er det sant at kvinner ikke liker menn som gir råd og skal fikse følelser?

[t_o_m_m_y]

jeg lurer på noe.

i filmer og allmenne råd sies det at

"ei kvinne liker at mannen lytter til hennes emosjonelle problemer,
og misliker sterkt når mannen skal gi henne råd og logisk 'fikse' hennes følelser,
hun søker/trenger egentlig å få forståelse fra mannen"

fra hva jeg har hørt er dette en slags terapi.

park and recreation demonstrerer denne problematikk ganske oversiktlig;

https://www.youtube.com/watch?v=1F2QndmRnQM

stemmer dette egentlig i virkelig virkelig virkelig virkelig liv?



 

[Gjest Slettet-376f9]

Sannheten er vel noe midt i mellom. Det går fint an å hjelpe en kvinne, men det må skje etter at hun har pratet høl i hue på deg om følelsene sine. Det er et kjent fenomen at kvinner ofte prater i hjel problemer, og begynner med problemdyrking i stedet for problemløsing. Vel, noen...

 

Ett av stedene der skolen feiler, er at gutter tvinges til «å prate om det gale som skjedde» i stedet for å bare reise seg og gå videre.

Endret 20. desember 2017 av Slettet-376f9

[Sir-Allistair]

Ja, for en mann kan en problemstilling høres veldig enkel ut og i hans logisk tenkende hode har han "løsningen". Men hun er ikke interessert i noen løsning, men heller å prate om problemstillingen.

Og grunnen til det er at hun ikke tror det finnes noen enkel løsning.

Mange menn blir frustrert over dette.

[toy_man]

Det er vel nokså sant. Fordi når en mann prøver å fikse følelser eller annet med logisk tankgang, så er ofte jenta i en tilstand hvor hun ikke klarer det. Og hun er egentlig ute etter forståelse.
Sånn er det med de fleste mennesker, hvis vi er stresset, deprimert eller noe annet, så er det ikke logisk tankegang man vil høre men å få støtte eller forståelse.
Men grunnen til at jenter kanskje fremstilles sånn er fordi de er mer emosjonell og søker oftere støtte enn hva menn gjør. Vi er mer lukket og tenker at vi fikser det selv.

Endret 20. desember 2017 av toy_man

[BuffyAnneSummers]

Det er en uheldig trend at menn tror at de må være så følelseskalde og logiske, dette medfører at menn ikke føler at de kan åpne seg, for en ekte MANN gjør jo ikke sånt, i følge dere og biologi. Bare masse macho bullshit.

[Theo343]

Først til trådstarter:

Den største feilen menn som er naturlige "fiksere" gjør er å glemme å bare lytte og skulle komme med forslag og fikse. En kvinne har størst behov for en som lytter og viser forståelse (selv noen ganger når du ikke er enig hehe) fremfor at du skal fikse det.

Derfor vil du oppleve at en kvinne kan blir frustrert hvis du skal fikse ting fremfor å bare lytte og vise empati. "Jobben" din er veldig mye enklere enn du tror.

 

Så til Buffy:

Etter å ha levd et halvt århundre har jeg sett at det handler mindre om menns biologi og mer om kvinners forventninger til en "M"ann.

 

De fleste menn som ikke snakker om følelser ovenfor kvinner har som regel opplevd at motparten (gjerne i forhold) bagatelliserer deres følelser når de først tar skrittet eller at de har blitt brukt mot ham i en opphetet diskusjon senere. En mann som velger å snakke og blir "shamed" vil neppe gjør den feilen igjen.

Eller fordi at kvinnen ikke ønsker innsyn i mannens følelsesliv med mindre hun selv ber om det når stunden faller over henne. Fra min egen erfaring og fra de menn rundt meg er kvinner ofte mye mindre empatiske ovenfor menns følelser når de først velger å snakke. Menn forstår hverandre som regel bedre og tar det ofte der i stedet.

 

Menn snakker ofte med andre menn om ting de ikke føler de kan snakke om hjemme.

 

Menn karakteriseres, omtales og beundres fortsatt av kvinnner med "Han var min fjellvegg" ved at ingenting gikk innpå han og han håndterte alle hennes, barnas og andre kvinners (gjerne hennes mor, søstre etc.) i nære relasjoner bekymringer i tillegg.

Dette er ofte årsaken til at menn fortsatt og gjentatte ganger lærer at de skal håndtere andres følelser med største ro og nærmest være en levende "klagemur/fjellvegg" men ikke bry andre med sine egne. Hvor ofte får man høre "Han snakket ofte om sine følelser" som en positiv egenskap i retrospekt?

 

Kvinner har også ofte en lei tendens til å være mest opptatt av menns følelser inntil de velger å snakke første eller andre gang, noe menn innimellom opplever og derfor har lært at det sjelden lønner seg. "han er så mystisk, jeg må pirke meg inn i skallen hans" hvor man etterpå "ville jeg egentlig vite det jeg nå fikk vite" type holdning.

Å bli omtalt som at man "syter" når man først snakker vil opptre som en sperre lenge. Samtidig er en  manns følelser veldig privat og noe han ikke snakker om før han føler han kan stole på at de blir håndtert med respekt av en kvinne. At en mann ikke snakker med deg om sine følelser skal man likevel ikke ta som "mistillitt" men kun at det kan være vanskelig for mange.

 

Så har man det forhold at menn ofte druknes i andres bekymringer/følelser og derfor sjelden finner tid til sine egne.

Endret 21. desember 2017 av Theo343

[Isbilen]

Det er et kjent fenomen at kvinner ofte prater i hjel problemer, og begynner med problemdyrking i stedet for problemløsing.

Som mannlig problemdyrker tar jeg anstøt av dette.

[theGunner76]

Utfordringen er at problemdyrkerne ofte går inn i offerrollen. Den er vanskelig å komme/ få noen ut av.

Min erfaring er at det gjelder flere kvinner enn menn.

Synes denne treffer spikeren på hodet (bokstavelig talt)

 

[Dufen]

Det er en uheldig trend at menn tror at de må være så følelseskalde og logiske, dette medfører at menn ikke føler at de kan åpne seg, for en ekte MANN gjør jo ikke sånt, i følge dere og biologi. Bare masse macho bullshit.

 

 

De fleste menn som ikke snakker om følelser ovenfor kvinner har som regel opplevd at motparten (gjerne i forhold) bagatelliserer deres følelser når de først tar skrittet eller at de har blitt brukt mot ham i en opphetet diskusjon senere. En mann som velger å snakke og blir "shamed" vil neppe gjør den feilen igjen.

Dette kan ikke skrives/sies/ytres klarere enn Theo343 her uttaler.

[Gjest Slettet-376f9]

Kvinner er ikke interessert i menns følelser.

[AnonymDiskusjon]

De fleste menn som ikke snakker om følelser ovenfor kvinner har som regel opplevd at motparten (gjerne i forhold) bagatelliserer deres følelser når de først tar skrittet eller at de har blitt brukt mot ham i en opphetet diskusjon senere. En mann som velger å snakke og blir "shamed" vil neppe gjør den feilen igjen.

 

Jeg har et artig og triviellt følelsesmessig eksempel. F.eks. når man kjenner at man blir syk, av så enkle ting som forkjølelse eller influensa, så har den en karakteristisk symptomatisk register man først skal igjennom før man blir virkelig utslått av sykdommens fulle blomst.

 

Nå er menn pyser og det der, for det er ingenting å benekte. Men det ergrer meg fremdeles en smule, etter 19 år ut i forholdet at damen jeg deler livet mitt med alltid har et automatisk svar for det hver gang jeg meddeler henne at nå blir jeg forkjølet eller får influensa. Jeg har lang erfaring med å identifisere når noe sånt kommer, og det slår egentlig aldri feil. For dersom jeg først kjenner meg sånn som jeg gjør i nese og svelg, så kommer det garantert det garantert ut i full blomst slik som alle de tidligere gangene.

 

Dette er også en følelse, føleri om du vil, men basert på en objektiv observasjon, da med et subjektivt følelse om at dette da nok leder fulle veien.

 

Svaret jeg får på det er: "Du vil bli forkjølet", eller "Du ønsker å få influensa". Jeg vet vel best om egen kropp. Selv om dette er aldri så triviell sak, så blir jeg faktisk noe fornærmet. For det kommer aldri et spørsmål om hvordan kan du vite, merke at så er tilfelle. Altså ingen interesse, annet enn å slå løs på budskapet med det forutintatte svaret som dere ser ovenfor.

 

Skal jeg ta samme når hun neste gang sier, at nå kjenner jeg mensen komme? Altså med samme mynt. Når hun forteller at det blør litt nedentil. Skal jeg krydre litt ekstra, og ikke bare si: "Du ønsker vel å få mens nå", med "Nei, da blir det ikke sex på noen dager da gitt" 

 

Til dere kvinner som skal påpeke menns svake krefter overfor smerter og annet ubehag, altså påpeke at egentlig er noen store pyser. Hvordan ville det føles å få en sånn hver gang dere forteller oss om mensen. Blir jo mye oftere enn forkjølelse eller influense på oss menn dette, altså omtrent 12 ganger i året. 

 

Måtte bare få utløp et sted for 19 år med lett frustrasjon    god jul

 

Anonymous poster hash: 252b8...f3b

[Theo343]

haha anonym, et veldig typisk eksempel det der.

 

Kan forøvrig dele en mindre morsom historie om en tidligere kamerat som betrodde meg med at han "aldri var syk, bare pinglete" i følge sin samboer som var sykepleier. Han synes det var vanskelig at hans kroppslige plager alltid ble bagatellisert av hans samboer og han følte han ikke ble tatt alvorlig av legen fordi han ikke ble tatt alvorlig hjemme.

Han døde brått en natt i forholdsvis ung alder. Ingen av oss brukte det mot henne, men jeg tror ikke hun hadde det godt med seg selv en periode.

 

Nå er det forøvrig som funfact i senere tid bevist at "manflu" faktisk ikke er en følelsesmessig greie men et faktum at menn blir en del sykere av influensavirus enn kvinner

Endret 21. desember 2017 av Theo343

[AnonymDiskusjon]

Manflu, takk det uttrykket skal jeg ta vare på.

 

Jeg har blitt proaktiv på dette område, så nå tar jeg omtrent årlig influensavaksinen. Artig da å lese at menn har en sterkere respons på disse infeksjonene. Nå forventer jeg å heller å høre at "Du behøver da ikke bruke penger på det influensavaksinetullet der" framover. Tji hi 

 

Selv er hun ikke så flink som meg på å ta influensavaksiner. Husker at hun tok svineinfluensaen som nesten alle tok, og at hun tok en ekstra vaksine for et par år siden. Selv har jeg nesten årlig fyllet på siden 2009, da den store landeplagen var spådd at skulle slå til.

 

Jeg ble så syk en gang av turistdiaré på Las Palmas, med intravenøst påfyll av væske som konsekvens og en svært ubehagelig flyreise hjem som gikk etter opprinnelig plan, istedetfor å utsette. Verste flyturen med kvalme som jeg noensinne har vært med på. Spydde ikke, for forsøkte å kjempe om ikke å måtte spy, spesiellt på disse store overfylte giga-shuttelbussene som settes opp mellom kanskje 5 til 10 hotellopplukninger for å frakte èn til flyplass. Det var harde boller. Så jeg har fått svært stor respekt for infeksjonssykdommer etter denne brutale opplevelsen 

Anonymous poster hash: 252b8...f3b

[BuffyAnneSummers]

Kvinner er ikke interessert i menns følelser.

Bullshit. Dette er ett problem samfunnet har som helhet,er dessverre ikke noe som kun kommer fra kvinner. Om bare verden var så svart/hvit, ting hadde vært så mye enklere om man bare kunne skylde på det motsatte kjønn. 

Endret 21. desember 2017 av BuffyAnneSummers

[herzeleid]

Det er en uheldig trend at menn tror at de må være så følelseskalde og logiske, dette medfører at menn ikke føler at de kan åpne seg, for en ekte MANN gjør jo ikke sånt, i følge dere og biologi. Bare masse macho bullshit.

Tro det eller ei, men mange av oss liker faktisk å ha en logisk og rasjonell tilnærming til problemstillinger, og får ikke så mye ut av å dra ut følelsespraten så voldsomt. Jeg synes det mest fascinerende er at en del av dere virker å tro at dette handler om at vi ikke tør annet på grunn av "macho bullshit" heller enn at det er dette vi foretrekker. 

[BuffyAnneSummers]

Det er vel kun du som har nevnt noe om at noen skal tro at det alltid må prates masse, finnes plenty av kvinnfolk som er helt lik menn på det området, og er fryktelig mange menn som virker direkte deprimerte over at de så absolutt må ha den perfekte fasaden hele tiden. Det er allment godtatt at kvinner blir utsatt for ett urealistisk press fra media og samfunnet de lever i generelt, og folk pleier som regel alltid å glemme at menn har mange av de samme typer urealistisk press, selv om de kan være annerledes. Menn sliter også, og trenger også hjelp innimellom. 

Edit: Kvinner og menn er fundementalt annerledes, men begge kjønn kan slite med emosjonene sine og trenge hjelp og støtte, da er det helt klart mer sosialt akseptabelt å gjøre dette som kvinne.

Endret 21. desember 2017 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Kvinner er ikke interessert i menns følelser.

Det handler nok litt om at mange menn viser 0 følelser i situasjoner der det er forventet og folk trenger dem, men viser masse følelser i andre sammenhenger.

 

Som f.eks: kjæresten spontanaborterer=0 reaksjon. Den nye mobilen ble knust: full krise og masse krokodilletårer. Når man ser mange scenarier ala dette lurer man jo fort på om alle menn er skappsykopater.

 

Anonymous poster hash: c6592...43a

[herzeleid]

Det er vel kun du som har nevnt noe om at noen skal tro at det alltid må prates masse, ...

Neida, det er nevnt lenger oppe.

 

...finnes plenty av kvinnfolk som er helt lik menn på det området, og er fryktelig mange menn som virker direkte deprimerte over at de så absolutt må ha den perfekte fasaden hele tiden. Det er allment godtatt at kvinner blir utsatt for ett urealistisk press fra media og samfunnet de lever i generelt, og folk pleier som regel alltid å glemme at menn har mange av de samme typer urealistisk press, selv om de kan være annerledes. Menn sliter også, og trenger også hjelp innimellom. 

 

Edit: Kvinner og menn er fundementalt annerledes, men begge kjønn kan slite med emosjonene sine og trenge hjelp og støtte, da er det helt klart mer sosialt akseptabelt å gjøre dette som kvinne.

 

Jeg vet ikke helt hvordan dette er et svar på det jeg skriver. 

[Kikert]

Det er en uheldig trend at menn tror at de må være så følelseskalde og logiske, dette medfører at menn ikke føler at de kan åpne seg, for en ekte MANN gjør jo ikke sånt, i følge dere og biologi. Bare masse macho bullshit.

 

Det der høres ut som svada fra en kvinne som er bitter på menn. Ikke bra og utsagn som det der er halve problemet, det er ikke bare "macho bullshit" som skaper problemer skjønner du.

[ChiaroScuro]

jeg lurer på noe.

 

i filmer og allmenne råd sies det at

 

"ei kvinne liker at mannen lytter til hennes emosjonelle problemer,

og misliker sterkt når mannen skal gi henne råd og logisk 'fikse' hennes følelser,

hun søker/trenger egentlig å få forståelse fra mannen"

 

fra hva jeg har hørt er dette en slags terapi.

 

park and recreation demonstrerer denne problematikk ganske oversiktlig;

 

https://www.youtube.com/watch?v=1F2QndmRnQM

 

stemmer dette egentlig i virkelig virkelig virkelig virkelig liv?

 

 

 

 

Det stemmer ofte.

En kvinne med et problem vil ikke alltid ha hjelp til å løse problemet. Det hun søker er en venninne, som forteller det bare venninner kan fortelle.

Så tar kvinnen fatt og løser problemet selv.

 

Vi menn er mer løsnings-orienterte og tror kvinnen alltid vil ha hjelp til å løse et problem når hun ber om det.

 

Snart 40 år med samme kvinne har lært meg at dersom problemet må løses med verktøy - gjør det.

Kan ikke problemet løses med verktøy, ring kvinnens beste venninne, og be henne komme på besøk. Er bestevenninnen opptatt og sier at hun ikke kan komme med en gang, Be henne på dine knær!