Disse 320 kvadratmeterne med solceller kan være starten på en kjempebesparelse i jernbanenettet

[magiga]

Pilotprosjekt åpnet denne uken.

Disse 320 kvadratmeterne med solceller kan være starten på en kjempebesparelse i jernbanenettet

[Gjest Slettet-376f9]

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

[Larsaarland]

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

 

Får nå endelig håpe at taket holder dette og de har sjekket dette på forhånd og tatt eventuelle forhåndsregler.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

Endret 23. desember 2017 av Fri diskusjon og kunnskap

[Yngvar Monstad]

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

 

46 MWh ?

[Yngvar Monstad]

 

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

 

46 MWh ?

46 000 kWh / 320 m2 = 143,75 kWh per m2

1 W installert effekt gir ca. 1kWh per år.

143,75 W * 1,6m2 per panel = 230 W

Nyere paneler kan skilte med inntil 280 W, så dette burde være et konservativt estimat hvor tap i anlegget også er tatt med.

[Jan Erik Johansen]

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

Disse panelene er på 265W

[GU6YMXDM]

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

46000kWh/320 kvm = 143 kWh/kvm. Er ganske normal produksjon, gode solceller kan gi opptil 200 kWh/kvm. Maksproduksjon i mai tyder på vest og 30grader?

[GU6YMXDM]

 

 

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

 

46 MWh ?

46 000 kWh / 320 m2 = 143,75 kWh per m2

1 W installert effekt gir ca. 1kWh per år.

143,75 W * 1,6m2 per panel = 230 W

Nyere paneler kan skilte med inntil 280 W, så dette burde være et konservativt estimat hvor tap i anlegget også er tatt med.

Er utrolig lave produksjonstall og høy investering med solceller? Antar strøm kjøres inn i varmepumper slik at en får 3 gangen minimum her.

 

Frikjøling med energibrønner eller bruk av spillvarme i fjernvarmenett/nabobygg ville vært en miljøvennlig og solid løsning.

 

Sol er håpløst dårlig investering, men å bruke det til kjøling er gjerne det minst dårlige en kan gjøre.

 

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

 

Hvorfor bruker ikke Bane Tele hybridsolceller? Vil kunne fjerne varme hele året til en mye lavere pris, samtidig som tak ville blitt tette pot.

[Simen1]

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

Effektiviteten er ganske konstant gjennom levetida så lenge man vasker av støvet hyppig nok.

[GU6YMXDM]

 

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

Effektiviteten er ganske konstant gjennom levetida så lenge man vasker av støvet hyppig nok.

Kvalitet varierer, effektivitet reduseres hvert år, hvor mye tør jeg ikke si, men mener det ligger i området 1%.

Har sett på noen norske installasjoner, det har kommet skade på nesten alle jeg har sett. Det er vind eller vann eller høy temperatur vanligvis. Høy nettspenning er også en utfordring om en skal produsere til nett.

 

Nå kommer EU med nye regler der en kommer til å kutte ut den rare regelen om at en skal fylle på huset med solceller for å bli passivhus eller plusshus. Solceller er en politisk sak, det har ingenting med marked eller økonomi å gjøre, noen få unntak finnes selvsagt. Hytter off-Grid osv.

[Falsum]

 

 

 

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

 

46 MWh ?

46 000 kWh / 320 m2 = 143,75 kWh per m2

1 W installert effekt gir ca. 1kWh per år.

143,75 W * 1,6m2 per panel = 230 W

Nyere paneler kan skilte med inntil 280 W, så dette burde være et konservativt estimat hvor tap i anlegget også er tatt med.

Er utrolig lave produksjonstall og høy investering med solceller? Antar strøm kjøres inn i varmepumper slik at en får 3 gangen minimum her.

 

Frikjøling med energibrønner eller bruk av spillvarme i fjernvarmenett/nabobygg ville vært en miljøvennlig og solid løsning.

 

Sol er håpløst dårlig investering, men å bruke det til kjøling er gjerne det minst dårlige en kan gjøre.

 

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

 

Hvorfor bruker ikke Bane Tele hybridsolceller? Vil kunne fjerne varme hele året til en mye lavere pris, samtidig som tak ville blitt tette pot.

Her var det en del pussige påstander.

Solceller er en svært attraktiv investering særlig i bygg som har stort kjølebehov, da behovskurven sammenfaller perfekt med produksjonskurven (trenger mest kjøling når sola steiker som mest). Det er jo derfor ASKO gjør dette i stor skala på sine kjølelagre, og de sier at de gjør det først og fremst av rene økonomiske årsaker (selv om de selvsagt profilerer seg stort på dette i samme slengen). Og ja, da brukes strømmen direkte i en kjølemaskin, som er en reversert varmepumpe. Brønnpark er en høy investering som neppe kan konkurrere med solceller for rene kjøleanlegg. Dette er interessant for bygg som trenger både oppvarming og kjøling, slik at overskudd av det ene eller det andre kan lagres i brønnparken.

 

Solceller er nå nede i 7-8 kr/W installert. Dette lå på rundt 20 kr/W for kun få år siden. I anlegg som klarer å bruke mesteparten av strømmen selv, og ikke må selge mye til spotpris ut på nettet via en plusskundeordning, kommer dette direkte til fratrekk på strømregningen og anleggene kan nedbetales på noen få år. Det er på en måte en investering i å "binde strømprisen", da du kjøper deg forutsigbarhet og reduserer risiko forbundet med eventuelle økte strømpriser i fremtiden.

[GU6YMXDM]

 

 

 

 

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

 

46 MWh ?

46 000 kWh / 320 m2 = 143,75 kWh per m2

1 W installert effekt gir ca. 1kWh per år.

143,75 W * 1,6m2 per panel = 230 W

Nyere paneler kan skilte med inntil 280 W, så dette burde være et konservativt estimat hvor tap i anlegget også er tatt med.

Er utrolig lave produksjonstall og høy investering med solceller? Antar strøm kjøres inn i varmepumper slik at en får 3 gangen minimum her.

 

Frikjøling med energibrønner eller bruk av spillvarme i fjernvarmenett/nabobygg ville vært en miljøvennlig og solid løsning.

 

Sol er håpløst dårlig investering, men å bruke det til kjøling er gjerne det minst dårlige en kan gjøre.

 

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

 

Hvorfor bruker ikke Bane Tele hybridsolceller? Vil kunne fjerne varme hele året til en mye lavere pris, samtidig som tak ville blitt tette pot.

Her var det en del pussige påstander.

Solceller er en svært attraktiv investering særlig i bygg som har stort kjølebehov, da behovskurven sammenfaller perfekt med produksjonskurven (trenger mest kjøling når sola steiker som mest). Det er jo derfor ASKO gjør dette i stor skala på sine kjølelagre, og de sier at de gjør det først og fremst av rene økonomiske årsaker (selv om de selvsagt profilerer seg stort på dette i samme slengen). Og ja, da brukes strømmen direkte i en kjølemaskin, som er en reversert varmepumpe. Brønnpark er en høy investering som neppe kan konkurrere med solceller for rene kjøleanlegg. Dette er interessant for bygg som trenger både oppvarming og kjøling, slik at overskudd av det ene eller det andre kan lagres i brønnparken.

 

Solceller er nå nede i 7-8 kr/W installert. Dette lå på rundt 20 kr/W for kun få år siden. I anlegg som klarer å bruke mesteparten av strømmen selv, og ikke må selge mye til spotpris ut på nettet via en plusskundeordning, kommer dette direkte til fratrekk på strømregningen og anleggene kan nedbetales på noen få år. Det er på en måte en investering i å "binde strømprisen", da du kjøper deg forutsigbarhet og reduserer risiko forbundet med eventuelle økte strømpriser i fremtiden.

Geobrønner og hybridsolceller kan være så mye, fjellbrønner, grunnvann, sandbrønner, frikjøling osv.

 

ASKO skal ha mye frys, det er forskjell på kjøl og frys.

 

Det eneste du avklarer er at du har liten peiling på annet en sol.

 

ASKO driver ikke med kjøling av trafostasjoner? De må gjerne kjøle vekselrettere slik at ikke de og tar fyr?

[Falsum]

 

 

 

 

 

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

 

46 MWh ?

46 000 kWh / 320 m2 = 143,75 kWh per m2

1 W installert effekt gir ca. 1kWh per år.

143,75 W * 1,6m2 per panel = 230 W

Nyere paneler kan skilte med inntil 280 W, så dette burde være et konservativt estimat hvor tap i anlegget også er tatt med.

Er utrolig lave produksjonstall og høy investering med solceller? Antar strøm kjøres inn i varmepumper slik at en får 3 gangen minimum her.

 

Frikjøling med energibrønner eller bruk av spillvarme i fjernvarmenett/nabobygg ville vært en miljøvennlig og solid løsning.

 

Sol er håpløst dårlig investering, men å bruke det til kjøling er gjerne det minst dårlige en kan gjøre.

 

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

 

Hvorfor bruker ikke Bane Tele hybridsolceller? Vil kunne fjerne varme hele året til en mye lavere pris, samtidig som tak ville blitt tette pot.

Her var det en del pussige påstander.

Solceller er en svært attraktiv investering særlig i bygg som har stort kjølebehov, da behovskurven sammenfaller perfekt med produksjonskurven (trenger mest kjøling når sola steiker som mest). Det er jo derfor ASKO gjør dette i stor skala på sine kjølelagre, og de sier at de gjør det først og fremst av rene økonomiske årsaker (selv om de selvsagt profilerer seg stort på dette i samme slengen). Og ja, da brukes strømmen direkte i en kjølemaskin, som er en reversert varmepumpe. Brønnpark er en høy investering som neppe kan konkurrere med solceller for rene kjøleanlegg. Dette er interessant for bygg som trenger både oppvarming og kjøling, slik at overskudd av det ene eller det andre kan lagres i brønnparken.

 

Solceller er nå nede i 7-8 kr/W installert. Dette lå på rundt 20 kr/W for kun få år siden. I anlegg som klarer å bruke mesteparten av strømmen selv, og ikke må selge mye til spotpris ut på nettet via en plusskundeordning, kommer dette direkte til fratrekk på strømregningen og anleggene kan nedbetales på noen få år. Det er på en måte en investering i å "binde strømprisen", da du kjøper deg forutsigbarhet og reduserer risiko forbundet med eventuelle økte strømpriser i fremtiden.

Geobrønner og hybridsolceller kan være så mye, fjellbrønner, grunnvann, sandbrønner, frikjøling osv.

 

ASKO skal ha mye frys, det er forskjell på kjøl og frys.

 

Det eneste du avklarer er at du har liten peiling på annet en sol.

 

ASKO driver ikke med kjøling av trafostasjoner? De må gjerne kjøle vekselrettere slik at ikke de og tar fyr?

Jeg vet ikke hvem som har mest greie på hva her. Svaret ditt gjorde meg ikke mye klokere. Hvem har sagt at ASKO driver med kjøling av trafostasjoner? Hele svaret er bare surr.

 

Nybygget til ASKO på Vestby er et kjølelager som skal holde konstant temperatur mellom 0 og 2 grader C, og dette har ca. 12-13.000 m2 solceller på taket.

Overskuddsvarmen fra kjølemaskinene brukes bl.a. til oppvarming av kontordelen, kantine, verksteder samt snøsmelteanlegg utendørs. Det benyttes ikke hybridsolceller, men konvensjonelle solceller. Men kjølemaskiner og varmepumper bruker altså elektrisk energi, og ASKO regner dette enkelt hjem som en ren kommersiell investering i reduserte løpende energikostnader.

 

Uansett var poenget mitt at et kjølelager, eller alle anlegg som krever kjøling, er ideelt for solcelleanlegg, da man i motsetning til andre bygg ikke har noen mismatch mellom innhøsting og energibehov. Nettopp derfor blir økonomien så god. Datasentre og andre rom med mye elektronikk, som Bane NORs anlegg i artikkelen, vil ha nøyaktig samme situasjon.

[GU6YMXDM]

 

 

 

 

 

 

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

 

46 MWh ?

46 000 kWh / 320 m2 = 143,75 kWh per m2

1 W installert effekt gir ca. 1kWh per år.

143,75 W * 1,6m2 per panel = 230 W

Nyere paneler kan skilte med inntil 280 W, så dette burde være et konservativt estimat hvor tap i anlegget også er tatt med.

Er utrolig lave produksjonstall og høy investering med solceller? Antar strøm kjøres inn i varmepumper slik at en får 3 gangen minimum her.

 

Frikjøling med energibrønner eller bruk av spillvarme i fjernvarmenett/nabobygg ville vært en miljøvennlig og solid løsning.

 

Sol er håpløst dårlig investering, men å bruke det til kjøling er gjerne det minst dårlige en kan gjøre.

 

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

 

Hvorfor bruker ikke Bane Tele hybridsolceller? Vil kunne fjerne varme hele året til en mye lavere pris, samtidig som tak ville blitt tette pot.

Her var det en del pussige påstander.

Solceller er en svært attraktiv investering særlig i bygg som har stort kjølebehov, da behovskurven sammenfaller perfekt med produksjonskurven (trenger mest kjøling når sola steiker som mest). Det er jo derfor ASKO gjør dette i stor skala på sine kjølelagre, og de sier at de gjør det først og fremst av rene økonomiske årsaker (selv om de selvsagt profilerer seg stort på dette i samme slengen). Og ja, da brukes strømmen direkte i en kjølemaskin, som er en reversert varmepumpe. Brønnpark er en høy investering som neppe kan konkurrere med solceller for rene kjøleanlegg. Dette er interessant for bygg som trenger både oppvarming og kjøling, slik at overskudd av det ene eller det andre kan lagres i brønnparken.

 

Solceller er nå nede i 7-8 kr/W installert. Dette lå på rundt 20 kr/W for kun få år siden. I anlegg som klarer å bruke mesteparten av strømmen selv, og ikke må selge mye til spotpris ut på nettet via en plusskundeordning, kommer dette direkte til fratrekk på strømregningen og anleggene kan nedbetales på noen få år. Det er på en måte en investering i å "binde strømprisen", da du kjøper deg forutsigbarhet og reduserer risiko forbundet med eventuelle økte strømpriser i fremtiden.

Geobrønner og hybridsolceller kan være så mye, fjellbrønner, grunnvann, sandbrønner, frikjøling osv.

 

ASKO skal ha mye frys, det er forskjell på kjøl og frys.

 

Det eneste du avklarer er at du har liten peiling på annet en sol.

 

ASKO driver ikke med kjøling av trafostasjoner? De må gjerne kjøle vekselrettere slik at ikke de og tar fyr?

Jeg vet ikke hvem som har mest greie på hva her. Svaret ditt gjorde meg ikke mye klokere. Hvem har sagt at ASKO driver med kjøling av trafostasjoner? Hele svaret er bare surr.

 

Nybygget til ASKO på Vestby er et kjølelager som skal holde konstant temperatur mellom 0 og 2 grader C, og dette har ca. 12-13.000 m2 solceller på taket.

Overskuddsvarmen fra kjølemaskinene brukes bl.a. til oppvarming av kontordelen, kantine, verksteder samt snøsmelteanlegg utendørs. Det benyttes ikke hybridsolceller, men konvensjonelle solceller. Men kjølemaskiner og varmepumper bruker altså elektrisk energi, og ASKO regner dette enkelt hjem som en ren kommersiell investering i reduserte løpende energikostnader.

 

Uansett var poenget mitt at et kjølelager, eller alle anlegg som krever kjøling, er ideelt for solcelleanlegg, da man i motsetning til andre bygg ikke har noen mismatch mellom innhøsting og energibehov. Nettopp derfor blir økonomien så god. Datasentre og andre rom med mye elektronikk, som Bane NORs anlegg i artikkelen, vil ha nøyaktig samme situasjon.

Datasentere er virkelig store miljøbomber, kaster bort varme i enorme mengder (Norge),

Datasenter, trafostasjoner trenger kjøling, typisk 8 -16 grader. Frys og Asko har stort frysebehandling, 0 til minus 20? På vinteren får en lite spillvarme og snøsmelting?

 

Et kjølelager eller anlegg somkrever kjøling er med andre ord et rom som krever mellom minus 20 til pluss 16 grader?

 

Enig med deg at dette ble mye surr. Men vanlig PV er dessverre helt håpløs teknikk, om jeg hadde et fryselager i sør Europa, så ok. Men her nord er det svært diskutabelt og høy risiko. Bane Tele som kjøler trafo (antar de ønsker å holde temperatur under 15-25 grader) da er PV helt feil spør du meg.... men jeg tar heldigvis mye feil?

 

Noen som kan si hvilken temperatur en ønsker i trafostasjon? Hvilken effekt? Hva gjøres med spillvarme? Nå tid på året er det effekttopper? Slår PV ut på effektpris?