Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Vedrørende arv og særeie


Wiktory8

Anbefalte innlegg

Min far har vært gift med min mor i over 60 år.

For ordens skyld; Mor lever i beste velgående.

 

Min far påstår at han, i 1974, fikk/arvet kr. 10.000 av sin far (min farfar).

Disse pengene brukte han på å kjøpe hytta som også tilhørte hans far (min farfar).

Det forefinnes en kjøpekontrakt der farfar selger hytta til min far for kr. 10.000 mot kontant betaling.

 

Min far påstår derfor at han arvet hytta og at denne er hans særeie.

Han påstår at han kan gi den bort til hvem han vil.

 

Da kommer de første spørsmålene;

 

1) Har min far "særeie" på denne hytta slik at han kan gi den bort til hvem han vil?

 

2) Hvordan kan det dokumenteres at han virkelig fikk/arvet kr. 10.000 av sin far?

 

3) Hva kan min mor gjøre med dette?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

1) Jf. ekteskapsloven § 59 om skjevdeling, kan arv holdes utenfor delingen. Så ja, han har særeie på hytta, med mindre det virker åpenbart urimelig jf. el. § 59.

 

2) Foreligger det noen skiftepapirer el.?

 

3) Lite å gjøre, hun kan evt. kreve at hytta IKKE skjevdeles med feste i § 59. Da må det blant annet foreligge et langt ekteskap (20 år).

Lenke til kommentar

1) Jf. ekteskapsloven § 59 om skjevdeling, kan arv holdes utenfor delingen. Så ja, han har særeie på hytta, med mindre det virker åpenbart urimelig jf. el. § 59.

 

2) Foreligger det noen skiftepapirer el.?

 

3) Lite å gjøre, hun kan evt. kreve at hytta IKKE skjevdeles med feste i § 59. Da må det blant annet foreligge et langt ekteskap (20 år).

1: særeie og skjevdeling er ikke det samme.

2: han har ikke arvet hytta, men kjøpt den.

 

TS: foreligger det noe dokumentasjon for den påståtte arven?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Særeie og skjevdeling er bare relevant ved samlivsbrudd og død. Så lenge de er gift er spørsmålet om han eier den alene eller om han eier den sammen med henne (i sameie).

 

Hvis din fars navn står i kjøpekontrakten er utgangspunktet at han eier den alene og kan gjøre som han vil med den, jf. ekteskapsloven § 31. For at mor skal anses som sameier i eiendommen må hun ha ytt bidrag til å bringe den inn i ektefellenes økonomiske sfære, enten direkte ved pengebidrag eller indirekte gjennom bidrag som hjemmearbeidende.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Særeie og skjevdeling er bare relevant ved samlivsbrudd og død. Så lenge de er gift er spørsmålet om han eier den alene eller om han eier den sammen med henne (i sameie).

 

Hvis din fars navn står i kjøpekontrakten er utgangspunktet at han eier den alene og kan gjøre som han vil med den, jf. ekteskapsloven § 31. For at mor skal anses som sameier i eiendommen må hun ha ytt bidrag til å bringe den inn i ektefellenes økonomiske sfære, enten direkte ved pengebidrag eller indirekte gjennom bidrag som hjemmearbeidende.

Kan man benytte husmordommen på ei hytte da? Trodde dette kunngjaldt ved felles bolig. Pengebidraget (og kanskje også bidrag i form av arbeid) er jeg enig i, men jeg trodde den dommen kun gjaldt felles bolig?

 

Anonymous poster hash: 0ebf0...19f

Lenke til kommentar

Litt mer grunnlag for  diskusjonen.

 

Min far påstår altså i dag, 2017, at han i 1974 fikk forskudd på arv, med kr. 10.000, av sin far og mor.

Hans far var altså i live og var en klok og oppegående person.

Med disse påståtte 10.000 kronene kjøpte min far eiendommen (hytta) i 1974.

 

I 1974 (tidspunkt for kjøpet av hytta) hadde mine foreldre vært gift i drøye 19 år.

I dag, 2017, har mine foreldre vært gift i 62 år.

Min mor har aldri tidligere hørt om denne påståtte "forskudd på arv" før nå.

 

Etter at mor og far fikk barn (fra 1955) har ikke min mor hatt "lønnet arbeide".

Hun har derimot tatt veldig godt vare på hjemmet og barna. Ingen av barna har gått i barnehage!

Min mor har alltid trodd at hytta var var kjøpt for "ekteskapets penger" (som med alt mulig annet), og at den selvfølgelig alltid har vært felleseie.

Hun har aldri tidligere hørt om denne påståtte "forskudd på arv" før nå.

 

På den tiden (1974) var det vel veldig vanlig at at av verdi sto oppført kun på mannen.

Det være seg leilighet/hus, biler, hytter, etc.

Navnet til mannen sto også som oftest på kvitteringer på f.eks. vaskemaskin, kjøleskap, TV, etc, etc.

 

Jeg er ikke helt inne i terminologien. Er "felleseie" og "sameie" det samme?

 

Men hvordan kan man få dokumentert at min far virkelig fikk disse pengene fra sin far som forskudd på arv?

Det blir jo bare en påstand fra min far.

Hvis ikke slik dokumentasjon kan fremlegges så er det jo ingen som vet at han har fått disse pengene som forskudd på arv.

Da kan han jo like gjerne ha brukt ekteskapets fellesmidler (penger) for å kjøpe hytta.

 

Av dokumenter finnes en kjøpekontrakt, datert i 1974.

Her står det at eiendommen selges til min far for kr. 10.000 - Betalt kontant.

Signert min far og hans far.

 

Jeg har også fremskaffet, fra Statens kartverk, en kopi av Grunnboken for eiendommen.

Grunnboken opplyser om at min far fikk hjemmel til eiendomrett mot et vederlag på kr. 10.000 i 1974.

Er dette et dokument som kalles "skiftepapir"?

 

Disse 2 dokumentene viser vel at han har betalt for eiendommen, altså kjøpt den, og ikke fått/arvet den!

 

Min mor og far skal ikke skilles!

Men min far har bare bestemt seg for at hans datter (min søster) skal arve  hytta til takst(som forskudd på arv), og at hun vil få dertil mindre når selve arven skal fordeles etter mine foreldre på et senere tidspunkt.

Dette gjør han mot min mors, brors og min vilje.

Min mor ønsker ikke at dette gjøres på denne måten. Hun ønsker at hytta skal fordeles etter at hun selv og hennes mann (min far) er døde.

Jeg har selv et ønske om å kjøpe hytta.

Men det bryr han seg ikkeno' om. Han mener at det er hans hytte og han kan gjøre som han selv vil.

 

Kan han gjøre som han selv vil i denne saken?

 

 

Lenke til kommentar

Unnskyld avsporingen ... Hvorfor ikke la ham få lov å gjøre det han vil selv om dere andre også har lyst på den? Han sier jo også at hun senere vil få mindre arv grunnet hytta, så det vil jo bli rettferdig ved et senere tidspunkt ? 

 

Hvis min far ville gitt bort hytta som forskudd på arv til min søster, og jeg også ville ha den, så hadde jeg respektert valget hans. iallefall når han også sier at den vil telle som del av hennes arv.

 

Arv virker som roten til alt ondt i en familie. kanskje det aldri skulle vært noen som arver noe ...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kan man benytte husmordommen på ei hytte da? Trodde dette kunngjaldt ved felles bolig. Pengebidraget (og kanskje også bidrag i form av arbeid) er jeg enig i, men jeg trodde den dommen kun gjaldt felles bolig?

Se Ot.prp.nr. 28 (1990-1991) s. 58 om hvordan departementet forsto rettsgrunnsetningene Høyesterett la ned i Husmordommen og dens etterfølgere:

 

Prinsippet i husmordommen har senere vært videreutviklet gjennom høyesterettspraksis og i underrettsdommer, se blant annet Rt-1977-876, 1980 s 1403, 1982 s 1269 og 1983 s 1146. De dommene hvor Høyesterett har godtat sameie på grunn av hjemmearbeid, gjelder alle felles bolig og innbo. Men praksis kan tyde på at det i prinsippet også kan oppstå sameie i andre eiendeler som har nær tilknytning til privatlivet, som fritidseiendom, bil og båt. Det kan imidlertid se ut som om Høyesterett stiller strengere krav her, se nærmere Lødrup, Materiell skifterett (7. utg.) s 137. Høyesterett har godtatt sameie på grunn av arbeid i hjemmet også der partene har særeie.

 

Fremdeles er rettstilstanden usikker på enkelte punkter. Det skyldes langt på vei at det ikke kan angis noen helt faste retningslinjer. Spørsmål må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Det gjelder blant annet spørsmål om:

 

- hvor omfattende arbeidet i hjemmet må være for at det skal kunne tillegges betydning som eget ervervsgrunnlag, og hvor stor andel av sameiet denne innsatsen kan danne grunnlaget for

- i hvilken utstrekning arbeid i hjemmet kan være ervervsgrunnlag for andre eiendeler enn ektefellenes felles bolig, og

- i hvor stor grad sameiesynspunkter basert på hjemmearbeid kan gjøres gjeldende der ektefellene har særeie.

 

De bestemmelser som utvalget foreslår i utredningen, vil kunne avklare enkelte tvilsomme spørsmål. Det vil imidlertid gjenstå en del skjønnsmessige vurderinger som det vil være opp til domstolene å løse. For en nærmere beskrivelse av rettspraksis og av hva som må anses som gjeldende rett, vises til utvalgets fremstilling på s 63 til 67 i utredningen. Utvalget gir der også en oversikt over rettstilstanden i de øvrige nordiske land. Det går fram at den norske sameiepraksisen bare i svært begrenset grad har paralleller i våre naboland.

Høyesteretts argumentasjon i Husmordommen, Rt. 1975 s. 220, gjaldt i den saken den felles bolig. Men prinsippene Høyesterett la til grunn der avskjærer ikke et krav om sameie i fritidsbolig.

 

 

Jeg er ikke helt inne i terminologien. Er "felleseie" og "sameie" det samme?

Sameie handler om hvem som eier noe - eier man det alene (eneeie) eller sammen (sameie).

 

Felleseie handler om hvorvidt noe må deles når ekteskapet avsluttes ved skilsmisse eller død - felleseie (inngår i deling), særeie/skjevdeling (holdes utenfor deling).

 

Min mor og far skal ikke skilles!

Men min far har bare bestemt seg for at hans datter (min søster) skal arve  hytta til takst(som forskudd på arv), og at hun vil få dertil mindre når selve arven skal fordeles etter mine foreldre på et senere tidspunkt.

Dette gjør han mot min mors, brors og min vilje.

Min mor ønsker ikke at dette gjøres på denne måten. Hun ønsker at hytta skal fordeles etter at hun selv og hennes mann (min far) er døde.

Jeg har selv et ønske om å kjøpe hytta.

Men det bryr han seg ikkeno' om. Han mener at det er hans hytte og han kan gjøre som han selv vil.

 

Kan han gjøre som han selv vil i denne saken?

Ja. Ut fra det du har lagt frem er det han som har brakt hytta inn i den økonomiske sfæren med midler han på det tidspunktet eide. Da er hytta hans eneeie, og så lenge ekteskapet består kan han selge gi den bort til datteren mot avkortning i arv fra ham. Husmorsameie for andre gjenstander enn felles bolig og innbo i felles hjem krever en særskilt innsats ut over bare det å være hjemme med barn.

 

Særeie/felleseie er ikke en del av problemstillingen her, rett og slett. Hvis mor ønsker å utfordre dette må hun kreve deleierskap i eiendommen.

Endret av krikkert
  • Liker 1
Lenke til kommentar

min far har bare bestemt seg for at hans datter (min søster) skal arve  hytta til takst(som forskudd på arv), og at hun vil få dertil mindre når selve arven skal fordeles etter mine foreldre på et senere tidspunkt.

Dette gjør han mot min mors, brors og min vilje.

Hva din og din brors vilje er, spiller ingen rolle. Eieren av hytta gjør hva han vil med den: selger eller gir den bort til hvem eller hva som helst. Som for eksempel til din søster, med eller uten avkorting i arv. Det blir eierens valg. (Hvem som er eier, har krikkert svart på).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Kan man benytte husmordommen på ei hytte da? Trodde dette kunngjaldt ved felles bolig. Pengebidraget (og kanskje også bidrag i form av arbeid) er jeg enig i, men jeg trodde den dommen kun gjaldt felles bolig?

Se Ot.prp.nr. 28 (1990-1991) s. 58 om hvordan departementet forsto rettsgrunnsetningene Høyesterett la ned i Husmordommen og dens etterfølgere:

 

Prinsippet i husmordommen har senere vært videreutviklet gjennom høyesterettspraksis og i underrettsdommer, se blant annet Rt-1977-876, 1980 s 1403, 1982 s 1269 og 1983 s 1146. De dommene hvor Høyesterett har godtat sameie på grunn av hjemmearbeid, gjelder alle felles bolig og innbo. Men praksis kan tyde på at det i prinsippet også kan oppstå sameie i andre eiendeler som har nær tilknytning til privatlivet, som fritidseiendom, bil og båt. Det kan imidlertid se ut som om Høyesterett stiller strengere krav her, se nærmere Lødrup, Materiell skifterett (7. utg.) s 137. Høyesterett har godtatt sameie på grunn av arbeid i hjemmet også der partene har særeie.

 

Fremdeles er rettstilstanden usikker på enkelte punkter. Det skyldes langt på vei at det ikke kan angis noen helt faste retningslinjer. Spørsmål må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Det gjelder blant annet spørsmål om:

 

- hvor omfattende arbeidet i hjemmet må være for at det skal kunne tillegges betydning som eget ervervsgrunnlag, og hvor stor andel av sameiet denne innsatsen kan danne grunnlaget for

- i hvilken utstrekning arbeid i hjemmet kan være ervervsgrunnlag for andre eiendeler enn ektefellenes felles bolig, og

- i hvor stor grad sameiesynspunkter basert på hjemmearbeid kan gjøres gjeldende der ektefellene har særeie.

 

De bestemmelser som utvalget foreslår i utredningen, vil kunne avklare enkelte tvilsomme spørsmål. Det vil imidlertid gjenstå en del skjønnsmessige vurderinger som det vil være opp til domstolene å løse. For en nærmere beskrivelse av rettspraksis og av hva som må anses som gjeldende rett, vises til utvalgets fremstilling på s 63 til 67 i utredningen. Utvalget gir der også en oversikt over rettstilstanden i de øvrige nordiske land. Det går fram at den norske sameiepraksisen bare i svært begrenset grad har paralleller i våre naboland.

Høyesteretts argumentasjon i Husmordommen, Rt. 1975 s. 220, gjaldt i den saken den felles bolig. Men prinsippene Høyesterett la til grunn der avskjærer ikke et krav om sameie i fritidsbolig.

Da fikk jeg noe å lese på i kveld? takk

 

Anonymous poster hash: 0ebf0...19f

Lenke til kommentar

Hei igjen.

 

Tusen takk for svar, innspill og kommentarer.

 

krikkert viser til et sitat der det bl. a. står;

 

Men praksis kan tyde på at det i prinsippet også kan oppstå sameie i andre eiendeler som har nær tilknytning til privatlivet, som fritidseiendom, bil og båt. Det kan imidlertid se ut som om Høyesterett stiller strengere krav her, se nærmere Lødrup, Materiell skifterett (7. utg.) s 137. Høyesterett har godtatt sameie på grunn av arbeid i hjemmet også der partene har særeie.

 

Finnes det noen dokumentasjon/eksmpler på hvilke "strengere krav" Høyesterett stiller?

 

krikkert skriver også (nesten nederst i sitt innlegg);

 

Husmorsameie for andre gjenstander enn felles bolig og innbo i felles hjem krever en særskilt innsats ut over bare det å være hjemme med barn.

 

Vites det hva slags "særskilt innsats" som kreves?

Lenke til kommentar

Unnskyld avsporingen ... Hvorfor ikke la ham få lov å gjøre det han vil selv om dere andre også har lyst på den? Han sier jo også at hun senere vil få mindre arv grunnet hytta, så det vil jo bli rettferdig ved et senere tidspunkt ? 

 

Hvis min far ville gitt bort hytta som forskudd på arv til min søster, og jeg også ville ha den, så hadde jeg respektert valget hans. iallefall når han også sier at den vil telle som del av hennes arv.

 

Arv virker som roten til alt ondt i en familie. 

 

Kan skrive under på det.  Både i min fars og mors familie er der søskende som ikke lenger kan prate med hverandre, eller være i samme rom, både pga arveoppgjør og antatt fremtidig arv. 

 

Mitt råd til TS vil være å bare akseptere valget til faren din og ikke øke konfliktnivået fordi du selv ønsker å få tak i eller bestemme over din fars / foreldres eiendom.  I dette tilfelle blir du til og med kompensert på arvetidspunktet så der er enda mindre grunn til å lage problemer utav ingenting. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...