Gå til innhold

Hva skjer med Norge når oljeeventyret tar slutt?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

1. Oljefondet blir brukt opp av politikerne som nekter å se virkeligheten i øyenene.

 

2. Politikerne tar opp lån for å fortsette å bruke like mye penger som med oljefondet å ta av.

 

3. Lånegiverne innser at Norge ikke lenger er istand til å betale tilbake og krever sine penger tilbake, men får dem ikke, dermed nekter de å gi nye lån. Kassa er tom (ie negativ saldo). Politikerne setter ned pensjonene, og opp skattene og rentene, inflasjonen og arbeidsledigheten skyter i været og levestandarden synker slik som skjedde i Russland etter sosialismen kollapset der, eller i Hellas etter deres kollaps. Folk fryser ihjel om vinteren. Sverige stenger grensen for norske "lykkejegere".

 

Og snipp snapp snute, her er det eventyret ute.

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Dette er ikke noe som vil skje særlig fort, men statens inntekter vil stadig bli lavere mens folk vll fortsette å forvente samme nivå av statlige tjenester. Samtidig vil lærere, sykepleiere osv fortsette å kreve mer/samme lønn. Dette går ikke opp og «vi» vil tære stadig mer på reservene (oljefondet) før det en dag er tomT...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fasiten er: Ingen vet.

 

Men man kan spekulere, ønske og diskutere alle tenkelige utfall. Norge er så lite i et verdensomfattende spekter at jeg tror det er irrelevant at vi kan bestemme/styre egen fremtid. Alt dreier seg om hvordan resten av verden utvikler seg. Det ligger i vår natur å være skeptiske. Det har mennesket alltid vært. Så jeg tillater meg å komme med en liten spådom.  :D

 

50 år fra nå

 

- Fattige land som spyr ut CO2 for å komme på samme utviklingsnivå som de rike landene i vesten får en formidabel utvikling. Havnivået vil stige og samfunnet må endelig ta et felles globalt ansvar. Dette skjer når Trump har er dau som Doffen og New York står under vann.

 

- På grunn av klimakrisen vil børsen gå på en giga-smell. Oljefondet blir strippet, men utviklingen til de fattige landene som solidariske norge er med å finansiere forebygger den nye finanskrisen i verden. Myndighetene forstår at dette ikke er bærekraftig i lengden, da den norske krona stagnerer og jevner seg ut. En pizza i Spania koster plutselig like mye som en pizza i Norge. Vi tar på det, Spania tjener på det. Hele verden kommer bedre ut av at forskjellene utjevnes. Norge strippes - og vi får en stor etterlengtet realitycheck sammen med resten av Skandinavia. 

 

- Religion får stadig mindre med politikk å gjøre. Muslimske land tar et stor jafs av kaka og inkluderes mer globalt - som bidrar til økt kompetanse til å utvikle ny klimabekjempende teknologi. Den lave trusselbildet fører til mindre fokus på militæret slik at flere ressurser kan brukes på viktigere ting.

 

- Vi har fått/hatt en ny epidemi og stadig flere blir immun mot penicillin. Befolkningsveksten globalt stagnerer totalt. Dessverre går det mest ut over fattige land. Dette fører til at flere borgerkriger utløses og det hele minner om en WW3. Vi er ikke en del av den. 

 

- Totalt sett har verden blitt bedre. Tryggere. Norge har derimot kommet dårlig ut av det - og her har myndighetene blitt nærmest tvunget til å substituere et hinsides boligmarked som har gjort halve norge til gjeldsslavet. Pensjonsfondet ble omdømt til boligfondet.

 

Jeg har selvfølgelig ikke peiling på hva jeg snakker om.  :lol:

Lenke til kommentar

Dersom ingenting endrer seg i velferdsstaten, vil vi ganske enkelt gå konkurs. Staten har allerede høyere utgifter enn inntekter, og spiser stadig av oljefondet. Når det ikke lenger er noe reservelager å spise av, tvinges staten til å trappe ned på pengebruken. Det er imidlertid enklere og bedre for alle om dette kan gjøres kontrollert før man ikke har noe valg. Og vi kommer til å merke det svært godt når en økende andel eldre går av med pensjon, og en stadig mindre andel arbeidere skal betale pensjonen deres.

Skattenivået vil selvfølgelig økes, men kan ikke alene redde en voksende velferdsstat når økonomien allerede i så stor grad finansieres av offentlig sektor. I tillegg fornyes populasjonen hovedsakelig gjennom innvandring - som attpåtil har lavere inntektsnivå, og er i større grad uføretrygdet enn nordmenn. Denne typen populasjonsvekst kan ganske enkelt ikke finansiere dagens ekspanderende velferdsstat i fremtiden, uansett hvor kraftig de skal beskattes.

 

Noen tips til staten:

 

1. Kutte kraftig ned på økonomisk stønad for alle, kraftig redusere rettigheter til økonomisk stønad til folk uten norsk statsborgerskap, og fullstendig kutte ut økonomisk støtte til folk som oppholder seg utenfor Norge. Alle som kan jobbe, må jobbe - og må presses ut i jobb ved kutt i pengestøtte fra staten.

2. Kutte ned på innvandring av mennesker som ikke er samfunnsnyttige for Norge.

3. Innføre null-vekst eller reduksjon i så godt som alle offentlige budsjetter. Dette betyr ikke at Norge mister tjenester, men at offentlig sektor mister monopol, og at mye kan overtas av privat sektor - hvilket også genererer inntekter for staten.

4. Øke pensjonsalderen.

 

Når vi begever oss mot trangere økonomiske tider må Norge i større grad bevege seg vekk fra idealpolitikk, og mot realpolitikk. Man må i større grad sette seg selv foran andre. Dette svir nok hardt i sjela for de som selv aldri har opplevd trange tider, og mer eller mindre aldri har lest en bok. Historien er full av samfunn som har omstilt seg gjennom vanskelige tider. Men omstilling betyr endring. Og det er langt flere samfunn som har gått under gjennom tidens løp, enn de vi sitter igjen med i dag.

 

Politikk og offentlig sektor er et tungt maskineri, hvor det er vanskelig å få hjulene til å rulle. Derfor har vi ikke tid til etterpåklokskap. Det er heller ikke særlig radikalt å oppfordre staten til å planlegge økonomisk forsvarlig, og folket til å gjøre mer nytte for seg. Slik bør det jo alltid være.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dersom ingenting endrer seg i velferdsstaten, vil vi ganske enkelt gå konkurs. Staten har allerede høyere utgifter enn inntekter, og spiser stadig av oljefondet. Når det ikke lenger er noe reservelager å spise av, tvinges staten til å trappe ned på pengebruken. 

 

Nja, regjeringen anslår å ikke bruke mer enn 2.9% av oljefondet i budsjettet for 2018, som er mindre enn realavkastningen på fondet.

 

I 2015 hadde man et dårlig år, og realavkastningen ble 2.7%. I 2016 tok man en del av dette tilbake med en avkastning på 6.9%. Historisk sett ligger avkastningen på gjennomsnittlig 6% siden 1998.

 

Vi har i skrivende stund 8 563 828 481 537 kroner på bok, så vi er ikke konkurs med det første, med mindre noe svært uventet skulle skje, slik som at Jonas og Jens stikker av med alt sammen til den franske riviera.

Endret av adeneo
Lenke til kommentar

Norge har allerede et enormt underskudd på statsbudsjettet. Statsbudsjettet domineres av enormt sløseri, noe som er totalt uholdbart i fremtiden. Utgiftene vi har i Norge og drar over statsbudsjettet er enorme.

 

Om den enorme boligboblen vi har bygget opp sprekker før eller etter at oljealderen er helt over, eller før eller etter at statens overforbruk og budsjett sprekker, eller samtidig, vil ha innvirkning på hvor mye og hvor fort oljefondet forsvinner for å betale for fortidens synder.

 

Ser man på Ireland når boligboblen sprakk der, ble den Irske staten nødt til å bruke et helt bruttonasjonalprodukt bare for å redde bankene fra å kollapse. Skjer det samme i Norge så er bruttonasjonalproduktet vårt rundt 2700 milliard kroner i forhold til oljefondet som er på 8500 milliarder kroner. Skal man i tillegg redde statens overforbruk og reduserte skatteinntekter uten å redusere statens forbruk dramatisk, kan man forvente at man nok vil måtte bruke et helt bruttonasjonalprodukt på ett tiår for å redde den Norske staten også. Da sitter man igjen med et oljefond på ca ett bruttonasjonalprodukt igjen. Med fremtidige pensjonsforpliktelser kan det bli vanskelig å få ting til å gå opp med mindre noe dramatisk skjer i Norge.

 

Uten olje er vi er langt mindre produktivt land enn våre naboland Danmark og Sverige, som begge lever av næringsliv og spesialiseringer. Med mindre vi klarer å bygge en produksjonsøkonomi som er noenlunde like effektiv som Sverige og Danmark kan det føre til at hele oljefondet forsvinner og at Norge ender opp som et relativt fattig land.

 

Men, trøsten er jo, penger er ikke alt.

 

Så kan vi tenke tilbake på tidene der vi brukte mange millioner av kroner per innbygger bare på transaksjoner på boliger og annet rent sløseri. På 1990 tallet og tidligere hadde faktisk utrykket "millionær" en betydning i Norge. Den dramatiske inflasjonen og boligboblen vi har bygget i Norge, har et dramatisk negativt potensiale.

 

Konkurs vil vi nok ikke gå med det første, men det vil være en rimelig bitter lekse for nasjonen Norge hvis/når vi ser at vi sløste bort alle våre muligheter vi fikk gjennom oljen. Da regner jeg med det vil være fakkeltog i gatene, ikke et idealistisk fakkeltog, men en mobb som nok ønsker å henge politikere og tidligere politikere.

 

Men ja. Selv i det verste tilfellet vil Norge klare seg greit. Vi har egen energiproduksjon, som også er varig og "fornybar", vi har gode handelsforhold til land som kan selge oss nok mat og nødvendige produkter.

Endret av zeebra
  • Liker 1
Lenke til kommentar

1. Oljefondet blir brukt opp av politikerne som nekter å se virkeligheten i øyenene.

 

2. Politikerne tar opp lån for å fortsette å bruke like mye penger som med oljefondet å ta av.

 

3. Lånegiverne innser at Norge ikke lenger er istand til å betale tilbake og krever sine penger tilbake, men får dem ikke, dermed nekter de å gi nye lån. Kassa er tom (ie negativ saldo). Politikerne setter ned pensjonene, og opp skattene og rentene, inflasjonen og arbeidsledigheten skyter i været og levestandarden synker slik som skjedde i Russland etter sosialismen kollapset der, eller i Hellas etter deres kollaps. Folk fryser ihjel om vinteren. Sverige stenger grensen for norske "lykkejegere".

 

Og snipp snapp snute, her er det eventyret ute.

 

Ja, vi fortjener nok faktisk dette. Vi har tross alt som nasjon sløst bort tidenes mulighet. Vi driver for det meste uproduktiv aktivitet i landet vårt, type kaffedrikkende kontorrotter som egentlig bare vandrer rundt i labyrinten. Klipper håret på hverandre og selger de samme boligene stadig dyrere til hverandre, mens vi låner enorme summer for å finansiere dette.

 

Ja, vi har sløst bort tidenes mulighet. Vi er en sløsenasjon uten mål og mening. Vi er ikke særlig fremtidsrettet i nasjonen Norge.

 

Ikke bare har vi laget vår egen risiko i boligboble, overforbruk og enorm inflasjon over tid, men vi har også satt hele vår fremtid i at konkurse nasjoner som USA, Frankrike og Storbrittania ikke kollapser og drar med seg hele finansmarkedet ned i søpla.

 

Norge er et vanstyrt land.

Endret av zeebra
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi har i skrivende stund 8 563 828 481 537 kroner på bok, så vi er ikke konkurs med det første, med mindre noe svært uventet skulle skje, slik som at Jonas og Jens stikker av med alt sammen til den franske riviera.

Eller at boligboblen plutselig sprekker og bankene reddes.

 

Eller at statens overforbruk sprekker i lyset.

 

Eller at finansmarkedet som er dominert av konkurse nasjoner som USA, Storbrittania, Frankrike osv kollapser.

 

Men ja, slike ting er jo selvsagt isåfall svært uventet om man ikke blir fortalt det av talsrørene som vanstyrer nasjonen Norge.

Lenke til kommentar

Eller at boligboblen plutselig sprekker og bankene reddes.

Eller at statens overforbruk sprekker i lyset.

 

Eller at finansmarkedet som er dominert av konkurse nasjoner som USA, Storbrittania, Frankrike osv kollapser.

 

Utover statseide DNB og noen sparebanker, så finnes det knapt norske banker, og ingen som er "too big to fail".

 

Det er absolutt ingenting som tilsier at noen av de norske bankene skulle behøve å reddes av Staten.

Banker i Norge flår heller kundene sine og tar alt kundene eier og har gjennom utleggforretninger og lignende.

Det er heller ikke mulig å sende nøklene til huset tilbake til banken, og således slippe gjelden, slik mange gjorde i USA.

I Norge selger bare banken huset for en slikk og ingenting, å gjør kunden til gjeldsslave for resten av livet.

Norske banker sitter i en vinn-vinn situasjon, og driver i verdens mest lukrative bransje.

 

Staten sløser helt klart med pengene, å kunne nok spare mye både her og der.

Det er likevel slik at staten bruker mindre penger hvert år enn overskuddet fra oljefondet.

Selv om budsjettene uten SPU (Statens Pensjonsfond Utland) går i underskudd, og mediene liker å male fanden på veggen, så sitter altså Norge på så uhorvelig mye verdier, spredd i mange typer aktiva og mange steder i verden, at selv en kollaps i finansmarkedene har liten betydning for nasjonen Norge på litt lengre sikt.

 

På den andre siden, så er det jo alltid noen som har kjelleren full av hermetikk, å sitter i bunkeren med foliehatten på.

Endret av adeneo
Lenke til kommentar

Det er absolutt ingenting som tilsier at noen av de norske bankene skulle behøve å reddes av Staten.

Banker i Norge flår heller kundene sine og tar alt kundene eier og har gjennom utleggforretninger og lignende.

Du mener halve Norges befolkning skal gå konkurs uten at det vil ha noen som helst effekt på økonomien? Og uten at det vil koste staten noe som helst?

 

Greit at Sverige er en større finansnasjon enn Norge, men vi har da også et finansmarked og et bankmarked i Norge. Så sårbart som verdens finanssystem er, kan jo selvfølgelig en liten nasjon som Norge dra med seg hele det systemet, teoretisk sett.

 

Hvis du mener at bankene ikke må reddes, så vil iallefall statens inntekter krympe noe enormt i en slik situasjon og mer enn gjøre opp for kostnaden jeg snakker om i forhold til å redde banker og finansinstitusjoner.

 

En boligboble som sprekker i Norge vil bli svært dyr.

 

 

så sitter altså Norge på så uhorvelig mye verdier, spredd i mange typer aktiva og mange steder i verden, at selv en kollaps i finansmarkedene har liten betydning for nasjonen Norge på litt lengre sikt.

Hvis du har noen som helst anelse om hva finansmarkedet er, så tror jeg ikke du kan stå for den uttalelsen. Du får tenke litt på de virtuelle verdiene som finansmarkedet representerer og hvor mye de egentlig kan skrumpe inn på ett år. Så får du se det litt realøkonmisk i tillegg, at støttepillarene til dette system er økonomier som teknisk sett er konkurs og kun overlever fordi de har klart å skjerme korthuset de har bygget på stranden, med et stort laken i flau vind. Men hva skjer når lakenet kommer borti korthuset? Hva skjer om vinden tiltar?

 

De Norske aktiva har ikke bare en teoretisk mulighet til å nært sagt forsvinne over natten, det er faktisk mer og mer sannsynlig at det kan skje. Ikke at det forsvinner over natten, men at store deler eller nesten hele formuen kan forsvinne over en relativt kort periode.

 

Det meste i finanssystemet er rene fantasisummer, et enormt ponzi scheme uten noe som helst hold i realiteten eller den faktiske økonomien. Det skal overhode ikke mye til for at dette systemet skal kollapse. Ergo, korthuset på stranden. Men du kan like godt si luftslott.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...