Gå til innhold

Forbrenningsmotoren er under press: Hvor lenge overlever den?


Anbefalte innlegg

 

Ville da tro og bruke batteriene i slik kulde ville være drepen for de? Batterier har jo ikke noe problem med kulde i seg selv men når høy effekt dras ut av de kalde er da problemene oppstår? Og lading i kulde er ikke bra siden du permanent senker maks kapasiteten på batteriet.

 

"When you charge a lithium ion cell in below freezing temperatures, most of the lithium ions fail to intercalate into the graphite anode. Instead, they plate the anode with metallic lithium, just like electroplating an anode coin with a cathode precious metal. So charging will electroplate the anode with lithium rather than, well, recharging it. Some of the ions to intercalate into the anode, and some of the atoms in the metal plating will intercalate later over 20+ hours if the cell is allowed to rest, but most will not. That is the source of the capacity reduction, increased internal resistance, and also the danger."

Batterielektronikken sørger for at batteriet ikke utsettes for noe det ikke tåler. Spesielt når det gjelder lading så vil man merke forskjellen. Temperaturen på batteripakken trenger ikke være mange grader under null før man ikke kan lade i det hele tatt.

 

Men i forhold til å kunne kjøre så er ikke kulden ett problem. I romjulen parkerte jeg på Gardermoen i noen dager uten å lade, slik at batteripakken trolig var gjennomkald på mellom -5C og -10C, og 1 time forvarming hjalp mye. 1 time forvarming + 1 time kjøring så kunne jeg nok fått tilnærmet full effekt på superlading. Da er man oppe i noe sånt som 25C på batteripakken. Om batteripakken har fått stabilisert seg rundt -30C bør man forvarme lengre, og man må kjøre lengre før batteripakken er oppe i en god driftstemperatur, men det ville overraske meg om man opplevde noe verre enn det.

 

Kulde er i utgangspunktet bra for levetiden på en batteripakke, så fremt man er forsiktig med lading/utlading. Nissan hadde store problemer med kapasitetstap på batteripakkene til Leaf i steder som Arizona, mens det har nesten ikke vært problemer i steder som Norge.

 

Ja har hørt at varme er mer et problem enn kulde i praksis. Må jo si jeg tenkte det samme på min bil i sommer steiken og sort bil :p

 

Min bil har ikke forvarmere til batteriet siden det er hybrid, så der går den bare over i bensin modus om det er for kaldt.

Batteriet hadde nok blitt varmt nok til og brukes etter litt kjøring og trukket strøm til oppvarming og evt varmetråder i bakruta. 

Men de har sperret det på ekstern temperatur, ikke faktisk temperatur i batteriene.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg ser biler med henger som kjører forbi der jeg bor mange ganger om dagen og spesielt ofte i helgene, i tillegg til at jeg selv drar henger mange ganger i året.

Og ofte om kveldene kan jeg høre det skrangler i ett eller annet når biler med hengere lastet med "skrap" passerer fartshumpen rett nedenfor huset her i 50 sonen

Takk for at du understøtter poenget mitt :)

 

Jeg har selv 7 seter i bilen og synes det er viktig selv om alle 7 bare er i bruk under 10% av årlig kjørelengde.

Min forrige bil hadde 7 seter og hengerfeste. Alle 7 setene ble også der brukt under 10% av årlig kjørelengde. Hengerfestet ble brukt under 5% av årlig kjørelengde. Det var likevel viktig at jeg hadde det der for de gangene jeg trengte det. Derfor synes jeg ikke man skal gjøre narr av folk som har bilegenskaper som bare er i bruk av og til. Jeg kune godt tenkt meg et lasterom på over 1 kubikk, takboks og topphastighet over 100 km/t selv om disse egenskapene ville blitt brukt ganske sjeldent.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Krav til hengerfeste gjør at jeg ikke kan ha hybrid eller el bil. Forstår ikke hvorfor en ev bil ikke kan dra henger?

Noen elbiler kan det. Blant annet Tesla Model X.

 

Men du har rett i at utvalget er dårlig, per dags dato. Dette vil gradvis endre seg over de kommende årene. I år kommer kanskje Jaguar i-Pace, Tesla Model 3 og Audi etron med hengerfeste. Men ingen av de er helt sikre, så vi får vente og se.

Lenke til kommentar

Spørs hvor lenge vi må vente. For noen år siden fant familien ut at det var idiotisk at jeg skulle pendle i en suv bare pga at vi trengte stort lasterom en gang i månden eller skjeldnere. Derfor kjøpte vi en sedan med hengerfeste. Dette fungerer kjempefint. Hengeren tåler fint lasting av sykler, ved, sand, byggevarer, møbler, hageavfall og boss. Vi har fått mye mere bil for pengene ved å kjøpe en økonomisk sedan og henger og hengerfeste som koster typisk 25000.

Lenke til kommentar

Spørs hvor lenge vi må vente. For noen år siden fant familien ut at det var idiotisk at jeg skulle pendle i en suv bare pga at vi trengte stort lasterom en gang i månden eller skjeldnere. Derfor kjøpte vi en sedan med hengerfeste. Dette fungerer kjempefint. Hengeren tåler fint lasting av sykler, ved, sand, byggevarer, møbler, hageavfall og boss. Vi har fått mye mere bil for pengene ved å kjøpe en økonomisk sedan og henger og hengerfeste som koster typisk 25000.

Høres ganske perfekt ut for Model 3, om den faktisk kommer med hengerfeste.

 

Det er en mellomstor sedan og økonomien vil nok være betraktelig bedre enn alle (nye) fossilbiler man får kjøpt i Norge. Det kan hende Model 3 med hengerfeste vil koste rundt 350.000 kroner. Men så sparer man ganske mye på drivstoff - faktisk i området 150.000 kroner over 200.000 km. Og så har man lav årsavgift, ingen bompenger, osv, så lenge disse fordelen varer.

 

For best økonomi er det som regel lurt å kjøpe bruktbil, så det kan være lurt å vente noen år. Får man en Model 3 med hengerfeste til 200.000 kroner om fem år så vil drivstoffbesparelsene over noen år kunne gjøre at man går i pluss sammenliget med selv en gratis bensinbil. Det krever riktignok at man kjører en del.

Lenke til kommentar

 

Har aldri skjønt hvorfor det fokuseres så altfor mye på det minste problemet

 

Fordi det er vanskelig å tenke. Biler i trafikken er noe alle ser, og derfor er det enkelt å føle noe om dette, uten konsekvensanalyse. Folk flest har det slik at den forurensningen de ikke ser, har de heller ikke noe forhold til...

Du har et veldig godt poeng. Den store forurenseren i verden i dag er skibstransport. Mye av det er fullstendig meningsløst som produkter som transporteres halvannen gang rundt jorden! Eksempler er plastjuletrær produsert i kina av saudiolje, eller klær sydd i Bangladesh av tøy vevd i India hvor man brukte amerikansk bommull og knapper av resirkulert plast fra europa... Klær koster bare en brøkdel av hva de gjorde på 70 og 80 tallet, mat likeså.

Lenke til kommentar

 

 

 

Hva har dette med saken å gjøre? Om personbilen er aldri så avgiftsbelagt så endrer det ikke på det faktum at det gir et solid bidrag til utslipp av CO2 og dermed den globale oppvarmingen. I tillegg til giftig lokal forurensning.

 

Bare fordi noe ikke er det største problemet så betyr det ikke at det skal ignoreres eller nedprioriteres.

 

Den påstanden er like sann for elbil, som for bil med forbrenningsmotor.

Flytende drivstoff, og elektrisitet, er en energibærer. (Drivstoff kan også være en energikilde, men må ikke nødvendigvis være det).

Så hva som bidrar til hvor mye CO2 utslipp synes jeg er et spørsmål med for mange nyanser til å besvare kategorisk. Jeg syns heller ikke det sømmer seg, i et fritt marked, å regulere det ene motoralternativet til å ha vesentlig fordel over det andre, på et oppkonstruert grunnlag med bare løselig rot i virkeligheten.

Jeg synes eventuell CO2 avgift bør plasseres på fossile energikilder, ikke på energibærere eller motoralternativ. Så får det frie markedet selv velge hvilke alternativ som passer.

 

Hva er det du snakker om? Det kan helt fint besvares kategoris. Rene elbiler gir mindre utslipp enn fossilbiler. Det er et faktum. Det er også et faktum at hydrogen er ubrukelig fordi det krever enormt mye mer energi enn rene elbiler.

 

Det frie markedet makter åpenbart ikke å løse problemet med global oppvarming, og dermed må staten gripe inn og regulere.

 

Tiltak som momsfritak, fritt frem i kollektivfelt, og fritak fra veiavgift skal selvsagt heller ikke gis på oppkonstruert grunnlag.

Det er ikke noe oppkonstruert grunnlag. Rent elektrisk er fremtiden. Det er det eneste som ikke innebærer å kaste bort energi.

 

 

Det er et oppkonstruert grunnlag fordi det er noe du m.fl. har fått en fiks ide og bestemt dere for. Det er ikke en retning det frie marked har valgt selv. Aka markedsmanipulasjon.

Hvis påstanden din er korrekt så ville det vektlegges av markedet, og elbiler vil følgelig få en fair andel nybilsalg som følge av dette fortrinnet, skulle det eksistere. Incentiver unødvendig.

Dersom incentiver er nødvendig likevel, så vitner det kanskje om at markedet ikke er enig i påstanden din.

 

Markedsfundamentalister tar visst ikke inn over seg at markedet ikke kan løse alt. Vi har ikke tid til å vente på markedet.

 

Men markedet foretrekker uansett rent elektrisk fremfor blindveien hydrogen, så det skal markedet ha.

 

Så det er slett ingen nærmest tilfeldig ide. Det er gjennomtenkt og viktig og nødvendig.

Lenke til kommentar

Du kan på ingen måte påstå at jeg er/var farlig i trafikken, på den tiden jobbet jeg normalt 30/35 timer i strekk med den type jobb jeg hadde.

Det er direkte uforsvarlig. Å jobbe så lenge gjør at hjernen blir som grøt. Man tror kanskje det går greit, men vitenskapelige studier viser at mentale evner er kraftig nedsatt.

Lenke til kommentar

Etterhvert som verden faser ut forbrenningsmotoren og går over til elektrisk drift, hvor skal all kraften trafikken vil forbruke komme fra?

Er det noen som har regnet på det?

 

Jeg skal gjøre en veldig enkel beregning for deg. Pr i dag går trafikken stort sett på fossilt brensel, dette hentes opp i fra havbunnen eller andre bunner og må raffineres til bensin/diesel. Dette krever mye energi, i mange tilfeller mer energi enn det krever å flytte en elbil. Så, enkelt fortalt vill en sitte med ett 0 regnskap på kraft om en går over til elektrisk energi.

 

Det er så klart ikke så enkelt, men nesten. I tillegg bygges det ut fornybar kraft i ekstrem fart om dagen osv. 

Lenke til kommentar

Ikke energien som 1 liter diesel inneholder, men energien av den som blir utnyttet til fremdrift i en fossil bil.

Noen fossil tilhengere tror drivstoffet kommer opp av pumpene helt av seg selv, men veien før og frem til pumpene er veldig lang og forurensende. Etterhvert vil det ikke gi mening å bruke slikt drivstoff for persontransport i dagligdags, korte kjøreturer.

Lenke til kommentar

Så det du sier Salvesen er at det brukes like mye energi for å fremstille for eksempel 1 liter diesel som energien 1 liter diesel inneholdet.

 

Som nevnt over er det ikke mengden energi det er i en liter diesel men mengden energi det tar å flytte en elbil, +/- så klart. Det er mange variabler her. 

Lenke til kommentar

Etterhvert som verden faser ut forbrenningsmotoren og går over til elektrisk drift, hvor skal all kraften trafikken vil forbruke komme fra?

Er det noen som har regnet på det?

I Norge er svaret på det regnestykket mindre bortkastet overskudds-vannkraft.

Globalt er svaret todelt: Det totale energiforbruket går ned samtidig som andelen fornybar energi øker.

Lenke til kommentar

Etterhvert som verden faser ut forbrenningsmotoren og går over til elektrisk drift, hvor skal all kraften trafikken vil forbruke komme fra?

Er det noen som har regnet på det?

Ja, dette har vært oppe til debatt før, og rundt 10 TWh/år for den norske bilparken(2,2 mil. biler).

Dersom en elektrisk bil i snitt bruker 2 kWh/mil og bilene kjører i snitt 2000 mil.

Blir regnestykket slik: 2,2 mil x 2 kWh x 2000 = 9 TWh

I Norge er årsproduksjonen ca 130 TWh fra vannkraftverkene våre, så ingen dramatikk egentlig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Total årlig kjørelengde for den norske personbilparken var i 2016 35 348 millioner km. Fordelt på 2662910 personbiler blir det i gjennomsnitt 13274 km pr stk. Dersom vi regner 200 Wh per km blir det totalt 35 348 000 000 * 200 = 7 069 600 000 000 Wh, eller ca 7 TWh, eller sagt på en annen måte, 5,4% av elproduksjonen vår. Litt under ditt estimat på grunn av kortere årlig kjørelengde. Det skal også sies at en del elbiler har vesentlig lavere forbruk enn 200 Wh/km på sommeren, til gjengjeld bruker enkelte elbiler vesentlig mer. Jeg tror 200 Wh/km er et godt estimat for gjennomsnitt. Ingen dramatikk, faktisk ennå litt mindre enn ditt estimat.

 

Dette forutsetter at hele bilparken elektrifiseres med dagens elbiler. Elektrifiseringen tar tiår og de fleste av dagens elbiler er nok skrotet lenge før vi når 99% elbiler. Framtidige elbiler får antagelig noe lavere forbruk pga tekniske fremskritt, blant annet høyere energitetthet i batteriene og dermed lavere vekt. Når sidespeil erstattes av kameraer får vi sikkert en reduksjon til. Når kjøreassistansen blir bedre og kan lese lyskryss og trafikken mye bedre enn mennesker så reduseres nok forbruket ytterligere. Om 10 år snakker vi kanskje 170 Wh/km og om 20 år kanskje 140 Wh/km. Fra 2012 til 2016 økte total kjørelengde for personbiler med 4,3%. Antar vi samme prosentvise stigning fremover er det snakk om henholdsvis 6,6 og 6,0 TWh for å elektrifisere hele bilparken i 2028 og 2038.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det spørs hvordan det går med strømprisene når vi må importere kraft i kuldeperioder. Hittil har vi hat mye vann i magasiner men alle som har levd en stund vet at strømpriser fort kan komme opp i 1,50 når magasiner er tomme og vi må kjøpe kraft fra utlandet. Alle forstår at dette er det egentlige målet til alle som leverer kraft. Dagens system er en katastoffe for kommuner som er avhengig av skattekronene strømsalget gir. Økt forbruk vil gi større balanse og høyere priser.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...