Dette kan vi lære av ingeniørens vanvittige økodrøm

[2W7W0OSN]

Kanskje er de sosiologiske utfordringene større enn de teknologiske om vi skal utforske verdensrommet.

Dette kan vi lære av ingeniørens vanvittige økodrøm

[Fri diskusjon og kunnskap]

"Det piplet luft ut og inn av tusenvis av ørsmå sprekker. Et problem vi skal være glade for at noen tok tak i før man var på vei til Mars."

 

 

At noen ikke "tok tak i " dette før oppstart, kan tyde på at hele dette tulle- prosjektet var  gratis for de som var ivolvert .

Endret 25. desember 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[Forcedtowrith]

Jeg så en dokumentar om denne, som var en del nyere et det første isolasjonsprosjektet. Og det var skremmende mye rust man kunne se, bare fra generell filming. Må si det er utrolig trist at et prosjekt som dette ikke får støtte til vedlikehold. Dette er også en alarm til tilsvarende prosjekt tenkt på månen eller Mars. Da har jeg i utganspunktet mer tro på nyere ideer med mer sterile vertikal plantasjer, eventuelt benytte daler eller tunneler, der biotopen mest mulig er i kontakt med mer eller mindre inert sand og grunnfjell, heller enn stål, glass og betong.

 

Når det er sagt, burde første skritt for å bosette verdensrommet være roterende stasjoner som i filmen Elysium, heller enn å bli fanget i gravitasjonsbrønner som jorden og mars.

[Simen1]

Rusten skyldes nok en kombinasjon av kunnskapsmangel og maksimering av størrelse på bekostning av materialvalg. Det burde ikke rustet i utgangspunktet. Det er uansett i en helt annen klasse enn noe som ville blitt sendt opp i rommet.

 

Biotopen i et tilsvarende prosjekt på månen eller Mars ville ikke neppe fått kontakt med sand eller grunnfjell. Det ville nok vært innkapsler i et lufttett sjikt som i sin tur er støttet opp av "betong" eller glass produsert fra lokale materialer.

 

Filmen Elysium tar bare eldre konsepter videre. En romodyssé 2001 var i hvert fall 45 år tidligere ute og så vidt jeg husker har konseptet vært i litteraturen mye lengre enn det. Slike romstasjoner ser kule ut på film, men i praksis vil det nok være gull verdt å ha tilgang på lokale mineraler til byggemateriale og magnetfelt/atmosfære for beskyttelse.

[Carpe Dam]

Jeg har egentlig litt sansen for slike prosjekter så lenge ingen dør eller får varige men. Det er som regel lærdom å hente uansett grad av måloppnåelse.

[Forcedtowrith]

Rusten skyldes nok en kombinasjon av kunnskapsmangel og maksimering av størrelse på bekostning av materialvalg. Det burde ikke rustet i utgangspunktet. Det er uansett i en helt annen klasse enn noe som ville blitt sendt opp i rommet.

 

Biotopen i et tilsvarende prosjekt på månen eller Mars ville ikke neppe fått kontakt med sand eller grunnfjell. Det ville nok vært innkapsler i et lufttett sjikt som i sin tur er støttet opp av "betong" eller glass produsert fra lokale materialer.

 

Filmen Elysium tar bare eldre konsepter videre. En romodyssé 2001 var i hvert fall 45 år tidligere ute og så vidt jeg husker har konseptet vært i litteraturen mye lengre enn det. Slike romstasjoner ser kule ut på film, men i praksis vil det nok være gull verdt å ha tilgang på lokale mineraler til byggemateriale og magnetfelt/atmosfære for beskyttelse.

 

Din trang til å kverulere er helt utrolig.

 

Du kan lære mer om habitat verdensrommet her:

https://www.youtube.com/channel/UCZFipeZtQM5CKUjx6grh54g

Korrosjon kan absolutt ikke utelukkes, og jo bedre forståelse vi får for lokalmiljø, hvor mer kontakt med lokalmiljø er fordelaktig, for å spare ressurser. På mars trenger vi heller ikke nødvendig fullstendig innkapslede habitat, siden mars har gravitasjon, som kan holde på gass. Terraforming kommer nok også til å være i bakhodet til en hver tid, noe som gjør at blikkbokskonsept er skivebom.

 

Jeg er også fult klar over at Elysium ikke kom opp med konseptet, men de har den beste visualiseringen av hvordan et habitat kan se ut, og det er en referanse som mange kan kjenne igjen. Romstasjonen i en romodysse er heller ikke noe godt eksempel. Målet er å lage habitat folk vil trives, ikke innelukkede lokaler som i en romodysse.