Kan bibliotek fremstille purregebyr mot et 8 år gammelt barn?

[Leo_]

Junior på 8 år har glemt å levere tilbake bok han i skolens regi har lånt på biblioteket. Barnets mor har fått epost, her er utdrag: 

Til: BARNETS NAVN <MORS EPOSTADRESSE>
Emne: Purring på lån fra biblioteket



Til BARNETS NAVN (Lånekortnr: xxx) MORS ADRESSE


HAR DU GLEMT OSS?

Lånefristen er passert og følgende må leveres:

- Bok Pilkey, Dav - Hundemannen ( 508780.25 )
   Forfalt 11/12/2017 - Purring nummer 1 .

Gebyr for denne påminnelsen: 30,- kr.
Du kan betale med kort, kontanter i biblioteket eller på Mine sider, se https://biblioteket.trondheim.kommune.no/gebyr


Er det virkelig innenfor norsk lovgivning å rette purregebyr mot et barn på 8 år?

[3irik]

Nei, barn kan ikke settes i gjeld.

 

Jeg mistenker at de omgår det ved å gjøre mor juridisk ansvarlig.

[Mr D]

Mor er vel ansvarlig da hun sansynligvis har signert på låneavtale. Barn får vel ikke lånekort uten foresattes godkjennelse.

[krikkert]

Justisdepartementet har tidligere uttalt at folkebibliotekenes utlånsordning bygger på privatrettslig grunnlag, dvs. avtale med lånerne (Lovavdelingens uttalelse 01/10197).

 

Folkebibliotekenes standardvilkår (og Trondheim kommunes søknad om lånekort) krever at barn under 15 år må ha foresattes signatur. Vergen (foreldrene) har da akseptert avtalen på vegne av barnet, jf. vergemålsloven § 9 jf. § 17.

 

Har vergen akseptert avtalen er den mindreårige bundet av den, herunder bestemmelser om gebyr. Det er da intet til hinder for at biblioteket ilegger den mindreårige gebyr.

Endret 30. desember 2017 av krikkert

[Leo_]

Kravet er sendt til barnet, ikke mor. 

Fant dette på hjemmesiden til Kreditorforeningen: 

I følge tolkningsuttalelsen er innkreving mot mindreårige lovlig, men ikke særlig lønnsomt. Et av forbeholdene er nemlig at skyldner ikke kan belastes for salær eller purregebyrer. En purring, et inkassovarsel eller en betalingsoppfordring er kun en påminnelse om en eksisterende forpliktelse. Den mindreårige blir ikke påført ytterlige forpliktelser. Når man sender ut krav skal navnet på den umyndige skyldner oppgis på fakturaen.

– Bruk av e-post og SMS vil også kunne være i strid med regler for god inkassoskikk, men det vil avhenge av alder og om den umyndige selv har benyttet slike former for kommunikasjon. Saksbehandleren må derfor vurdere i det enkelte tilfelle hvilke skritt som kan tas og i hvilken form, under hensyn til skyldnerens alder, understreker Myrvold.
– Dersom en umyndig ikke betaler regningen selv etter inkasso. Kontaktes da foreldrene?
– Her må man holde utenfor de tilfellene hvor kravet kan rettes direkte mot foreldrene. Dette kan være tilfellet, for eksempel hvis foreldrene deltar i en legekonsultasjon og vi kan legge til grunn at foreldrene på avtalemessig grunnlag har påtatt seg å dekke regningen. Hvis man ikke har et slikt grunnlag for å holde foreldrene ansvarlig, har man heller ikke noe grunnlag for å henvende seg til foreldrene med krav om betaling.

[Leo_]

Mulig dette er innenfor. Det er jo ikke snakk om betydelige beløp, men jeg syntes det var litt rart da det er virker presisert at barn ikke skal lastes med purregebyr.

Edit: Det er selvsagt en fin anledning til å lære poden at det koster å ikke ordne opp, han tåler fint å betale selv

Endret 30. desember 2017 av Leo_

[krikkert]

Et purregebyr er ikke et purregebyr.

 

Barn skal ikke belastes purregebyr etter inkassoloven. Dette har blitt uttrykt i flere uttalelser fra Justisdepartementet, kanskje klarest i 08/3655:

 

I tilfelle der berre den mindreårige heftar for eit pengekrav, kan kreditor etter vårt syn ikkje krevje dekning av kostnadene ved utanrettsleg inndriving, jf. tolkingsfråsegnene som det er vist til ovanfor. Dette gjeld uavhengig av rettsgrunnlaget for det kravet som blir drive inn. Utgangspunktet i verjemålslova er at mindreårige ikkje kan stifte gjeld, og at eit eventuelt gjeldsansvar krev særskilt grunnlag, jf. særleg verjemålslova § 2. Som Lindorff peiker på i sitt brev 1. oktober 2007 til Kredittilsynet, kan den mindreårige i enkelte tilfelle bli ansvarleg for eit pengekrav, også utover dei tilfella som er nemnde i verjemålslova § 37. Vi kan derimot ikkje sjå at det er tilstrekkeleg rettskjeldemessig grunnlag for å påleggje den mindreårige å svare for inkassokostnader etter inkassolova § 17. Føresegna i inkassolova kan ikkje tolkast isolert, men må samanhaldast med dei allmenne reglane i verjemålslova. I lys av utgangspunktet i verjemålslova § 2 og dei føresegnene i lova som kan gi grunnlag for gjeldsansvar i særskilte tilfelle, må det etter vårt syn gå klart fram av lovgivinga dersom mindreårige skal ha plikt til å dekkje utanrettslege inndrivingskostnader. Med bakgrunn i dette meiner vi at inkassolova § 17, med si generelle utforming, ikkje gir ein adekvat heimel i denne samanhengen.

Det man vanligvis sikter til med purregebyr er gebyr for manglende betaling av et forfalt pengekrav, jf. inkassoloven § 1. Det er et lovfestet krav etter inkassoloven § 17 og inkassoforskriften. Dette kan ikke belastes en mindreårig skyldner.

 

 

Bibliotekets purregebyr for tilbakelevering av bøker er imidlertid ikke et slikt purregebyr - det har sitt grunnlag i avtalen mellom den mindreårige v/verge og biblioteket, og handler om manglende tilbakelevering av en fysisk gjenstand.