspillet. Dvs: han har nok en egen agenda.

Lenke til kommentar

 

 

....men er det egentlig prioritert?

 

Det kan det neppe være, en undersøkelse på ungdomsskolenivå konkluderte med at over 40% ante ikke hva renter er engang.

Det er vel ganske få voksne også som kjenner den egentlige kostnaden ved å bytte bank 5 år inne i et annuitetslån. Er ikke så sikker på om finansnæringen er ivrige på at vi skal vite det heller ;o)

Den egentlige kostnaden er null med like vilkår. Negativ med bedre. AtW

Lenke til kommentar

 

Personlig økonomi burde vært prioritert før et sånt fag, mange unge vet ikke hva renter er på de fine plæstikk kortene de bruker.

Dette er allerede inne i læreplanene både i matte og samfunnsfag, og har vært det i årevis...

Det virker ikke slik.

Lenke til kommentar

 

 

 

Hvis du skal ha inn flere til å kode er det ekstremt viktig. Vi har da haugevis av programmere nå

 

 

 

Men hvor gjemmer de seg? Markedet er støvsugd ...

De sitter i gode jobber som de trives i, skal du ha tak i de så må du vise dem $$$$

 

 

Hvis alle programmerere sitter i gode jobber de trives i, trenger vi flere programmerere. 

Lenke til kommentar

Hvis alle programmerere sitter i gode jobber de trives i, trenger vi flere programmerere.

Det ligger vel i sakens natur at de som jobber som programmerere ønsker bedre betingelser, og de som ansetter programmerere ønsker å ansette folk til dårligere betingelser?

 

Jeg tviler på at du noensinne vil se en stor IT-bedrift si at "nå er det mange nok IT-folk på markedet, lønningene er lave nok, universitetene kan gå over til å utdanne jurister og prester i stedet".

 

Når jeg ser noen hevde at "det er umulig å finne flinke folk", så føyer jeg underbevisst til "... for den lønna jeg er villig til å betale og for de arbeidsforholdene jeg kan tilby". Da gir utsagnet mye mer mening.

 

 

Det kan godt tenkes at det er lurt av samfunnet å utdanne flere til IT-jobber, men det er ikke gitt at vi skal stole (utelukkende) på IT-arbeidsgivere når de sier at det er lurt.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Hvis alle programmerere sitter i gode jobber de trives i, trenger vi flere programmerere.

Jeg tviler på at du noensinne vil se en stor IT-bedrift si at "nå er det mange nok IT-folk på markedet, lønningene er lave nok, universitetene kan gå over til å utdanne jurister og prester i stedet".

 

Når jeg ser noen hevde at "det er umulig å finne flinke folk", så føyer jeg underbevisst til "... for den lønna jeg er villig til å betale og for de arbeidsforholdene jeg kan tilby". Da gir utsagnet mye mer mening.

 

 

Det kan godt tenkes at det er lurt av samfunnet å utdanne flere til IT-jobber, men det er ikke gitt at vi skal stole (utelukkende) på IT-arbeidsgivere når de sier at det er lurt.

 

-k

 

 

Hvor mange prosent av jobbene vil du anslå er både gode og godt betalte? Med unntak av noen arbeidsplasser som ikke har livets rett, skal vel man ha fylt restprosenten også. Helt gjennomsnittlige jobber med dårlig balansert arbeidsmiljø og lønninga kun satt så høyt at gründer/eier/leder ikke skjemmes er vel helst normalen, også i våre bransjer. 

Lenke til kommentar

 

 

 

....men er det egentlig prioritert?

 

Det kan det neppe være, en undersøkelse på ungdomsskolenivå konkluderte med at over 40% ante ikke hva renter er engang.
Det er vel ganske få voksne også som kjenner den egentlige kostnaden ved å bytte bank 5 år inne i et annuitetslån. Er ikke så sikker på om finansnæringen er ivrige på at vi skal vite det heller ;o)

 

God poeng, litt kunnskap hadde vel gjort at Luksusfellen ikke hadde eksistert...

Det er allment kjent at forbrukslån er dyrt. Det er vel heller det at urovekkende mange (særlig unge) rett og slett driter i det og tar problemene som de kommer. Jeg ser mer på det som et holdningsproblem, enn et kunnskapsproblem.

Lenke til kommentar

 

Det bør inn, men timetallet totalt bør ikke økes. Da må noe ut. Ikke noe av det man lærer i skolen er unyttig, så da må det minst nyttige ut. Jeg foreslår at programering regnes som et språk og kan velges i stedet for tysk, fransk og lignende, for de som ønsker programering.

 

Nynorsk da ;) 

Nyprogramering ?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...