– Fersk norsk laks kan sendes i Hyperloop til utlandet

[Gavekort]

 

Alle vesentlige deler av teorien er på plass (og ganske enkel).

 

Du mener at det er enkelt å lage et vakuumkammer 100 ganger større og 66 ganger raskere enn dagens største?

[toffo]

 

 

 

Hva er det de egentlig skal teste i ett slikt anlegg? Meg bekjent er ikke engang teorien rundt hyperloop løst enda så hvor mye ville en praktisk test kunne bringe oss framover?

Alle vesentlige deler av teorien er på plass (og ganske enkel). Det er vel bare to spørsmål som gjenstår, nemlig samlet pris, og komfort/attraktivitet for passasjerene. Det krever testing.

(Jo'a, det er sikkert noen hardbarka skeptikere der ute som snakker om noen grunnleggende "teoretiske" problemer. Slikt skjer alltid med innovasjoner. Men hadde vi lyttet til slike, ville vi nok ikke hatt forbrenningsmotor engang).

 

 

Jeg tar gjerne i mot slike innovasjoner, men da helst fra private aktører som kan spre utviklingskostnadene ut over flere prosjekter i stedet for at staten skal søle bort skattepenger på et politisk styrt prosjekt, noe som stort sett går i dass.

Hva er det du snakker om? Tror du Sintef er statlig eller politisk styrt?

 

Ler høyt.

 

 

Mulig jeg leste litt kjapt, jeg tenkte på hele prosjektet med bygging av 'laksetransporten', siden det var snakk om skattepenger o.s.v. men jeg ser nå at noen kommentarer går på det og noen på bare forskningsprosjektet.

Sintef tester og forsker på en million ting og kan teste hva de vil uten min innblanding. Jeg regner med at de ser et potensiale og har en plan med de 200 millionene hvis de er villig til å investere.

Men det ville vært så typisk for en eller annen politiker med markeringsbehov å gyve løs på å bygge hele greia i statlig regi.

[sofistic-ate-it]

 

 

Hva er det de egentlig skal teste i ett slikt anlegg? Meg bekjent er ikke engang teorien rundt hyperloop løst enda så hvor mye ville en praktisk test kunne bringe oss framover?

Alle vesentlige deler av teorien er på plass (og ganske enkel). Det er vel bare to spørsmål som gjenstår, nemlig samlet pris, og komfort/attraktivitet for passasjerene. Det krever testing.

(Jo'a, det er sikkert noen hardbarka skeptikere der ute som snakker om noen grunnleggende "teoretiske" problemer. Slikt skjer alltid med innovasjoner. Men hadde vi lyttet til slike, ville vi nok ikke hatt forbrenningsmotor engang).

 

Genialt bra skrevet.

 

Faktisk så mente forskere at mennesket ikke tålte hastigheter i bil på litt over 90 km/h i sin tid før alt gikk galt.

Nå har vi allerede fly som er marginalt treigere. Spørsmålet er hvorvidt hyperloopturer verdsettes så mye høyere av konsumenter at det er mer lønnsomt å bruke ressurser på å bygge og drifte hyperloop framfor å bruke ressurser på å bygge og drifte flyruter. Det vil koste veldig mye penger å utvikle de løsningene som ennå ikke finnes i stor nok skala til å utfordre fly.

Endret 18. desember 2017 av sofistic-ate-it

[rosetta stoned]

 

 

 

 

Hva er det de egentlig skal teste i ett slikt anlegg? Meg bekjent er ikke engang teorien rundt hyperloop løst enda så hvor mye ville en praktisk test kunne bringe oss framover?

Alle vesentlige deler av teorien er på plass (og ganske enkel). Det er vel bare to spørsmål som gjenstår, nemlig samlet pris, og komfort/attraktivitet for passasjerene. Det krever testing.

(Jo'a, det er sikkert noen hardbarka skeptikere der ute som snakker om noen grunnleggende "teoretiske" problemer. Slikt skjer alltid med innovasjoner. Men hadde vi lyttet til slike, ville vi nok ikke hatt forbrenningsmotor engang).

 

 

Jeg tar gjerne i mot slike innovasjoner, men da helst fra private aktører som kan spre utviklingskostnadene ut over flere prosjekter i stedet for at staten skal søle bort skattepenger på et politisk styrt prosjekt, noe som stort sett går i dass.

Hva er det du snakker om? Tror du Sintef er statlig eller politisk styrt?

 

Ler høyt.

 

 

Mulig jeg leste litt kjapt, jeg tenkte på hele prosjektet med bygging av 'laksetransporten', siden det var snakk om skattepenger o.s.v. men jeg ser nå at noen kommentarer går på det og noen på bare forskningsprosjektet.

Sintef tester og forsker på en million ting og kan teste hva de vil uten min innblanding. Jeg regner med at de ser et potensiale og har en plan med de 200 millionene hvis de er villig til å investere.

Men det ville vært så typisk for en eller annen politiker med markeringsbehov å gyve løs på å bygge hele greia i statlig regi.

Fair enough. Jeg så med en gang en eller annen konspirasjonsteoretiker som mener staten Norge er satan selv. Som ikke forstår at Sintef er totalt uavhengig av staten.

 

Sintef ser ikke potensiale tror jeg, de forsker på det de blir gitt penger til å forske på. Mulig staten har gitt mye eller mesteparten av disse pengene (og staten bør og skal gi penger til forskning), men om man leter etter satan i fiskeindustrien så var det vel en eller annen Sandberg som beviselig "kolluderte" med fiskeindustrien for noen måneder siden. Han sitter trygt og godt.

 

Om dette er en god ide eller ikke vet da jeg fean, men det er vel uansett ikke snakk om å lage et tilnærmet vakuum? Det var vel aldri en del av originale hyperloop heller, bare å gjøre luftmotstanden lav nok til mach-hastighet? Såvidt jeg husker, skulle det være ledd i konstruksjonen som slipper ut overskuddsluft, altså - ikke vakuum inne i tuben.

[oleroc]

Uffamei, her var det mye rart... faktisk så er hovedtanken bak hyperloop at kapselen skal kjøre i et tilnærmet vakuum. ..., og nei, ingen av de praktiske utfordringene er engang i nærheten av å bli løst. (Jeg bruker ordet vakuum videre, men selv om det ikke er tenkt å være et perfekt vakuum, så er problemstillingene stort sett de samme)

 

Bare for å ta noen momenter:

 

- Termisk ekspansjon.. et digert rør, som skal holde vakuum i hundrevis av kilometer, laget av metall. Hørt om solslyng? Vi sliter med å få vanlig tog til å gå på skinner pga. sol. Det er heller ikkke bare ekspansjon i lengde retning som vil bli et problem, hva med forskjellig temperatur på toppen av røret, og bunn pga. solsteik? Øvre delen av røret ekspanderer mer enn undersiden, noe som minner sterkt om et enkelt eksperiment i barneskolen, hvor man varmet opp et flatjern med 2 forskjellige legeringer som hadde forskjellig ekspansjons koefficient. Ekspansjons slisser med jevne mellomrom slik som det er på bruer vil føre med seg helt nye utfordringer med hundrevis av bevegelig overganger som skal holde vakuum. Tror faktisk ikke det er oppfunnet enda.

 

- Sikkerhet: Kollapser vakuumet, så får vi en gedigen hammer av luft som fyker igjennom systemet med lydens hastighet og ødelegger alt i sin vei. Det blir som om at hvis et fly krasjet, så tok det med seg alle andre fly på ruten, og samtidig faktisk gjorde ruten utilgjengelig i uoverskuelig fremtid.

 

- Sikkerhet 2: kapslene går i et tilnærmet vakuum! Dvs, man opererer i samme miljø som astronauter i rommet.

 

-Sikkerhet 3: Hvordan beskytter man egentlig et gigantisk rør, som kan ødelegges med en pistolskudd, fra sabotasje, uhell, og naturkatastrofer?

 

- Kapasitet: Egentlig helt latterlig. Det vil være en gigantisk utfordring å kjøre mange nok kapsler tett nok til å få noe særlig kapasitet, samt av og påstigning vil måtte skje fantastisk hurtig og smidig.

 

- Økonomi: Dårlig kapasitet, gigantiske byggekostnader, energiforbruk ved å opprettholde et utenkelig volum under vakuum, vedlikeholds kostnader ut av en annen verden.

 

-Vedlikehold: Hvordan rengjør man noen hundre kilometer med rør under vakuum? Hva med rust, partikler, støv mm. selv enkle tunneler er jo ofte stengt mange netter for vedlikehold. Skal man slippe inn luft hver natt? Skal man ha porter som forsegler seksjoner? Isåfall firkanta klosser med jevne mellomrom som huser port, innganger, og som er hundre prosent vakuum tette?

 

- Stasjoner: Tror vel kanskje ikke vi har teknologi til å sluse hundrevis av kapsler ut og inn av vakuum sånn uten videre med en fart og smidighet som gir nok kapasitet og lønnsomhet. Det var snakk om røret skulle ha trekkspill ved stasjonene for å kompensere for termisk ekspansjon, noe som vil gi noen hundre meter med forskjell av rørlengde mellom varmt og kaldt, avhengig av lengden på røret.

 

Tanker til slutt:

Bare tanken på å konstruere et gigantisk rør, pumpet nesten helt tomt for luft, hvor det farer kapsler igjennom med farten til ei kule, bare få cm. fra ytterveggen, som kun er et par cm. tjukk, virker for meg helt hinsides all fornuft. Jeg er i utgangspunktet svært positiv til nyvinninger, og tror utviklingen på mange områder vil gå fortere enn mange tror, men akkurat når det gjelder hyperloop, så greier jeg ikke å se at det skal kunne bygges økonomisk forsvarlig på svært lang tid. Hele røret burde isåfall vært konstruert i karbon, eller helst noe sterkere, med fusjonsbaserte kraftverk til å kjøre de enorme pumpene som må til, og der er vi vel ikke helt enda.

[Kahuna]

Uffamei, her var det mye rart... faktisk så er hovedtanken bak hyperloop at kapselen skal kjøre i et tilnærmet vakuum. ..., og nei, ingen av de praktiske utfordringene er engang i nærheten av å bli løst. (Jeg bruker ordet vakuum videre, men selv om det ikke er tenkt å være et perfekt vakuum, så er problemstillingene stort sett de samme)

 

Bare for å ta noen momenter:

 

- Termisk ekspansjon.. et digert rør, som skal holde vakuum i hundrevis av kilometer, laget av metall. Hørt om solslyng? Vi sliter med å få vanlig tog til å gå på skinner pga. sol. Det er heller ikkke bare ekspansjon i lengde retning som vil bli et problem, hva med forskjellig temperatur på toppen av røret, og bunn pga. solsteik? Øvre delen av røret ekspanderer mer enn undersiden, noe som minner sterkt om et enkelt eksperiment i barneskolen, hvor man varmet opp et flatjern med 2 forskjellige legeringer som hadde forskjellig ekspansjons koefficient. Ekspansjons slisser med jevne mellomrom slik som det er på bruer vil føre med seg helt nye utfordringer med hundrevis av bevegelig overganger som skal holde vakuum. Tror faktisk ikke det er oppfunnet enda.

 

- Sikkerhet: Kollapser vakuumet, så får vi en gedigen hammer av luft som fyker igjennom systemet med lydens hastighet og ødelegger alt i sin vei. Det blir som om at hvis et fly krasjet, så tok det med seg alle andre fly på ruten, og samtidig faktisk gjorde ruten utilgjengelig i uoverskuelig fremtid.

 

- Sikkerhet 2: kapslene går i et tilnærmet vakuum! Dvs, man opererer i samme miljø som astronauter i rommet.

 

-Sikkerhet 3: Hvordan beskytter man egentlig et gigantisk rør, som kan ødelegges med en pistolskudd, fra sabotasje, uhell, og naturkatastrofer?

 

- Kapasitet: Egentlig helt latterlig. Det vil være en gigantisk utfordring å kjøre mange nok kapsler tett nok til å få noe særlig kapasitet, samt av og påstigning vil måtte skje fantastisk hurtig og smidig.

 

- Økonomi: Dårlig kapasitet, gigantiske byggekostnader, energiforbruk ved å opprettholde et utenkelig volum under vakuum, vedlikeholds kostnader ut av en annen verden.

 

-Vedlikehold: Hvordan rengjør man noen hundre kilometer med rør under vakuum? Hva med rust, partikler, støv mm. selv enkle tunneler er jo ofte stengt mange netter for vedlikehold. Skal man slippe inn luft hver natt? Skal man ha porter som forsegler seksjoner? Isåfall firkanta klosser med jevne mellomrom som huser port, innganger, og som er hundre prosent vakuum tette?

 

- Stasjoner: Tror vel kanskje ikke vi har teknologi til å sluse hundrevis av kapsler ut og inn av vakuum sånn uten videre med en fart og smidighet som gir nok kapasitet og lønnsomhet. Det var snakk om røret skulle ha trekkspill ved stasjonene for å kompensere for termisk ekspansjon, noe som vil gi noen hundre meter med forskjell av rørlengde mellom varmt og kaldt, avhengig av lengden på røret.

 

Tanker til slutt:

Bare tanken på å konstruere et gigantisk rør, pumpet nesten helt tomt for luft, hvor det farer kapsler igjennom med farten til ei kule, bare få cm. fra ytterveggen, som kun er et par cm. tjukk, virker for meg helt hinsides all fornuft. Jeg er i utgangspunktet svært positiv til nyvinninger, og tror utviklingen på mange områder vil gå fortere enn mange tror, men akkurat når det gjelder hyperloop, så greier jeg ikke å se at det skal kunne bygges økonomisk forsvarlig på svært lang tid. Hele røret burde isåfall vært konstruert i karbon, eller helst noe sterkere, med fusjonsbaserte kraftverk til å kjøre de enorme pumpene som må til, og der er vi vel ikke helt enda.

Har du tenkt ut alt dette selv?

 

Termisk ekspansjon i lengderetning kan bli en utfordring men kan sannsynligvis løses ved å dekke røret med solceller. Noe som allerede er en del av planlegginga men da ev energihensyn.

 

Sikkerhet1: Den supersoniske sjokkbølgen som ødelegger hundrevis av kilometer med rør er et populær innvending. Problemet er bare at sjokkbølgen er begrenset til frisk bris bare noen hundre meter fra et eventuelt brudd..

 

Sikkerhet2: I verdensrommet er du 300km fra normalt lufttrykk. Her er du bare noen få cm unna. Stopp vognene, slipp inn luft fra utsiden.

 

Sikkerhet3: Det meste kan saboteres ja men jeg vil gjerne se testing før jeg godtar at et pistolskudd er noen reell trussel her.

 

Kapasitet: OSL hadde 20 millioner passasjerer i fjor. Eller en passasjer i sekundet, 16 timer i døgnet. Hyperloop skal sende en kapsel hvert 30.sekund, med 30 pers i kapselen trenger du to rør for å greit matche OSL sin kapasitet.

 

Økonomi: Endelig en reell innvending. Men jeg har mine tvil om at du faktisk har satt deg inn i saken selv..

 

Vedlikehold: Det skal ikke komme luft til fra utsiden, vognene skal ikke slippe ut eksos under drift og det skal ikke være fysisk kontakt mellom vogner og rør under vanlig drift. Selvfølgelig må disse rørene vedlikeholdes men alt tyder på at behovet er mindre en for tuneller.

[Torbjørn H. Evensen]

Hva med å bruke en så avansert oppfinnelse på noe litt mer avansert enn transport av dyrelik for konsum?... Vi trenger ikke holde på sånn lenger!

[jostorp]

Et landsomfattende rørpostnett vil ha uante muligheter innen transport!! Da kan man virkelig snakke om pakkesvitsjing!

[Egil Hjelmeland]

https://www.youtube.com/watch?v=T9bpUfWy8Wg på 2:40 ;-)

[Civilix]

Har du tenkt ut alt dette selv?

1. Termisk ekspansjon i lengderetning kan bli en utfordring men kan sannsynligvis løses ved å dekke røret med solceller. Noe som allerede er en del av planlegginga men da ev energihensyn.

 

2. Sikkerhet1: Den supersoniske sjokkbølgen som ødelegger hundrevis av kilometer med rør er et populær innvending. Problemet er bare at sjokkbølgen er begrenset til frisk bris bare noen hundre meter fra et eventuelt brudd..

 

3. Sikkerhet2: I verdensrommet er du 300km fra normalt lufttrykk. Her er du bare noen få cm unna. Stopp vognene, slipp inn luft fra utsiden.

 

4. Sikkerhet3: Det meste kan saboteres ja men jeg vil gjerne se testing før jeg godtar at et pistolskudd er noen reell trussel her.

 

5. Kapasitet: OSL hadde 20 millioner passasjerer i fjor. Eller en passasjer i sekundet, 16 timer i døgnet. Hyperloop skal sende en kapsel hvert 30.sekund, med 30 pers i kapselen trenger du to rør for å greit matche OSL sin kapasitet.

 

6. Økonomi: Endelig en reell innvending. Men jeg har mine tvil om at du faktisk har satt deg inn i saken selv..

 

7. Vedlikehold: Det skal ikke komme luft til fra utsiden, vognene skal ikke slippe ut eksos under drift og det skal ikke være fysisk kontakt mellom vogner og rør under vanlig drift. Selvfølgelig må disse rørene vedlikeholdes men alt tyder på at behovet er mindre en for tuneller.

 

Først og fremt hva trykk snakker du om på din hyperloop? En hundredels atmosfære, en tusendel eller noe helt annet? Det er ganske viktig at vi er enig i premissene for å diskutere en del av disse punktene, men utover det har jeg noen spørsmål som uansett er relevante:

 

1. Hvordan vil solceller løse problemet? Med mindre du snakker om aktiv kjøling/oppvarming for å holde temperaturen konstant vil det uansett være temperatursvingninger som vil påvirke de fleste materialer som er sterke nok. For øvrig vil også solceller langs hele strekningen gi en langt større investeringskostnad, samt at hvis man vil utnytte solcellene i håpløs lav grad sammenligna med en solcellefarm hvor man følger solen.

 

2, 3 og 4. Her er jo trykket ganske utslagsgivende for effekten.

 

5. jeg tror du overvurderer hvor lett det er å skape vakuum(hva enn vi ender opp med å definere det som) i slusa hvor transportvogna skal komme inn i røret, veldig optimistisk å tro at dette skal gå på 30 sekunder. 30 personer høres også ganske mye ut for en vogn men det skal jeg ikke gå inn på i denne omgangen.

 

6. Kanskje du skal dele informasjon fra en kilde du mener er troverdig og "har satt seg inn i saken". Når man ser på overflaten er det vertfall ingen måte med dagens teknologi å få dette til å bli kommersielt. Med tanke på at løsningen ikke skalerer etter investering gjør den også langt mindre ettertraktet enn de fleste andre transportmuligheter.

 

7. Dette med vedlikehold er jo veldig avhengig av løsningen, du sier at det ikke skal være kontakt mellom vogner og rør, men det er jo bare tilfellet hvis man bruker maglev-vogner inne i hyperloopen, noe langt i fra alle hyperloop-løsninger ser ut til å jobbe mot.

En maglev løsning krever da at du har strøm langs hele røret og det er jo også en veldig fordyrende faktor. Vi kan også ha mange dyre tiltak for å hindre at støv og skit kommer inn i røret men man må nok bare godta at med tiden vil det komme og man må ha løsninger for vedlikehold innvendig. Og selv om vi tenker ett trykk hvor implodering ikke vil være en fare kan en enkelt ripe føre til rust fra utsiden og da må man jo bytte ut seksjonen for så å pumpe opp vakuum i hele løsningen igjen, noe som vil si 2-3 dager nedetid for alt vedlikehold? Alternativet er å lage segl med jevne avstander inne i røret så man ikke mister alt trykk ved vedlikehold, men da betyr det en haug med mekaniske porter langs røret og disse er ikke bare dyre og opprette men vil også måtte ha rutinemessig test og vedlikehold som ville muligens ført til like mye vedlikehold.

 

Og avslutningsvis må jeg bemerke at hyperloop har etter hvert blitt ganske så mye forskjellig, og det vi har sett i praksis så langt er langt unna visjonen.  Det er nok ikke umulig i fremtiden med ett lignende konsept som faktisk fungerer, men løsningen ligger i teoretisk arbeide ikke i praktiske tester.

[Kahuna]

 

Har du tenkt ut alt dette selv?

 

1. Termisk ekspansjon i lengderetning kan bli en utfordring men kan sannsynligvis løses ved å dekke røret med solceller. Noe som allerede er en del av planlegginga men da ev energihensyn.

 

2. Sikkerhet1: Den supersoniske sjokkbølgen som ødelegger hundrevis av kilometer med rør er et populær innvending. Problemet er bare at sjokkbølgen er begrenset til frisk bris bare noen hundre meter fra et eventuelt brudd..

 

3. Sikkerhet2: I verdensrommet er du 300km fra normalt lufttrykk. Her er du bare noen få cm unna. Stopp vognene, slipp inn luft fra utsiden.

 

4. Sikkerhet3: Det meste kan saboteres ja men jeg vil gjerne se testing før jeg godtar at et pistolskudd er noen reell trussel her.

 

5. Kapasitet: OSL hadde 20 millioner passasjerer i fjor. Eller en passasjer i sekundet, 16 timer i døgnet. Hyperloop skal sende en kapsel hvert 30.sekund, med 30 pers i kapselen trenger du to rør for å greit matche OSL sin kapasitet.

 

6. Økonomi: Endelig en reell innvending. Men jeg har mine tvil om at du faktisk har satt deg inn i saken selv..

 

7. Vedlikehold: Det skal ikke komme luft til fra utsiden, vognene skal ikke slippe ut eksos under drift og det skal ikke være fysisk kontakt mellom vogner og rør under vanlig drift. Selvfølgelig må disse rørene vedlikeholdes men alt tyder på at behovet er mindre en for tuneller.

Først og fremt hva trykk snakker du om på din hyperloop? En hundredels atmosfære, en tusendel eller noe helt annet? Det er ganske viktig at vi er enig i premissene for å diskutere en del av disse punktene, men utover det har jeg noen spørsmål som uansett er relevante:

 

Vi kan holde oss til det trykket de opererer med i den opprinnelige rapporten, 1 millibar, eller en tusendels atmosfære.

 

1. Hvordan vil solceller løse problemet? Med mindre du snakker om aktiv kjøling/oppvarming for å holde temperaturen konstant vil det uansett være temperatursvingninger som vil påvirke de fleste materialer som er sterke nok. For øvrig vil også solceller langs hele strekningen gi en langt større investeringskostnad, samt at hvis man vil utnytte solcellene i håpløs lav grad sammenligna med en solcellefarm hvor man følger solen.

Dette kan løses på flere måter. Du kan bygge røret av materialer med lav varmeutvidelsekoeffsient, overflatebehandle røret med noe som reflekterer sollys godt, eller bare bygge en solskjerm over røret. Bygger du en solskjerm av solceller får du energi som bonus.

 

2, 3 og 4. Her er jo trykket ganske utslagsgivende for effekten.

Nei. Røret må dimensjoneres for et undertrykk på 1bar, + sikkerhetsmarginer. Om det er 0,999bar, 0,990bar eller 0,9999bar spiller ikke stor rolle her.

5. jeg tror du overvurderer hvor lett det er å skape vakuum(hva enn vi ender opp med å definere det som) i slusa hvor transportvogna skal komme inn i røret, veldig optimistisk å tro at dette skal gå på 30 sekunder. 30 personer høres også ganske mye ut for en vogn men det skal jeg ikke gå inn på i denne omgangen.

Ja og nei. Vakuumpumper er velkjent teknologi men ting blir vanskeligere(og dyrere) jo lavere trykket er.

 

Selv om rapporten altså landet på 1millibar så regner jeg med at akkurat dette er noe disse pilotprosjektene skal forske på. Lavere trykk gir mindre luftmotstand men dyrere pumper..

 

7. Dette med vedlikehold er jo veldig avhengig av løsningen, du sier at det ikke skal være kontakt mellom vogner og rør, men det er jo bare tilfellet hvis man bruker maglev-vogner inne i hyperloopen, noe langt i fra alle hyperloop-løsninger ser ut til å jobbe mot.

En maglev løsning krever da at du har strøm langs hele røret og det er jo også en veldig fordyrende faktor. Vi kan også ha mange dyre tiltak for å hindre at støv og skit kommer inn i røret men man må nok bare godta at med tiden vil det komme og man må ha løsninger for vedlikehold innvendig. Og selv om vi tenker ett trykk hvor implodering ikke vil være en fare kan en enkelt ripe føre til rust fra utsiden og da må man jo bytte ut seksjonen for så å pumpe opp vakuum i hele løsningen igjen, noe som vil si 2-3 dager nedetid for alt vedlikehold? Alternativet er å lage segl med jevne avstander inne i røret så man ikke mister alt trykk ved vedlikehold, men da betyr det en haug med mekaniske porter langs røret og disse er ikke bare dyre og opprette men vil også måtte ha rutinemessig test og vedlikehold som ville muligens ført til like mye vedlikehold.

Den opprinnelige rapporten ser for seg at vognene flyter på en luftpute, altså kontaktløst. Å velge luftpute fremfor maglev begrunnes blant annet med at selve røret da blir vesentlig billigere. Så vidt jeg vet har ingen testet dette ennå.

 

Og avslutningsvis må jeg bemerke at hyperloop har etter hvert blitt ganske så mye forskjellig, og det vi har sett i praksis så langt er langt unna visjonen.  Det er nok ikke umulig i fremtiden med ett lignende konsept som faktisk fungerer, men løsningen ligger i teoretisk arbeide ikke i praktiske tester.

Det er grenser for hva man kan løse 'på papiret'. På et eller annet tidspunkt må man bygge noe konkret for å se om teorien holder og for å finne ut hva man har glemt.

[Benny Flaggstang]

Avstanden mellom Trøndelag og Paris er oppigtt til 1400 km, eller 140 000 000 cm.

Det betyr at etter at vi har fylt rørsystemet med litt over 1,8 mill laks (1 866 666 laks), så vil det poppe ut ein laks i Paris umiddelbart etter at vi i Trøndelag har lagt inn ein ny laks. Og då snakkar vi hurtig levering.

 

Dumt spørsmål på vei:

Kunne man ført levende laks inn i rør fylt med vann og bare pumpa dem til riktig sted? Om røret er har liten nok diameter til at fisken ikke kan snu, så pøser man på med vann og laks og får dem ut i andre enden? I så tilfelle, hvilke hastigheter kan man få dem opp i da? For den saks skyld, kan man sende kapsler i det vannet? Lite luftmotstand å snakke om i et rør fylt med vann.

[The Avatar]

Dumt spørsmål på vei:

Kunne man ført levende laks inn i rør fylt med vann og bare pumpa dem til riktig sted? Om røret er har liten nok diameter til at fisken ikke kan snu, så pøser man på med vann og laks og får dem ut i andre enden? I så tilfelle, hvilke hastigheter kan man få dem opp i da? For den saks skyld, kan man sende kapsler i det vannet? Lite luftmotstand å snakke om i et rør fylt med vann.

Det er sjølvsagt mulig, men vatn er tungt og energikrevande å pumpe, og det blir stor motstand mellom vatnet og røret. Du får ikkje luftmotstand, men du får vannmotstand som er mykje sterkare.

 

Einaste realistiske måten å bruke dette på vil være dersom ein får hjelp av tyngdekrafta, altså at transporten kun går i nedoverbakke.

Eller sjølvsagt om politiske føringar blir lagt til grunn, det kan feks tenkast at ei slik løysing er fornuftig dersom det er større fokus på å fjerne lastebilar frå vegane enn det er fokus på å bruke minst mulig energi.

[G]

Da kan de få lempet noe lakselus til utlandet i overlydsfart 

[Nimrad]

Einaste realistiske måten å bruke dette på vil være dersom ein får hjelp av tyngdekrafta, altså at transporten kun går i nedoverbakke.

Flaks at Paris er nedover i forhold til oss da.

[Big_JT]

Blir spennende å se hva de finner ut tenker jeg. Med 80 trailere dagen på FV 714 alene til fisk skulle det fort være lønnsomt å finne en annen måte å transportere gods på.

[G]

 

Einaste realistiske måten å bruke dette på vil være dersom ein får hjelp av tyngdekrafta, altså at transporten kun går i nedoverbakke.

Flaks at Paris er nedover i forhold til oss da.

 

 

Kanskje i fra Galdhøpiggen. Tviler på at flygerne er særlig glad for en tusenmeters hindring på sin vei i fra øst til vest elns. 

 

Endret 21. desember 2017 av G

[G]

Blir spennende å se hva de finner ut tenker jeg. Med 80 trailere dagen på FV 714 alene til fisk skulle det fort være lønnsomt å finne en annen måte å transportere gods på.

 

Dersom de kunne fått til å nytte krefter mellom kvarker (sannsynligvis umulig?), så kunne jo tiltrekkingskraft ihvertfall vært rikeslig av:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Fundamental_interaction

 

Mer krefter enn i magnetisme for å si det slik 

Endret 21. desember 2017 av G

[Civilix]

Den opprinnelige rapporten ser for seg at vognene flyter på en luftpute, altså kontaktløst. Å velge luftpute fremfor maglev begrunnes blant annet med at selve røret da blir vesentlig billigere. Så vidt jeg vet har ingen testet dette ennå.

 

Det er grenser for hva man kan løse 'på papiret'. På et eller annet tidspunkt må man bygge noe konkret for å se om teorien holder og for å finne ut hva man har glemt.

 

Luftpute i vakuum høres ut som en kreativ ide i seg selv, men i følge https://hyperloop-one.com/blog/how-and-why-were-levitating er det maglev de er på nå, hvis man ser på den offisielle poden har den også hjul.

 

Og bytte fra luftpute til maglev er blant de tingene man kan finne ut av på papiret så det er ett godt eksempel på hva jeg snakker om, nå kan det være at maglev ikke er egna også, men det vil jeg tro kommer fram ut i fra kalkulasjoner og ikke fra praktiske tester. 

[Kahuna]

 

Den opprinnelige rapporten ser for seg at vognene flyter på en luftpute, altså kontaktløst. Å velge luftpute fremfor maglev begrunnes blant annet med at selve røret da blir vesentlig billigere. Så vidt jeg vet har ingen testet dette ennå.

 

Det er grenser for hva man kan løse 'på papiret'. På et eller annet tidspunkt må man bygge noe konkret for å se om teorien holder og for å finne ut hva man har glemt.

 

Luftpute i vakuum høres ut som en kreativ ide i seg selv, men i følge https://hyperloop-one.com/blog/how-and-why-were-levitating er det maglev de er på nå, hvis man ser på den offisielle poden har den også hjul.

 

Og bytte fra luftpute til maglev er blant de tingene man kan finne ut av på papiret så det er ett godt eksempel på hva jeg snakker om, nå kan det være at maglev ikke er egna også, men det vil jeg tro kommer fram ut i fra kalkulasjoner og ikke fra praktiske tester.

 

Du trenger høy hastighet før luftputen gir tilstrekkelig løft, den opprinnelige rapporten hadde da også med hjul på vognene for start- og stoppfasen. Testbanene som er bygget så langt er kanskje for korte til at luftputen kan dannes, i såfall er maglev en grei mellomløsning til man kan bygge lengre baner. Eller kanskje man kommer til å skrote luftpute-ideen og gå for maglev hele veien. I så fall øker man sannsynligvis prisen på røret, selv om det kanskje er 'enklere' å konstruere et maglev-rør enn et 'airhockey'-rør.