Hur mycket ub-ersättning har man om man jobbar som helsefagarbeider i Norge?

[VemVet]

Hur mycket ub-ersättning har man om man jobbar som helsefagarbeider i Norge? Vad jag har läst så är det dubbla timlönen nattetid jämfört med dagtid mellan 00-08 om jag minns rätt... Och det gäller i hela Norge?

 

Vad är ub-ersättningen mellan 16-00?

 

Kan man jobba 37,5 timmar/vecka bara nattetid? Det blir ju galet mycket pengar man tjänar på det, 70.000 NOK//månad ungefär? Finns det helsefagarbeider som gör det i flera år?

 

Som jag har förstått det så är det kanske 40% skatt på det också?

 

Föreställer mig om jag utbildar mig i Norge till just detta.

 

Hur ser det ut när man arbetar som helsefagarbeider kortfattat?

 

Tack till alla som tar sig tid till att svara. Skriver här i förhoppning på att det kanske finns någon inom sjukvården som kan förklara.

[Gromle]

Det er ikke dobbel timelønn på nattestid. Det må i såfall være på noen få, utvalgte steder.

Det vanlige er man har ett fast kveld/nattillegg som er på mellom 50-70kr timen.

 

Så en månedslønn på 70000 skal du jobbe MYE overtid for å klare.

[VemVet]

Oj, jag har läst fel, ursäkta.

 

Är det detta avtal som gäller för helsefagarbeider i Norge förutom Oslo där avtalet kanske är bättre? Tillägget på lördagar och söndagar dagtid är ungefär lika som på vardagsnatt?

 

https://delta.no/lønn-og-avtaler/ks

 

Sedan in på detta? Hovedtariffavtale KS - 01.05.2016 - 30.04.2018

 

Stort tack för svar!

Endret 2. januar 2018 av VemVet

[Dragen]

 

5.2 Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst kr 50,- pr. arbeidet time. Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Tilleggene bør innrettes slik at det stimulerer til flere hele stillinger. Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele kommunen/ virksomheten.* * Virksomhet i denne sammenheng: selvstendig, juridisk enhet som ikke er kommune.

5.3 Helge- og høytidstillegg

5.3.1 For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 og kl. 24.00 på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl. 12.00 og kl. 24.00 på onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften betales et tillegg på 1 1/3 timelønn pr. arbeidet time.

5.3.2 Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene lokalt, kan det i stedet for godtgjøring etter pkt. 5.3.1 helt eller delvis gis 1 1/3 times fri pr. arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under pkt. 5.3.1 og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet.

5.4 Kvelds- og nattillegg

5.4.1 For arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner (skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke), betales et tillegg pr. time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00. Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- og nattjeneste.

Det er enten +50 kr i timen, eller 233% lønn (133% tillegg) på søndag.

[The Avatar]

Det kan være greit med nokre spesifiseringar.

 

Utgangspunktet for lønn i Norge er at arbeidstaker og arbeidsgiver står fritt til å avtale kva lønna skal være (finnes unntak i enkelte bransjar).

Ein tariffavtale er ein ferdigforhandla avtale som representantar for fagforeningane og representantar frå arbeidsgivarforeningane har forhandla om.

For bedrifter som er underlagt tariffavtale så utgjer tariffavtalen vanligvis ei minimumsramme for kva organiserte arbeidstakarar skal ha i lønn. Ofte vil arbeidsgiver tilby lik lønn til alle arbeidstakarar uavhengig av organisering, men uorganiserte kan ikkje kreve tarifflønn og dei har heller ikkje forhandlingsrett om justering av lønn.

 

Den avtalen som det er sitert for gjeld kun ansatte i kommunale stillingar (utanom Oslo) som f.eks. kommunale institusjonar, dette fordi kommunene som arbeidsgivar er organisert hos KS. Mange helsefagarbeidarar jobbar på arbeidsplassar som har andre arbeidsgivarorganisasjonar, som f.eks. spekter som stort sett organiserer fagområder som før var ei offentleg tjeneste men som no er organisert som eigne foretak som f.eks. sjukehus eller kraftselskap.

 

Til orientering så er det i overnskomsten til spekter avtalt eit tillegg på 40 kr på lørdag og søndag, og av denne grunn så kan det være meir lukrativt å jobbe i kommunal sjukeheim enn det er å jobbe på eit sjukehus.

 

 

Som nevnt så vil tariffavtalen utgjere den avtalte minimumsbetalinga som arbeidsgiver må tilby organiserte arbeidstakarar.

Men i tillegg så vil mange arbeidsplassar også ha lokale særavtalar som også regulerer lønn, arbeidstid, frynsegoder, osv.

Mange stadar vil også arbeidsgiver tilby langt meir enn tarifflønn, dette er ofte knytta til lokale forhold som f.eks. vanskelegheiter med å få tak i kvalifiserte ansatte, ønske om å påsjå at dei ansatte ikkje byttar jobb, og liknande forhold.

 

 

 

 

Tl;dr:

 

Lønn er avtalebasert, og sjølv om mange støttar seg på tariffavtalen så kan lønna variere svært mykje frå arbeidsplass til arbeidsplass.

Det vil derfor være fornuftig å både forhandle på lønn, og samanlikne fleire potensielle arbeidstakarar for å få best mulig lønnsavtale.

 

Skattetrekket varierer alt etter kva du ender opp med i årslønn og eventuelle skattefrådrag, og er derfor også vanskelig å gi eit enkelt svar på.