Toyota ruller ut minst ti nye elbiler

[Simen1]

iQ EV kunne blitt en seriøs konkurrent til .. Buddy for 15 år siden.

[HF-]

Bilfabrikkantane bør sette seg ned og bli enig om en standard plugg for hurtigladding. Det rotet vi har no er ikkje fleksibelt nok i framtida når elbilandelen aukar. På langtur blir det ikkje lenger "rekkeviddeangst" men "laddekøangst"

[Simen1]

De to hovedleirene CCS-Combo og CHAdeMO er ikke enige, men sistnevnte sakker akterut i konkurransen og vil neppe bli støttet videre i Europa særlig lenge. Dermed er det bare CCS-Combo som står igjen. CCS-combo består av CCS og Type 2. CCS er ren DC hurtiglading som skal oppgraderes fra å støtte 50 til 350 kW. Type 2 er en svært kompatibel plugg som tar AC, DC eller begge deler samtidig. Tesla bruker blant annet Type 2 til sin hurtiglading på inntil 130 kW. Standardiseringen er altså på god vei og ganske så oversiktlig allerede. Mye raskere enn f.eks telefon-bransjen klarte å redusere antall ladeplugger til 2-3 stk.

[Øyvind Lunde]

HVOR skal man fylle bensin på denne elbilen fra Toyota? Vil nok skape mye frustrasjon for gamle trofaste kunder vil jeg tru. Alt blir snudd opp ned når elbilene fra Toyota ikke lengre skal fylles med bensin . Hvordan i alle dager skal de få ladet elbilen da?

[Snowleopard]

 

Dette mente jeg også for noen år siden, men har siden skiftet mening. Det er altfor mange som bruker for lang tid på hurtigladere, enten de absolutt skal lade til 100% eller de lar bilen stå parkert selv om ladingen er ferdig. Ikke bare burde de fortsette å ta betalt per minutt, men raten burde doblet seg etter en viss tid, f.eks. 40 minutter. I tillegg burde man kunne bøtelegge de som med vilje står der uten å lade. Flere parkeringsladere er det beste tiltaket for et smidere elbil-liv. Parkeringshus og borettslag kan gjøre en større innsats her. Er man på langtur er det selvsagt en annen sak.

 

Jeg har ikke elbil og har ikke prøvd langturer i en sånn, men i mitt hue er det mye mer interessant å få et større antall vanlige ladeplasser i forbindelse med parkering rundt veikroer, campingplasser og hoteller, enn stasjoner med få plasser for superduper hurtiglading. Det er en bensinpumpe-tankegang som virker ganske utdatert på meg.

Så lenge lading fremdeles tar litt tid, så er det kjekkere at det settes opp der det er fasiliteter som er kjekt å ha mens man lader.

 

Billigere hurtiglading, og lading etter mengde strøm mottatt er aktuelt der hurtigladere skal være alternativ til hjemmelading, Ltså inne i byen.

 

Hurtiglading langs hovedveiene, ment for de som ønsker å komme seg hurtig avgårde, er dog en litt annen diskusjon.

 

Edit: Leif

Endret 19. desember 2017 av Snowleopard

[Xaphoon]

"– Toyota er ikke noe unntak, men vi er skeptiske til at det vil bli en rask overgang til rene elektriske biler, gitt spørsmål om brukervennlighet, sa han til CNBC"

Brukervennligheten er fantastisk ?

Etter en mengde fossilbiler gjennom mange år, og nå elbil på tredje året, ser jeg ingen fornuftig grunn til å bytte tilbake

[Simen1]

Så lenge lading fremdeles tar litt tid, så er det kjekkere at det settes opp der det er fasiliteter som er kjekt å ha mens man lader.

 

Billigere hurtiglading, og lading etter mengde strøm mottatt er aktuelt der hurtigladere skal være alternativ til hjemmelading, Ltså inne i byen.

 

Hurtiglading langs hovedveiene, ment for de som ønsker å komme seg hurtig avgårde, er dog en litt annen diskusjon.

Fasilitetene du snakker om er bygget for fossilbiler og kalles bensinstasjoner, selv om de tilbyr en rekke andre fasiliteter enn bensin. Behovet for fasilitetene stammer altså ikke fra ladetid, men behovet for selve fasilitetene, selv om ladingen hadde gått uendelig raskt. Man må tømme blæra i blandt, fylle kaffekoppen, få i seg litt mat, fylle spylervæske, vaske bilen etc.

 

Hurtigladingen behøver ikke bli noe særlig billigere, bare skaleres opp etter behovet når antall elbiler øker.

 

Hurtiglading er feil løsning på manglende saktelading. Løsningen er å skaffe saktelading. Joda, det kan være utfordrende, men det er ikke plassen som mangler for folk har jo plass å sette bilen, noen mangler bare en passende ladekontakt akkurat der. Hurtigledere er en dyr og midlertidig hurtigfiks som skaper andre problemer. Det er mye bedre å løse det bakenforliggende problemet i stedet for.

 

Hurtigladere langs hovedveiene er ikke en annen diskusjon, det er det som er hurtigladerdiskusjonen. Det er sakteladediskusjoen som er noe annet enn hurtigladediskusjonen.

[Snowleopard]

 

Så lenge lading fremdeles tar litt tid, så er det kjekkere at det settes opp der det er fasiliteter som er kjekt å ha mens man lader.

 

Billigere hurtiglading, og lading etter mengde strøm mottatt er aktuelt der hurtigladere skal være alternativ til hjemmelading, Ltså inne i byen.

 

Hurtiglading langs hovedveiene, ment for de som ønsker å komme seg hurtig avgårde, er dog en litt annen diskusjon.

Fasilitetene du snakker om er bygget for fossilbiler og kalles bensinstasjoner, selv om de tilbyr en rekke andre fasiliteter enn bensin. Behovet for fasilitetene stammer altså ikke fra ladetid, men behovet for selve fasilitetene, selv om ladingen hadde gått uendelig raskt. Man må tømme blæra i blandt, fylle kaffekoppen, få i seg litt mat, fylle spylervæske, vaske bilen etc.

 

Hurtigladingen behøver ikke bli noe særlig billigere, bare skaleres opp etter behovet når antall elbiler øker.

 

Hurtiglading er feil løsning på manglende saktelading. Løsningen er å skaffe saktelading. Joda, det kan være utfordrende, men det er ikke plassen som mangler for folk har jo plass å sette bilen, noen mangler bare en passende ladekontakt akkurat der. Hurtigledere er en dyr og midlertidig hurtigfiks som skaper andre problemer. Det er mye bedre å løse det bakenforliggende problemet i stedet for.

 

Hurtigladere langs hovedveiene er ikke en annen diskusjon, det er det som er hurtigladerdiskusjonen. Det er sakteladediskusjoen som er noe annet enn hurtigladediskusjonen.

 

 

De facilitetene trenger ikke være bensinstasjoner, men hoteller, kjøpesenter, matbutikker, idrettsanlegg, kulturtilbud som kino og teater, parkeringsanlegg i byen og ved utfartssteder som f.eks. Huk og Sognsvann. Dvs. man lader mens man gjør andre ting, litt på samme måte som man lader hjemme mens man sover.

 

Tror vi egentlig er på samme standpunkt på det meste, men skal f.eks. Oslo's befolkning over på el, så kan man ikke bare ha sakteladere spredd overalt der det kan tenkes å parkeres en bil. Derfor vil det og være behov for hurtiglading innad i byen, slik at man kan få fylt bilen kjapt med strøm, og så komme seg videre. Med 5-10 minutters lading med 350kW-fart, så har man kanskje nok for resten av uka. Og en slik stasjon kan betjene langt flere biler enn ti sakteladere.

 

Ja, det er bensistasjontankegangen, men har man ikke fast parkeringsplass eller noe sted i nærheten der saktelading er et alternativ, så er svaret "bensinstasjon" for el-biler. Er snakk om kost/nytte, og sakteladere overalt er slik jeg ser det en kostbar tanke.

[Simen1]

Da er vi ganske enige, men sakteladere trenger ikke være dyre greiene. De som selges nå har de sikkert godt påslag på, siden det er "in". Vanlige stikkontakter er ikke spesielt dyrt å montere med mindre man bestiller elektrikker ene og alene for å montere en enkelt stikkontakt. Dersom det gjøres i større skala eller sammen med annet arbeid så er det billig. Selve ladekontakten er praktisk talt bare en litt uvanlig stikk med et litt uvanlig jordfeilvern. Ulike parkometere har dukket opp og blitt byttet ut med jevne mellomrom opp gjennom tida. Burde være overkommelig å få opp noen stikk langs parkeringsplassene også.

[EremittPåTur]

 

Finnes det noen bilprodusenter som har bidratt til flere elektrisk kjørte kilometer enn Toyota?

Tja. Jeg vil ikke regne hybridenes "elektriske km" som faktisk elektriske. Energien stammer fra fossilmotoren, den har bare tatt en runde innom batteriet.

 

For at elektrisk kjøring skal kunne benytte ren energi må energien komme fra nettet (eller lokalt produsert fornybar energi). Da er nok Toyota langt nede på listen. Noen plug-in Prius, noen få klassiske RAV4 og noen nye RAV4 (med Tesla drivlinje) monner ikke stort. Nissan og Tesla er nok de som leder an med flest elektriske (ikke-fossile) km.

Vel skal den komme som "ren" energi fra nettet eller "lokalt produsert fornybar energi" så har du allerede tapt debatten så de synger. Folk flest fyrer vel på kull så ..... sorry.

Endret 19. desember 2017 av EremittPåTur

[Espen Hugaas Andersen]

Vel skal den komme som "ren" energi fra nettet eller "lokalt produsert fornybar energi" så har du allerede tapt debatten så de synger. Folk flest fyrer vel på kull så ..... sorry.

Folk flest fyrer ikke på kull. I Europa er det ca 25% kull, og i Norge er det godt under 5% kull.

[tommyb]

 

Vel skal den komme som "ren" energi fra nettet eller "lokalt produsert fornybar energi" så har du allerede tapt debatten så de synger. Folk flest fyrer vel på kull så ..... sorry.

 

 

Kort versjon: 

All den kullkraft som man får lov å produsere, vil alltid bli produsert fordi den er rimeligere enn grønn energi. Et naturlig grønt skifte vil kun komme når ren energi blir rimeligere å produsere enn skitten energi.

 

Lang versjon: 

Kullkraft og atomkraft er de billigste formene for energi. Videre er kullkraft desidert mest low-tech og har derfor lav terskel for investeringskostnader og alle som har kontroll på ressursen vil ha åpenbar interesse av å produsere så mye kull de kan, som igjen medfører at kullkraft får enda mer konkurransedyktig pris. 

 

Når etterspørselen av strøm går ned, er det den dyreste kraftproduksjonen som ikke får solgt sin kraft. Det som begrenser produksjonen av kull er ikke etterspørsel, men regulering av hvor mye kull man får lov å produsere.

 

Om strømforbruket går kraftig opp, har man to muligheter: 

- Deregulere kullproduksjon slik at flere får lov å produsere mer kull, 

- Øke produksjonen av dyrere kraftformer, som uansett blir mer lønnsomt når etterspørselen øker prisene.  

 

Det siste vil uansett skje. Og jeg tror ikke politikere, som tross alt også må betale for helsekostnadene ved kullproduksjon, kommer til å deregulere kullproduksjon. Men også om begge ting skjer, vil økt forbruk av strøm gjøre at satsingen på ren energi kommer raskere. Kun dersom denne satsingen kommer raskt, eller gjennom ytterligere regulering av kullproduksjonen, finnes det en sjanse for at noen av kullreservene får ligge urørt igjen.

 

Det finnes imidlertid en svakhet i resonnementet mitt, og det er dersom man oppregulerer kullproduksjonen som en konsekvens av at man produserer mer ren energi. Hvis man f.eks. har begrensninger på at man får bruke 20% kullkraft, er 20% i 2025 mer enn 20% i 2015. 

[sverreb]

Kullkraft og atomkraft er de billigste formene for energi. Videre er kullkraft desidert mest low-tech og har derfor lav terskel for investeringskostnader og alle som har kontroll på ressursen vil ha åpenbar interesse av å produsere så mye kull de kan, som igjen medfører at kullkraft får enda mer konkurransedyktig pris.

Kjernekraft er ikke spesiellt billig, men det er i stor grad fordi dette er den eneste kraftproduksjonsformen som må ta med oppryddingskostnader i kostkalkylen.

 

Regnet pr. kWh produsert kan både vind og sol være billigere enn kull og kjernekraft, men det er før man regner inn kostnadene med å ha leveringssikkerhet og ikke bare produsere en kWh.

 

Jo større andel man har av sol og vind jo mer kostnader drar det på seg i form av energilagring for å ha leveringssikkerhet, så det å se på pris pr. produsert kWh blir litt for enkelt desverre.

[tommyb]

 

Regnet pr. kWh produsert kan både vind og sol være billigere enn kull og kjernekraft, men det er før man regner inn kostnadene med å ha leveringssikkerhet og ikke bare produsere en kWh.

 

Jo større andel man har av sol og vind jo mer kostnader drar det på seg i form av energilagring for å ha leveringssikkerhet, så det å se på pris pr. produsert kWh blir litt for enkelt desverre.

 

 

Det igjen er en del av kostnaden med denne typen energiproduksjon som vil gå ned etterhvert som man får press og økonomi for å utvikle bedre energilagringsløsninger. Som det har vært mange artikler om på TU det siste året, slik at det virker som utviklingen er i gang. Desto større behov, desto mer satsning på energilagring og dermed raskere utvikling. 

[Bernt2]

Det ironiske er at den elektriske RAV4 ville ha fylt et utilfredsstilt markedssegment og kunne muligens solgt som varmt hvetebrød her i Norge, hvis de hadde hatt vilje til å selge den. Jeg er ikke sikker, siden en RAV4 nok er ganske liten til SUV å være...? 

 

RAV 4 EV er et misvisende navn, da den har forhjulsdrift, og ikke firehjulsdrift. Den blir da en elbil på stylter, ikke mer anvendelig enn andre elbiler. Med mer luftmotstand enn vanlige karosserier, og ellers ingen pluss i forhold til framkommelighet eller plass, så er det en dyr elbil i forhold til de andre.

[Simen1]

Vel skal den komme som "ren" energi fra nettet eller "lokalt produsert fornybar energi" så har du allerede tapt debatten så de synger. Folk flest fyrer vel på kull så ..... sorry.

Folk flest fyrer ikke på kull. I Europa er det ca 25% kull, og i Norge er det godt under 5% kull.

Norge inkludert Svalbard er 95% vannkraft, 3% gasskraft og 2% kullkraft. Kullkraften er dedikert til Svalbard og transporteres ikke til fastlandet. Strømmen man bruker i fastlandsnorge er altså 0% kullkraft, ca 3% gasskraft og ca 97% vannkraft. Gasskraften produseres i Rogaland og Hordaland. Strømmen i Nord-Norge stammer praktisk talt ikke fra gasskraftverkene.

[tommyb]

https://www.transportenvironment.org/press/electric-cars-emit-less-co2-over-their-lifetime-diesels-even-when-powered-dirtiest-electricity anyway. 

[EremittPåTur]

 

Vel skal den komme som "ren" energi fra nettet eller "lokalt produsert fornybar energi" så har du allerede tapt debatten så de synger. Folk flest fyrer vel på kull så ..... sorry.

Folk flest fyrer ikke på kull. I Europa er det ca 25% kull, og i Norge er det godt under 5% kull.

 

Folk flest bor ikke i europa

[Simen1]

Bare 40,8% av verdens elektrisitet er kullbasert (kilde). Selv elbiler som kjøres på kullkraft gir mindre CO2-utslipp enn fossilbiler. Kilde 1 og kilde 2.