Innsikt: Hvor effektivt er egentlig vedfyring?

[55GE57GD]

 

 

Dersom en bruker varmepumpe er prisen rundt 40 øre/kWh.

En del av diskusjonen dreier seg om hva man gjør om strømmen svikter midt på den kaldeste vinter - da hjelper ikke varmepumpe.

 

Forøvrig det det vel nå plikt med serviceavtale med varmepumpe - er ikke sikker; var i alle fall en diskusjon. Denne kommer da på toppen av strømkostnadene.

I tillegg kommer gjerne nettleie og forbruksavgift på toppen av de 40 ørene pr kWh.

Jeg sjekket min forrige strømregning og prisen for selve strømmen var 45 øre/kWh, men totalprisen med alle avgifter endte på 1,04kr/kWh. Da er faktisk vedfyring billigere.

https://www.tu.no/artikler/hvor-effektivt-er-egentlig-vedfyring/414718

En typisk luft/luft-varmepumpe koster 20–25 000 kr. Oppgitt levetid varierer mellom 10 og 15 år. Toshiba regner 12 års levetid som standard (https://www.toshibavarmepumper.no/sporsmal-og-svar/hvor-lang-levetid-er-det-pa-toshibas-varmepumper/). NOVAP (Norsk varmepumpeforening) anbefaler service hvert 2. år) http://nekas.no/varmepumper/vedlikehold). Et annet sted oppgir at det kan være lurt med en service før fyringssesongen starter (https://www.varmepumpeinfo.no/vedlikehold-og-service). Service koster fra 1500 kr og oppover (https://www.toshibavarmepumper.no/sporsmal-og-svar/hva-koster-service-pa-varmepumpe/). En annen oppgir kr 1995, som inkl. 25 % rabatt på filter og annet utstyr de selger (http://nekas.no/varmepumper/vedlikehold). De andre filtrene, som ligger bak de store og er mindre tilgjengelig, dvs. kullfilteret, ioniseringsenheten og det elektrostatiske filteret, bør overlates til fagfolk en gang i året (https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/oppvarming/varmepumpe-varmepumpen-ma-vedlikeholdes/). 1500 kr pr. år for service, utskiftning av deler osv. virker altså som et rimelig anslag.

I løpet av levetiden på 12 år har varmepumpen alrtså kostet 20–25 000 + 18 000 kr, samlet ca. 40 000 kr, eller ca. 3400 kr/år. Til dette kommer strømforbruket, og luft/luft-varmepumper har den kjedelige egenskap at de har lav virkningsgrad når det er mest bruk for dem. Når det er på det kaldeste og når strømmen vanligvis er dyrest, trengs altså nesten like mye oppvarming fra andre kilder som før. Dessuten bruker mange varmepumpen til å heve innetemperaturen, ha høy temperatur i alle rom (også de som ikke er i bruk), ofte også nedkjøling om sommeren.

Ofte er derfor miljøgevinsten og lønnsomheten ved varmepumper svært diskutabel.

Pål Jensen

[perpyro]

I løpet av levetiden på 12 år har varmepumpen alrtså kostet 20–25 000 + 18 000 kr, samlet ca. 40 000 kr, eller ca. 3400 kr/år. Til dette kommer strømforbruket, og luft/luft-varmepumper har den kjedelige egenskap at de har lav virkningsgrad når det er mest bruk for dem. Når det er på det kaldeste og når strømmen vanligvis er dyrest, trengs altså nesten like mye oppvarming fra andre kilder som før. Dessuten bruker mange varmepumpen til å heve innetemperaturen, ha høy temperatur i alle rom (også de som ikke er i bruk), ofte også nedkjøling om sommeren.

Ofte er derfor miljøgevinsten og lønnsomheten ved varmepumper svært diskutabel.

Pål Jensen

Utsagnet fremhevet med rødt er jeg delvis uenig i.

Jeg skal forklare litt nærmere for årsaken til at jeg er uenigt i det er avhengig av hvor du bor.

Som for eksempel i trøndelag her jeg bor så brukes varmepumpa fra september til uti juni hvor mådene der pumpa jobber under ugunstige forhold stortsett er slutten av desember, januar og litt ut i februar.

Resten av året har pumpa ganske så levelige kår og gunstig virkningsgrad og sånnsett sparer inn en hel del sammenlignet med om man fyrte med panelovner den tiden

Dette gjør selvsagt at når det er som kaldest er også energiforbruket høyest og tilleggsvarme må til for å holde varmen, men det er bare kanskje en måned eller to samlet pr. år men som også gjør at strømregningen blir høy de månedene det er kaldest.

[Simen1]

NOVAP (Norsk varmepumpeforening) anbefaler service hvert 2. år) http://nekas.no/varmepumper/vedlikehold). Et annet sted oppgir at det kan være lurt med en service før fyringssesongen starter (https://www.varmepumpeinfo.no/vedlikehold-og-service). Service koster fra 1500 kr og oppover (https://www.toshibavarmepumper.no/sporsmal-og-svar/hva-koster-service-pa-varmepumpe/). En annen oppgir kr 1995, som inkl. 25 % rabatt på filter og annet utstyr de selger (http://nekas.no/varmepumper/vedlikehold). De andre filtrene, som ligger bak de store og er mindre tilgjengelig, dvs. kullfilteret, ioniseringsenheten og det elektrostatiske filteret, bør overlates til fagfolk en gang i året (https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/oppvarming/varmepumpe-varmepumpen-ma-vedlikeholdes/). 1500 kr pr. år for service, utskiftning av deler osv. virker altså som et rimelig anslag.

"Dekkskifteforeningen" (hvis det er noe som heter det) vil sikkert anbefale deg tre dekksett i løpet av året, dekkhotell og omlegging av fagfolk. - Andre tar "salgsframstøtet" med mange klyper salt og tar jobben selv.

 

Service på varmepumpa er omtrent på samme tekniske nivå som å skifte dekk. Man trenger ikke være ingeniør for å ta av dekslet, kaldavfette, støvsuge og smøre et lager (innedelen) og plukke vekk løv fra utedelen.

 

Angående levetid så handler det ofte ikke om hvor lenge de faktisk klarer å leve, men når folk får lyst på noe nytt. Omtrent som med bil. Mange biler kunne sikkert holdt til de ble 30 år, men folk gidder ikke koste på de normalt vedlikehold når bruktverdien blir noen få titisner. De fleste ønsker et påskudd for å kjøpe noe nyere og bedre. Tungsolgte biler med småfeil pantes for enkelhets skyld. Etter at lagrene ble keramiske (ca 2005-2010) så varer nok varmepumper rent teknisk godt over 15 år i gjennomsnitt. Men mange byttes ut fordi de gulner, er stygge, nye er mer effektive, osv. Folk vil ha påskudd for å kjøpe noe nytt. Gjerne noen år etter sist de gadd å ta service på den så den garantert er ennå mindre effektiv.

 

I løpet av levetiden på 12 år har varmepumpen alrtså kostet 20–25 000 + 18 000 kr, samlet ca. 40 000 kr, eller ca. 3400 kr/år. Til dette kommer strømforbruket, og luft/luft-varmepumper har den kjedelige egenskap at de har lav virkningsgrad når det er mest bruk for dem. Når det er på det kaldeste og når strømmen vanligvis er dyrest, trengs altså nesten like mye oppvarming fra andre kilder som før. Dessuten bruker mange varmepumpen til å heve innetemperaturen, ha høy temperatur i alle rom (også de som ikke er i bruk), ofte også nedkjøling om sommeren. Ofte er derfor miljøgevinsten og lønnsomheten ved varmepumper svært diskutabel. Pål Jensen

Med andre ord kan du fint redusere de 40 000 til ~25 000 og 1667 kr/år hvis du gidder å gjøre jobben selv og ha pumpa helt til den svikter.

 

Personlig har jeg ei dårlig varmepumpe som snart fyller 10 år. Dårlig fordi jeg kjøpte en for billig modell. Den kostet 15 000 med installasjon og har bare pålydende effekt 3,2 kW. Den skalerer også elendig når temperaturen faller. Allerede ved -15 grader er COP-faktoren ned mot 1. Likevel har den spart meg for ganske nøyaktig 10 000 kWh/år og gikk dermed i null allerede etter knappe 2 år. De siste 8 år har den spart meg for rundt 60-70 000 kr. Dette er besparelsen til tross for økt komfort/innetemperatur. Hadde jeg fortsatt å fyre med panelovner og ved hadde jeg riktignok sluppet investeringen på 15 000, men også gått glipp av 75-85 000 i lavere strøm. (60-70 000 var nettoen etter at varmepumpa gikk i null)

 

Nye varmepumper med ny type gass (R-32) og bedre design skalerer mye bedre. Jeg har veldig lyst til å skifte ut min gamle med en mye bedre en, selv om min nåværende fungerer fint rent teknisk. Den nye jeg ser på har 7,2 kW merkeeffekt, leverer 5,0 kW ved -15 og 4,0 kW ved -25 grader. Kulderekorden hos meg er -18 grader så ytelsen ved -25 er ikke relevant for min del. Ytelsen ved -15 kommer til å eliminere behovet for tilleggsvarme på de kaldeste dagene og øke komforten de dagene. Men det er høy COP-faktor ved 0 til -10 som kommer til å utgjøre mest på strømregninga. Det er de vintertemperaturene det er mest av hos meg.

[kremt]

Vanskelig å spare mer enn man bruker. Mange som fyrer gratis med ved, skulle disse hatt varmpepumpe ville det kostet dem fort 10 tusen mer i året. Jeg ville sett på bytte av vinduer og etterisolering også, ikke bare er det økt komfort men også bedre verdi på boligen, i tillegg til mye mindre varmetap selvsagt. Enkelt sagt, hvis man uansett fyrer med strøm, så sparer man mer med varmepumpe jo dårligere og større huset er. Et digert gammelt hus med 2-3 varmepumper kunne du sikkert spart strøm for 30-40 tusen i året med, sammenlignet med panelovner.

[Simen1]

Hvor får man tak i gratis ved? Det høres ut som du vet, så da kan du vel holde av noen favner til meg også?

 

Ok, jeg stopper sarkasmen der. Poenget er at ved ikke er gratis. Enten betaler man i kroner og øre eller så betaler man med tid, svette og slit. Sistnevnte kan selvsagt også sees på som betaling i form av fravær av den betalingen man kunne fått dersom man valgte å selge det i stedet for å bruke det selv.

 

Bytte av vinduer er sjeldent i nærheten av like lønnsomt som luft/luft varmepumpe hvis det er snakk om en middels eldre enebolig med vanlig planløsning. Har man for eksempel 15 vinduer kommer det fort opp i 75 000 kr bare i materiell. Så skal jobben gjøres. Bytte av eldre punkterte vinduer til U=0,7 vinduer sparer i størrelseorden 500-1000 kr i året hvis vi regner panelovn-pris på energien. Dvs 5-10 år før de går i null. Varmepumpa mi gikk i null på under 2 år.

 

Etterisolering koster typisk ennå mer fordi det ofte kreves større utskiftninger for å komme til. F.eks skifte av kledning og vindpapp eller fra innsiden: Ofring av areal (=dyrt når man skal selge) for å få tykkere vegger. Vegger må kles på nytt og vinduer må fores ut på nytt.

 

Jepp, varmepumper egner seg best i hus med høyt energiforbruk. Som regel mye bedre enn å skifte vinduer eller etterisolere. Jeg har en følelse av at mange mener varmepumper er "feil tiltak" for lavere energibruk, uten at de egentlig vet hvorfor det skal være dårligere enn f.eks å komme fram til samme resultat ved hjelp av etterisolering. Kanskje fordi det er så billig at det må være "juks", eller at passive metoder føles mer "redelige" enn aktive?

[kremt]

Det er vel at nordmenn er hus og oppussingsgale, det skjer alltid noe oppussing i mange hjem, og folk er ikke redd for å blåse av noen hundretusener. Hva som lønner seg av ulike tiltak kommer an på hvem du spør. Spør du byggshopen er det etterisolering og vinduer. Spør du varmepumpemontøren er det vann/vann VP. De fleste vil bare selge det de har, hva som passer for din del må du selv finne ut.

Med tanke på hvordan landet gror igjen, og den fysiske formen til enkelte i landet her tror jeg ikke fortsatt vedfyring hadde skadet for å si det sånn, men det er nå en litt annen sak.  Det er utrolig hvor late enkelte bekjente har blitt etter at de monterte automatisk både ditt og datt, man skal bare trykke på en knapp eller swipe på en app så skal det ordne seg av seg selv.

[perpyro]

Mye av den gratis veden jeg fyrer på vil jeg neppe få solgt så for min del koster den meg ikke mere en å hente den, kutte den opp og stable den fordi jeg brenner mye paller og annet rent avfalls trevirke i tillegg til gran og furustokker.

I dag skal jo "alle" ha nordvendt høyfjells bjørk fordi den inneholder så mye mere energe pr, kubikk virke og betaler gjerne ut av nesa for det.

[Carpe Dam]

Jeg synes det er rart at vi bruker kjip gran til tømmer og fyrer med fin bjørk, og ikke omvendt...

[Simen1]

Det er vel at nordmenn er hus og oppussingsgale, det skjer alltid noe oppussing i mange hjem, og folk er ikke redd for å blåse av noen hundretusener. Hva som lønner seg av ulike tiltak kommer an på hvem du spør. Spør du byggshopen er det etterisolering og vinduer. Spør du varmepumpemontøren er det vann/vann VP. De fleste vil bare selge det de har, hva som passer for din del må du selv finne ut.

Selgere er selgere. Det er ikke alle som har kunnskaper til å vurdere ulike tiltak opp mot hverandre og hvor reelle selgernes påstander er. Jeg kan heldigvis en del om både U-verdier til vinduer/vegger etc, har termografert litt tidligere, blant annet hjemme, har innsikt i varmepumper og realistiske ytelser for mitt klima osv. Det er derfor jeg har såpass sterke meninger om hva som er lønnsomt. Nå vil det selvsagt variere fra bolig til bolig, så jeg skal ikke banke gjennom noen fasit, men ofte er luft/luft VP det mest lønnsomme enkelttiltaket.

 

Med tanke på hvordan landet gror igjen, og den fysiske formen til enkelte i landet her tror jeg ikke fortsatt vedfyring hadde skadet for å si det sånn, men det er nå en litt annen sak.  Det er utrolig hvor late enkelte bekjente har blitt etter at de monterte automatisk både ditt og datt, man skal bare trykke på en knapp eller swipe på en app så skal det ordne seg av seg selv.

Det finnes massevis av andre ting å bruke kroppen til, enn ved. Både morsommere og mer konstruktive ting. Men dem og det. Jeg rydder selv en del kratt på egen tomt og dugnader i nærområdet, kapper og tørker det som egner seg som ved. Jeg ville ikke gjort det kun for vedens skyld. Ved er bare et biprodukt av landskapspleien og brenning er den enkleste måten å bli kvitt kubbene. Småkrattet kvernes og komposteres. Offentlige mottak er noe herk.

[55GE57GD]

For å ta varmepumpekommentarene samlet:

     «Dette gjør selvsagt at når det er som kaldest er også energiforbruket høyest og tilleggsvarme må til for å holde varmen, men det er bare kanskje en måned eller to samlet pr. år men som også gjør at strømregningen blir høy de månedene det er kaldest.»

Det er nettopp i denne måneden eller to at strømforbruket er størst, strømmen er dyrest, og luft/luft-varmepumper er minst effektive. Men regnestykket blir selvfølgelig hyggeligere for luft/luft-varmepumper på steder med kystklima og hvor det sjelden eller aldri er mer enn noen få kuldegrader om vinteren.

     «Selgere er selgere»: Selvsagt. 

     « Jeg har en følelse av at mange mener varmepumper er "feil tiltak" for lavere energibruk,..» Jeg mener ikke at varmepumper alltid er «feil tiltak» og er enig i at de noen ganger er det mest lønnsomme – men at vi bør regne på kostnadene før vi anskaffer en, og vurdere dem opp mot etterisolering og andre tiltak – som dessuten har andre, hyggelige bivirkninger som mindre støy.

     « Hvor får man tak i gratis ved? Det høres ut som du vet, så da kan du vel holde av noen favner til meg også? ;») Ja, kom og hent. Jeg har litt til overs, og dessuten en del ved på rot; mer presist trær som må felles, og som jeg ikke har rukket å felle ennå.

     « Med andre ord kan du fint redusere de 40 000 til ~25 000 og 1667 kr/år hvis du gidder å gjøre jobben selv og ha pumpa helt til den svikter.» Selvfølgelig reduseres kostnadene hvis du gjør arbeidet selv – men hvor mange gjør det i praksis?

     « Angående levetid så handler det ofte ikke om hvor lenge de faktisk klarer å leve, men når folk får lyst på noe nytt. Omtrent som med bil. Mange biler kunne sikkert holdt til de ble 30 år…)» 10–15 år er altså det leverandørene selv oppgir som alminnelig levetid. Selvfølgelig finnes varmepumper som lever lenger, akkurat som min dypfryser på snart 52 år helt sikkert er over gjennomsnittet. Men jeg tviler på om de undervurderer levetiden i markedsføringen.

     I tillegg kommer at den teoretiske gevinsten ved varmepumper i praksis ofte helt eller delvis går bort ved at folk i stedet hever temperaturen, varmer opp alle rom for fullt, bruker mer varmtvann, bruker anlegget til nedkjøling om sommeren osv. I de tilfellene har ikke varmepumpene noe som helst med «energisparing» og «miljøvennlighet» å gjøre.

Pål Jensen

[rm84]

det er ikke bare at COP synker med synkende temperaturer. COP synker også ved økende effektbehov og effektbehovet øker også ved lavere temperaturer. Vinteren har flere hverdager enn sommeren, så det er flere dager man ønsker comfor-temperatur. Vi stenger vinduer og luker, og er kjappe inn døra, da kan gjerne inneluften bli dårlig om en ikke har balansert ventilasjon. Dessuten er strømmen også dyrest på vinteren, så dettte er en ligning i mer enn tredje potens på sammenheng mellom temperatur og kroner.

 

Problemet med vedfyring er at det blir for varmt veldig fort og man klarer ikke fyre gjennom natta uten å lage sot. Løsningen er en akkumulatortank og en ovn med vannkappe - men da er det gjerne plassforhold og installasjonen av vannbåren varme hinderet for utbredelsen.

 

Fordelen er at man får mye bedre inneluft. Lys, strålevarme og avslapning er viktig i den mørke tida. Jeg heier på vedfyring, men det må gjøres riktig.

[CXSUB4BA]

 

Kakkelovn har ca 8 meter røykrør i rommet (inne i ovnen) for varmeveksling. Og i tillegg stein som lagrer varmen.

Endret 18. november 2018 av CXSUB4BA

[CXSUB4BA]

Skjønner ikke helt hvorhen i ovnen den "effektive" varmeutvekslinga er ment å skulle skje. I brennkammeret er det varmeisolerende ildfaststein på sidene og bak som begrenser varmeutvekslinga. Varme går ut glasset i døra. I "taket" på brennkammeret er det ingen varmeutveksling. Så går gassen til kammeret i toppen. Som omtales som "varmevekslerdel". Men her går gassen rett til røykrør uten noen hindringer. Litt bedre varmeutveksling hvis man har røykrøret tilkoblet bak. (lengre veg for gass i ovn). Hadde gassen vært ledet langs ytterveggene og taket i "varmevekslerdel" og dermed fått tid til å avgi varme hadde det fungert bedre.

 

Denne "varmevekslerdelen" var på de gamle "ikke rentbrennende" ovnene også.

[CXSUB4BA]

Har selv rentbrennende ovn fra dovre. På denne er "bunntrekken/opptenningsluft" plassert i front av ovn (rett nedenfor døra) I artikkelen står det at denne skal lukkes når ovnen brenner godt, men det fungerer ikke på min ovn. (da brenner den elendig - selv full åpning på glasstrekken og med tørr ved).

 

Ovnen brenner mye bedre med bunntrekken delvis åpen.  Men heller ikke da fikk jeg god forbrenning i alle deler av veden.    Utfra flammebildet fikk jeg inntrykk av at luften som går ned langs glass og luften fra bunntrekk motarbeidet hverandre. En kom ned, den andre gikk opp. Dette gav områder bak i ovn som brant dårlig (det kom ikke luft dit). Så jeg modifiserte bunntrekken (vha dobbel bunn) slik at bunntrekken nå kom ut i hele bakkant av bunn. Det gav en helt ny ovn med nydelig flammebilde, jevn forbrenning og lite aske.

Utfra observasjon av flammene går nå luften i sirkel. Opptenningsluft åpen (justert) som går opp bakveggen, Ny luft mottas langs "taket" av brennkammeret og så kaldras ned glasset og inn i vedkubbene og tilbake til bunn av bakvegg....osv...

Endret 18. november 2018 av CXSUB4BA

[G]

Denne påstanden i fra Tu.no er tull, dersom du tar med i betraktning "riktig produkt", som kanskje ikke er så lett tilgjengelig i Norge.

 

Tu.no

Selv om det kan sies veldig mye bra om moderne rentbrennende ildsteder, er de vanskeligere å få fyr på enn de gamle ovnene. Avtrekkslufta møter litt mer motstand fordi kanalene er litt mer avanserte og byr på mer motstand.

 

For det at Tu.no ikke vet om bedre produkter.

 

Det vil si at det finnes ovner som har to faser, en for oppfyring (foroppvarming) og en for brenning. Håndtaket du ser på bildet på høyre side veksler over fra oppfyring noen få minutter til ovnen har fått opp varmen, over til brenning.

 

91 % virkningsgrad, er det godt nok?

https://www.walltherm.com/de.html

 

Her har du en vedbasert "fyrkjele med tittevinduer" hvor 70 % av varmen kan hentes ut i en vannslynge, til bruk i vånnbåren varmeprosjekter.

 

 

 

 

 

Endret 18. november 2018 av G

[CXSUB4BA]

Vakkert. Vil ha en sånn...

[G]

Smak og behag. Noen av de er jo stygge, men det kommer jo an på modell og implementering

 

Synes 91 % virkningsgrad og muligheten for nesten 15 kiloWatt er vakker jeg. Om en ikke har nok romareal i hus til å utnytte denne voldsomme varmekapasiteten, så kan man jo varme opp utendørs svømmebasseng med det, ELLER ihvertfall badestampen?

 

Da kan du invitere de flotte damene over på fest.

 

F.eks. få til noe ala denne gjengen 50 sek. uti - i badestampen din:

 

 

Endret 18. november 2018 av G

[Simen1]

det er ikke bare at COP synker med synkende temperaturer. COP synker også ved økende effektbehov og effektbehovet øker også ved lavere temperaturer. Vinteren har flere hverdager enn sommeren, så det er flere dager man ønsker comfor-temperatur. Vi stenger vinduer og luker, og er kjappe inn døra, da kan gjerne inneluften bli dårlig om en ikke har balansert ventilasjon. Dessuten er strømmen også dyrest på vinteren, så dettte er en ligning i mer enn tredje potens på sammenheng mellom temperatur og kroner.

Det er ikke én faktor som er opphøyd i tredje, men tre ulike faktorer som har en viss sammenheng. La meg sette noen typiske tall på det:

 

+10'C

Panelovnene bruker 1 kW og gir 1 kW varme

Varmepumpa har COP=5, bruker 0,2 kW og avgir 1 kW varme. Besparelse ~19 kWh/døgn

 

0'C

Panelovnene bruker 2 kW og gir 2 kW varme

Varmepumpa har COP=4, bruker 0,5 kW og avgir 2 kW varme. Besparelse 36 kWh/døgn

 

-10'C

Panelovnene bruker 3 kW og gir 3 kW varme

Varmepumpa har COP=3, bruker 1,5 kW og avgir 3 kW varme. Besparelse 36 kWh/døgn

 

-20'C

Panelovnene bruker 4 kW og gir 4 kW varme

Varmepumpa har COP=2, bruker 2 kW og avgir 4 kW varme. Besparelse 48 kWh/døgn

 

Vinterstrømmen koster typisk 1-1,2 kr/kWh inkludert alt av avgifter. Sommerstrømmen typisk 0,8-1,0 kr/kWh. Strømprisen følger ikke temperaturen, men magasingraden som igjen følger årstidene. Om en bestemt januardag har -20 eller 0'C spiller altså ingen rolle for strømprisen den dagen.

[Simen1]

Jeg heier på vedfyring, men det må gjøres riktig.

Jeg skjønner ikke hvordan folk han "heie" på vedfyring til annet enn backup ved strømutfall.

- Ved er dyrere per varmemengde. En god moderne ovn koster "bare" ca 3 ganger mer varmepumpa i drift hvis du får en god pris på veden. En gammel ovn og 40L-sekker fra beninstasjonen koster fort opp mot 10 ganger så mye som varmepumpa.

- Vedfyring er like negativt for klimaet som kull

- Vedfyring gir også en hel masse lokal forurensing som gjør lufta uutholdelig for astmatikere på kalde dager

Endret 18. november 2018 av Simen1

[Gjest Slettet+6132]

Hvor får man tak i gratis ved? Det høres ut som du vet, så da kan du vel holde av noen favner til meg også?

 

Ok, jeg stopper sarkasmen der. Poenget er at ved ikke er gratis. Enten betaler man i kroner og øre eller så betaler man med tid, svette og slit. Sistnevnte kan selvsagt også sees på som betaling i form av fravær av den betalingen man kunne fått dersom man valgte å selge det i stedet for å bruke det selv.

 

Bytte av vinduer er sjeldent i nærheten av like lønnsomt som luft/luft varmepumpe hvis det er snakk om en middels eldre enebolig med vanlig planløsning. Har man for eksempel 15 vinduer kommer det fort opp i 75 000 kr bare i materiell. Så skal jobben gjøres. Bytte av eldre punkterte vinduer til U=0,7 vinduer sparer i størrelseorden 500-1000 kr i året hvis vi regner panelovn-pris på energien. Dvs 5-10 år før de går i null. Varmepumpa mi gikk i null på under 2 år.

 

Etterisolering koster typisk ennå mer fordi det ofte kreves større utskiftninger for å komme til. F.eks skifte av kledning og vindpapp eller fra innsiden: Ofring av areal (=dyrt når man skal selge) for å få tykkere vegger. Vegger må kles på nytt og vinduer må fores ut på nytt.

 

Jepp, varmepumper egner seg best i hus med høyt energiforbruk. Som regel mye bedre enn å skifte vinduer eller etterisolere. Jeg har en følelse av at mange mener varmepumper er "feil tiltak" for lavere energibruk, uten at de egentlig vet hvorfor det skal være dårligere enn f.eks å komme fram til samme resultat ved hjelp av etterisolering. Kanskje fordi det er så billig at det må være "juks", eller at passive metoder føles mer "redelige" enn aktive?

Kan ikke si meg mer enig! Varmepumpe er mest effektivt og slår alle andre tiltak. Jeg kan aldri noen sinne se for meg en vedovn som utnytter 91% av varmen i praksis.

 

Har forøvrig erfaring med både vedfyring og varmepumpe, og pris på ved varierer voldsomt. Feks. er jo ofte ved kjøpt i favn og større sekker betraktelig rimeligere enn småsekker levert på døren.