Hvordan hjelpe faren min? Har ikke hatt strøm, varme og vann på 3 år

[Skandinav]

Du må rette en begjæring om behovsprøvd verge til Fylkesmannen i ditt fylke. Informasjon og søknadsskjema finner du her: https://www.vergemal.no/Voksne/Meldeplikt-og-begjaringsrett/  (1)

 

Deretter vil Fylkesmannen vurdere Fratakelse av rettslig handleevne. (2)

 

Dersom det er tvil om dette, vil Fylkesmannen sende et vedtak til TS sin fars kommune - der helse og sosialenheten i gitt kommune får i oppdrag å behovsprøve de helseutfordringene TS sin far måtte ha. Deretter er det kommunen som får et lovfestet oppfølgningstiltak på oppdrag fra Fylkesmannen. Det som kan være aktuelt, og som høres mest fornuftig ut - er at det blir gitt en verge som tar for seg de praktiske og økonomiske gjøremålene og som har et ansvar for oppfølgning av TS sin far. En slik offentlig verge er ofte en advokat. Men også familiemedlemmer eller andre i nær relasjon til TS sin far kan be om å bli oppnevnt som verge. Dette er en betalt tjeneste. (3)

 

1. Det er korrekt at pårørende kan sende begjæring om vergemål. Imidlertid er det svært sjelden Fylkesmannen fatter vedtak om vergemål basert på opplysninger fra pårørende, med mindre det er vedlagt ferske helseopplysninger. Hvis ikke vedlagt, må fylkesmannen be fastlegen om helseopplysninger, som igjen må ha pasienten inn på time. Altså er det mye fortere og enklere å la fastlegen sende begjæringen om vergemål til fylkesmannen.

 

2. Det er ikke det første fylkesmannen gjør. Det er heller sjelden fratakelse av rettslig handleevne blir gjennomført før ordinært vergemål er utprøvd. I tillegg vil ikke fratakelse av rettslig handleevne gi en verge retten til å samtykke til materiell helsehjelp. Som umyndiggjort skal du på lik linje med alle andre i samfunnet bestemme om du ønsker å motta helsehjelp eller ikke.

 

3. Hvor har du kilden til denne påstanden?

[MellomAlt]

 

Jeg kan uttale meg som fagperson her, siden jeg har jobbet innen feltet. Det er alt for mye feilinformasjon i denne tråden.

 

 

 

Jeg tviler ikke på dine kredentialer, men for meg er det åpenbart at mannen ble påvirket av morens død. Han har også alkoholproblemer, så hvis ikke det er noe for helsevesenet så vet ikke jeg.  edit: tror muligens jeg misforsto deg.

 

 

Vel, man kan også gå via fastlege og sosialtjenesten i kommune. Men da er det dem som går via Fylkesmannen for å få vedtatt vedtak knyttet til helseutfordringene. Min erfaring er at det er ofte er litt tilfeldig om man blir hørt eller ei - altså tatt på alvor - via denne veien. En fastlege får utrolig mange slike meldinger; og ofte er det ikke reelt - slik at legen der og da må vurdere alvorlighetsgraden og om det skal tas videre. Ved å sende inn søknad direkte til Fylkesmannen hopper man elegant over dette leddet. Da får man en mer riktig og objektiv vurdering av situasjonen og unngår "synsing" fra utenforstående.

[MellomAlt]

 

Du må rette en begjæring om behovsprøvd verge til Fylkesmannen i ditt fylke. Informasjon og søknadsskjema finner du her: https://www.vergemal.no/Voksne/Meldeplikt-og-begjaringsrett/  (1)

 

Deretter vil Fylkesmannen vurdere Fratakelse av rettslig handleevne. (2)

 

Dersom det er tvil om dette, vil Fylkesmannen sende et vedtak til TS sin fars kommune - der helse og sosialenheten i gitt kommune får i oppdrag å behovsprøve de helseutfordringene TS sin far måtte ha. Deretter er det kommunen som får et lovfestet oppfølgningstiltak på oppdrag fra Fylkesmannen. Det som kan være aktuelt, og som høres mest fornuftig ut - er at det blir gitt en verge som tar for seg de praktiske og økonomiske gjøremålene og som har et ansvar for oppfølgning av TS sin far. En slik offentlig verge er ofte en advokat. Men også familiemedlemmer eller andre i nær relasjon til TS sin far kan be om å bli oppnevnt som verge. Dette er en betalt tjeneste. (3)

 

1. Det er korrekt at pårørende kan sende begjæring om vergemål. Imidlertid er det svært sjelden Fylkesmannen fatter vedtak om vergemål basert på opplysninger fra pårørende, med mindre det er vedlagt ferske helseopplysninger. Hvis ikke vedlagt, må fylkesmannen be fastlegen om helseopplysninger, som igjen må ha pasienten inn på time. Altså er det mye fortere og enklere å la fastlegen sende begjæringen om vergemål til fylkesmannen.

 

2. Det er ikke det første fylkesmannen gjør. Det er heller sjelden fratakelse av rettslig handleevne blir gjennomført før ordinært vergemål er utprøvd. I tillegg vil ikke fratakelse av rettslig handleevne gi en verge retten til å samtykke til materiell helsehjelp. Som umyndiggjort skal du på lik linje med alle andre i samfunnet bestemme om du ønsker å motta helsehjelp eller ikke.

 

3. Hvor har du kilden til denne påstanden?

 

 

1. Som du skriver er det sjelden det fattes vedtak på en slik begjæring alene. Jeg vil anta at de kan hente inn legejournaler og ta kontakt med lege og andre involverte. Er ukjent hvordan de jobber etter de har mottatt en slik melding. 

 

2. Jeg siterte bare det jeg leste på den første lenken jeg sendte.

 

3. Der jeg tidligere arbeidet fikk jeg av og til i oppdrag å lage tiltak og prosedyrer på bestilling gjort fra Fylkesmannen som ofte var sendt via helse og sosialsektoren i kommunen der jeg jobbet. Samme prosedyre var det i staten når jeg jobbet for Bufdir. Blant annet var noen av jobben min å jobbe tverrfaglig med å tilrettelegge, dokumentere og gjennomføre slike bestillinger (som vi kalte det). Dette er derfor ingen påstand, men direkte tatt ut fra hvordan jeg pleide å jobbe.Jeg har fremdeles taushetsplikt - så jeg tror jeg stopper her, tror ikke det så veldig hemmelig. Men nevner jeg hvor jeg har jobbet kan man fort forstå hvilke saker jeg har hatt. Da er det lett å lage en krysskobling med "hvordan jeg jobber" og de gitte sakene. 

[Skandinav]

 

 

Dersom det er tvil om dette, vil Fylkesmannen sende et vedtak til TS sin fars kommune - der helse og sosialenheten i gitt kommune får i oppdrag å behovsprøve de helseutfordringene TS sin far måtte ha. Deretter er det kommunen som får et lovfestet oppfølgningstiltak på oppdrag fra Fylkesmannen. Det som kan være aktuelt, og som høres mest fornuftig ut - er at det blir gitt en verge som tar for seg de praktiske og økonomiske gjøremålene og som har et ansvar for oppfølgning av TS sin far. En slik offentlig verge er ofte en advokat. Men også familiemedlemmer eller andre i nær relasjon til TS sin far kan be om å bli oppnevnt som verge. Dette er en betalt tjeneste. (3)

 

3. Hvor har du kilden til denne påstanden?

 

3. Der jeg tidligere arbeidet fikk jeg av og til i oppdrag å lage tiltak og prosedyrer på bestilling gjort fra Fylkesmannen som ofte var sendt via helse og sosialsektoren i kommunen der jeg jobbet. Samme prosedyre var det i staten når jeg jobbet for Bufdir. Blant annet var noen av jobben min å jobbe tverrfaglig med å tilrettelegge, dokumentere og gjennomføre slike bestillinger (som vi kalte det). Dette er derfor ingen påstand, men direkte tatt ut fra hvordan jeg pleide å jobbe.Jeg har fremdeles taushetsplikt - så jeg tror jeg stopper her, tror ikke det så veldig hemmelig. Men nevner jeg hvor jeg har jobbet kan man fort forstå hvilke saker jeg har hatt. Da er det lett å lage en krysskobling med "hvordan jeg jobber" og de gitte sakene.

 

3. Det må i så fall ha skjedd når det hette kommunalt overformynderi, det vil si før ny vergemålslov trådte i kraft 01.07.2013. Jeg er verge for ca 50 personer og ingen av mine myndlinger har et vergemål basert på din beskrivelse av saksgangen.

Taushetsplikt trenger du ikke å tenke på så lenge du ikke røper personlige forhold. At en person står under vergemål, og hvem som er vergen, er offentlig tilgjengelig for den som ber om slike opplysninger.

Nå til dags er det også innskjerpet med hvor ofte fylkesmannen bruker advokater som verger, man foretrekker faste verger som beskrevet i vergemålsloven § 26-28.

[MellomAlt]

Ja, godt mulig. Det jeg skrev under 3 gjelder alt mulig annet også. Slik som vedtak om tvangsmedisinering, tvunget psykisk helsevern osv. så vidt jeg husker. 50 personer høres mye ut. Men alle de er kanskje ikke like avhengig av hjelp som mine brukere var/er.