Kjærlighetssorg en stund etter bruddet

[AnonymDiskusjon]

Hei? Dette blir en lang post, beklager det på forhånd.

 

Jeg er en gutt i midten av 20-årene, som nylig er kommet ut av mitt andre forhold.

Mitt første forhold endte med at kjæresten min var utro med en god kompis, og det har nok skadet meg mer enn jeg vil innrømme. Jeg mistet kontakt med venner og bekjente, og isolerte meg mer og mer. Jeg var deprimert i flere år, og følte meg veldig ensom. For noen år siden ble jeg sendt utenbys for å arbeide, og da jobbet jeg veldig mye. Dette fikk meg litt ut av depresjonen men til slutt ble det for mye og arbeide 70-80 timer i uka, og jeg ba om å arbeide 100% istedet som jeg hadde gjort før. Så snart jeg sluttet å arbeide så mye kom depresjonen tilbake.

 

Jeg hadde hatt en drøm om å kjøpe meg en hund i mange år, for å aktivt mosjonere og trene den.

For 2 og 1/2 år siden gjorde jeg nettopp det. Depresjonen ble mindre og mindre og plutselig befant jeg meg i ett miljø jeg trivdes i. Jeg trente hund hver dag og fikk venner som jeg trente sammens med. To av de jeg trente med var ett eldre kjærestepar som jeg trente mye med.

Jeg fikk bedre og bedre kontakt med kvinnen, og merket at mannen ble mer og mer fraværende.

En natt jeg ligger og sover får jeg en melding fra kvinnen om hun kan sove hos meg. Jeg står opp midt i natten og henter henne ett stykke unna. Hun gråter og forteller at hun har blitt kasta ut av mannen. Hun forteller masse om forholdet deres, og hvordan mannen er voldelig mot henne når han er full(noe som var veldig ofte) Jeg har ett stort behov for å hjelpe folk som ikke har det bra, så jeg prater med henne og trøster henne. Senere på natten har hun pratet med stedatteren som hadde sagt at det var trygt å komme hjem.

Jeg tenker mye på henne, og syns synd i henne. Jeg sender en melding noen dager etterpå, og hun ringer meg for å fortelle at alt er bra og at de har pratet og skværet opp. Jeg blir jo litt letta, men er fortsatt skeptisk. Vi sender mye meldinger fram og tilbake i tiden etterpå, til jeg en dag får en melding «jeg liker deg». Hun skriver at hun skal flytte fra byen og tilbake til der hun bodde før.

Det kilte i magen min når jeg fikk meldinga, og jeg innså at jeg likte henne også.

Jeg svarte at jeg likte henne også, og at jeg håpet hun ikke flytta fra byen.

 

I tiden etterpå sender vi masse meldinger, og går mye turer ilag. Hun forteller masse historier om hvor dårlig hun har blitt behandla av mannen og jeg merker at jeg føler ett større og større hat ovenfor han. Hun vil flytte ut fra han, men har ikke penger eller jobb. Jeg sa selvfølgelig at hun kunne flytte inn hos meg, men da måtte hun klart og tydelig gjøre det slutt med mannen.

Hun greier og overbevise mannen om at vi er venner, og at hun skal flytte inn hos meg for å få litt avstand fra han. Hun overbeviser samtidig meg om at det beste er at vi bare later som om at vi er venner mens vi i realiteten er kjærester. Hun skulle fortelle mannen alt etter noen måneder.

 

Vi bor ilag og er kjærester og jeg flyter på en rosa sky. Jeg føler lykke. Hun plages en del av eksen som terroriserer henne i fylla, men vi prater om det så det gikk greit. Etter noen måneder hinter jeg mer og mer om at hun skal prate med eksen og forklare han om oss. Etter mye mas gjør hun det, men det hun sa hun hadde fortalt stemte ikke med virkeligheten. Hun hadde fortalt at vi startet som venner når hun flytta inn, og etterhvert hadde det utvikla seg til at vi ble kjærester. Hun hadde fortalt han at vi hadde hatt sex for første gang for noen dager siden, når vi i realiteten hadde hatt det før hun flytta inn. Jeg tenkte ikke så mye over det der og da, og jeg følte som sagt ett hat mot han. Men samtidig har jeg følt «utroskap» på kroppen, og jeg følte at det var det jeg bidro til. Men jeg rettferdiggjorde dette med hatet jeg følte, og hvor dårlig han hadde behandlet henne.

 

Noen måneder etter dette starter problemene. Jeg kommer hjem og finner henne dritings på stuegulvet. Hun er fæl mot meg, og sier masse sårende ting til meg. Jeg ser at hun ikke har det bra og trøster henne og holder rundt henne. Her begynner jeg å ane uråd, men jeg er veldig, veldig glad i henne. I tiden som følger oppfører hun seg rart når hun er edru. Hun prater om hvor mange som vil pule henne, hvor mye alle eksene elsker henne, og at hun bestandig er den som har gjort det slutt. I etter tid har jeg skjønt at hun gjorde det for at hun var usikker. Der og da ble jeg mer og mer usikker jeg også.

 

Månedene går og hun drikker oftere og oftere. Jeg vil hjelpe henne men vet ikke hvordan. Jeg ville ikke ha sex med henne når hun er full, og hun svarer bare da at hun skal ringe exen for han hadde hatt sex med henne uansett. Jeg merker at jeg blir mer og mer usikker. Hun sender mer og mer meldinger med exen, og prater mye med han når hun er alene. Usikkerheten gnager meg opp innvendig, og jeg prater til slutt med henne om hvor mye dette plager meg. Hun fortsetter samtidig og fortelle historier om hvor slem eksen hadde vært med henne.

I tiden etter blir jeg mer og mer paranoid. Vi prater mindre med hverandre, og hun drikker mer og mer. Jeg ser på mobilen hennes når hun ligger og sover (ikke stolt av det), og ser at hun fortsatt sender flere meldinger daglig med eksen. Ikke noe direkte utroskap, men type at hun forteller om dagen sin, han skriver at han savner henne, hun skriver unnskyld og skrikefjes.

 

Dette går selvfølgelig innpå meg, og jeg begynner å tro at hun drikker fordi hun savner han. Hun drakk med måte de første månedene vi var sammen, men etter det drakk hun seg dritings så snart hun hadde sjansen. Jeg fikk dårligere og dårligere selvtillit, og vi gjorde mindre og mindre ilag. Jeg reagerte med sinne når hun var full, og det endte ofte i en heftig krangel. Vi hadde det fint når hun var edru, men prøvde jeg å prate med henne om drikkingen fikk jeg bare en haug med unnskyldninger. Jeg syntes fortsatt veldig synd i henne, og jeg ville hjelpe henne. Om jeg bare hadde innsett at for at hun skulle slutte å drikke, måtte hun villa slutte å drikke. I ettertid har jeg skjønt at hun aldri ville det selv.

 

Dagene går og jeg føler meg mer og mer utmattet. Jeg jobber 100% og hun er hjemme om dagene og tar seg av hundene. Når vi er på butikken slenger hun oppi sekser etter sekser, og jeg betaler. Hun betaler ingenting for å bo her, og hun sitter bare hjemme og drikker. Hun er full stortsett hver dag jeg kommer hjem, og det er jeg som må lufte hundene og ta vare på de. Her er det selvfølgelig noen unntak, men jevnt over følte jeg at jeg måtte være den ansvarlige i forholdet.

 

Etter å ha hatt det slik i flere måneder, med unntak av en grei sommerferie, kjenner jeg at jeg har fått nok. Jeg gidder ikke å krangle med henne, og gir rett og slett opp. De få gangene jeg krangler med henne ender det opp med at jeg sier at det er slutt for at vi så skværer sånn halvveis opp dagen etterpå. Jeg blir mer og mer deprimert, og føler meg mer og mer utnytta. Hun sender fortsatt meldinger og prater med eksen. Når jeg spør henne forsikrer hun meg om at det ikke er noen følelser involvert mellom dem. Vi har ikke sex lengre, og jeg føler at jeg betyr mindre og mindre for henne.

I høst pratet jeg med henne når vi kjører bill. Jeg gjør det slutt og sier at jeg ikke orker med. Jeg har dårlig samvittighet for måten jeg har vært mot henne(har aldri vært voldelig, men sagt en del stygge ting i sinne og frustrasjon). Jeg har store problemer med å takle situasjonen.

 

Vi kommer hjem og hun bruker noen uker på å pakke og finne seg et sted å bo. Vi forholder oss helt nøytrale til hverandre, men jeg er fortsatt veldig glad i henne. Jeg vil at hun skal «finne seg selv» og tror at hun har godt av å klare seg selv. Kanskje hun føler mestring og får litt mer tro på seg selv. Når hun har flytta ut kjenner jeg meg lettet. Men jeg har fortsatt ting jeg grubler på, og har fortsatt følelser for henne. Vi har jevnlig kontakt og hun skriver at hun savner meg. Jeg skriver at jeg savner henne, slik hun var når vi ble ilag. Vi ringer ofte hverandre for å fortelle hvordan det går. Hun har fått seg jobb og det høres ut som hun har fått det bedre med seg selv. Hun kommer innom iblant, og vi spiser middag og har en god tone. Jeg merker at jeg savner henne.

Hun spør meg om å låne penger, og dum som jeg er gjør jeg det. Hun sliter litt av og til, og jeg prøver å være der for henne. Jeg merker at jeg blir mer og mer deprimert, og isolerer meg mer og mer.

Vi sender masse koselige hundebilder til hverandre, og hinter om at vi savner hverandre. Vi blir enige om å kanskje prøve parterapi, for å løse problemene vi hadde ilag.

Hun begynner å komme innom, og jeg lufter hundene hennes for å avlaste henne. Hun syns det er tungt på jobben, og jeg prøver å være snill og vise at jeg bryr meg ved å være snill med henne. Jeg passer hundene hennes iblant når hun jobber ettermiddagsskift, siden hun har dårlig samvittighet ovenfor dem for at hun er så sliten om dagen. Etterhvert går dette over til at hun kommer innom og setter seg på sofaen og drikker øl mens jeg lufter hunder.

Jeg føler meg utnytta, og prater med henne om det. Hun unnskylder seg og sier at hun skal slutte med det. Vi får en bedre tone, og jeg føler at jeg virkelig vil jobbe for at vi kan få det slik som vi hadde det i begynnelsen av forholdet vårt. Jeg har pratet med henne i jula, hun hadde besøk utenbys fra og hadde det fint. De var til og med innom på en hyggelig julevisitt.

Vi sender litt meldinger på kveldene og hun forteller at besøket skal dra på onsdagsmorgen.

Jeg prøver og ringe henne hele onsdag da jeg blir redd for at hun skal ha drukket seg ihjel. Får en dårlig magefølelse, og ettersom hun ikke drikker når hun har folk på besøk er jeg redd for at hun skulle føle seg ensom når besøket dro og drikke altfor mye. Jeg får ikke tak i henne, og får en dårlig magefølelse. Jeg blir bekymret både for henne, og hundene hennes. Jeg fikk ikke sove i natt, og kjører bort til dit hun bor nå. Der ser jeg bilen til eksen utenfor. Jeg får ett stikk i magen, og begynner å koble sammen ting. Jeg kjører derifra. I formiddag ringer hun meg og forklarer at hun har vært syk, og at eksen hadde kommet i morges for å lufte hundene hennes. Jeg vet jo at eksen har overnattet, og føler meg sinnsykt såret. Jeg greier ikke å prate med henne, men bestemmer meg for å kjøre bort for å prate med henne ansikt-til-ansikt. Når jeg kommer dit står eksens bil fortsatt utenfor. Jeg går inn og finner henne i sengen. Hun vil ha meg ut men jeg sier at hun skylder meg en forklaring. Hun svarer ikke. Jeg spør henne hvor lenge hun har pult eksen, hun svarer at det har jeg ingenting med for vi er ikke sammen lengre.

 

Og her sitter jeg nå, og føler meg helt knust. Føler at hele forholdet vårt har vært basert på en løgn. Jeg hadde faktisk syns det var bedre om hun var utro, for da hadde jeg kunne kommet meg videre. Nå sitter jeg bare og grubler på hvor lenge hun har holdt meg for narr. Og hvordan hun har utnyttet meg både før og etter at det var slutt. Hun kunne pult hvem som helst andre og det hadde ikke brydd meg stort. Men at hun velger å pule den hun hele tiden har prøvd å overbevise meg om at hun ikke føler noe for plager meg. Spesielt når hun hele tiden har pratet om hvor mishandla hun hadde blitt av han. Har jo skjønt i ettertid at hun har fortalt mye løgner fra begynnelsen. Kan godt stemme det hun sier om eksen, men jeg vet å har fått erfare at hun kan være akkurat like jævlig selv. Og jeg vet at hun ikke ble alkoholiker sammen med meg. Har hørt fra flere at hun drakk akkurat like mye som exen når de var ilag.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Klarne tankene litt kanskje, og finne en måte og komme meg forbi dette. Jeg har desverre ingen jeg kan prate med dette om, derfor legger jeg det ut her?

 

Takker for alle svar

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 08627...682

[Krig og fred]

Jeg er en gutt i midten av 20-årene

Hun svarer ikke. Jeg spør henne hvor lenge hun har pult eksen, hun svarer at det har jeg ingenting med for vi er ikke sammen lengre. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 08627...682

 

 

Det høres ut som en utrolig ubehagelig opplevelse. Det finnes folk i livet som ikke har ting på greip, slike folk bør man holde seg unna. Møter jeg noen med dårlige ekser, er det et umiddelbart rødt flag.

 

 

 

Tiden leger alle sår, og husk at denne dama hadde gjort akkurat det samme med en annen mann, så ikke ta det personlig. 

Endret 28. desember 2017 av Krig og fred

[AnonymDiskusjon]

La henne bare drikke seg i hjel med konebanker-eksen og IKKE ta henne tilbake. De to virker som to alen av samme stykket. Alkoholikere med bedriten personlighet fra naturens side under misbruket. Slett nummer og blokker overalt så du slipper at hun prøver manipulere deg igjen. 

Anonymous poster hash: 8c03e...4d3

[Løgn]

Du er en white knight, og hun er ei heks.

 

Gratulerer, her har du lært masse. Når du ser likhetstrekkene hos andre damer, er det bare å styre unna.

[Corp Por]

Helt fra starten hørtes dette ut som eksen og det ble mer og mer likt for hver linje.

 

Antagelig utnytter hun alle rundt seg og hun inntar alltid offerrollen. Antagelig vil neste offer hun hiver seg på lære et tilsvarende hat mot deg som du hadde mot offeret før deg da hun vil spy usannheter for å få deg til å høres ut som et monster.

 

Ikke gi henne en krone.

Få henne ut.

Glem henne.

Hun er ikke verdt det.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Takk for alle sympati-erklæringer, det varmer mer enn dere tror?

 

Hun har uten tvil som vane å ta på seg offerrollen. Jeg føler at jeg har fått all skyld. Vi begge to har holdt litt avstand fra hundemiljøet mens vi har vært ilag. Dette fordi exen er i det miljøet, og hun synes at han skulle få hundemiljøet siden vi hadde hverandre. I begynnelsen syntes jeg det hørtes logisk ut, og jeg trodde vi skulle gå mer og mer tilbake i miljøet etterhvert.

 

Desverre skjedde det aldri, og nå er det bare jeg som står utenfor. Sist jeg pratet med noen i miljøet var før det ble slutt mellom oss. Da fikk jeg høre at ryktene som florerte sa at det var jeg som hadde utnytta henne når hun og eksen var inne i ett dårlig stadiet av forholdet.

Når jeg tenker på forklaringen hennes til eksen skjønner jeg lett at folk kan tro det.

Jeg forsvarte meg ikke. Var bare opptatt av å beskytte henne. Har ikke fortalt noen at hun er alkoholiker. Angrer veldig egentlig.

 

Skulle ønske jeg kunne dra tilbake i tiden og ikke svare på den meldinga.

Føler bare hjertesorg, sinne og bitterhet akkurat nå.

Har som sagt ingen venner jeg kan gå til, men det hjalp faktisk litt å poste her.

 

Takk alle sammen for at dere tar dere tid til meg?

 

Anonymous poster hash: 08627...682

[Krig og fred]

Jeg forsvarte meg ikke. Var bare opptatt av å beskytte henne. Har ikke fortalt noen at hun er alkoholiker. Angrer veldig egentlig.

 

Føler bare hjertesorg, sinne og bitterhet akkurat nå.

 

 

Takk alle sammen for at dere tar dere tid til meg

 

Anonymous poster hash: 08627...682

 

Du er åpenbart en sympatisk person, all honnør til deg. Når det er sagt burde du i fremtiden la vær å la folk tråkke på deg. Gjort er gjort, men neste gang burde du ha fortalt din side av saken. Hvorfor skal andre tro at du er et dårlig menneske fordi du vil beskytte en slik person? Frykter at du blir ekstra såret ved å være nice guy.

 

Hadde selv en kjæreste som var manipulerende, verdensmester i å være slem for deretter spille offer. Lokke med sex og deretter ombestemme seg. Skjønner ikke at jeg holdt ut så lenge men jeg var vel ung. I dag har jeg null tålmodighet for unødvendig drama. Det finnes vampyrer som lever av å suge energi ut av andre, og de er det bare å styre unna.

[AnonymDiskusjon]

Det er sinnsykt mange rød flagg gjennom hele historien her. Men kort sagt bør du være svært glad for at det er slutt med eksen din, dette er ikke en person verdt å samle på - det er bare å komme seg videre. 

Anonymous poster hash: 0f3c6...7d9

[Corp Por]

Noen mennesker glir rett inn i offerrollen. De er tafatte mennesker som har levd hele livet på andres godhet og naivitet. De ser på almisser som en lønn de har krav på.

 

Jeg var sammen med en slik i en årrekke.

Jeg ble utnyttet og sabotert både følelsesmessig og økonomisk. Jeg ble tappet for flere hundre tusen før jeg endelig fikk henne ut av livet mitt. I samtale med ungene hennes så forstår jeg at hun svartmaler meg og jeg har ingen tvil om at hun idag forteller de samme skrøner om meg som hun fortalte om alle sine ekser. Men barna skal få lov til å tro at de har en god mor. De vil nok gremmes når de blir voksne nok til å se selv hva liv hun lever.

 

Du må bare se på sånne folk som en dyr lærdom og holde deg langt unna lignende i fremtiden.

Holder du dem i livet ditt blir du bare bitter.

[Taurean]

Dette dreier seg om psykologiske komplekser fra begges side, men også om lærende erfaringer. Hvis man ikke har vokst opp i et miljø der det har vært kultur for å prate om sånne ting som det her, så man har blitt obs på det, så vil det bli tilfeldighetene som rår. Du har vært uheldig her. Men du må se det som en lærende erfaring, og innse at du har vært litt for snill for ditt eget beste.

 

Men det som er positivt med det her, er at du er en godhjertet person. Dét må du ta med deg videre, og legg heller fra deg "naiviteten", om dét er det riktige ordet her. Bestem deg for å være enda mer var, men også mer åpen, neste gang. Man skal alltid være åpen.

 

Enda en positiv ting, er at du faktisk klarte å finne ut av det her, og du har klart å sette foten ned, Du lar ikke dette pågå hele livet. Det er ikke alle som er så sterke. Dét kan du bruke som en kilde til stolthet og indre styrke.

 

Dét som er saken, er at man kan aldri dømme noen for å havne i problemer. Hun har sitt, og du ditt. Men kanskje tiden ikke er inne for at dere skal ha noe mer med hverandre å gjøre, på dette tidspunktet i livet. Hvis du hadde hatt flere støttespillere i livet, så hadde du kanskje ikke tatt dette så tungt. Da hadde du hatt mer overskudd til å være en støttespiller for ho, en vanlig venn, en samtalepartner. Men det har kanskje blitt krysset en del grenser her, så det sosiale bildet mellom dere har blitt litt forkludret. Derfor er det en god idé for deg å steppe litt tilbake, for å få alt på avstand, og analysert og fordøyd alle følelser og inntrykk som har skjedd her. Selv om jeg synes du er temmelig strukturert som det er, veldig bra skriveegenskaper også.

 

Kan også takke for at du delte historien. Det er aldri dumt å lære av hverandres erfaringer, det er toppen av intelligens!

[BuffyAnneSummers]

Holy shit dude, du virker som en supersnill kar som har blitt sugd inn i dramaet til en ekstrem manipulator. 

Personen du var sammen med i begynnelsen finnes dessverre ikke. Det er det stygge huet som kommer til synet etter en stund når hun føler seg trygg som er den personen hun er. Mest sannsynlig var alle tingene hun fortalte om eksen ting som HUN har gjort eller ting de gjør mot hverandre. 

Det beste du kan gjøre er å blokkere henne på alt og gå videre. Hun er tydeligvis vant med å tvinne folk rundt lillefingeren og har ingen skrupler mot å bruke folk for alt de er verdt før hun går videre. Gå videre, du fortjener så mye mer!

[AnonymDiskusjon]

TS her.

Må igjen takke for alle som føler med meg. 

Det siste jeg hadde av kontakt med henne var i går. Hun har hatt en del "ting/søppel" stående igjen her hos meg, som jeg ga henne ett ultimatium om å hente. Jeg bar alle tingene ut, og hun var kjapp med å komme (hun og eksen). Jeg gikk ikke ut når de kom, hun prøvde å ringe men jeg svarte ikke.
Føltes egentlig godt. Syns det er fælt å se at eksen går i samme fella atter en gang. Er ikke i tvil på at hun kommer til å dumpe han igjen om sjansen byr seg, og hun ser en bedre mulighet.

Jeg tror også mye av grunnen til at hun er tilbake med eksen er fordi hun ikke klarer seg alene. Hun kommer til å slutte i jobben hun fikk for en måned siden, og leve på han. Slik hun har gjort før jeg møtte henne. Hun er en av de lateste personene jeg noensinne har vært borti, og til tross for at hun var hjemmeværende var det jeg som gjorde mestparten av husarbeidet. Ryddet bort ølbokser, og vaska opp etter at hun hadde laget mat til seg selv.

Jeg har også store vanskeligheter med å forstå at noen mennesker ikke har samvittighet. Jeg har mye dårlig samvittighet. Kanskje mye derfor jeg har ofra meg så mye for henne. Det er ikke noe kult å se at ett menneske man er glad i ødelegger seg selv. Dette har hun selvfølgelig utnytta så mye hun har kunnet. 
Jeg har flere ganger gjort det slutt med henne i frustrasjon når hun har vært full. Flere av disse gangene har hun kutta seg i håndleddet, og det har endt opp med at jeg har trøstet henne, bandasjert henne og følt meg dårlig.
Slike ting har jeg ofte slitt med i ettertid og tenkt; "Hvordan kunne jeg gjøre det mot henne?".
Jeg har klandra meg selv for mye, og følt at det er jeg som ikke har vært bra nok.

Har vel ikke sett det store bildet før nå. Mange av bitene i puslespillet faller på plass, men det er noen som mangler. 
Jeg sliter veldig om dagen. Føler at selvbildet mitt er ødelagt. Vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg over dette, sånn som jeg føler meg nå føles det helt håpløst ut. 
Skulle ønske jeg kunne lære meg å gi mer faen(det gjelder forsåvidt på flere områder i livet mitt).

Måtte bare lufte tankene..

 

Anonymous poster hash: 08627...682

[Kikert]

Høres ut som et typisk eksempel på en person som drukner sorgene i alkohol. Det er lett å bli låst fast i det mønsteret. Jeg synes du skal legge fra deg hatet og heller tenke på dette som en stakkarslig jente du ikke kan hjelpe. Har selv vært i samme situasjon, fra begge sider, og det beste er å rett og slett gi faen og komme seg videre.

[hekomo]

Denne dama er psykisk syk og trenger hjelp. Kanskje kan hun aldri "repareres". Bare hold deg unna, for hun vil ødelegge alle hun kommer innpå.

[BuffyAnneSummers]

Det med at hun kuttet seg i håndleddene da du gjorde det slutt er klassisk manipulering. Det er en form for gaslighting (Gaslighting – psykisk mishandling. Gaslighting er en form for psykisk mishandling der falsk informasjon blir presentert for offeret i den hensikt å så tvil om offerets egen hukommelse, oppfattelsesevne og forstand), hvor du ender opp med å være den store stygge ulven selv om du ikke har gjort noe galt. Det er ikke noe galt i å forlate noen, uansett hvilken grunn det er, det er emosjonell mishandling å skulle true folk til å oppføre seg som de vil at de skal.

Hun høres pil råtten ut tvers igjennom, utrolig at hun prøvde å ringe deg for å sikkert prøve å manipulere deg inn igjen da hun hentet tingene sine, eksen hennes kan du ikke gjøre noe med, han må finne ut av at han ikke gidder mer selv eller så fårn bare kjøre sitt eget løp og skylde på seg selv. Det er helt klart hva slags person hun er, en som er villig til å bruke andre og så kaste dem når hun ikke har bruk for dem lenger. Er mange som opplever mye dritt i livet uten å bli en drittsekk av den grunn. Hun er bare en drittsekk dessverre. Styr unna, du kan ikke redde henne uansett hvor mye du vil. De som ikke vil hjelpes kan ikke hjelpes. 

Edit: Hun har sikkert store problemer med alkohol og man kan argumentere for at hun er avhengig, men hun høres mer ut som en forvokst, bortskjemt drittunge som gjør akkurat som hun vil for hvis det skjærer seg så er det bare å bytte beitemark. Hun har vist at hun kan hvis hun vil, hun bare gidder ikke og vil heller skli tilbake i gamle vaner fordi hun kan og vil det. Husk hvor godt forholdet føltes i begynnelsen, og så tenk på hvordan hun sakte men sikkert lot alt gå. Det kalles forresten bait and switch og er mye vanligere enn man skulle tro. De som gjør det pleier å satse på at du elsker dem så mye ved det punktet at du overser det. Er ganske sikker på at du bare har med en råtten person å gjøre. 

Endret 30. desember 2017 av BuffyAnneSummers

[Taurean]

Når det kommer til at mennesker ikke har samvittighet, husk det her; Det er alltid en grunn. I psykologien er det alltid en grunn. Om dette er medfødt eller om det har skjedd av psykososiale årsaker, er umulig for noen her å si. Men faktum er at det er synd på både ho, og du som har gått igjennom det her.

 

Etter hvert vil du finne ut at ved å dømme, så sliter du deg selv bare ut. Hun trenger noen som har ressurser, tid og ikke minst kompetanse til å løse opp i de trådene som skaper kødd for ho. Det er ikke mange som kan klare sånt. Ho må også først og fremst ville søke hjelp selv. Så da er det beste å skjerme seg selv, som du har gjort, og håpe at ho får det bedre med seg selv.

 

Det er som man lærer i førstehjelp-livredning, man skal redde seg selv først, før man kan redde andre. Det er bare sånn det er. I alle slike yrker, så vurdérer man risiko hele tiden. Å ofre seg selv er sjelden en god strategi, da kan man ikke være til nytte senere.