Bør man ta imot forskudd på arv?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har fått tilbud om å få motta forskudd på arv av familien. Summen er ikke ubetydelig. Burde jeg ta imot? 

 

Jeg finner veldig mange poster om når folk først har bestemt at de vil ta imot; men burde man alltid det? 

Jeg forsøker å tenke på grunner til ikke å ta imot, f.eks. at man mister noe av egen selvstendighet ved å ta imot "gratis penger man ikke har arbeidet for selv"...

Er det noe småekkelt ved å ta imot arv før familiemedlemmer faktisk har gått bort?

Er det noen som har opplevd at det endrer familiedynamikken eller hvordan familien behandler deg/hverandre? 

 

Hva tenker folk? Skal man alltid være glad og si ja takk til andres penger? 

 

Anonymous poster hash: b608d...04c

Anonymous poster hash: b608d...04c

[Evil-Duck]

Sålenge dette er noe som blir gjort på skikkelig vis hvor alle parter er enige om hvordan oppgjøret skal utføres og dette blir gjort skriftlig slik en ikke blir sittende med søsken eller andre arv mottagere føler seg urettferdig behandlet bør ikke dette være noen problem, arv er jo noe en omsider ville fått uansett.  Om det at du får penger i hendene uten å ha jobbet for dem er et problem for deg  er det en avgjørelse du selv må ta. Men som sagt, dersom dette blir gjort på skikkelig vis bør ikke dette ha en betydelig negativ impact på familiedynamikken, men det er igjen utrolig viktig at det blir gjort riktig og rettferdig for alle parter. 

 

I min egen familie ble det ikke gjort riktig, hvor min eldre bror ble sittende igjen med ett hus han betalte rundt halvparten av hva banken takserte huse til å ha av verdi mens jeg ble sittende igjen med en fast prosentdel av oppgjøret. I realiteten satt jeg igjen med et par hundretusen og han med ett hus han betalte 1,5 millioner under dets reelle verdi for. Det kan jeg vertfall si at endret greit på familiedynamikken  

[Taurean]

Jeg ser det sånn at det er 100% opp til de som eier pengene å gjøre som de vil. Jeg har sagt til en foreldre, og skal snart si til den andre, at hvis de mener jeg på ett eller annet vis ikke fortjener noen arv, om de vil bruke det på reiser og seg selv, eller om de vil donere alt til røde kors, så er det 100% greit for meg. Hva de gjør med pengene er ikke min business.

 

Det innebærer også om de mener at hvis mine søsken fortjener det mer enn meg, så må de bare gi alt til dem, og ingenting til meg. Jeg har ordnet meg uansett tilfelle, og er ikke avhengig av arv for å overleve. Alle står fritt til å gjøre akkurat som de vil. Man må tenke på seg selv her i livet, akkurat som du skriver, ikke gjøre seg avhengig av, eller forvente noen "gratis bonus".

 

Det er et par ting jeg har tenkt på, dog. Hvis noen av mine søsken, eller andre familiemedlemmer lenger ut i slekta, skulle komme og begynne å krangle og kreve arv etter at forelder(e) har gått bort, så har jeg bestemt det sånn at hvis den aktuelle forelderen ønsker det, og hvis det blir tilfelle, så skal jeg gå til rettssak for å få stoppet det. Mine foreldre virker såpass fremsynt at de skriver grundige testamenter. Hvis det -ikke- er forelders ønske, eller hvis ingen har sagt noe, så ville jeg kuttet all kontakt med tidligere familiemedlemmer, latt de slåss seg imellom om oppgjøret, og heller startet min egen familie 100% for meg selv. Jeg ville aldri klart å være moralsk forbundet med mennesker med så lav integritet.

 

Det siste tilfellet er at hvis jeg skulle være den som av én eller annen grunn arver alt, og mine søsken ikke får -noe-, så ville jeg fremdeles dele det 100% likt mellom oss.

 

Ellers, så ser jeg på det som et stort privilegium og tillitstegn å motta arv. Man må tillate parten å gi en gaven. Så kan man jo vise respekt ved å bruke penga på noe fornuftig og fremtidsrettet, og ikke bare sette alt på rødt i rullett. Men jeg ser det ikke som noen rett, selv om det dog står skrevet i loven. Testamentet trumfer vel alt, så langt jeg forstår?

 

Penger uten jobb, spiller ingen rolle. Penger er bare penger, det er kun en "means to an end". Det skal bare spille en rolle. Det kan brukes på den smarteste investering, så de vokser, eller de kan brukes på den dummeste måten, som gambling. Alt er opp til en selv og hva ens moralske og etiske verdier er knyttet opp mot.

 

Hvis John Fredriksen arvet 100 000, så ville det ikke spilt en stor rolle for han, men han ville sikkert brukt dem veldig fornuftig, siden han har peiling på økonomi og investeringer. Men hvis en fattig eller middelklasse-person arver dem, så kan du nesten garantere at de blir brukt på enten å betale gjeld, på en dyr feriereise, en ny bil eller noe annet luksustull som strengt tatt ikke var nødvendig. Det er opp til en selv å velge. Man kan også vente med å bruke dem til man mener man er vis nok til å bruke dem.

 

Det er ikke så lett i familiedynamikk psykososialt, når foreldre ikke snakker åpent om sånne ting, og spiller spill/favoritter. Trist å lese om Evil-Duck sitt tilfelle. Jeg ville i hvert fall ville visst om motivene til foreldrene, eller de jeg arvet fra, om det ble uskjev fordéling på den måten. Hvis motivene var noenlunde ærlige, så ville jeg antageligvis tilgitt. Om det ble gjort på trass, så ville jeg ikke hatt noe nag til broren, men jeg ville prøvd å løse opp i situasjonen ved å forstå arvgivers problematikk, prøve å kommunisere, så langt det gikk. Om det var umulig, trist nok, man har gjort så godt man har kunnet. Det er ikke ens egen feil at andre/ens nærmeste ikke ser sannheten som den er, eller at de dømmer på uetisk verdigrunnlag.

Endret 18. desember 2017 av Taurean

[Dufen]

 

Jeg har fått tilbud om å få motta forskudd på arv av familien. Summen er ikke ubetydelig. Burde jeg ta imot? 

 

Jeg finner veldig mange poster om når folk først har bestemt at de vil ta imot; men burde man alltid det? 

Jeg forsøker å tenke på grunner til ikke å ta imot, f.eks. at man mister noe av egen selvstendighet ved å ta imot "gratis penger man ikke har arbeidet for selv"...

Er det noe småekkelt ved å ta imot arv før familiemedlemmer faktisk har gått bort?

Er det noen som har opplevd at det endrer familiedynamikken eller hvordan familien behandler deg/hverandre? 

 

Hva tenker folk? Skal man alltid være glad og si ja takk til andres penger? 

 

Anonymous poster hash: b608d...04c

 

Anonymous poster hash: b608d...04c

 

Å ta imot arv på forskudd for f.eks. å finansiere eiendomskjøp er etter min erfaring noe som bringer familie enda nærmere hverandre. 

Arv vil alltid finnes så å ta imot den på forskudd er ikke noe som burde oppfattes som ekkelt eller umoralsk.

[Gjest Slettet-376f9]

Slå til nå, før gamlingen blir senil og bestemmer seg for å gi bort penga til noen andre.

[Kikert]

Forskudd på arv er egentlig bare en teit ordlegging av "vi vil gi deg penger". Skjønner det med at du ikke har arbeidet for dem og slik, men du vil jo antagelig få pengene ved dødsfall uansett og hva gjør du med det argumentet da? Gir bort pengene?

[ozone]

Det finnes egentlig ikke "forskudd på arv". Arv er etterlatte verdier ved død!

Ingen kan hindre noen i å disponere sine verdier akkurat som de vil før sin død!

Det er faktisk en grei måte å fordele ting annerledes enn pliktarv ville gjort det.

Hvis jeg vil gi hele min formue til et kattehjem i Kuala Lumpur idag, og dør imorgen, så er det kattehjemmet som sitter på grunkene, og ikke ungene mine!

[toth]

Hvis de vil gi deg penger for å hjelpe med f.eks egenkapital, eller de har "for mye" selv - så ta i mot, men bruk dem fornuftig så du slipper slite med dårlig samvittighet senere.

 

Min samboer og hennes søsken+søskenbarn fikk ~300.000 av besteforeldrene som ikke hadde noe annet fornuftig å bruke pengene sine på - noen investerte i hus/utdanning/bil etc, og har ingen grunn til å angre på det. Noen brukte derimot opp alt på fest og tøys i løpet av et år - de var ikke så imponerte over seg selv etterpå.

[fotonisse]

Mitt råd er å ta i mot pengene nå, det vil også kunne gi de som vil gi deg disse pengene en glede ved å se din reaksjon og takknemlighet. Jeg vil jo mye heller ta i mot noe slikt som en gave fra noen som fremdeles lever, enn å få det som en arv, for det betyr jo at en har mistet noen en er glad i.......

[Dufen]

Det finnes egentlig ikke "forskudd på arv". Arv er etterlatte verdier ved død!

Ingen kan hindre noen i å disponere sine verdier akkurat som de vil før sin død!

Det er faktisk en grei måte å fordele ting annerledes enn pliktarv ville gjort det.

Hvis jeg vil gi hele min formue til et kattehjem i Kuala Lumpur idag, og dør imorgen, så er det kattehjemmet som sitter på grunkene, og ikke ungene mine!

Juridisk blir det nok en tvist der.

[ozone]

 

Ingen kan hindre noen i å disponere sine verdier akkurat som de vil før sin død!

 

Juridisk blir det nok en tvist der.

 

Hvordan da? Er der en aldersgrense der man ikke lenger kan bruke pengene sine på hva man vil?

[Dufen]

 

 

Ingen kan hindre noen i å disponere sine verdier akkurat som de vil før sin død!

Juridisk blir det nok en tvist der.

Hvordan da? Er der en aldersgrense der man ikke lenger kan bruke pengene sine på hva man vil?

Se arveloven.

[OJ Doe]

Pass på at alt blir dokumentert skikkelig, så er det helt topp å motta forskudd på arv. Vi er nyetablerte, og min bestemor er 73 år, og hun er så sprek som man kan forvente at noen på den alderen er. Hun lever sikkert 15 år til, om ikke mer. Bestemor har også det man kan kalle en ryddig økonomi. Hun er ikke rik, men et langt liv med god økonomi har ført til at hun sitter med gjeldfri leilighet til 3,5 million, og nok på sparekontoen til å leve komfortabelt resten av livet. Mine foreldre har også god økonomi, som de fleste gifte par på 50+. Ingen av dem "trenger" penger. 

 

Som unge, med studielån, billån og huslån, har vi det litt trangere. Så om noen da har 500.000 som står på konto uten renteinntekter, og du vet at det er penger du ikke trenger, hvorfor ikke dele dem med barn og barnebarn når de trenger pengene? 

 

Om vi alle skulle arvet når den eldre generasjonen dør, ville ikke jeg sett noen til bestemors arv før jeg var 70 selv, og mine foreldre var døde. Da har forhåpentligvis jeg like ryddig økonomi som min bestemor, og trenger ikke penger. 

 

Poenget her er at dersom du fordeler ut arv før du dør, er pengene langt nyttigere. Det er vel ikke ukjent at det er minst til overs når man er ung, så da er det lurt å gi penger til dem som fortsatt er unge. 

[ozone]

 

 

 

Ingen kan hindre noen i å disponere sine verdier akkurat som de vil før sin død!

Juridisk blir det nok en tvist der.

Hvordan da? Er der en aldersgrense der man ikke lenger kan bruke pengene sine på hva man vil?

Se arveloven.

 

 

Vis meg gjerne hvilken paragraf i arveloven som hindrer en gamling i å bruke opp alle pengene sine på tivoli før han dør.

Ingen arvinger har krav på arv før noen er død! De får det som er igjen når døden inntreffer. 

[Dufen]

FØR noen er død er nok stikkordet jeg kunne sett. Ja da kan man bruke sine egne ressurser på hva po***r man vil. 

[Hymenoptera]

Det er bare positive ting med forskudd på arv, så der faktisk ikke hvorfor dette er noe å tvile på i det hele tatt. 

[1Dr.E]

Jeg har selv tatt imot rundt 300.000 i "forskudd på arv" i form av egenkapitalinnskudd til boligkjøp da jeg var i starten av 20-årene.

Angrer ikke et sekund på det, så lenge de som ga det bort helt fint kunne gjøre det uten at det gikk ut over dem selv rent praktisk.

De er fortsatt gjeldfrie og har båt og hytte, for å si det sånn.

 

Jeg fikk dette gjennom et privat, rentefritt lån, som vi reduserte med et beløp per år tilsvarende maksimal gave og dokumenterte i selvangivelsene våre etterhvert som tiden gikk, for ikke å utløse skatt.

Nå er vel arveavgiften fjernet (?)

 

10 år senere har dette ført til at jeg har kunnet selge med gevinst, flytte videre dit jeg ville, nærmere familien igjen, og jeg har en trygg og god hverdag rent økonomisk. Er på ingen måter rik, har en kjip bil, drar sjeldent på ferie og teller penger hver måned.

 

Men jeg fyller BSU hvert år, sparer 5% av lønna i langsiktige aksjer og fond, og fått høre at de er glade for at de hjalp meg den gang.

Som de selv sa, de har større glede av å se pengene sine komme meg tilgode da jeg faktisk trengte det, og mens de selv lever og kan se at de kommer tilgode.

 

Hadde jeg tatt 300.000, stikki 4 uker til Las Vegas og blåst det bort, så hadde de naturligvis hatt et annet syn på det.

Endret 19. desember 2017 av 1Dr.E

[toth]

Pass på at alt blir dokumentert skikkelig, så er det helt topp å motta forskudd på arv. Vi er nyetablerte, og min bestemor er 73 år, og hun er så sprek som man kan forvente at noen på den alderen er. Hun lever sikkert 15 år til, om ikke mer. Bestemor har også det man kan kalle en ryddig økonomi. Hun er ikke rik, men et langt liv med god økonomi har ført til at hun sitter med gjeldfri leilighet til 3,5 million, og nok på sparekontoen til å leve komfortabelt resten av livet. Mine foreldre har også god økonomi, som de fleste gifte par på 50+. Ingen av dem "trenger" penger. 

 

Som unge, med studielån, billån og huslån, har vi det litt trangere. Så om noen da har 500.000 som står på konto uten renteinntekter, og du vet at det er penger du ikke trenger, hvorfor ikke dele dem med barn og barnebarn når de trenger pengene? 

 

Om vi alle skulle arvet når den eldre generasjonen dør, ville ikke jeg sett noen til bestemors arv før jeg var 70 selv, og mine foreldre var døde. Da har forhåpentligvis jeg like ryddig økonomi som min bestemor, og trenger ikke penger. 

 

Poenget her er at dersom du fordeler ut arv før du dør, er pengene langt nyttigere. Det er vel ikke ukjent at det er minst til overs når man er ung, så da er det lurt å gi penger til dem som fortsatt er unge. 

Dette har jeg og tenkt på flere ganger, arv kommer som regel "alt for sent", så man burde egentlig skippe et ledd. Den dagen jeg arver mine foreldre(med mindre det skjer noe uforutsett) har jeg ingen behov for de pengene. Selvsagt kan jeg kjøpe nyere finere bil eller en hytte, men jeg trenger ikke det - ungene våre derimot vil nok absolutt trenge egenkapital og sertifikat.

[AnonymDiskusjon]

Ok, så etter litt ettertanke så har jeg kommet frem til at jeg tar imot forskuddet. 

 

Hos oss er alle forhold klarlagt, så det er ikke et problem  

(Evil-Duck... au :S )

 

Spesielt Soseks kommentar traff--

poenget var jo faktisk bare at de vil gi meg penger. Penger de selv ikke ønsker å skatte på eller har behov for. 

Jeg vurderte å gi bort pengene ja, men fant ut at det faktisk vil være ganske respektløst med tanke på at om de hadde villet gi bort penger til et kattehjem i Kuala Lumpur så hadde de gjort det selv. 

De vil ikke det, de vil at jeg skal ha det.  

 

Jeg har mitt eget hjem og trenger hverken å pusse opp eller kjøpe bil... 

Hva gjør man med penger som foreløpig kommer til å stå på sparekonto? 

Ideelt sett hadde det jo vært kult om det vokste litt over tid.

 

Noen som IKKE har brukt opp pengene på lån, bil etc., ei heller ufornuftige ting? 

Jeg vil gjerne gjøre noe fornuftig med pengene jeg og... 

 

Anonymous poster hash: b608d...04c

[OJ Doe]

Hva du "bruker" pengene på må du bestemme selv, men still deg noen spørsmål. Hvordan tror du fremtiden ser ut? Hva kan du gjøre med pengene for at den fremtiden skal være best mulig?

 

Er du redd for at verden skal gå under? Bruk pengene på Ritz-kjeks og proteinpulver. 

 

Er du redd for at det ikke er noen statlig pensjon igjen når du skal pensjonere deg? IPS

 

Tenker du at det meste kommer til å gå bra, og penger alltid er kjekt å ha? Aksjefond.