Gå til innhold

Denne vindturbinen kan ha løst to problemer som gjør flytende havvind så dyrt (Ekstra)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Han mener at masseproduksjon er nøkkelen til fremtidig suksess for offshore vind."

 

Ja, uten tvil, men i Norge er vi kanskje for sære til å lage et firma av typen Vestas med flytende havvind som forretningside.

Kanskje den beste teknologien ikke er hos SINTEF eller NTNU heller?

Hvorfor slipper ikke miljøer utenom forskningsinstitusjonene til?

Jeg har jobbet med dette siden 70-tallet, og mener å ha den beste teknologien i dag.

Denne artikkelen fokuserer på havvind alene, men det er hybride løsninger som vil vinne dette markedet.

Vi må selvsagt satse på masseproduksjon, men like viktig er at utgiftene deles på flere inntektskilder.

Jeg har utviklet 3 alternativer for flytende, hybride plattformer(multi-use).

En for åpent hav, en for kystnære områder og et rent bølgekraftverk for områder helt inntil kysten.

Det største er på 40 MW fra vind og bølger, kombinert med 300 000 qm fiskemerder.

Et 4. alternativ for inntekter er algedyrking.

Multi-use for kystnære områder er på 20 MW fra vind og bølger(200 000 qm fiskemerder).

Bølgekraftverket for energiopptak langs land er på 2 MW, og sikret med patent fra 2005.

Denne teknologien gjør at toppen av fiskemerden ligger 20 m under havoverflaten og strekker seg ned til 40m.

Kreftene fra bølgene blir på denne måten redusert kraftig, og fiskemerdene kan overleve orkan på havet.

Lenke til kommentar

Hei aanundo

Vil først si at Dr.techn.Olav Olsen AS er ingeniørselskap som driver kommersielt. Og vi bruker relativt mye på F&U i tett samarbeid med forskningsinstitusjoner. Så det er ikke slik at miljøer utenfor forskning ikke slipper til.

Dernest vil jeg si at jeg tror du har rett i at vi på sikt må kombinere flere ressurser for økt lønnsomhet. Men jeg tror vi må gå skrittvis fram og demonstrere potensiell lønnsomhet for en og en ressurs av gangen. Per i dag er vi i ferd med å demonstrere lønnsomhet av offshore vind. Og for havbruk er lønnsomheten god. Etter hvert kan man slå sammen ulike ressurser for økt effektivitet. Vi har selv sett på muligheter til å kombinere bl.a. bølge og vind. Når man klarer å modne teknologiene så har jeg tro på at dette kan gi gode resultater, og ikke minst en mer stabil energimiks.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei aanundo

Vil først si at Dr.techn.Olav Olsen AS er ingeniørselskap som driver kommersielt. Og vi bruker relativt mye på F&U i tett samarbeid med forskningsinstitusjoner. Så det er ikke slik at miljøer utenfor forskning ikke slipper til.

Dernest vil jeg si at jeg tror du har rett i at vi på sikt må kombinere flere ressurser for økt lønnsomhet. Men jeg tror vi må gå skrittvis fram og demonstrere potensiell lønnsomhet for en og en ressurs av gangen. Per i dag er vi i ferd med å demonstrere lønnsomhet av offshore vind. Og for havbruk er lønnsomheten god. Etter hvert kan man slå sammen ulike ressurser for økt effektivitet. Vi har selv sett på muligheter til å kombinere bl.a. bølge og vind. Når man klarer å modne teknologiene så har jeg tro på at dette kan gi gode resultater, og ikke minst en mer stabil energimiks.

 

Etter min mening er det rotet bort enormt mye penger på prøving og feiling innen bølgekraftforskningen.

Det som går igjen er at de teknologiene som koster minst får penger, uten at en ser på energiproduksjonen med like stor oppmerksomhet.

Det er enda viktigere innen bølgeenergi med store konstruksjoner sammenlignet med vind, noe som i praksis betyr store utgifter for å få lav kWh-pris.

Formelen som er aktuell for bølgekraftverket jeg jobber med(P=Q x g x h) viser at effekten blir i 4. potens når vi går fra modell til full størrelse.

Med andre ord må vi bygge i full størrelse for å få lav kWh-pris og muligheter for å selge strømmen og tjene penger.

For noen år siden laget jeg derfor en sammenligningstabell for å sile de gode bølgekraftverkene fra de dårlige, og de 55 som jeg mente var best la jeg inn i tabellen.

Bølgekraftverket Kongen var med og åpnet ved Runde nå i høst kom på 25. plass, noe som sier meg at fagekspertisen famler mer eller mindre i blinde på dette området.

Tabellen kan alle bruke da den ligger fritt til bruk på nettsiden http://www.owwe.net

Hvorfor bruker ikke forskningsrådet denne eller lignende tabeller for å unngå at store summer sløses bort på det som åpenbart er dårlig?

Går vi ikke for det beste med en gang, kan det godt hende vi blir parkert av andre land.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...