Skole for å nå sitt potensiale - eller bare drive oppdragelse?

[lada1]

Bør skolen fokusere mye på at elevene når sitt potensiale eller er det for mye å forlange?

 

For tiden prøver man f.eks.via prøver å måle hvor god læring videregående skoler utøver. Skoler og rektorer får "poeng" fra disse prøvene. Riktig? Eller hva brukes disse testene/målingene til?

 

Dersom en skole skulle fokusere på at elevene når sitt potensiale og "styre" ut fra mål på dette ("målstyring"), så burde en gjøre testene skikkelig. Ganske enkle statistiske tester kan avsløre om en skole ikke er optimal. En optimal skole vil (statistisk sett) ha flest gutter blant f.eks. de 5 prosent beste prestasjonene i et fag - og helst også flest gutter blant taperne. Jentene er mer like mens guttene viser mer innebygd variasjon. Viser ikke testene fra en skole dette - så er de ikke optimale. Men er det for politisk ukorrekt å gjøre slike vurderinger av skoler?

Endret 20. desember 2017 av lada1

[DirekteDemokrati]

Bør skolen fokusere mye på at elevene når sitt potensiale eller er det for mye å forlange?

 

For tiden prøver man f.eks.via prøver å måle hvor god læring videregående skoler utøver. Skoler og rektorer får "poeng" fra disse prøvene. Riktig? Eller hva brukes disse testene/målingene til?

 

Dersom en skole skulle fokusere på at elevene når sitt potensiale og "styre" ut fra mål på dette ("målstyring"), så burde en gjøre testene skikkelig. Ganske enkle statistiske tester kan avsløre om en skole ikke er optimal. En optimal skole vil (statistisk sett) ha flest gutter blant f.eks. de 5 prosent beste prestasjonene i et fag - og helst også flest gutter blant taperne. Jentene er mer like mens guttene viser mer innebygd variasjon. Viser ikke testene fra en skole dette - så er de ikke optimale. Men er det for politisk ukorrekt å gjøre slike vurderinger av skoler?

Alle barn er forskjellige, noen vet hva de skal gjøre når de blir voksne. Andre finner ikke ut av hva de ønsker og gjøre før sent.

 

Noen barn tar lærer kjappere enn andre, noen lærer senere enn andre. Noen har behov for mer personlig oppfølging.

Og noen sliter med det sosiale. Det er viktig med de krav vi som samfunn stiller til de at de får den beste mulig utdannelse, muligheter og støtte vi kan få til.

 

Det er ingen tvil om at det er tøffere og vokse opp i dag enn for 40 år siden, ja livet bar på andre utfordringer. 

Men du måtte hvertfall ikke starte livet med 2millioner i gjeld om du kunne tenke deg og jobbe med noe.

[lada1]

Det behøver ikke være negativt at skolen (og samfunnet forøvrig) fremmer at folk nærmer sitt potensiale i mange prestasjons-sammenhenger (forutsatt at alle er sosialt trygge uansett). Anta at skolen fokuserer på prestasjoner. Da ville de 5 prosent "nederste" (taperne) kanskje bestå av (f.eks.) 80 prosent gutter. Og er det ikke noe slikt i dag? Blant de 5 prosent beste ville det kanskje også være 80 prosent gutter (eller noe sånnt).  Men det er det vel ikke på mange skoler? Gutter viser typisk mer variasjon enn jenter. Det er vel f.eks. slik at det er ca 4 ganger flere gutter enn jenter med autisme-diagnose. I "stainalderen" (da menneskene utviklet seg) så var det vel optimalt at menn viste variasjon i prestasjoner (og som ga seg utslag i f.eks. autisme) - mens det var gjerne fatalt å ha en mor med autisme.

 

Den enkle forståelsen her er at naturen tar mer sjanser med menn enn med kvinner fordi den potensielle "gjevinsten" (i form av antall barn som vokser opp) er større for menn enn for kvinner. Dvs de gener som har spredd seg mest er de hvor det "eksperimenteres" mer med menn enn for kvinner. Dette er en enkel forklaring på at det er flere både vinnere og tapere blant menn enn blant kvinner. Det finnes vel ikke enklere forklaringer?

 

I et prestasjons-samfunn vil en altså ofte ha et vesentlig flertall menn på "toppene" av konkurransene. Dette kan i prinsippet bety at menn vil dominere kanskje 80 prosent mer  i antall  i deler av arbeidlivet hvor prestasjoner er "greia". 20-80 prosent kvinner-menn er kanskje i nærheten av optimalt i mange sammenhenger der sammensetningen avgjøres av konkurranse der prestasjoner avgjør. Og er det ikke slik, så kan en se etter forklaringer på at ting ikke fungerer optimalt (sett i et rent konkurranse-perspektiv). Skal prestasjonene avgjøre ens "stilling" i samfunnet - så kan en kanskje ofte bare glemme kjønnslig likestilling? Skal livet til folk avhenge av konkurranse om tilgang til vår felles arv - så vinner mennene (noen av dem da). Feminisme: over og ut! :-) Imidlertid, det kan hende at samfunnet fylles med tulle-jobber - da har feminismen sin sjanse. Da er alt mulig :-)

Endret 21. desember 2017 av lada1